* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
Døde på sotteseng, lovga at alle døde skulle brennes, og det de eide av løsøre skulle brennes med dem. Aska skulle spres på sjøen eller graves ned i jorda. Det skulle blotes for godt år om høsten, midtvinters for grøden og det tredje om sommeren; seiersblotet. Innførte skatt, 1 penning på hver "nese". Fikk gudestatus etter sin død og ble tilbedt og ofret til i mer enn tusen år. Mange koner og avkom, bl.a. Skade som han fikk sønnen Sæming med. Skade var først gift med Njord.
Roe hadde vært kapelan hos biskop Matheus vest på Færøyene som døde i 1157, men først i 1162 ble Roe viet til biskop. Han var biskop frem til sin død ca. 1190.
Hans datter, Astrid, skal ha vært mor til kong Håkon Sverreson.
Bror til Roe var Unas Kammaker. Han ble senere gift med Gunhild som hadde vært Sigurd Munds frille og som ble holdt for å være mor til kong Sverre. Sverre ble sendt til fostring hos Roe da han var 5 år gammel, dvs. ca. 1157. Der ble han opplært og viet til prest.
Rurik var grunnleggeren av det russiske rike.
Rurikiderslekten var storfyrster av Kiev fra 880 til 1132 og senere keisere (tsarer) av Russland. I 1132 ble riket oppdelt i sine enkelte fyrstedømmer. Navnene Igor (Ingvar), Olga (Helga), Rurik (Rørek) og Oleg (Helge) er alle nordiske navn, noe som viser at slekten kom fra Sverige. Trolig var de i slekt med Munsöslekten. Navnene Rogneda (Ragnhild) og Rogvolod (Ragnvald) er også nordiske.
Enligt den ryska Nestorskrönikan begav sig representanter för de olika stammarna över havet till en varjagstam som kallades Rusþ och sade till dem: 'Vårt land är stort och fruktbart, men där saknas ordning. Kom och regera över oss !'. Det bestämdes att tre bröder från ruserna skulle komma med sin följen. Den äldste av dem, Rurik, slog sig först ned i staden Ladoga och senare i Novgorod. Ruriks två bröder dog redan efter några år, och Rurik tog över deras områden. Från Novgorod kom han därmed att härska över stora delar av nordvästra Ryssland. Rurik byggde enligt traditionen sitt fäste på en plats som heter Gorodisce 'den gamla borgen' och som ligger intill Volkhov strax söder om Novgorod. Här har man också grävt fram material från mitten av 800-talet med starka skandinaviska inslag. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Rurik (fornsvenska Rörik), enligt Nestorskrönikan en sveahövding, som i mitten av 800-talet skall ha koloniserat västra Ryssland och år 862 anlagt staden Novgorod. Rysslands härskare före 1598 räknade sina anor från Rurik. (Källa: Bra Böcker)
Rurik död 879, en troligen svensk vikingahövding, som enligt Nestorskrönikan blev det ryska rikets grundläggare och vid 800-talets mitt tillsammans med sina män, ruserna, grundade ett välde med Novgorod som centrum. m rurikid: benämning på ättling till Rurik, dvs medlem av den furstesläkt som regerade i Ryssland från 800-talet till 1598. (Källa: Norstedts Stora Focus).
Dronning. Levde ca. 1000.
Sigrid kjennes kun fra den sene sagalitteratur, og det er meget vanskelig å avgjøre om det i fortellingene om henne finnes trekk av historisk verdi. Sannsynligvis levde det omkring år 1000 en svensk høvdingdatter, Sigrid, hvis far Skogul-Toste var en stormann, rik på gods. I den norrøne tradisjon minnes hun som «Storråde», den som legger vidstrakte planer. I den svenske overlevering kalles hun «den rike», idet det henvises til hennes utstrakte eiendommer, det såkalte «Sigridlev», som var en del av den danske kongeætts arvegods i Sverige. Disse få og lite informative trekk er alt som kan henføres til en historisk Sigrid Storråde. Beretningene om hvordan hun brendte inne sine friere, den norske konge Harald Grenske og den russiske Vsevolod, synes ikke å hvile på noen pålitelig tradisjon. Den dramatiske fortelling om Olav Trygvessons frieri til henne, og den voldsomme strid det medførte, er ren og skjær sagadiktning.
Hun har heller ikke, som sagaene beretter, først vært gift med kong Erik Segersäll og deretter med Svend Tjugeskjegg. Her har sagaskriverne byttet ut disse kongers virkelige «felles» dronning, den polske hertugdatteren Gunhild, med Sigrid. Dette utelukker imidlertid ikke at Svend før eller etter dette giftet kan ha ektet Skogul-Tostes datter.
I den middelalderlige sagnutvikling er Sigurddiktningens praktfulle skildring av Brynhild Budlesdatter (Die Nibelungensaga) trekk for trekk blitt overført til Sigrid. Brynhilds og Sigrids karakterer og omgivelser blir så godt som identiske i sagaene. Derved har detaljer som kan tenkes å ha tilhørt en historisk Sigrid Storråde gått tapt.
Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
«6. ... Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). Harald Grenske slo seg i lag med ham og ble med Toste på vikingferd om sommeren. Alle syntes godt om Harald. Vinteren etter var Harald hos Toste. Datter til Toste het Sigrid, hun var ung og vakker og ikke lite stor på det. Siden ble hun gift med Eirik Sveakonge, den seiersæle; sønn deres var Olav Svenske, som ble konge i Svitjod siden. Eirik døde sottedøden i Uppsala ti år etter at Styrbjørn var falt.»
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«60. Dronning Sigrid i Svitjod, hun som ble kalt Storråde, holdt seg på gårdene sine. Den vinteren gikk det bud mellom kong Olav (Trygvesson) og dronning Sigrid. Kong Olav fridde til dronning Sigrid, og hun svarte vennlig på det, saken ble avtalt, og alt gikk greitt. Så sendte Olav den store gullringen til dronning Sigrid, den han hadde tatt av døren på hovet på Lade, og den skulle være et rent praktstykke. De skulle møtes våren etter ved landegrensen ved Elv for å tale nærmere om dette giftermålet. Denne ringen som kong Olav hadde sendt til dronning Sigrid, ble rost svært av alle mennesker. Det var to smeder der hos dronningen, to brødre; de tok ringen og løftet på den og veide den med hendene og hvisket noe til hverandre. Da lot dronningen dem kalle til seg og spør hva de hadde å utsette på ringen. De ville ikke ut med det, men hun sa de måtte for all del la henne få vite det om de hadde merket noe. De sa ringen var falsk. Da lot hun dem bryte sund ringen, og så fant de kobber inni. Nå ble dronningen sint; hun sa det kunne hende Olav svek henne i mer enn dette. ...»
«61. Tidlig på våren dro kong Olav øst til Kongehelle for å møte dronning Sigrid. Da de møttes, talte de om den saken som hadde vært på tale før om vinteren, at de skulle gifte seg med hverandre, og dette så ut til å skulle gå helt greitt. Da sa kong Olav at Sigrid måtte ta dåpen og den rette tro. Hun svarte slik: «Jeg vil ikke gå fra den tro jeg har før, og som frendene mine har hatt før meg. Men jeg skal heller ikke si noe på det om du tror på den gud du har lyst på.» Da ble kong Olav fælt harm og svarte nokså brått: «Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en hund!» og slo henne i ansiktet med hansken, som han holdt i hånden. Så sto han opp og hun også. Da sa Sigrid: «Dette kunne vel bli din bane!» Så skiltes de. Kongen dro nord i Viken og dronningen øst i Sveavelde.»
«98. Kong Svein Tjugeskjegg var nå gift med Sigrid Storråde, som før skrevet. Sigrid var kong Olav Trygvessons verste uvenn, grunnen var at kong Olav hadde brutt avtale med henne og slått henne i ansiktet, som før er skrevet. Hun drev og egget opp kong Svein til å føre krig mot kong Olav Trygvesson; hun sa han hadde grunn nok til strid med kong Olav, for han hadde ligget med Tyre, søster hans, «uten å spørre deg om lov, og slikt ville ikke forfedrene dine ha funnet seg i.» Slik snakk førte Sigrid støtt i munnen, og til slutt fikk hun det så langt ved overtalelsene sine, at kong Svein ble helt oppsatt på dette. ...»
Sigrid was a very beautiful woman and many men were after her, not just for her beauty but also for her lands and wealth. After a while, Erik got tired of her and they went their seperate ways, but she rejected many suitors, thus her nickname "the Haughty".
Tompsett web site says:
Married to Bjornsson, Eric VI the Victorious, King of Sweden
Child 1: Skötkonung, Olaf of Sweden, King of Sweden
Child 2: Ericsdottir, Holmfrid
Married ABT 996 to Haraldsson, Sveyn I Forkbeard, King of Denmark
Child 3: , Svantoslava
Child 4: , Estrith (Margaret) of Denmark, b. ABT 967
Associated with , Vissavald of Kiev
Skoglar-Toste var viking fra Götaland, en mektig sjøkriger.
Harald Grenske tok sin tilflukt hos ham etter mordet på sin far, og deltok i hans vikingferder. Skoglar eller Skågul var ikke fyrste. Fra Snorre Sturlasson och Håkon jarls saga: Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). (Källa: Kjell Høyer).
Med tanke på hur Tostes ättlingar satt sina spår i norra Europas kungahus, borde hans anor vara värda större uppmärksamhet. Han avfärdas ofta som en ren sagofigur, men har av yngre forskare omvärderats. Fil. dr i arkeologi i Lund, Mats G. Larsson, säger t.ex. i sin bok Svitjod följande om dottern Sigrid 'Storråda'; 'den källkritiska historieforskningen vid seklets början ville helt underkänna Sigrid som historisk person med stöd av en uppgift från Adam av Bremen. De förteckningar över Syghridlef, arvet efter Sigrid, som i medeltida urkunder är namnet på den danska kungaättens egendomar i Sverige, sågs också som efterkonstruktioner byggda på den isländska traditionen. Detta är nog att göra det allför enkelt för sig, och andra forskare har senare lagt fram avvikande tolkningar där Sigrid finns kvar'.
Enligt de isländska historieskrivarna heter han Toste, kallad Skoglar-Toste, och var en mäktig svensk storman, dock utan hövdinganamn. Han skall alltså inte ha tillhört den främsta aristokratin. (Källa: Populär Historia nr 6, 1996).
Skoglar-Toste eller «i»Sköguls-Toste«/i» var, enligt de isländska sagorna , en svensk storman under 900-talet. Skögul betyder "kamp", "strid". Han ska ha varit far till jarlen Ulf Tostesson och Sigrid Storråda , enligt uppgift drottning av Sverige. Kan vara identisk med den Toste som ledde ett vikingatåg till England omkring år 970, där de tog Danagäld , och är omnämnd på Orkestastenen (U 344):
«b»in ulfr hafiR onklati ' þru kialtakat þit uas fursta þis tusti ka - t ' þa - - - - þurktil ' þa kalt knutr«/b»
Uttytt: "Men Ulf har i England tagit tre gälder. Den första, som Toste gäldade. Sedan gäldade Torkel. Sedan gäldade Knut ".
