Köpte ca 1620 av hemmanet Tobyns ägare ett stort skogsområde utefter gränsen mot Fryksdalen och Åmots hemman. Området var långsmalt, 11 km långt och endast ½-2 km brett. Namnet Humsjön togs efter den i gränsen mot Fryksdalen liggande sjön. 1652 hade Hindrik en tvist med sin syster Gertrud Andersdotter uppe i häradsrätten om diverse ekonomiska mellanhavanden.
Fryksdalsbönderna Björn i Hån och Eskil i Västerrottna brände 1624 ner hans torp Rita, som hade anlagts på Fryksdalssidan, men som senare skulle tillhöra Jösse härad. Han hade en del ägotvister med sina grannar. Han dog förmodligen i början av 1660-talet.
(Källa: Brunskogsfinnarna av Karl F Lindahl, Karlstad 1982).
Kreatur på gården:
1 oxe värderad till 25 Rd.
1 ko "Rödbroka", 14 Rd.
1 ko "Bleka", 12 Rd.
1 ko, 10 Rd.
1 kviga, 2 kalvar, 4 får med lamm, 1 ungfår, 1 bagge samt i get med killing.
Antonetta ble hjemmedøpt 20.02.1725 og døpt (hjemmedåpens konfirmasjon) i
Trondhjems Domkirke 19.04.1725. Hennes foreldre var parykkmaker Andreas Boisen og
Inger Margrethe Ibsdatter. Faddere var: Oberst Møllenfort, Madam Bernt Sommer,
Mademoiselle Collin og Monsieur Morten Sommer.
Hun ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743.
Samme år døde hennes far, og hennes stemor, Bolette, ble sittende igjen med en stor
barneflokk av mindreårige. De økonomiske forholdene ble sikkert bistre og barna måtte nok ut
i arbeid. Man må kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag
hos kondisjonerte familier som prester, andre embetsmenn eller handlende.
I 1756 bodde Antonetta på Nord-Strømmen i Lenvig. Hun var nå 31 år gammel, så det
er trolig at hun hadde kommet nordover atskillig tidligere. Hun fikk der sønnen Andreas
utenfor ekteskap som ble døpt midtfastesøndagen det året. 2. søndag i advent samme år måtte
hun derfor avlegge skriftemål for å bli offentlig tilgitt:
«Dom: Adv: 2. Publ: Absol: Antonetta Andersd: Bøysen, hvis Barnefader var Hans Hans:
Strømmen».
Til tross for at hun ble konfirmert i Trondheim i 1743, føres Antonetta tidligere samme år
blandt konfirmantene i Lenvik:
«Dom. p. Trinit 18. Confirm: ... Antonetta Bousd: ...».
Antonetta og Hans hadde følgende barn (minst):
1756: Andreas, gift med Sophia Matthiasdatter Kierrisnæs, til Naveren.
Ca. 1766: Margrethe Maria, gift med Lars Larsen Nord-Strømmen.
Anders(?)
Hans.
Berte,
de tre siste i henhold til folketellingen i 1770.
Manntallet fra 1801 viser for Strømmen Nord i Lenvig:
«Lars Larsen - Mand - Husbonde - 63 - Begge i første ægteskab - Bonde og
gaardbruger - ældre.
Berith Erichsdtr. - Hans kone - 70.
Lars Larsen - Mand - 31 - Begge i første ægteskab - Husmand med jord - yngre.
Margrethe Maria Hansdtr. - Hans kone - 35.
Berith Larsdtr. - Deres barn - 2.
Antonetta Bøyesdtr. - Konens moder - 64 - Enke efter første ægteskab».
Alvin Andreassen, Billingstad har gjort et imponerende forskningsarbeide vedrørende
Antonetta og hennes bakgrunn. Nedenfor gjengis hans forskningsrapport som Nils Johan Fosli
har fått fra Birger Nytrøen i Bodø:
«Antonette Andreasdatter Boisen (Boisen, Boyesdatter etc.) på gården Nord-Strømmen
i Lenvika.
Midtfaste Søndagen (28. mars) i 1756 ble Andreas Boisen døpt i Tromsø Kirke
som uekte barn. Barnefaderen var Hans Hansen i Strømmen "udi Lenvigs Sogn", og barnets
moder var Antonetta. De øvrige kirkelige handlinger i saken foregår så i Lenvika Kirke.
Fadderne var fra Aursfjorden, Sultenvika og Strømmen.
2. søndag i Fasten (14. mars) i 1756 måtte Hans Hansen i Strømmen gjøre
skriftemål (Publique Absolution) i Kirken pga. "hor". Og 17. s. e. T. (10. oktober) i 1756 ble
Antonetta Andreasdatter Boisen konfirmert. Som vi senere skal se, er dette litt merkelig da
Antonetta alt var konfirmert. Og videre 2. s. i Advent (5. desember) i 1756 måtte også
Antonetta gjøre skriftemål i Kirken på grunn av samme sak som Hans. Barnets fader ble da
oppgitt å være Hans Hansen i Strømmen.
Hans og Antonetta ble trolovet 4. s. i Advent (19. desember) i 1756 og gift 4.
januar i 1757.
Man legger merke til at da Hans og Antonetta døpte sine barn, hadde de flere
såkalte "finere faddere", noe som kvengutten Hans neppe ville ha kunnet stable på bena.
Min 3-tippoldemoder Antonetta har gitt meg mye arbeid gjennom årene, og et tak
hadde jeg vel nærmest oppgitt håpet om å finne noe mer ut om henne.
Strømmen i Rossfjorden var på hennes tid nærmest helt kvensk/lappisk. Navnet
Andreas kunne være lappisk. Men dette navnet Boisen (Boysen) kunne ikke plasseres. Det at
hun brukte -sen navnet i stedet for -datter navnet, kunne vel tyde på at hun kom fra mer
sentrale eller urbaniserte strøk. Kunne hun være datter av en prest eller handelsmann?.
I Lenvika finner vi helt tilfeldig i 1770 en Anne Margrethe Bøyesen nevnt som
fadder, og i 1775 en Cathrina Boisen, Men disse kan ikke følges videre. Var det søstre av
Antonetta som var på besøk?
Og i skiftet etter sin mann Hans Hansen i 1785 finner vi så et egenhendig
skrevet brev fra Antonetta med opplysninger om hvem som skylte penger til boet. Brevet slutter
med "skrevet Af Mig Antonet Strømmen". Hun var altså litt skrivekyndig, og det selv etter å ha
bodd blant en finsk og lappisk talende befolkning i over 25 år! Hun må en gang ha lært å
skrive ganske godt.
Antonetta het egentlig Andrea Antonetta og ble døpt (hjemmedåpens
konfirmasjon) i Trondhjems Domkirke 19. april 1725 etter først å ha vært hjemmedøpt 20.
februar 1725. Hennes foreldre var parykkmaker Andreas Boisen og Inger Margrethe lbsdatter.
Disse trolovet seg, og vel giftet seg i Trondheim i 1719, (etter dette er det en del mindre
lacuner i Kirkeboka). Forlovere var en Hans Neilson Medelfardt og Christopher Heerford. Og
Andreas Boisen er notert som "Ny tillkommende Paruquemager" i Trondheim i 1721.
Men straks etter at de giftet seg i 1719, må de ha tatt seg en "snartur" til
Christiania. For 25. juni 1720 døpte de sitt første barn datteren Inger Cathrine i Domkirken i
nåværende Oslo, Inger Margrethe brukte da bare navnet Ibsdatter. Blant fadderne merker vi
oss en Inger Bøyesen.
Alle deres senere barn ble døpt i Domkirken i Trondhjem
Det kan nevnes at det i Oslo i slutten av 1600-tallet var flere med etternavnet
Ibsen.
I Oslo merker vi oss at en "Parøekmager" Bøyesen og hustruen Inger Bøyesen
døper en sønn Nicolai i 1705. Denne "parøckmageren" het også Andreas. Så vidt jeg kan
forstå, må disse siste være foreldrene til vår Andreas i Trondheim Og Inger Bøyesen som døpte
sin sønn Nicolai i 1705, er fadder til sin sønnedatter i 1720. Litt merkelig er det jo at kona til
både far og sønn het Inger
I Trondheim skal vi merke oss at en Broer Boysen og kona Elsebe Maria
Rasmusdatter Hagen døper et barn i 1718, og deretter flere frem til 1732 da Elsebe døde. Og i
1718 døpte også en Rasmus Boysen og kona Johanna et barn. Var det slektskap mellom
desse Boysen'er?
Inger Margrethe og Andreas hadde disse barna:
1. Inger Catharine - født 1720, døpt i Christiania
2. Anna Margrethe - født 1722
3. Morten - født 1724
4. Andrea Antonetta - født 1725
5. Anna Fridericha - født 1727? (Lacune i Kirkeboka)
6. Andreas født 1728
Det er flere lacuner (sider som mangler) i Kirkeboka. Men døde er ført frem til 4.
oktober 1728, og i dette tidsrommet er Inger ikke ført som død. Sønnen 6. Andreas ble
hjemmedøpt 29. januar 1728 og dåpen konfirmert i Kirken 2. mars. Da står rubrikken for morens
navn tom.
Sønn av 2. ekteskap 7. Nicolai (sml. Nicolai døpt i 1705!) ble døpt 1. juli 1729.
Så i overgangen 1728/29 døde Inger Margrethe og Andreas ble gift med Bolette (Boel, Bodel)
Friderichsdatter Helkan (Heelkand, Helchand).
Bolette og Andreas hadde disse barna:
7. Nikolai - født 1729
8. Kirsten - født 1731
9. Serina - født 1732
10. Peder Goosche - født 1734
Il. Andreas Borch - født 1736
12. Niels Christian - født 1738
13. Friderich Friis - født 1740
Fadderne til barna er stort sett fra de kondisjonerte, og gir således lite
slektopplyminger. Men vi merker oss Anna Helkan blant fadderne til nr. 9, Madam Broer
Boysen til nr. l1, og Martha Helkan til nr. 12.
Da Andrea Antonette ble døpt i Kirken 19 april 1725, var hennes faddere:
Oberst Møllenfort, Madam Bernt Sommer, Mademoiselle Collin og Monsieur Morten Sommer.
(Man far ta med seg det man finner av "fint" i slekta!). Lite ante vel foreldrene eller fadderne at
lille Antonetta skulle bli gardkjerring blant kvenene langt nord i Rossfjorden i Troms. Antonetta
ble konfirmert i Domkirken i Trondheim i 1743, det er derfor merkelig at hun også er oppført
blant konfirmantene i Lenvika i 1756.
Det er skifte i Trondheim etter Andreas Boysen i desember 1743, "som den 13.
November sidst afvigte med Døden afg." Men det merkelige er at man finner han ikke innført
som død i kirkebøkene.
I skiftet nevnes hans enke med navn. Og fra hans 1. ekteskap nevnes alle
barna unntatt nr. 6. Andreas, med navn og alder. Og fra hans 2. ekteskap nevnes alle barna
med navn og alder.
Den eldste Inger Catharine, var da i tjeneste i Molde, og den nest eldste Anna
Margrethe var i tjeneste på Inderøy. De hadde neppe jobb som budeier. Barnepiker,
guvernanter, lærerinner i bedre satte familier må man tro. Det er jo også disse to eldste
søstrene som nevnes i Lenvika i 1770-årene. Sønnen Morten nevnes som bakersvenn. Bolette
døde visstnok i 1784, og en sønn skulle da være parykkmaker i Flensburg i Tyskland.
Da Andreas døde i 1743, ble enka Bolette sittende igjen med en stor barneflokk
av mindreårige. De økonomiske forholdene ble nok bistre. Barna måtte nok ut i arbeid. Man må
kunne tro at Antonetta har kommet nordover i tjeneste av et eller annet slag hos kondisjonerte
familier som prester, andre embetsmenn eller handlende. I 1756 var hun 31 år gammel så det er
trolig at hun hadde kommet nordover atskillig tidligere.
Har hun så kommet i "uløkka" med kvendrengen Hans fra Rossflorden. Hun har
så valgt å gifte seg med han. Og egentlig hadde hun vel ikke noe annet valg der hun stod på
et fremmed sted, 31 år gammel og med et nyfødt barn. Hun hadde vel intet håp om å kunne
gifte seg inn i sin "egen stand".
Den formelle måten det er gått frem på med skriftemål og konfirmasjon før
forlovelse og ekteskap, tyder nok også på forbindelse med "bedre familier".
Er det noen som vet noe mer om søsknene til Antonetta?»
I 1801 bor han med sine foreldre, «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans
kone Sophia Matthiasdatter, begge 45 år gamle, på gården Navaren i Lenvigs prestegjeld. De
hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), Christian (7 år) og
Antonette (5 år).
Hans søster, «Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye» [i Malangen], er fadder da
Peter Christian døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827.
Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen (38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).
Han synes själv ha kallat sig blott Sveno Andreæ och nämnes ibland med tillägget Nericius, medan barnen antog namnet Wibelius efter den närkesocken, varifrån fadern var kommen. (Detta namn har blivit namnkunnit genom hans bror Lars Andersson i Bulltorp, Viby sn sonsons sonson Olof Wibelius, landshövding i Savolax, Finland, och sedermera i Värmlands län, förevigad i Johan Ludvig Runebergs dikt Landshövdingen i Fänrik Ståls sägner). Sveno Andreæ bodde under sin komministertid i Brårud, Sunne sn enligt ett vittnes berättelse inför Frykdals häradsrätt 1689 21/2. Enligt detta hade S. A. på sin tid berättat, att han vid ett tillfälle blivit "hårt tilltalt" av kyrkoherde Sveno Camænius i Sunne, emedan han vid timmerhugge skulle ha överskridit delet mellan Brårud och Sunne prästgård. Gift 1:o med N.N. Hon var död före makens utnämning till kyrkoherde i Brunskog, och torde ha varit från Viby (T), Örebro län, ty hon hade arvjord i Via gård, Viby (T). Denna, kallad barnens mödernejord, hade S. A. 1652 sålt till en bror och brorson. Gift 2:o 1643.
Bygde Sjukongesalen i Uppsala og innbød landsdelskonger, jarler og andre stormenn til arveøl etter Anund. Ingjald tente på salen om natta og seks konger og deres menn brant inne.Ingjald underla seg alt land kongene hadde og tok inn skatter fra dem.Underla seg etterhvert hele Gøtaland og rådde dermed over hele Svitjod. Ingjald drepte tolv konger, alle med svik, derav navnet. To barn med sin kone; Åsa og Olav. Åsa ble gift med kong Gudrød av Skåne som hun fikk drept.Under veitsle på Räning ble han omringet av hæren til Ivar Halvdanson fra Skåne, brente seg selv, Åsa og alt mannskap inne da han forsto at han ikke kom seg unna.
