Faddrar: Sven Olofsson i Klippa, Håkan Olofsson i Eka, dr. Olof Svensson i Klippa, hust. Maria Olofsdotter ibd, pig. Katarina Jonsdotter vid Liden, pigan Margareta Svensdotter i Kvarntorp.
Digitalarkivet: Døypte i Bergen 1668-1815:
Ole, far Ole, mor Dor*,
Dåpsdato Dåpsår Namn Fars førenamn Fars etternamn Mors førenamn Mors etternamn Merknad Kyrkje
43373 Nov 27 1738 Ole Ole Wasvig Dorethe Olsdtr NK
43979 Des 02 1742 Ole Ole Jacobsen Vasvig Dorthe Olsdtr ved Nøs. NK
44128 Okt 20 1743 Ole Ole Pedersen Dorthe Johanne Æverstdtr i H.F.smug NK
46042 Nov 16 1755 Ole Ole Helland Dorthe Sørensdtr NK
46375 Mar 23 1758 Ole Ole Olsen Helland Dorthe Sørensdtr NK
Ole ble under krigen i 1809 tatt til fange på Refsholmen av engelskmennene, som skulle ha los til Hammerfest. Byen ble inntatt og plyndret 22. juli. Om Ole Olsen er blitt drept under kampene her eller i prisonen er vel vanskelig å få rede på.
Gården Sandvik har nok hatt bosetning tilbake til førkristen tid, gravhauger på stranda
innom gården tyder på det. Men da den i eldre tid ble ført under Grepstad hvor sorenskriveren i
Hillesøy bodde, er det vanskelig å fastslå hvor de enkelte oppsitterne bodde før omkring år
1700. En kan nesten med sikkerhet fastslå at Lars Olsen og Niels Høg, som nevnes under
Grepstad i 1664, hadde sin halve våg jord på Sandvik. Mye tyder på at også enken Lea
Christophersdatter som nevnes i 1701, bodde på Sandvik. Gården nevnes først med eget
navn i 1838-matrikkelen.
Lars var sønn til Oluf Eidissen og Giertrud Olsdatter og antagelig far til Barbro, gift med
Kiel Torleifsen Strømmen.
I årene 1650-51 er Lars oppført som eier av en jekt på 16 lesters drektighet. Det er
mulig at denne Grepstadjekta hadde bygdefarsretten i Hillesøy før Tussøy fikk denne. Han var
samtidig postbonde i Tromsødistriktet.
Han hadde følgende barn (minst):
Barbro (antagelig), gift med Kiel Torleifsen Strømmen.
Ca. 1661: Ole, bondelensmann.
Gertrud, gift med Halvor Pedersen, antagelig halshogd i 1692.
Lisbet, antagelig dømt til døden i 1692.
Gertrud og Lisbet omtales i skiftet etter Halvor Pedersen i 1692.
I manntallet fra 1664 er Lars oppført under Grepstad, nå 49 år gammel:
«Gaarde.
11. Grebstad 1½ W. [fisk].
Opsiddere.
Lars Olsen - 49 A. - 1 W.
Niels Høg - 29 Aar - ½ W.
Drenge.
Niels ... - 13 Aar».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Grebstad - 1½ W. - Paalagt ½ W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Lauritz Olluffsen
Landschyld: 4 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 12 Mark.
Føder:
Kiør: 5.
Smaller: 6.
Heste: 1.
ibmd Niels Høgh
Landschyld: 2 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 9 Mark.
Føder:
Kiør: 3.
Smaller: 9.
Goed Brendefang och Gresgang. Derfor paalagt - ½ W».
Lars levde enda i 1676.
I 1692 ble det avholdt et dramatisk skifte på Grepstad etter svigersønnen til Lars,
Halvor Pedersen:
«Grebstad Udj Hillesøe Tingsted.
Kongl: May:tr. Soren Skriver, Søfren Peders: Boyøe, Vorderings Mænd Erick Peders:
Hafnevog og Joen Gregers: Giøre Witterligt at Ao: Christi 1692 dend 20 April var Wi Paa
Rettens Veyne forsamblede, Paa Grebestad Udj Hillesøe Tingsted, J Halvor Peders: Boe, som
grovelig Sig Udj Leyer Maal og Blod Skam, Hvorfor Seet med Guds og Lougens Lov, Udj Sit
Egteskab med sin Egte qvinde Gertru Larsdatter fulde Søster Nafnl: Lisebet Larsdatter, Udj
Huisverende Boe effter anvisning er bes... Registre og Taxerit som følger.
....
Og saa som den fattige qvinde Giertru Larsdatter for forne Hendis Mand for Sette Skyld,
ej kand eller bør Miste Sin Andehl udj Boens Ringe Formue effter som dend U-skyldige ej bør
lide skade for dend Skyldiges forseelses Skylde ... tillegges Hende dend Halve fo.. af boes
Formue som er
....»
På denne tiden ble Halvors leiermål med svigerinnen sett på som en meget alvorlig
forbrytelse. Forfatteren av bygdeboka antyder at Halvor kan ha blitt halshugget og Lisbeth blitt
puttet i en sekk og søkket på havet, slik var den tidens rettspraksis. Justisprotokollene er ikke
bevart, så det er nok ikke mulig å finne deres dom og skjebne.
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Slet Vilkor. Dog er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Grebstad.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Ole Lars: - 40.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Niels Lars: - 32.
Foster Søn Peder Halfvors: - 13.
Bernt Hans: fra ... - 12.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Enchen Lea.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Foster Søner
Jens Peders: - 24.
Anders Jens: fød i Bergen - 13».
Fra 1715 eller noe før, vet vi at bondelensmannen Ole Larsen bodde på nåværende
midtre gårdsbruk på Sandvik. Han nevnes ofte i denne tid ved skifter og i forbindelse med
Tjervikmordet i Malangen. Lensmannens sabel, et huggvåpen som hørte med til bestillingen,
var enda å se hos etterslekta på gården i 1890.
Etter matrikkelen i 1723, hadde Grepstad to oppsittere. Det var bonden Ole Larsen og
sorenskriveren i Troms, Asmus Rosenfeldt. Asmus var sorenskriver fra 1709 til 1744, men
levde etter 1744. I denne tid ble tingene ofte holdt på Grepstad. Rosenfeldt var dommer i
mordsaken mot Birte og Benjamin Olsen som begge satt fengslet på Grepstad. Sagnet forteller
at skrivergården brant ved løsild, og det er nok rett. For da en senere oppsitter gravde ut en
potetkjeller på tomta der gården sies å ha stått, ble det funnet mengder av trekull og smeltet
glass.
Ole Olsen Jøraholmen ble født 22. september 1814 i Folldal, som den eldste av barna til Ole Pedersen Grøtlien (Ol' Persa) og Randi Olsdatter. I 1828 vandret Ole Pedersen Grøtlien alene fra Folldal til Alta, og etter å ha sett gode jordbruksmuligheter her, gikk han i 1829 tilbake til Folldal for å hente å kone og barn. Da han kom tilbake til Alta, kjøpte han gården Lampe.
Ole Olsen Jøraholmen drev transport av malm fra gruvene i Raipas til Kvænangen. Han startet senere en gård på eiendommen sin. Etter å ha sett store forekomster av skifer i Pæska, fikk han det første utmål i 1859 og produserte som forsøk noen hundre takstein til sykehuset i Skaialuft. Dette regnes som starten på skifernæringa i Alta. Ole leverte også takstein til Alta kirke, og den første Haraldstøtta som Kong Oscar II avdukket i 1872.
I 1880-årene kom de første britiske sportsfiskerne til Alta, og de bodde på Jøraholmen hver sommer til frem til 2. verdenskrig. Blant dem var hertugen av Roxburghe. Charles Ritz og Joseph Pulitzer Jr. var også ivrige gjester. Ole Olsen Jøraholmen satt flere år i Herredstyret i Alta.
Fra Tverrelvdalens slektshistorie;
Kristoffer overtok gården Lampe.
Gården ble delt mellom hans to gjenlevende sønner Paul og Richard ved Kristoffers død i 1868.
Navnet Malangen er gammelt, helt fra den grå oldtid da menn av norsk ætt og mål
første gang kom til fjorden og ga den navn. Det er sammensatt av de gammelnorske ord
«malr», som betyr pose eller sekk, og «angr» som er et vanlig gammelnorsk ord for fjord. At
dennne fortolkning er riktig, bekreftes av navnene Målselv, Målsnes og Målsjord, som er
avledet av en sideform «máll», som har vekslet med «malr». «Malangr» betyr altså
Posefjorden. At navnet er betegnende, det kan ingen være i tvil om som har reist fjorden inn
eller ut, og sett hvordan den på flere steder kniper seg sammen til smale partier, med bredere
og åpne fjordstykker og botner innenfor.
Nordmenn fra Kyst-Norge flyttet inn i Malangen på slutten av 1500-tallet og utover
1600-tallet. I Balsfjorden skjedde det i flere bølger, sist på 1600-tallet og fra 1730 og utover.
Innflytterne kom fra kysten av Troms og sørover til Salten, Helgeland og Trøndelag. Tidligere
reindriftssamer ga dessuten opp reindrifta og ble bofaste. Det skjedde vesentlig utover
1700-tallet og særlig etter 1750. En del kvæner kom dessuten over Kjølen under og etter den
store nordiske krig.
I de eldste skattelistene omtales alle sjøsamene på nordsiden av fjorden under
«Malångers by» uten nærmere stedsangivelse. Ordet «by» er en svensk oversettelse av det
samiske ordet «sii:da». En sii:da besto av en gruppe mennesker som levde innenfor et
nærmere angitt ressursområde som var avgrenset i forhold til andre sii:da-områder. Antagelig
hadde sjøsamene fra først av sine sesongboplasser, fortrinnsvis vinter og vår, ute i fjorden, ut til
Spildra - «Spildar Sii:da» -, Bakkeby og Sand.
I løpet av «baggernes offensiv» på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet
ble sjøsamene trengt tilbake til tidligere sommerboplasser, lenger inn i fjorden: Nordby,
Nordfjordbotn og Aursfjord. Da trykket fra den jordbrukende befolkning økte ytterligere, ble
samene trengt ut i marka til tidligere høstplasser, til Fjellbygda, Nordfjordheia og til området sør
og øst for Aursfjorden. Bare Skutvik forble «finnerydning» og sjøsamenes siste bastion nede
ved sjøen. De andre områdene ble gårder som etter hvert fikk en norsk jordbrukende
befolkning. I 1599 gikk den egentlige nordmannsbygda inn til Spildra, mens det i finnefjorden
innenfor hadde satt seg ned noen få nordmenn ifølge Claus Urne.
Spildra omfattet øya, nesset og bukta, og kan ha blitt ryddet sist i 1580-årene av
Rennild Oluffsen, dersom han ikke alt satt på den tidligere. Vårt kildemateriale er for spinkelt til
å fastslå dette med sikkerhet.
Rennild var en av de tre brukerne som ble nevnt under Furø i skattemanntallet fra
1567. Her finner vi de tre eldste navngitte «bumenn» i Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff
Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Etter navnene å dømme kan de være far, sønn og
sønnesønn. De betalte hver ½ vog i leding. Per Rønildsen, som er en av brukerne på Spildra i
1610, kan ha vært sønn til Rennild og enten ha overtatt en del av gården eller ha ryddet den
sist på 1500-tallet.
På gården finner vi også Michel Olsen som satt med halve Spildra i 1610. Det er ikke
kjent når Michel ble født, hvor han kom fra, eller hvem som var hans hustru. Michel han kan ha
vært svoger til Per Rennildsen. I så fall kan Michel's kone ha vært en datter til Rennild
Oluffsen.
Michel hadde følgende barn (minst):
Ca. 1611: Peder, overtok halve gården.
Oluf, overtok halve gården.
Eidis.
En datter, navn ukjent.
I 1620 har Michel overtatt den andre halvparten av Spildra etter Per Rønildsen's enke,
og satt dermed med hele gården.
Landskatt til Martini i 1624 viser:
«Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624:
Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
Spilderen.
Michell Oellsen - 3¾ ort».
I 1645 har sønnen Peder overtatt halve bruket:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Spilderen.
Michel Oels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Sønn - 8 sh.
Hans Daatter 8 sh.
Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Een Thieniste Pige - 8 sh.
Peder Michels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
Skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» viser at Michel nå er borte, sønnen
Oluf har overtatt etter ham:
«Ytter Spilderen 2 pd. [1 våg = 3 bismerpund]
Olluff Michelsenn 2 pd.
Kongens gresleige».
Det betales ½ dr. i skatt.
Ved manntallet i 1666 brukte Peder Michelsen all jorden alene.
