Nyheter:
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto

    Del Skriv ut Legg til bokmerke

    Rapport: individuals with associated notes

             Beskrivelse: personen met geassocieerde notities


    Treff 6301 til 6350 av 8030  » Kommaseparert CSV fil

    «Forrige «1 ... 123 124 125 126 127 128 129 130 131 ... 161» Neste»

    # Person ID Etternavn Fornavn Født dato Død dato Nålevende note Tre
    6301 I10781  Olsdotter  Maria  20 Mar 1779  14 Des 1846  Faddrar: Sven Olofsson i Klippa, Håkan Olofsson i Eka, dr. Olof Svensson i Klippa, hust. Maria Olofsdotter ibd, pig. Katarina Jonsdotter vid Liden, pigan Margareta Svensdotter i Kvarntorp.  ah1 
    6302 I74759  Olsdotter  Maria  29 Apr 1802  16 Jan 1885  Dotter till Olof Pärsson och Katrina Jansdotter.  ah1 
    6303 I11022  Olsdotter  Maria  9 Sep 1814  Ja, ukjent dato  Testes: Ulrik Berg i Gökhult och dr. Björ Olsson i Källeråsen.  ah1 
    6304 I11022  Olsdotter  Maria  9 Sep 1814  Ja, ukjent dato  Barnet föddes i Hasselby och Kvistbro socken och döptes av dr. Petter Broman i Kvistbro.  ah1 
    6305 I10446  Olsdotter  Maria Lisa  28 Sep 1817  27 Jan 1890  Vittnen: Karl Karlsson och h. Lisa Jonsdotter i Vårbo.  ah1 
    6306 I10446  Olsdotter  Maria Lisa  28 Sep 1817  27 Jan 1890  Oäkta.  ah1 
    6307 I31849  Olsdotter  Regina  28 Aug 1806  10 Jul 1860  46 pliktat för det hon utlämnat arsenik.  ah1 
    6308 I11982  Olsdotter  Sara Stina  7 Mar 1814  17 Jun 1910  Änka.  ah1 
    6309 I31377  Olsdotter  Sigrid  1712  3 Jan 1766  Sjuknade 4de dag jul af Håll och styng och somnade d. 3. januari.  ah1 
    6310 I11396  Olsdotter  Stina  11 Nov 1798  20 Des 1850  Faddrar: Petter Janss. I Gällsjötorp, dr. Olof Jansson i Löfnäs, Hust. Maria Jansd. I Gällsjötorp, Pig. Britta Bengtsdotter i Wästanbäck.  ah1 
    6311 I28272  Olsdotter  Stina  1 Aug 1826  9 Des 1913  Införd i lösdrivarlängden 1855-1866.  ah1 
    6312 I21085  Olsdotter Skotte  Lisa  1 Apr 1804  Ja, ukjent dato  Rymde våren 1854 till Amerika.  ah1 
    6313 I12030  Olsdotter Widstrand  Anna Stina  10 Jun 1800  28 Apr 1881  Inhyses fattighjon.  ah1 
    6314 I46649  Olsen  Anna Helene  1845  23 Mai 1909  1847?  ah1 
    6315 I4281  Olsen  Birger  15 Des 1910  21 Apr 1947  på sjøen  ah1 
    6316 I5190  Olsen  Bjarne  28 Mai 1940  5 Mar 1952  Forulykket.  ah1 
    6317 I4284  Olsen  Bjørnar Jenberg Johannes  20 Okt 1938  1966  Forulykket.  ah1 
    6318 I47398  Olsen  Dødfødt  1826  1826  dödfött  ah1 
    6319 I240  Olsen  Einer  1596  1670  Bygslet Svensby i 1661.  ah1 
    6320 I6227  Olsen  Elling Kristian  15 Jan 1885  11 Feb 1962  bl a  ah1 
    6321 I13041  Olsen  Erik    Ja, ukjent dato  Av Ole Olsen, skolemester  ah1 
    6322 I44533  Olsen  Hans  1777    8 dager gl:  ah1 
    6323 I3621  Olsen  Håkon  10 Jun 1907  7 Sep 1953  forulykket  ah1 
    6324 I419  Olsen  Jakob      kopper  ah1 
    6325 I47082  Olsen  Johan  1 Mar 1834  4 Mar 1834  4 fager gml.  ah1 
    6326 I3759  Olsen  Johan Fredrik  1807  26 Okt 1884  I tjeneste hos kjøpmann Figenschou - hvor også Ane Marta tjente.  ah1 
    6327 I3597  Olsen  Karesius  9 Mar 1901  1936  Forulykket.  ah1 
    6328 I403  Olsen  Lars  1875  Ja, ukjent dato  Han er oppført som udøpt guttebarn.  ah1 
    6329 I403  Olsen  Lars  1875  Ja, ukjent dato  hos sin søster Elen  ah1 
    6330 I403  Olsen  Lars  1875  Ja, ukjent dato  Description: udøpt ved folketellingen  ah1 
    6331 I413  Olsen  Nils  1771  2 Jun 1852  hos datteren  ah1 
    6332 I44461  Olsen  Ole  Ca 1733    el. Sjursnes  ah1 
    6333 I5053  Olsen  Ole  1735  1810  Digitalarkivet: Døypte i Bergen 1668-1815:
    Ole, far Ole, mor Dor*,
    Dåpsdato Dåpsår Namn Fars førenamn Fars etternamn Mors førenamn Mors etternamn Merknad Kyrkje
    43373 Nov 27 1738 Ole Ole Wasvig Dorethe Olsdtr NK
    43979 Des 02 1742 Ole Ole Jacobsen Vasvig Dorthe Olsdtr ved Nøs. NK
    44128 Okt 20 1743 Ole Ole Pedersen Dorthe Johanne Æverstdtr i H.F.smug NK
    46042 Nov 16 1755 Ole Ole Helland Dorthe Sørensdtr NK
    46375 Mar 23 1758 Ole Ole Olsen Helland Dorthe Sørensdtr NK 
    ah1 
    6334 I13043  Olsen  Ole  1751  1813  1753  ah1 
    6335 I13043  Olsen  Ole  1751  1813  60 år  ah1 
    6336 I3760  Olsen  Ole  1769    Ole ble under krigen i 1809 tatt til fange på Refsholmen av engelskmennene, som skulle ha los til Hammerfest. Byen ble inntatt og plyndret 22. juli. Om Ole Olsen er blitt drept under kampene her eller i prisonen er vel vanskelig å få rede på.  ah1 
    6337 I246  Olsen  Peder Johan  16 Feb 1860  30 Mai 1944  16.2.1862 på gravminnet.  ah1 
    6338 I246  Olsen  Peder Johan  16 Feb 1860  30 Mai 1944  I folketellingen 1875 er hans titel "hjelper Faderen".  ah1 
    6339 I9841               
    6340 I69721  Olsen  Sølfest  15 Nov 1818  11 Jan 1900  Alderdom.  ah1 
    6341 I3747  Olsen Borlund  Anders  1778  1808  (Medical):Likpreken 2. pinsedag 1809 i Karlsøy kirke over de som 1808 ble borte på sjöen.  ah1 
    6342 I6666  Olsen Bugge  Jørgen Christian    9 Aug 1823  på sjøen  ah1 
    6343 I9216  Olsen Grepstad  Lars  1617  1676  Gården Sandvik har nok hatt bosetning tilbake til førkristen tid, gravhauger på stranda
    innom gården tyder på det. Men da den i eldre tid ble ført under Grepstad hvor sorenskriveren i
    Hillesøy bodde, er det vanskelig å fastslå hvor de enkelte oppsitterne bodde før omkring år
    1700. En kan nesten med sikkerhet fastslå at Lars Olsen og Niels Høg, som nevnes under
    Grepstad i 1664, hadde sin halve våg jord på Sandvik. Mye tyder på at også enken Lea
    Christophersdatter som nevnes i 1701, bodde på Sandvik. Gården nevnes først med eget
    navn i 1838-matrikkelen.
    Lars var sønn til Oluf Eidissen og Giertrud Olsdatter og antagelig far til Barbro, gift med
    Kiel Torleifsen Strømmen.
    I årene 1650-51 er Lars oppført som eier av en jekt på 16 lesters drektighet. Det er
    mulig at denne Grepstadjekta hadde bygdefarsretten i Hillesøy før Tussøy fikk denne. Han var
    samtidig postbonde i Tromsødistriktet.
    Han hadde følgende barn (minst):
    Barbro (antagelig), gift med Kiel Torleifsen Strømmen.
    Ca. 1661: Ole, bondelensmann.
    Gertrud, gift med Halvor Pedersen, antagelig halshogd i 1692.
    Lisbet, antagelig dømt til døden i 1692.
    Gertrud og Lisbet omtales i skiftet etter Halvor Pedersen i 1692.
    I manntallet fra 1664 er Lars oppført under Grepstad, nå 49 år gammel:
    «Gaarde.
    11. Grebstad 1½ W. [fisk].
    Opsiddere.
    Lars Olsen - 49 A. - 1 W.
    Niels Høg - 29 Aar - ½ W.
    Drenge.
    Niels ... - 13 Aar».
    «Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
    «Grebstad - 1½ W. - Paalagt ½ W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
    Lauritz Olluffsen
    Landschyld: 4 Pd.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 12 Mark.
    Føder:
    Kiør: 5.
    Smaller: 6.
    Heste: 1.
    ibmd Niels Høgh
    Landschyld: 2 Pd.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 9 Mark.
    Føder:
    Kiør: 3.
    Smaller: 9.
    Goed Brendefang och Gresgang. Derfor paalagt - ½ W».
    Lars levde enda i 1676.
    I 1692 ble det avholdt et dramatisk skifte på Grepstad etter svigersønnen til Lars,
    Halvor Pedersen:
    «Grebstad Udj Hillesøe Tingsted.
    Kongl: May:tr. Soren Skriver, Søfren Peders: Boyøe, Vorderings Mænd Erick Peders:
    Hafnevog og Joen Gregers: Giøre Witterligt at Ao: Christi 1692 dend 20 April var Wi Paa
    Rettens Veyne forsamblede, Paa Grebestad Udj Hillesøe Tingsted, J Halvor Peders: Boe, som
    grovelig Sig Udj Leyer Maal og Blod Skam, Hvorfor Seet med Guds og Lougens Lov, Udj Sit
    Egteskab med sin Egte qvinde Gertru Larsdatter fulde Søster Nafnl: Lisebet Larsdatter, Udj
    Huisverende Boe effter anvisning er bes... Registre og Taxerit som følger.
    ....
    Og saa som den fattige qvinde Giertru Larsdatter for forne Hendis Mand for Sette Skyld,
    ej kand eller bør Miste Sin Andehl udj Boens Ringe Formue effter som dend U-skyldige ej bør
    lide skade for dend Skyldiges forseelses Skylde ... tillegges Hende dend Halve fo.. af boes
    Formue som er
    ....»
    På denne tiden ble Halvors leiermål med svigerinnen sett på som en meget alvorlig
    forbrytelse. Forfatteren av bygdeboka antyder at Halvor kan ha blitt halshugget og Lisbeth blitt
    puttet i en sekk og søkket på havet, slik var den tidens rettspraksis. Justisprotokollene er ikke
    bevart, så det er nok ikke mulig å finne deres dom og skjebne.
    Manntallet i 1701 oppgir:
    «Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
    ...
    Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
    Slet Vilkor. Dog er Creditert fra Bergen.
    Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Grebstad.
    Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
    Ole Lars: - 40.
    Drengis Nafne: - Deris Alder:
    Niels Lars: - 32.
    Foster Søn Peder Halfvors: - 13.
    Bernt Hans: fra ... - 12.
    Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
    Enchen Lea.
    Drengis Nafne: - Deris Alder:
    Foster Søner
    Jens Peders: - 24.
    Anders Jens: fød i Bergen - 13».
    Fra 1715 eller noe før, vet vi at bondelensmannen Ole Larsen bodde på nåværende
    midtre gårdsbruk på Sandvik. Han nevnes ofte i denne tid ved skifter og i forbindelse med
    Tjervikmordet i Malangen. Lensmannens sabel, et huggvåpen som hørte med til bestillingen,
    var enda å se hos etterslekta på gården i 1890.
    Etter matrikkelen i 1723, hadde Grepstad to oppsittere. Det var bonden Ole Larsen og
    sorenskriveren i Troms, Asmus Rosenfeldt. Asmus var sorenskriver fra 1709 til 1744, men
    levde etter 1744. I denne tid ble tingene ofte holdt på Grepstad. Rosenfeldt var dommer i
    mordsaken mot Birte og Benjamin Olsen som begge satt fengslet på Grepstad. Sagnet forteller
    at skrivergården brant ved løsild, og det er nok rett. For da en senere oppsitter gravde ut en
    potetkjeller på tomta der gården sies å ha stått, ble det funnet mengder av trekull og smeltet
    glass. 
    ah1 
    6344 I9462  Olsen Hage    1782    FreeFormatDate:10 dgr  ah1 
    6345 I49091  Olsen Jøraholmen  Ole  22 Sep 1814  26 Mar 1887  Ole Olsen Jøraholmen ble født 22. september 1814 i Folldal, som den eldste av barna til Ole Pedersen Grøtlien (Ol' Persa) og Randi Olsdatter. I 1828 vandret Ole Pedersen Grøtlien alene fra Folldal til Alta, og etter å ha sett gode jordbruksmuligheter her, gikk han i 1829 tilbake til Folldal for å hente å kone og barn. Da han kom tilbake til Alta, kjøpte han gården Lampe.
    Ole Olsen Jøraholmen drev transport av malm fra gruvene i Raipas til Kvænangen. Han startet senere en gård på eiendommen sin. Etter å ha sett store forekomster av skifer i Pæska, fikk han det første utmål i 1859 og produserte som forsøk noen hundre takstein til sykehuset i Skaialuft. Dette regnes som starten på skifernæringa i Alta. Ole leverte også takstein til Alta kirke, og den første Haraldstøtta som Kong Oscar II avdukket i 1872.
    I 1880-årene kom de første britiske sportsfiskerne til Alta, og de bodde på Jøraholmen hver sommer til frem til 2. verdenskrig. Blant dem var hertugen av Roxburghe. Charles Ritz og Joseph Pulitzer Jr. var også ivrige gjester. Ole Olsen Jøraholmen satt flere år i Herredstyret i Alta. 
    ah1 
    6346 I49091  Olsen Jøraholmen  Ole  22 Sep 1814  26 Mar 1887  (Research):Fikk totalt 16 barn i de to ekteskapene.  ah1 
    6347 I49091  Olsen Jøraholmen  Ole  22 Sep 1814  26 Mar 1887  (Medical):Se kopplade källor.  ah1 
    6348 I49491  Olsen Lampe  Kristoffer  26 Aug 1819  1868  Fra Tverrelvdalens slektshistorie;
    Kristoffer overtok gården Lampe.
    Gården ble delt mellom hans to gjenlevende sønner Paul og Richard ved Kristoffers død i 1868. 
    ah1 
    6349 I9229  Olsen Spildra  Michel    Ja, ukjent dato  Navnet Malangen er gammelt, helt fra den grå oldtid da menn av norsk ætt og mål
    første gang kom til fjorden og ga den navn. Det er sammensatt av de gammelnorske ord
    «malr», som betyr pose eller sekk, og «angr» som er et vanlig gammelnorsk ord for fjord. At
    dennne fortolkning er riktig, bekreftes av navnene Målselv, Målsnes og Målsjord, som er
    avledet av en sideform «máll», som har vekslet med «malr». «Malangr» betyr altså
    Posefjorden. At navnet er betegnende, det kan ingen være i tvil om som har reist fjorden inn
    eller ut, og sett hvordan den på flere steder kniper seg sammen til smale partier, med bredere
    og åpne fjordstykker og botner innenfor.
    Nordmenn fra Kyst-Norge flyttet inn i Malangen på slutten av 1500-tallet og utover
    1600-tallet. I Balsfjorden skjedde det i flere bølger, sist på 1600-tallet og fra 1730 og utover.
    Innflytterne kom fra kysten av Troms og sørover til Salten, Helgeland og Trøndelag. Tidligere
    reindriftssamer ga dessuten opp reindrifta og ble bofaste. Det skjedde vesentlig utover
    1700-tallet og særlig etter 1750. En del kvæner kom dessuten over Kjølen under og etter den
    store nordiske krig.
    I de eldste skattelistene omtales alle sjøsamene på nordsiden av fjorden under
    «Malångers by» uten nærmere stedsangivelse. Ordet «by» er en svensk oversettelse av det
    samiske ordet «sii:da». En sii:da besto av en gruppe mennesker som levde innenfor et
    nærmere angitt ressursområde som var avgrenset i forhold til andre sii:da-områder. Antagelig
    hadde sjøsamene fra først av sine sesongboplasser, fortrinnsvis vinter og vår, ute i fjorden, ut til
    Spildra - «Spildar Sii:da» -, Bakkeby og Sand.
    I løpet av «baggernes offensiv» på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet
    ble sjøsamene trengt tilbake til tidligere sommerboplasser, lenger inn i fjorden: Nordby,
    Nordfjordbotn og Aursfjord. Da trykket fra den jordbrukende befolkning økte ytterligere, ble
    samene trengt ut i marka til tidligere høstplasser, til Fjellbygda, Nordfjordheia og til området sør
    og øst for Aursfjorden. Bare Skutvik forble «finnerydning» og sjøsamenes siste bastion nede
    ved sjøen. De andre områdene ble gårder som etter hvert fikk en norsk jordbrukende
    befolkning. I 1599 gikk den egentlige nordmannsbygda inn til Spildra, mens det i finnefjorden
    innenfor hadde satt seg ned noen få nordmenn ifølge Claus Urne.
    Spildra omfattet øya, nesset og bukta, og kan ha blitt ryddet sist i 1580-årene av
    Rennild Oluffsen, dersom han ikke alt satt på den tidligere. Vårt kildemateriale er for spinkelt til
    å fastslå dette med sikkerhet.
    Rennild var en av de tre brukerne som ble nevnt under Furø i skattemanntallet fra
    1567. Her finner vi de tre eldste navngitte «bumenn» i Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff
    Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Etter navnene å dømme kan de være far, sønn og
    sønnesønn. De betalte hver ½ vog i leding. Per Rønildsen, som er en av brukerne på Spildra i
    1610, kan ha vært sønn til Rennild og enten ha overtatt en del av gården eller ha ryddet den
    sist på 1500-tallet.
    På gården finner vi også Michel Olsen som satt med halve Spildra i 1610. Det er ikke
    kjent når Michel ble født, hvor han kom fra, eller hvem som var hans hustru. Michel han kan ha
    vært svoger til Per Rennildsen. I så fall kan Michel's kone ha vært en datter til Rennild
    Oluffsen.
    Michel hadde følgende barn (minst):
    Ca. 1611: Peder, overtok halve gården.
    Oluf, overtok halve gården.
    Eidis.
    En datter, navn ukjent.
    I 1620 har Michel overtatt den andre halvparten av Spildra etter Per Rønildsen's enke,
    og satt dermed med hele gården.
    Landskatt til Martini i 1624 viser:
    «Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624:
    Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
    Spilderen.
    Michell Oellsen - 3¾ ort».
    I 1645 har sønnen Peder overtatt halve bruket:
    «Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
    som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
    Deris Anordningh Anno 1645:
    Hillisø Thingstedt.
    Spilderen.
    Michel Oels: - 1 Ort.
    Hans Quinde - 1 Ort.
    Hans Sønn - 8 sh.
    Hans Daatter 8 sh.
    Thieniste Pige - 8 sh.
    Noch Een Thieniste Pige - 8 sh.
    Peder Michels: - 1 Ort.
    Hans Quinde - 1 Ort.
    Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
    Skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» viser at Michel nå er borte, sønnen
    Oluf har overtatt etter ham:
    «Ytter Spilderen 2 pd. [1 våg = 3 bismerpund]
    Olluff Michelsenn 2 pd.
    Kongens gresleige».
    Det betales ½ dr. i skatt.
    Ved manntallet i 1666 brukte Peder Michelsen all jorden alene. 
    ah1 
    6350 I5164  Olsen Stordal  Ole  1789  23 Okt 1870  Gårdbruker og leilending;6 stk stort kveg, 12 stk får, 1/2 bygg, 1/2 poteter.  ah1 


    «Forrige «1 ... 123 124 125 126 127 128 129 130 131 ... 161» Neste»