Andreas var tvilling. Hans tvillingbror, Kristoffer Nikolai, døde i
mars 1868, nær 4 måneder gammel. Dette, samt flytningen fra Balsfjord til
Tromsøysund var vel grunnen til at han ble døpt først ett år senere. Han ble
døpt hjemme på Allehelgensøndag av «Barnefaderen i overværelse af Hans
Peder Hansen Rakfjord og Gertrud Pedersdatter Grønaasen». Faddere var Hans
Jensen Rakfjord og «Hustrus foreldre».
Andreas ble konfirmert i Rakfjord 01.10.1882. Presten ga karakteren
«Nesten meg. godt».
Da Bernhard Julius ble døpt var følgende faddere: Peter Mikaelsen, ungkar Ingebrigt
Hansen Rakfjord og pige Josefine Johannesdatter Heimgren(?).
Han bodde på Kragnæs da han ble konfirmert 04.10.1896. Presten ga ham
karakteren «Maadeligt».
Bernhard var fadder da Paul Kristian Bernhard, sønnen til hans bror Petter, ble døpt i
1904. Det oppgis da at han bodde i Tromsø.
I 1865 var Johan Adrian 8 år gammel og bodde hjemme hos sine foreldre på
Grønaasen.
Ved folketellingen i 1900 var Johan Adrian selveier på Rakfjord, gårdsnr. 77, bruksnr. 1.
Han var Fisker og Gaardbruger. Familien besto av Johan Adrian, hans kone Hanna Jensdatter,
3 døtre og 4 sønner. Hanna var født i Skulfjord i 1859, og døde i Rakfjord i 1904.
Martin Edvard og Ane Pauline var tvillinger. Ved døpen var følgende faddere: Adrian
Larsen Skjærret, Hans Karlsen Tennæs, Ane og Kirsten Larsdatter, Christen Carlsen Tennæs,
Anna Johannesdatter Grønaas, Johannes Johannesen Finkj..bakken.
I 1865 var Martin Edvard 1 år gammel og bodde hjemme hos sine foreldre på
Grønaasen.
Martin Edvard døde i 1870 av «halsesyge», kun 4½ år gammel.
Da Petter ble døpt var følgende faddere: Hans Peder Nilsen Rakfjord med kone, Karl
Pettersen med kone.
Han ble konfirmert 06.10.1895. Presten ga ham karakteren «N. godt».
Petter giftet seg 16.09.1901 med Jensine Elvine Henriette Pedersen, født 1881 i
Skulfiord, som datter til Peder Hansen. Forlovere var Nils Nilsen og Johan Olsen.
Jensine og Petter hadde følgende barn (minst):
1903: Nilly Amunda. Hun døde i difteri 06.03.1904, kun ett år gammel.
1904: Paul Kristian Bernhard.
1906: Johan Ferdinand.
????: Hjørdis.
????: Elsa.
????: Astrid.
Nilly Amunda ble født på Kragnæs 02.03.1903 og døpt 30.04.1903. Faddere
var Jens Jensen og Kone Tromsø, Kristian Petersen og Kone Kragnæs, Bernhard Nilsen
Kragnæs og Emma Pedersen Skulfjord (Kirkebok 6, folio 78, nr. 6).
Paul Kristian Bernhard ble født på Kragnæs 29.09.1904 og døpt 16.10.1904.
Faddere var Nils Nilsen og Kone Tromsø, Peder Hansen og Kone Skulfjord, Bernhard Nilsen
og Nikoline Nilsen Tromsø (Kirkebok 6, folio 98, nr. 65).
Johan Ferdinand ble født på Kragnæs 05.05.1906 og døpt 29.07.1906.
Faddere var Gbr. Andreas Henriksen Futrikelv og hustru, Fisker Ole Olsen Tromsø og pige
Karella Nilsen Kragnæs, Ungkar og fisker Hilmar Hansen Skulfjord og Pige Hilda Pedersen
Skulfjord (Kirkebok 6, folio 118, nr. 26).
I polsk tjeneste som ryttersoldat. Tatt til fange av kong Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. Kong Fredrik 3. utnevnte ham til ritmester, og ga ham en gård på Møen.
Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne planer. Han allierte seg med 10 soldatene ombord for på gitt signal å overta skipet. Skipet, et handelsskip armert med 16 kanoner og eskortert av en gallion, la ut fra Helsingør med sin dyrebare last og 120 danske krigsfanger ombord. Da skipet var på høyde med København, overmannet Danefær og hans frender skipets mannskap og tvang kapteinen å føre skipet inn til København. De kom uskadd frem til tross for at gallionen skøt med kanonene etter det kaprede skipet. Jacob Danefærs ankomst til København med sitt bytte, var en stor og lykkelig begivenhet for en hårdt prøvet hovedstad. Danmark var en svinnende stormakt, sterkt presset av nordens og europas nye og fortsatt voksende stormakt, Sverige. Hele byen gav Danefær en begeistret mottakelse, fra de laveste på byens rangstige like til kongen selv. Frederik III utnevnte Jacob Danefær til Offiser og rittmester i Gyldenløves regiment og gav ham også et gods og landeiendommer på Møn. Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler "indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kanhende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som "udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste".
Foreldrene oppgis å være «Ugift Styrmand Julius Aas, S/S Kong Erik, Trondhjem», født i 1878, og «Ugift S/S Pige Nora Nilsen, Tordenskjoldg. 13, K.K.», født i 1888.
I 1935 oppgis det at Hildur er ekspeditrise ved Steen & Strøm. Som tilleggstekst anføres «utstyr for manufaktur».
I adresseboken for 1935 oppgis frøken Hildur Christiansen å bo sammen med Adolf Christiansen i Wilsesgate 10 I, ved Møllergata skole. Hun er da ansatt ved «Steen & Strøm».
Hildur arbeidet på «Steen & Strøm» til hun giftet seg. Da måtte hun imidlertid slutte. Det var ikke tillatt den gang for kvinner å arbeide der om de var gifte. Hun arbeidet så hjemme som syerske til hun igjen fikk arbeide hos Steen & Strøm i midten av 1950-årene.
Hans far, Nils Holdersen, var fadder da deres eldste sønn Niels ble døpt i 1776.
Hans ble konfirmert 20. søndag etter Trefoldighet i 1769, 17 år gammel. Det angis ikke hvilken gård han kommer fra.
Hans og Kirsten giftet seg på Karlsøy i 1775: «13: Søndag efter Trefoldighed.
Trolovet Ungkarl Hans Nielsen af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsdt. af Ulfsfjord.
Sponsores: Anders Andersen Tennes og Hans Sørensen Bakebye».
«22: Søndag efter Trefoldighed.
Ægteviet Ungkarl Hans Niels: af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsd: af Ulfsfjorden».
Hans bodde på Indre Tennes og hans bruk skattet av 6 merker. Han beholdt sitt bruk udelt til 1801, da han overlot halve bruket (3 merker) til sønnen Nils.
Ved folketellingen i 1801 oppgis for gården Tennæs: Hans Nilsen - husbonde - 52 år - Fæstebonde, jægdebygger og fisker.
På gården bodde da også hans hustru Kirsten Nilsdatter - 50 år - begge i 1. ægteskab - og barna:
Niels (22 år og ugift), Kristiana (16 år og ugift), Hans Peder (12 år), Kristen (9 år) og Sølvie (8 år).
Dertil Ane Hinricsdatter, ett fosterbarn 4 år gammelt.
Gårdmand Hans Nilsen Tennæs døde i 1812, 59 år gammel.
Skiftet etter Hans ble avholdt 01.12.1813:
«Johannes Henrich Aas, Kongelig Majstedts virkelig Kanulliraad Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjens og Tromsøe Fogderie under Finmarkens Amt, samt Ridder av Dannebrogen Giør Vitterligt at Aar 1813 Onsdagen den 1. December, blev paa kifteforvalterens
Boepel Gaarden Storsteennesset i Tromsøe Sogn og Fogderi, i Overvær af de 2de Vidner Jon Grønberg og Ole Hallen, samt efter bekiendtgiorte Placat af 6 Novbr: fødsteleden en Skifteret sadt og fremmet i Stervboet efter afgangne Hans Nilsen af Gaarden Tennes i Tromsøe Tinglaug; alt til Rigtighed for Boets retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig Skifte og Deeling imellem den afdødes Enke Kiersten Nilsdatter, samt Børn der er opgiven at være 2 Sønner og 3 Døtrer, Nemligen:
1. Sønnen Hans P Hansen, myndig, boende paa Gaarden Erichsjord.
2. Sønnen Christen Hansen, 22 Aar gammel.
3. Datteren Ane Maria Hansdatter, gift med Andreas Larsen Tennes.
4. Datteren Christiana, gift med Henrich Larsen Tennes.
5. Datteren Sølvie Hansdatter, 20 Aar gammel, Ugift.
....».
Hans var jektebygger ved siden av å være festebonde og fisker. Det som blant annet preget hans etterlatte bo, var den lange rekken av håndverksredskaper. I tilknytning til smiehuset med et gammelt og nytt smiested, smiebelg og skrusted, fantes en rekke hammere,
smietenger og økser, foruten boreredskaper, høvler av ulike slag og andre hjelpemidler som Hans har brukt i forbindelse med jektebygging. Det er godt mulig at Hans og hans bror bygde jekten til Elias sammen med Peder Christensen, fagmannen som var hentet opp fra Salten og som bosatte seg i Lodbukt til sin død. Det er åpenbart at disse representerte et visst båtbyggermiljø i Balsfjorden. Det er ikke usannsynlig at dette miljøet har hatt sin tilknytning til Tennes hvor styrmannen Daniel Normand også holdt til omkring år 1800, også han med en del redskaper, sag, høvler og øks i sitt etterlatte bo fra 1807. Adrian Hemmingen på Gammelgaard
var også jektebygger.
6 uker gammel
Faddere: Hans Pedersen Brevigen, Jens Andersen Langnæs, Jon Rasmussen Beensjorden, Anne Simonsdatter Berg, Anne Andersdatter og Ellen Nilsdatter Tromsøe.
Till sockenskomakare på östra sidan antogs Anders Nilsson i Bootorp, vilken lovade hålla sig folk att så mycket möjligt är betjäna han som anlita, man förbundet sig att han i allt påkommande måtte njuta församlingens försvar. ut supra.
Karlskoga häradsrätt 1744
Det påstod Anders Nilsson och Jon Persson i Bregårdstorp efter laga instämning emot Olof Andersson därstädes att till
följe av en denne senares den 24 juni 1738 givna förskrivning fö lösen för 1/3 1/9 efter helgårdsräkning i Bregårdstorp
som varin kärandenes moder och svärmoder Gertru Andersdotter tillhörig . Svaranden mena att Gertruds fader Anders
Enarsson icke ägt mer än 1/18 del i hemmanet..
1757
Jan Vincentsson i Bredgården har slagit Anders i golvet så att han blödde på hakan och en tand lossnade.
Hans hustru Sigrid som efterlever, al inrit för mellankommen osämja i några år från mannen skild. Länge sjuk av varjehanda bräckligheter, ålder, innliga lott, avled han äntl, d. 7. juni, efter en trätgirig levnad i 77 år, 3 mån. och 23 dagar.
