Nils Nilsen Cardin ble stevnet til tinget for Helgøy 07.06.1757, fordi han angivelig
skulle ha stjålet 6 ruller tobakk fra en kiste tilhørende Hans Rasmussen Giøsøen. Denne hadde
tobakken under føring og tilsyn for Morten Heggelund. Nils Nilsen Cardin fra Ravnefjorden var
håsetter på Anders Kiils enkes jekt og ble mistenkt fordi «hand (...) var en dag alene paa
Jegten tilligemed en anden fin som var haasetter, og de andre Jægtefolk vare paa land da
Jægten laa i Havnen ved Bensjorden». Nils Nilsen Cardin møtte på tinget og «kunde ikke
nekte at han gjorde dend misgjerning at opbryde dend kiste tobak og borttog de 6 Ruller deraf
og ligesaa opbrød en anden kiste som hand hafte under føring selv for Carl Andersen i
Balsfjorden, hvoraf hand borttog 8 ruller». Den andre, Nils Mikkelsen, var ikke med på tyveriet
da han lå drukken og sov da det hele skjedde. Han falt forøvrig senere overbord og i sjøen
fordi han var drukken.
Da Nils hadde tilstått tyveriet var det ikke nødvendig med noen sak, men siden
han ikke var innkalt til tinget, «til Doms lidelse» ble saken utsatt til neste års ting. Her framsto
Nils på nytt og tilsto sin «misgjerning» samtidig som han fortalte at «hand har levered
vedkommende det stjaalene verd tilbage», noe de bestjålne kunne bekrefte. Videre kunne
han ikke si om saken, «men hans gamle foreldre som vaer nærværende bad for deres søn om
en mild Dom for denne forseelse». «Ombudsmanden Sr. Lindegaard paastoed Dom over han
for denne hans begangende Tyvs gjerning, andre til Excempel». Madame Kiils sønn, Hans Kiil,
beklaget seg over at de ofte var plaget med tyveri fra jektene og mente derfor at Nils måtte bli
«straffet til Exempel for andre».
Retten kom fram til at Nils var straff skyldig og at han etter «den Kongel.
Forordning af 5te Februari 1751» kunne straffes med «Kagstrygen og brændemerge, samt
hendømmelse til Slaveri». «Kaken» var stedets skampel hvor de dømte ble bundet, mens
bøddelen utførte hudstrykningen (kakstrykningen) og brennemerkingen. Det hele skulle skje i
almuens påsyn til skrekk og advarsel. Nils slapp imidlertid sin «Doms lidelse» på offentlig sted.
Han ble ansett til en mildere straff og dømt etter «Lovens 6te Bogs 17 cap: 33 art» til «at miste
sin Hud i et Fængelse». For Nils betydde det vel liten forskjell hvor avstraffelsen foregikk.
Øvrigheten trodde nok at straffen fikk andre til å avstå fra lignende
«misgjerninger». Rikfolket kunne håpe på at de fikk ha sitt i fred for fattigfolket som stjal.
I 1767 opptok Ahlet lån med pant i hus, jekt og løsøre:
«Bentsjorden, Hillesøy [Tromsøsundet] - Jekt.
Pantobligasjon fra Ahlet, Sal. A. Kiihls, til prost Johannes Irgens på 800 Rd. med pant i
hus, jekt og løsøre,
datert 02.01.1767 og tinglyst 17.06.1767.
Jekt.
Pantobligasjon fra Alida(?), Sal. Anders Kiils, til mad. Bergitte, Sal. Anders Moursund,
på 203 Rd. med pant i jekt,
datert 12.12.1766 og tinglyst 17.06.1767».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Bensjorden
Brukarar og koner:
Aleth Kiil Enke - 66 [år]
Born:
Hans Kiil - 36
Tenarar:
Peder Peders. - 28, Rasmus Ols. - 18, Kristense Jansd. - 40
Ingebor Hansd. - 39, Anne Martha Kielsd: f:B: - 8, Birgitha Jensd: - 11».
Husholdet på Bentsjord i 1769 var stort. På gården satt også Birgitte Hansdatter som
var enke etter Anders Andersen Moursund d. y., Anders Kiil's fetter. Under rubrikken
«Tenarar» finner vi «Wivik Maursund», enken etter Anders Andersen Moursund d. e., bror til
Ingeborg Andersdatter som var mor til Anders.
«Brukarar og koner:
Birgitha Maursund Enke - 61
Born:
Hans Maursund - 29, Maren Maursund - 32, Hvivik Maursund - 27, Maren
Rejnert - 32
Tenarar:
Ole Ols. - 36, Knud Knuds: - 28, Bernt Friis - 19, Halvor Jons: - 55, Hans Jacobs:
- 53
Morten Lars: - 29, Hans Erichs: - 25, Evert Hammand - 28, Ingbor Pedersd. - 61
Giertrue Jonsd. - 22, Karen Hansd. - 24, Wivik Maursund Enke - 92, Peder Lars.
- 30».
Skifte etter Ahlet ble avholdt 07.02.1789:
«Anno 1789 den 7de Februarü Sluttet Skifte efter afg.: [afgangen] Ahlet Mortensdatter
Heggelund paa Svendsbye i Helgøe Tinglov. Dette Fallit Boe er registreret d: 25 April 1788 og
Auctioneret den 3de Augusti Samme Aar Saaledes
Effecterne: - Kiøberne:
....
Summa Auctionens og Boets Beløb - 99 Rd: 7 sh:
Derimot er Boets Giæld og Besvær følgende:
....
Naar anførte prioriterede Giæld tilsammen 51 Rd: 4 mark 6 sh: fradraget Boets Beløb - 99
Rd: 7 sh:,
bliver igien til den u-prioriterde Giæld 47 Rd: 2 mark 1 sh:,
Bemelte Boets uprioriterde Giæld er tilsammen 79 Rd: 5 mark 13 sh:,
altsaa kan for hver fordrende Rdr: faaes pro quota 56 6408/7677 sh:, der beløber som
følger:
....
Derefter enhver Sit udlæg kan annamme
O. B. Heiberg».
Viborg Købstads Historie angir under rådmenn:
«Peder Christensen Hegelund, 1550-1589.
afløste Jens Kat; Borgmester med Niels Andersen til 1571, derefter med Gunde Skriver.
Nævnes i 1581, 1585.
G. m. Karen Pedersdatter, Datter af Borgmester Peder Jensen Trane».
Chr. Bokkenheuser skrev 1931 i Viborg Folkeblad:
«Christen Hegelund var i Christian den Andens Tid Borger i Viborg. Han havde med sin
Hustru, der var Datterdatter af Jess Mattissøn Sochfod, 4 Sønner, Morten, Peder, Jens og
Søren».
Biskop Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser»:
10.02.1565:
«Jeg skrev til Kristen (Mortensen) Hegelund i Prag.
Ifølge løse rygter, der stammer fra usikker hjemmelsmand, er der meddelt noget om, at
Frederik II, konge af Danmark, skulle være død, ligeledes, at Bohus og Elfsborg skal være
belejret af svenskerne, og at pesten raser i København. Ligeledes om en farlig ildebrand i det
slot, hvor hertug Adolf af Holsten fejrede sit bryllup o.s.v.»
Kommentar:
«Kristen Mortensen Hegelund var søn af Morten Kristensen Hegelund, borger og
rådmand i Viborg, en broder til Jens Kristensen Hegelund, borgmester i Ribe, Peder Hegelunds
fader. 06.01.1561 blev Christianus Høgelius, Danus immatrikulert ved Universitetet i
Wittenberg».
23.03.1565:
«Det blev meddelt os om den umådelige skat, som skal udredes af vore landsmænd, at
Ribe-borgerne alene skulle betale 8ooo thaler i krigsskat og kannikerne 3ooo. Så også at hver
tiende bonde er under våben, og at blomsten af Danmarks ungdom om kort tid skal sendes
mod svenskerne.
Det blev også meddelt, men med mindre sikre hjemmelsmænd, om en kamp, der
havde fundet sted, i hvilken en ikke ublodig sejr var tilfaldet vore; thi af svenskerne var der
faldet 18.ooo og af vore 10.ooo.
Jeg har skrevet til fader».
Kommentar:
«Peder Hegelunds fader var Jens Kristensen Hegelund, søn af Kristen Hegelund, borger
i Viborg, og dennes hustru Offens Pedersdatter. Sønner af dem var den allerede omtalte
Morten Kristensen Hegelund, rådmand i Viborg, Peder Kristensen Hegelund, borgmester i
Viborg 1550-89, Jens Kristensen Hegelund, rådmand i Ribe 1544 og borgmester samme sted
1554-71, gift 1. gang med Anne Pedersdatter, datter af Peder Ibsen og moder til Peder
Hegelund; hun døde 06.04.1562, gift 2. gang med Marine Kristensdatter Klyne, datter af
Kristen Pedersen, borger i Ålborg, enke efter Jens Klyne, borger og storkøbmand i Ribe; hun
blev 15.09.1566 gift med Jens Kristensen Hegelund».
30.01.1570:
«Min farbroder Peder Hegelund kom til Ribe».
Kommentar:
«Peder Kristensen Hegelund var borgmester i Viborg (1550-89), gift med Karen
Pedersdatter, en datter af den højt ansette rådmand i Viborg Peder Jensen Trane».
16.11.1571:
Marine Peder Mortensen (Hegelunds) aborterede».
Kommentar:
«Peder Mortensen Hegelund blev ca. 1561 gift med Marine Laugesdatter, datter af
rådmand i Ribe Lauge Steffensen og søster til Ribebispen Hans Laugesen».
Viborg Købstads Historie angir under rådmenn:
«Søren Mortensen Hegelund nævnes 10.11.1581 og 15.01.1585 [Viborg div. Dokumenter] og
16.07.1595 [Kongens Rettertingsdomme. Desuden Chr. Erichsen og Samling af Meddelelser om Personer og Familier af Navnet Hvass].
Sørens far var fogden Morten Hegelund på Elvevoll. Broren Hans etablere seg på
farsgården ca. 1670 med egen jekt om han da ikke overtok morens jekt. Søren og hans
andre bror, Christen, tok begge borgerskap i Trondheim, trolig omkring 1660. Her hadde de fra
før nær slekt, en onkel og et søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres
søskenbarn, «Skjærvøykongen» Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen i
1661. I 1648 hadde naboen, skipper Hågen Iversen fra Sandvær, tatt borgerskap i Bergen.
Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive
handel på landet uten byborgerskap.
Første gang vi møter de to borgere er i 1664 når de to Hegelundbrødrene fører
skattefisk fra Tromsen med sine borgerjekter, på vegne av fogd Lorents Frantzen. Søren seilte
da jekta til sin svigermor, som var borgerenke i Trondheim med leie i Hadsel i Vesterålen, mens
Christen førte sin egen jekt. Christen hadde 6 tønner tran, 2 tønner saltet rav (kveite) og 8½
«løse» rav, foruten 145 våger tørrfisk som skulle leveres i Trondheim. Mesteparten av lasten
gikk imidlertid tapt ved forlis 8 dager før Mikeli ved Lekangen på Senja, der jekta drev på
land i en storm. Søren hadde med 110 våger tørrfisk og 110 stykker kvalfinner fra fogden i
Tromsen, også for levering i Trondheim. Alt dette og resten av lasten gikk tapt ved forlis på
Folda utenfor Namdal, 3 uker etter Mikeli, og bare skipperen berget livet. Det ble altså tap og
skade for begge brødrene, men annet var heller ikke å vente når de la ut så sent på året. Når
skattefisken nå gikk til Trondheim, har det trolig sammenheng med at fogden hadde en svoger
der. Kanskje var det også dårlig skipsleilighet til Bergen nå, i hvert fall så sent på året.
Søren og Christen nøyde seg ikke med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til
ekte to av døtrene til en byborger der. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders
Hemmingsen Nideros som døde ca. 1653 og Aase Henriksdatter. Søren giftet seg med
Margrethe i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermorens jekt i 1664. I 1662 ga Søren
sammen med sin hustru og sin svigermor en lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin
mann, og satt selv med bruket fra 1723 til 1730.
Brøderene hadde trolig bare sommeropphold i Karlsøyområdet. I 1667 betalte Søren
husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært
tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nevnt i manntallet i 1666.
1670-årene ble tydeligvis en viktig tid, med flere nyetableringer av handelsmenn. Det
gjelder også de to Hegelundbrødrene som hadde drevet borgerhandel, og nå slo seg ned som
fastboende handelsmenn med handels- eller bygdefarjekter i faste jekteleier. Søren tok bopel
i Nord-Grunnfjord fra 1671, han kom med i skattelista i 1672. Christen etablerte seg på Helgøy
fra 1673, og kom med i skattelista i 1675. Christen bygslet Skogsfjord som underbruk fra 1682,
tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Han drev jektefarten på Helgøy til han døde i
1696, hvoretter jektefarten der opphørte.Siste året vi hører om en jekt i Nord-Grunnfjord, som ligger nord-øst på Ringvassøy og
hørte til Karlsøy prestegjeld, var i 1708. I 1711 var jekteleiet tydeligvis nedlagt, og heller ikke på
Bakkeby fantes da jekt. Søren drev imidlertid Nord-Grunnfjord videre til han døde i 1717.
Bruddet i jektetrafikken varte til ca. 1743 hvoretter Nord-Grunnfjord igjen ble jekteleie med
visse avbrudd til begynnelsen av 1800-tallet.
Ca. 1700 var Hansnes, Nord-Grunnfjord og Kvitnes jekteleier, og i 1702 ble disse omtalt
som bygdefarjekter. Fogdejekta på Karlsøy var da avviklet i 1695, Helgøyjekta i 1696. I tillegg
drev byborgerne på Rødgammen og Karlsøy med egne jekter, men disse jektene tok bare sikte
på egne transportbehov. De 3 øvrige jektene dekket almuens og de lokale handelsmenns
fraktbehov for varer til og fra Bergen. Dermed var det jektesystem skapt, som i store trekk
skulle fortsette til Bergenshandelen ble avviklet ca. 1815-20. Sammenbruddet i den gamle
jektefarten basert på yrkesfiske, hadde altså ført til etablering av et nytt jektesystem, basert på
fiskerbønder. Samtidig hadde jekteleiene flyttet innover fra de ytre strøk, bortsett fra
Kvitnesjekta.
De opplysninger vi har fra ca. 1700, viser at jektene var blitt meget mindre enn før, bare
8½ lest i gjennomsnitt, eller litt over tendringsstørrelsen. Det var altså blitt flere jekter enn ved
midten av 1600-tallet, men størrelsen var nærmest halvert, så det er usikkert om
handelsvolumet egentlig var blitt større. Mens Hansnesjekta i 1670 var på 14 lester, var den på
bare 7 lester i 1697.Det var også en klar tendens til oppsplitting av eierskapet. Den store Helgøyjekta eides
i 1696 av Christen på Helgøy og broren Søren i Nord-Grunnfjord, med en halvdel hver. Totalt
var den da verdsatt til 120 daler, men det fremgår at den nylig hadde forlist på nordturen etter
siste stevne i Bergen, og Søren hadde enda ikke betalt ut sin andel. Det fantes på Helgøy
også en liten jekt til en verdi av 86 daler, med forsegl, 2 bonetter, 2 anker og tau.
Søren eide forøvrig bare halvparten i sin egen jekt, den andre halvparten var eid av
sønnen Morten på Bakkeby. Heller ikke Hans Hegelund eide mer enn halve jekta på
Hansnes, forøvrig verdsatt til 300 daler i 1700. Ca. 1683 hadde han inngått fellesskap om jekta
med Christen Knudsen på Nordeidet, og dette fellesskapet fortsatte med enka etter Hans etter
1700.Manntallet i 1701 oppgir for Nord Grunnfiord:
«Helgøe Sogn og Mænighed i forbemelte Helgøe Tingsted.
Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
En velbeholden og handlende Bonde som holder half Bøygdefahr med sin søn
Morten Sørens:
Hielper Sig temmelig Vel og Hafer Bergens Seygling.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nordgrunn fiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Søfren Mortenssen Hegelund, Alder: 62.
Sønnernis Nafne:
Anders Sørrensen, Alder 29.
Tørre Sørrensen, Alder 28.
Christen Sørrensen, Alder 25.
Huer af dee 2de første Har Credit fra Bergen med en Ringe Handel.
Tieniste Drengis Nafne:
Eilert Hemings:, Alder 64.
Hans Jons:, Alder 52.
Ole Anders:, Alder 36.
Ole Niels:, Alder 27.
Ole Ols: fød i Bergen, Alder 21.
Heming Mortens: fød i Stafanger, Alder 25.
Greyus Jons:, Alder 19.
Hans Pers: ... fød i Bergen, Alder 15.
Per Hanssen, Alder 15.»
At Søren var handelsmann vises ved at Nord-Grunnfjord i 1714 hadde litt vadmel og
lerret liggende, noen nye skjorter og fine halsduker, foruten litt pepper og ingefær. Ved skiftet
fantes «Dend Sal: Mands vel Condicionerit Regenschabsbog». Han var også lensmann.
Skiftet etter Søren ble avholdt 12.11.1717:
«Kong. Maij.ts. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, Agtbare Hans
Hansen Heggel: og Søren Hansen Heggel: begge boende på Elvevold; Giørre Vitterligt at
Anno = 1717 dend 12 November vare de forsamlede udj Noer Grundfiord. Der at afholde
Riktig Skifte og deeling efter dend velagtbare og nu Sal. mand Søren Mortensen Heggelund,
som der sammesteds beboede, og Nylig nu forhen er bortdøedt, hvis efterlevende Enche er
dyderige Magrete Andersdatter Nideros dend Sal: Mands barn og Arfvinger ere
1. Agtbare Morten Sørensen Heggel: boende paa Bachebye udj Ulsfiorden og
var selw her ved forretningen nærværende.
2. Anders Sørensen Heggelund, er døe og Efterladt Sig Enche barn En Søn og
En Datter hvis Formyndere deris morfader Hans Hanssen ... er tilbeskichet.
3. Søren Sørensen Heggel: er og døe og efterladt Sig en Enche ...
4. Adsel Sørensdatter gift med Jørgen Adriansen Er bortdøedt og efterladt ...
5. Trine Sørensdatter Heggel:, gift med Mogens Hansen af Nichebye Er og
bortdøet og efterladt ...
...
Registrering og Vordering.
...
Søebrug.
1 gl: Fembøring - 2 Dr.
1 ny koppe Rundbaad - 3 Dr.
2de gl: Ottringsbaader á 9 mark Er 3 Dr.
1 gl: Spelbaad - 4 Dr.
1 Fembørrings Segl - 2 Dr. 3 mark.
1 Ottrings Segl - 2 Dr.
1 Stor Baad Segl - 4 Dr.
1 Sexrings Segl - 1 Dr.
2de Ditto á 4 mark Er 1 Dr. 2 mark.
1 Drach Vejer 2 pd: for 2 Dr.
1 Ditto med Fire Kløer - 4 mark.
25 Fruner(?) Nyt tog 1½ Dr.
...
Som de Indtet Meere fremkom til Registrering blef Enchen alvorligen foreholdt, om meere
var hun da det ville lade fremkomne, paa det Creditorene udj deris udbog, saa vel som de
u-myndige arfvinger icke skulle lide skade. Derpaa hun erklærit Sig, at hun hafde fremvist alt
hvis som hun viste sterboet tilhørende. Bedrager Sig da forskrefne boes visse meedel udj alt til
dend Summa 388 rdl. 4 ort 5 sh.
Ellers foregav Enchen og Arfvingene at boet hafde En temmelig deel tilstaaende
Skyld, som dend Sal: Mand hafde udCrediterit til sine Debitorer eller skyldmend, formeenende,
at Enskiøndt dend største deel der af /: formedelst Debitorenis fattigdom skyld :/ kan blive
u-vist, dog paa ...
...
Och bliver Saa, Naar forskrefne udlagte 303 rdr. 4 ort 14 sh. fra boet afgaa, Enchen og
arfvingerne igien til deelling 525 rdl. 3 ort 3 sh. Deraf tilkommer først Enchen dend halfvedeel,
Som Er - 269 rdr. 4 ort 8½ sh. Til be... hendis hofved laads fyldigstgiørelse, tilskrifver hende
efterfølgende:
...
Det giør tilsammens dend Summa 269 rdr: 4 ort 8½ sh.
Dend andre halfvepart, som og er 269 rdr. 4 ort 8½ sh. deelis Arfvingene Saavelsom
Moderen imellom, Saasom loven tilholder hende deraf En broderlaad og bliver da paa dend
Maade ovenmelte arfvedeel Ligviderit og byttet udj 11 Søsterlaader, og kommer der da paa
hver Søsterlaad - 24 rdr. 3 ort 2 2/12 sh., hvilket bliver saa for broderlaad, 49 rdr. 4 4/12 sh.,
hvor..st da er fyld ...givet, Som efterfølger
Enchen for bemelte hendis Broderlaad som er 49 rdr. 4 4/12 Sh. er dertil udlagt:
....
var det sluttet og paa Retteste maader til Endelighed udførdt och har da Enhver
fordelende saa vel som Arfvingene der var alle myndige Sig der... efter at Rett og Sit
tilkommede til sig at Annamme, det Enchen med sin lougverge, haver til Enhver at ... Naar
Arfvingene
...
hvilket at og Samtlige arfvinger efter Loven tillige med h.. at underskrive og forseyle.
Datum Grebstad Ut Supra»
Dette er det eldste skipperbo fra gründerperioden på 1600-tallet. Da han levde helt til
1717, bærer boet preg av hans alder. Bl.a. var jektefarten avviklet. Men det var
fortsatt et velstandsbo, med rørlige aktiva på 388 daler.
Søren etterlot seg en stor kunde-gjeldsmasse, hele 908 våger fisk, motsvarende 454
daler, nesten like mye som broren Christen på Hansnes. Han hadde bare 15 kunder, slik at
belastningen per kunde var fra 14 til 140 våger, med et gjennomsnitt på 60½ våger, altså
nokså likt broren. Han har tydeligvis stått i utrederforhold til alle sine kunder. I skiftet er gjelden
oppført med pålydende, selv om «den største del derav formedelst debitorenes fattigdoms skyld
kan blive uviss». Enken og arvingene ga da også avslag i gjelden for de fleste debitorene.
Kundekretsen har omfattet hele Helgøysognet, med bare et par kunder utenfor (Sørlenangen
og Kallfjord). Av kundene var 5 samer, dvs. hver tredje kunde. Disse har hatt en
gjennomsnittlig gjeld på 89 våger, altså betraktelig over det totale gjennomsnitt. I tidligere
almuesskrifter er Søren oppført med tilgodehavende i 8 tilfeller, men bare med små beløp, så
han har tydeligvis også hatt noe «rede handel». Hans sønner, Christen i Grunnfjord og Anders i
Stakkvik, var ved dette tidspunkt allerede døde, men de drev ingen handel før etter 1700.
Sønnen Morten hadde derimot etablert seg på Bakkeby så tidlig som ca. 1693.
Den største «investor» på Karlsøy var Johan Vellomsen Møller, innfødt Bergenser og
borger fra 1683, med 457 daler. Disse var fordelt med 356 daler på Søren og 17 daler på
sønnen Christen, 31 daler på Hans Hegelund og 53 på Hans Horsens. Han fikk alt fra de 3
første og tapte alt på den siste.
En speilbåt til folketransport var tverr bak og hadde gjerne et lite overbygg til folk. Søren
etterlot seg en slik båt, en av de siste kjente på Helgøy. Antagelig ble disse båtene brukt som
kirkebåt og til tingreise, men det kan ikke utelukkes at de også ble brukt til vareføring og
småhandel.
Anders slekt var fra Trøndelag. han var den første som kom nordover. Anders lå som
uteliggerborger i Moursund på Skjervøy og selv om han bare bodde her nord i et par måneder i
året, tok han Moursund til slektsnavn. Han var gift med Marith Andersdatter.
Han ble etterfulgt av sønn og sønnesønn i borgerleiet Moursund hvor familien satt i tre
kvart hundre år. Handelsstedet Moursund gikk i 1750 over til hans Petter Gjævers som var
inngiftet i familien.
I en artikkel om «Moursund-folk i Trondheim» i Håløygminne, har Halvdan Koht omtalt
Anders og hans brødre:
«I tillegg til det innhaldsrike og interessante stykket om «Moursund-folket i Berg
og Torsken» av Arthur Brox i hefte 2-4 av Håløygminne 1955, kan det kanskje ha interesse å
gi nokre opplysningar om Moursund-folk som frå same tida slo seg ned i Trondheim. Eg må
straks seia frå at eg har ikkje gjort nokoslag systematisk ettergransking etter desse
Moursund-folka; eg bygger berre på nokre lause notat som eg har gjort: kyrkebøker og
stiftsprotokollar som eg studerte for andre formål.
Arthur Brox børjar si ættehistorie med presten Peder Nielsen Moursund i Mefjord,
som vart student frå Bergen i 1662, var residerande kapellan seinast frå 1680 og døydde i
1691. «Foreldra og fødestaden hans har ein ikkje greie på», seier Brox. Men det er vel ikkje for
vågelig å gå ut ifrå at han var komen ifrå Moursund i Skjervøy prestegjeld. Og da blir det rimelig
at det var bror hans, den Axel Nielsen frå Moursund som vi finn nemnt der i folketeljinga 1702,
og som da var 68 år gamal. Om han heiter det elles i folketeljinga:
«Postbonde, tilstanden ringe med næring af søen».
Han hadde fire søner, Niels, 27 år, Anders 15 år, Tomas 13 år, og Ole, 8 år. Om denne
yngste sonen blir det lagt attåt: «i Trondhiem». Og det vil da seia at han var hos skyldfolka sine
i Trondheim. For der finn vi ein mann som truleg var bror til presten Peder Nielsen, han òg:
Denne mannen var Anders Nielsen Moursunr, som det var haldi skifte etter 17.
novbr. 1700. Alle dei tre Niels-sønene frå Moursund var såleis på nokolunde same alderen, så
det gjer det sers rimelig å ta dem for brør.»
Utdrag av skifteprotokoll nr. 5 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1972:
«Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Anders Nielsen Moursund.
Enke: Maritte Andersdatter.
Barn: Anders myndig og gift, Niels 23, Ingeborg gift med Hans Joensen Kihl, Gundele 29
og Margrethe 15 år.
Sølv 86 Rd. (merket FAS, NNS, ANS), kramgods, leiet Moursund i Troms 47 Rd., jekt
240 Rd.,
ialt 572 Rd., ingen gjeld.»
Av skifteprotokollen fremgår det altså at Anders etterlot seg enka Maritte Andersdotter
og dertil to sønner og tre døtre. Etter skikken den gang ble sønnene nevnt først, her angis
barna etter deres alder:
Ingeborg, alder ikke oppgitt, gift med Hans Jonsen Kiil.
Gundel, 29 år.
Anders, «myndig og gift, omtr. 25 år».
Niels, «omtr. 23 år».
Margrete, 15 år.
Deres eldste sønn Anders, som døde ca. 1738, var nordlandshandler og gift med
Vivicke Nilsdatter Røst (1677-1771).
Anders og Vivickes eldste sønn, Anders Andersen Moursund (1703-1760) som
også var nordlandshandler, var gift med Birgithe Hansdatter Røst.
Deres tredje sønn var Hans Andreas Moursund (1738-1802), proprietær på
Bentsjord, jekteskipper og sagbruker. Han var gift med I. Maren Margrethe Reener (født 1739),
II. Elisabeth Wasmuth (født 1749) og III. Judith Catrine Wahl (født 1751).
Bortsett fra gårdene ytterst på den østre siden fra Stornes til Tømmernes, var hele
Balsfjorden prorietærgods. Bøndene, såvel rydningsmenn som senere brukere, satt på sine
gårder som leilendinger (bygselsmenn). Selv eide de alltid husene. Bygselen eller bruksretten
gjaldt for bygselmannens og hans enkes levetid. Ved bygselbrevets opprettelse ble det betalt
en «innfestningssum» på 25 til 50 spesiedaler, alt efter eiendommens beskaffenhet, deretter 1
spesiedaler eller noe mer i årlig avgift (landsskyld). Alle skatter og avgifter ble lagt på
bygselmannen. Av skogen fikk han kun hugge til brendsel på gården, med mindre han fikk
«tiendeseddel» hos proprietæren, slik at han kunne hugge og drive ut til salg ett bestemt antall
favner ved mot en viss «tiende» av hver favn.
Kong Fredrik III pantsatte i sin tid hele Helgeland, Salten, Vesterålen samt Senjen
fogderi til Joacim Irgens for 100.000 riksdaler. Irgens enke, Cornelia Bikker, overdro
01.10.1677 godset til sin svoger, baron Jacob de Pettersen, for mer en 80.000 gylden,
som han fra tid til annen hadde lånt ut.
Godset i Helgeland ble først administrert med avgift og forpaktning av Jørgen Sverdrup,
fra 1712 av hans enke frem til 01.08.1751. Godset i Tromsø ble i samme tid administrert av
stiftsskriver Michael Hviid til Mjølnes. Jacob de Pettersens arvinger i Holland solgte i 1751
godset til Johan Chr. Hviid i Trondheim for 20.000 caroli gylden hollandsk courant. Hviid skulle
overta godset fra 01.08.1751. Han kjøpte utløsningsretten av staten for 1.505 riksdaler og
almenningene i Tromsø fogderi for 200 riksdaler i 1760. I 1764 solgte Johan Chr. Hviid godset i
Tromsø fogderi for 6.000 riksdaler til Johan Hysing (skjøte datert Vevelstad 02.01.1764). I
1770 kjøpte kammerråd og fogde i Salten, Ahlert Hysing, godset ved auksjon i sin bror Johans
dødsbo for 6.600 riksdaler (skjøte 29.07.1771).
Ahlert Hysing solgte 07.01.1772 godset for 7.000 riksdaler dansk courant til sin
svoger Andreas Røst «udi omstendigheter kommen ved fatal handel til hans opreisning».
Andreas Røst solgte ved kontrakt 11.06.1777 den søndre halvdel av godset til
regimentsfeltskjær Georg Wasmuth. Røsts arvinger solgte i 1781 også den nordre halvdel til
Wasmuth med overtagelse fra 01.01.1782.
Ved kontrakt datert Bensjorden 10.06.1783 ble Georg Wasmuth, Hans Andreas
Moursund (Anders Nilsens sønnesønn) og Johan Hysing på faren Ahlert Hysings vegne, enige
om at hele godset skulle deles mellom dem. Godset utgjorde 139 voger, 2 bismerpund og 12
mark og kjøpesummen ble satt til 8.600 riksdaler. Hans Andreas fikk Hillesø og Tromsø sogn
som utgjorde 46 voger, 1 bismerpund og 12 mark for 2.859 riksdaler 4 mark 14 skilling.
Overenskomsten gjaldt fra 1784 og ble inngått for å unngå en prosess. Ved auksjon i Hans
Andreas dødsbo i 1804 kjøpte major og kjøpmann Christian Ameln i Bergen hans gods for
10.050 riksdaler dansk courant og han solgte det i 1805 til Andreas Røst Moursund, sønnen til
Hans Andreas.
(Research):Ättling till Måns Nilsson?
"Tossviken
1666 års avradsrannsakning har en uppgift om ödesbölet Toskviken. Det är strax beläget vid Bodals by och skattlagt för tre öre silvermynt, ganska ringa av värde och kan ej högre skatteläggas.
Landsskrivaren Lars Jonsson i Bodal beklagade sig över att Fugelstamännen i Marieby samma ödesböle brukade och tillskränkte sig skogen och slåtterne runt omkring. Solbergs-och Sörvikenmännen, vilka oskäligen inträngt på ödesbölet gjorde honom i lika måtto skada och intrång här invid hans ägor. Han begärde få njuta Resolutionen tillgodo och att de icke mer inom hank och stör låge hava att vårda. Så blev också beslutat på den grund att de inte besked hade ehuru de till samma utjord eller ödesböle komne äro och i så måtto skola dess ödesböles män nöja sig vid den jord de hava inom gärdesgården samt nödtorftig Fångskog.
Enligt jordeboken för Jämtlands Fögderi upprättad på 1640-talet erlade Måns Nilsson i Fugelstad för Tåskeviken i ränta 1 daler 12 öre silvermynt och Ifvar Tholsson ibidem likaledes 1:12. Denna slåtter innehades av Fugelstaborna ända till 1927, då byn för sin ägobrist tilldelades avradslandet Lundkälen. Samtdigt avstod de Toskviken som i sin helhet tillföll Solberg och Sörviken, enligt Häradsrättens Dombok 16 Dec. 1794.
De gårdar som inte ödelades representeras dels av de gårdsnamn som nämns i diplommaterialet mellan 1450 och 1500, dels i räkenskaperna från 1500-talet. Här finner vi, att 14 gårdar är upptagna i Brunflo, 15 i Revsund och 7 i Sundsjö. Läggs uppgifterna ur räkenskaperna och diplomaterialet samman fanns 20/22 byar/gårdar i Brunflo, 20 stycken i Revsund och 13 gårdar/byar i Sundsjö."
http://www.brunflohembygd.com/odesbolen.htm
(Research):dotter till Måns Nilsson av gamla småländska ätten Hand, som i sin tur var gift med en Ståhle, en mellansvensk urgammal ätt tillhörande lågadeln som enligt uppgift har sina rötter från bland annat ynglingaätten. En av Ståhleättens anfäder hette Ottar Ingjaldsson. Han skall av konung Ragnvald Knapphöfde ha blivit förordnad till lantvärnsman i Värmland. Siste konungen av Ynglingaätten, Ingjald Illrådes son, Olof Trätölja, flydde till Värmland, och denne hade två söner, Halfdan och Ingjald, och från den sistnämnde härstammade Ståhleätten.
Anno 1637 den 2 februari hölls laga ting uti Visnums socken i Sommerstad med allmogen och Visnums härads ...
Ingemar Månsson klagade till Olof Jonsson i Östervalna det Olof Jonsson haver som 1/8 del i Östervalna honom tillfallit efter bördsrätt den han till denna dag brukat haver ... etc
Enlig Jordaboken 1634 skattläggs Holmsjön på Marcus Månsson 1629. med ¼-dels hemman.
Det betyder att de troligen bosatte sig där omkring 1620.
I Mantalslängden (ML) fanns där även brodern Lars Månsson, som enl.Roteringslängden 1640 skrivs ut som knekt och två år senare finns där änkan h. Britta.
Från början i ML skrivs familjen omväxlande på Holmsjön och Kölsjön, men från 1646 kallas platsen för Rosendal.
Marcus Månsson var gift 2 gånger.
Den första hustrun namn var Marit och hon dör troligen före 1659. Han verkar sedan vara änkling ett par år men har enl.Mantalslängden 1663 en ny hustru, Karin.
I familjen finns enl. ML och HFL. barnen Erik, Marcus, Margareta, Elisabet, Henrik, Matts, Maria, Marit och Kerstin.
Dottern Elisabet Marcusdotter gifter sig med Nils Nilsson (1617-21/3 1703) och han finns nämnd i ML som måg i Rosendalsfamiljen från 1661. Dessa är då troligen gifta något eller några år tidigare troligen 1658 då sonen Matts är född.enl.dödbok 1718 för Ramsberg.
Nils Nilsson bor kvar på Norra Rosendal med sin familj. De får tillsammans barnen Matts, Marcus, Henrik, Erik Anna och Margareta. Där finns även Bertil Nilsson, troligen en bror till Nils. Mellan åren 1678-1685 står hustrun Elisabet som skatteansvarig för torpet då sonen Matts Nils o.h.h. Lisbet tar över.
Matts Nilsson gift omkr. 1678 Lisbet Olsdotter1660-1744, f.i Nybygget, Ljusnarsberg, Bosatt i Rosendal.
Marcus Nilsson 1662-23/5 1709 gift 1690 09 h.Elisabet Andersd. fr.Ljusnarsb Bosatt i Rosendal omgift 1703-10-04. Elisab.Ersd.fr.Lönnmora1662-1703
s.Henrik Nils 1658-1744 gift 1689 00 m.Elisab.Larsd.Snesnarn, Flyttat
d.Margareta Nilsd. gift 1698 11 26 m.Johan Pers.Kloten, Nya Kopparb. Flyttat
De andra barnen vet jag inte var de tagit vägen.
Källa: Ramsbergsbyalängder sammanställt av Gunilla Didriksson
