I 1645 har Michel Olsen overlatt halve Spildra til sin sønn Peder samtidig som sønnen
Oluf er bruker på Bakkeby:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Spilderen.
Michel Oels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Sønn - 8 sh.
Hans Daatter 8 sh.
Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Een Thieniste Pige - 8 sh.
Peder Michels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.
Backeby.
....
Olluff Michels: - 8 sh.
Hans Quinde - 8 sh.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
I 1650 har imidlertid Peder flyttet til Sand, og broren Oluf har overtatt både farens og
Peders part, slik at han sitter med hele gården. Dessuten har han ½ våg i Bakkeby, så han må
ha vært en holden mann.
Av et tingsvitnedokument datert 04.07.1662 ser vi at Peder Michelsen var
lensmann i Hillesøy tinglag.
Ved manntallet i 1666 er Oluf død. Peder har skilt seg med sin del av Sand og har igjen
overtatt Spildra som han bruker alene. Han er 55 år gammel og har en rekke sønner:
«Gaarde.
1. Spildra 2 pd. f. [fisk].
Opsiddere.
Peder Michels: - 55 Aar - Bruger ald jorden.
Sønner.
Jacob P. - 20 Aar.
Michel P. - 14 Aar.
Iver Pedersen - 12 Aar.
Olle Pedersen - 11 Aar.
Hans P. - 5½ Aar.
Frantz - 2 Aar.
Drenge.
Niels ...».
I 1667 ble gården pålagt ett pund, dvs. den økte sin skatteverdi med 50%. Bakgrunnen
for dette var at jorden var «forbedret til quegets opphold». Forøvrig var det godt brendefang på
gården. Brukeren skattet 1 vog i landskyld, ½ vog i leding og 18 merker i ostetiende, noe som
hadde sitt grunnlag i 6 kyr og 18 smaler. Det at Peder hadde hest, kan tyde på at
jorddyrkingen var kommet så langt at det også ble sådd og høstet korn på plassen, men dette
er ikke nevnt i matrikkelen:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Spilderen - 2 Pd. - Paalagt 1 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Peder Michelsen.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 18 Mark.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 18.
Heste: 1.
Goed Brendefang och ellers Jorden at forbedris med Gres til Quegets ophold,
derfor dørchet [utøket?] 1 Pd.»
Peder hadde følgende barn (minst):
Ca. 1648: Jacob, overtok Spildernes i 1670, skifte 12.05.1713.
Ca. 1652: Michel, overtok Spilderbukt, gift med Anne Joensdatter.
Ca. 1654: Iver, til ytre Senjen, død før 1723.
Ca. 1655: Olle, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Hans, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Marith, gift med Nils Pedersen Andsnes, død før 1723.
Ca. 1664: Frans, skifte avholdt på Sand 04.08.1723.
Per, død før 1723.
Det er ikke kjent når Peder døde.
Senere blir hans eiendom igjen delt i to, og fra på av forblir det alltid to adskilte gårder,
gård nr. 3 Spildernes og gård nr. 4 Spilderbukt. Hans sønn Jacob satt med Spildernes fra 1670
til 1720 og sønnen Michel med Spilderbukt på samme tid. Manntallet for 1701 viser for
Spilderen:
«Jacob Peders: LendMand - 65.
Michel Peders: - 48».
Siden Peder var lensmann kan det være av interesse å se nærmere på de juridiske
forhold i Malangen på denne tiden:
Mens storparten av Malangen i eldre tid sognet til Tromsø kirke, lå det i juridisk
henseende under Hillesøy tinglag. Grunnlaget for sogne-ordningen var at de ytterste gårdene
på nordsiden tilhørte Tromsø kirkegods, men når det gjaldt verdslige forhold var det en naturlig
sammenheng mellom Ytre og Indre Malangen. Fra gårdene ute mot havet og langs leia hadde
bebyggelsen bredt seg innover fjorden, og malangsværingene hadde sin naturlige næring på
havet ute i Senja og Hillesøy. Likeledes hadde folk i Malangen ikke bare forbindelse med
handlende i Tromsø og der omkring, men i eldre tid like mye med jekteskippere og kremmere
ute i Tussøy og Hekkingen, eller på Laukvik, Gibostad og Bentsjord.
Grensen for Hillesøy tinglag gikk mellom Perhansanes og Navaren, slik at
Navaren-Målsnesgårdene hørte til Gisunds tinglag og sognet til Lenvik kirke. Imidlertid var
Hillesøy og Gisunds tinglag til sine tider forenet.
Inndelingen i tinglag kan vi føre tilbake til den gamle ledingsordningen fra
Haakon den Godes dager. Landet var da delt i skipreider, som hvert enkelt skulle ruste ut et
langskip med folk og proviant, og sørge for vaktholdet langs kysten. Derfor var det også varder
på steder som Spildernes, og visstnok også ved Torsnes og andre steder ute i Hillesøy.
Da den gamle ledingen forsvant, gikk verneplikten over til en skatt, som fra først
av ble oppkrevd «in natura», men fra 1600- til 1700-tallet lagt i rede penger. Disse skattene ble
da oppkrevd på tinget, hvor det samtidig ble holdt rett. Derfor tales det om «det sedvanlige
sake- og skatteting». Skattene ble oppkrevd av fogden eller hans fullmektig, og i retten satt
sorenskriveren med 8 lagrettesmenn som var utvalgt blant skattebøndene. Lensmannen var
underordnet fogden, han utførte stevninger o. l. og overvåket lov og rett i tinglaget utenom
tingtidene.
Ting ble fra først av bare avholdt én gang årlig, men ut på 1700-tallet og senere
gjerne to ganger, et vår- eller sommerting og et høstting. Det siste var som regel mest besøkt,
fordi folk da hadde best tid. Men ellers var det alltid stor tilstrømning av almue til tingstedene,
og tingene varte gjerne to-tre dager. Ble det uvær og vanskelig å komme av landet, kunne folk
bli liggende værfast en ukes tid på utsatte steder. Det var naturligvis ikke bare skattemennene
som møtte på tingstedene, men også kvinner og andre som kom av nysgjerrighet eller for å
utrette ett eller annet ærende. Tingene kunne, især på 1600- og 1700-tallet, ha et visst preg
av marked. Hit kom jekteskippere og trondhjemsborgere for å holde avregning med sine
skyldmenn, og de hadde plikt til å skaffe dem de nødvendige kontanter til skattene. På tinget
møtte også godsforpakteren, og fra slutten av 1700-årene gjerne godseieren selv, for å ivareta
sine interesser. Fogd og sorenskriver overvåket at alle oppgjør foregikk etter lands lov og rett,
og kunne kreve framlagt karvestokker og kontrabøker som bevis for det hver bonde skyldte til
kremmer eller proprietær. Men når trondhjemsborgerne først var på stedet, nyttet man ofte
høvet til å slå av en handel eller få seg et glass. Fra midten av 1700-årene søkte øvrigheten å
hindre dette, men da gjestgiveriene kom opp, ble det gjerne slik at de overtok tingholdet. Her
var som regel best med mat og drikke, husvære og annet stell, både for embetsfolk og almue.
Hillesøy ting ble i begynnelsen av 1700-tallet ofte holdt på fogdegården Vang,
der fogden Tønder bodde. Da sorenskriver Asmus Rosenfeldt bodde på Greipstad, ble tinget
ofte holdt her. Senere på 1700-tallet finner vi igjen tinget på Vang, men etter hvert fikk
Bentsjord overta tingholdet her, og var da fra omkring år 1800 samlingsstedet for Hillesøy
tinglag, så lenge dette besto. Senere ble det i mange år holdt ting i selve Malangen, og da
gjerne på gården Haugen.Retten besto i gamle dager av sorenskriveren og 8 lagrettesmenn. Blant disse
finner vi ofte malangsværinger, iblant svært mange. Et tingsvitne fra 1662 er beseglet bl. a. av
lensmann Peder Michelsen Spildra og Odmund Jonssen Bakkeby. De samme finner vi som
underskrivere av matrikkelprotokollen i 1667. Lensmannen er så pass skrivekyndig at han kan
sette sine forbokstaven under, riktignok i bakvendt orden, mens Odmund bare bruker sitt segl.
På et tingsvitnedokument fra 1716 finner vi seglene til Jørgen Thomessen Bakkeby og Frans
Perssen Sand, mens Ole Knudsen Aursfjord har undertegnet med sine forbokstaver.
Hillesøy tinglag var fra gammel tid av det sydligste i Tromsø fogderi. Før 1660
hadde Senjen og Tromsø vært særskilte len og forble siden å være to atskilte fogderier til kort
tid etter 1700, da de ble slått sammen til Senjen og Tromsø fogderi. Fogdegården var i Tønders
tid (1709-43) på Vang i Senja, senere under Jørgen Hansen Wang og Rynning (1770-81) på
Kasnes i Dyrøy. Her bodde også fogden Jens Holmboe til gården brant i 1783, og et par år
senere flyttet han til Ervik i Trondenes. Så ble embetet fra 1794 bestyrt ved konstitusjon, og et
par nye fogder ble bare noen år her, inntil fogden Jacob Thullin Thams bosatte seg i Tromsø i
1803. Fra 1813 ble Tomasjord i Tromsøysund fogdegård, men fogdene ble senere for det
meste boende i byen.
Senjen og Tromsø hadde hver sin sorenskriver like til 1755, da de ble slått
sammen til ett. Ved manntallet i 1701 bodde daværende sorenskriver i Tromsø, Søren
Pedersen Bogøe, på Skittenelv i Tromsøysund (1689-1709). Han ble avløst av Asmus
Rosenfeldt (1709-44), som bodde på Greipstad og var dommer dengang Birte Olsdatter og
hennes bror Benjamin ble dømt til døden. Etter ham kom Wilhelm Mauritz Thomæsøn
(1744-1781). Han bodde først på Finnkroken, men flyttet ca. 1760 til Sandnes bak på
Tromsøya. Under ham ble Senjen og Tromsø ett sorenskriveri i 1755. Den neste
sorenskriveren, Ole Bornemann Heiberg (1781-91), bodde på Lilleskog i Astafjord. Etter ham
kom sorenskriver Gunder Hammer, som visstnok ikke hadde fast bopel (1792-1800). Hans
slektning, Peter Henning Hammer, ble da sorenskriver (1801-02) og bygde skrivergården på
Storsteinnes ved Tromsø. Her bodde også hans ettermann, kanselliråd Johannes Henrich Aas
(1802-22). Da ble skrivergården på Storsteinnes revet og oppført som prestegård i byen. De
senere sorenskrivere bodde i Tromsø. I nyere tid er sorenskriveriet atter delt, nå i 4 deler,
hvorav den ene heter Malangen sorenskriveri.
Fra 1770-årene hadde Hillesøy felles lensmann med Gisund. Hillesøy tinglag ble
opphevd 16.07.1845. De gårdene som sognet til Tromsø kirke, ble lagt til Tromsø tinglag,
og de som hørte til Lenvik prestegjeld, ble lagt til Gisunds tinglag. I 1860 ble Grønaas utskilt til
Balsfjord, og i 1870 Navarengårdene overført fra Lenviks (tidligere Gisunds) tinglag til
Tromsøsundet og Balsfjordens tinglag, som det het etter 1863. Kort etter at Balsfjord og
Malangen i 1870 var blitt særskilte herreder, ble Tromsøysundet og Balsfjord 24.11.1871
delt i to særskilte tinglag og lensmannsdistrikter. Fra begynnelsen av 1873 ble Bentsjord,
Brokskar, Bakkejord, Kvalnes, Laukslett og Mjelde overført til Tromsø tinglag. Resten av
Malangen har senere tilhørt Balsfjord lensmannsdistrikt.
Lensmennene har bodd på forskjellige steder i tinglaget. En av de første vi
kjenner, er Peder Michelsen som bodde på Spildra i Malangen. Han er nevnt i 1662 og 1667.
I 1710 var Joen Jonsen i Tussøy lensmann, og fra omkring 1720 er det Ole Larsen på
Greipstad. Han og sorenskriver Rosenfeldt hadde da hver sin halvdel av gården, og han var
lensmann da mordsaken mot Birte og Benjamin ble ført i årene 1733-39. Disse to satt da som
fanger på Greipstad. I 1750 og 1760 nevnes Anders Jensen, Sommarøy, som lensmann i
tinglaget, og omkring 1770 en Lars Andersen, muligens hans sønn. Etter at Hillesøy og Gisund
hadde fått felles lensmann, var A. T. Kiergaard på Gibostad omkring 1780 lensmann for begge
tinglag. Hans far, Jørgen Kiergaard, var sorenskriver i Senja og bodde på Gibostad samtidig
med Rosenfeldt på Greipstad. Omkring 1800 var Jacob Bastian Friis lensmann. Han bodde på
Sletnes og hadde først vært fullmektig hos fogd Holmboe, senere en tid gjestgiver. Senere
nevnes Tollef Arnestad omkring 1810, og til slutt i en årrekke Carl Møller på Gibostad, død i
1853.
Gård nr. 24 Lanes ligger på et nes, smalt og flatt nederst, men med god helling oppover
mot skogen. Der har det rimeligvis allerede tidlig vært en naturlig eng, og på neset har det stått
en lade. Første ledd i Lanes kommer av stedets lappiske navn «Laddo njarga» av laddo, en
lade. I eldre tid finner man også navnet «Straumsnes» brukt om gården, og det har sin
forklaring i den strie strømmen mellom Lanes og Mesterøya.
Ved Hillesøy ting 15.06.1772 var 7 av de 8 lagrettesmennene fra Malangen. Det
var Anders Olsen Aursfjord, Povel Jørgensen Bakkeby, Lars Ingebrigtsen Mestervik (Eliasnes),
Samson Torsen Nordby (Storsteinnes), Lars Jonsen Skutvik, Christen Christophersen Sand og
Nils Mogensen Hamnvaag (Lanes). En slik mannsterk representasjon i lagretten tyder på at
disse malangsværingene var vel ansette folk. Men så var også lagrettesmenn pliktige til å møte
på tinget. I 1782 ble Ingebrigt Christensen Sand (Mortenhals) ilagt 1 rdl. 3 mark i mulkt for
uteblivelse.
Rydningsplasssen Lanes ble skyldlagt 10.10.1775. Rydder var Nils Mogensen,
sønn til Mogens Urbanusen Andsnes og Anne, datter til Anders Erichsen, Hamnvåg. Ifølge
Malangen Bygdebok giftet de seg i 1743. Rydningsmannen «haver sidded der sine Rydnings
frihedsaar», altså kan gården ha blitt påbegynt sist i 1750-årene. Oppsitterne på Hamnvåg,
deriblant den tilstedeværende lagrettemann Niels Jensen, hadde intet imot skyldsetning av
Lanes som egen gård. Den fikk sin utstrekning mellom Oterberget utenfor og inn til «Fjeldelva i
Stålbotn». Det var brennefang og litt furuskog. Beboerne kunne i gode år høste litt korn, og
ellers fø noen kreaturer med tilhjelp av skav og brom. Men fisket var hindret av isen om
vinteren. Gården ble taksert for 1 pund landskyld. Under henvisning til kongeskjøte av
25.05.1761 over almenningen i Tromsø fogderi og siden «samme plads iche støder nogen
andens eiendom, men er beliggende ved søen mellom andre proprietair iorder», fant man ut at
«ommeldte plads Lanes bliver Tromsøe proprietairs eiendom».
Gården Lanes ble oppført under nabogården Hamnvåg i de første årene etter
rydningen. Dette gjaldt også ved skattemanntallet i 1767 og folketellingen i 1769.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 12 Havnevog.
Mænd og Hu: Nafne:
Nils Mons: og Hu: Anne Andersd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Ole Niels:
Ingebor Nilsd:
Contribuernes Antal: 2.
De fattige:
Erich Anders: og Hu: Mette Olsd:
Nils Jens: og Hu: Johanna Andersd:».
En «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Havnevog
Brukarar og koner:
Nils Mons: - 51 [år] og Hst. Anne Andersd. - 58 [på Lanes under Hamnvaag]
Born:
Ole Kiels: - 24, Mons Nils: - 15, Anders - 13, Kirsten - 19, Berith - 11,
Alexander Nils: f:B: [fosterbarn] - 7
Tenarar:
Ingebor Nilsd: - 58
....».
Alexander var antagelig sønn til Nils Ingebrigtsen, født 05.02.1762 og døpt «Domin.
Invocávit», dvs. 1. søndag i fasten (Kirkebok Tromsø nr. 1, folio 48).
Nils satt som eneste bruker til 1781. Dette året opplot han 8 mark til sønnen Mons, «da
han er gammel og arm, og har ingen å hjelpe seg på sin alderdom». I 1786 bygslet sønnen
Anders 8 mark og satt som bruker sammen med sin far og bror. Men han forsvinner allerede i
1790 og har vel da reist til Balsfjord. En oppgave fra 1795 viser at Nils og sønnen Mons da satt
med hver sin halvdel av gården, dvs. 12 mark hver.
Manntallet fra 1801 viser at Nils har giftet seg igjen med Adelus Paulsdatter, hans
familie føres under Nordfjord. Det fremgår også at han var båtbygger:
«Nils Monsen - Husbonde - 79 år - Hans 2det Ægteskab - Fæstebonde, Fisker og
Baadbygger.
Adelus Paulsdatter - Hustrue - 52 år - Hendes 1ste Ægdeskab.
Ole Jacobsen - Tieneste Dreng - 32 år - Ugift.
Elen Jonsdatter - Tienste Tøs - 19 år - Ugift.
Mons Nilsen - Husbonde - 48 år - Begges 1ste Ægteskab - Fæstebonde og Fisker.
Maren Paulsdatter - Hustrue - 49 år - Begges 1ste Ægteskab.
Nils Andreas - Deres Børen - 17 år - Ugift.
Paul - Deres Børen - 11 år.
Hanna Sofia - Deres Børen - 14 år.
Marrit Andersdatter - Tienste Tøs - 30 år - Ugift.»
Nils døde i 1808:
«8d. Maji: Dmd Nils Mogens: Strømsnæs 88».
Etter at Nils døde, satt sønnen Mons med hele Lanes.
He had no children with his first wife or with the aging Zoe. With either Helena or Maria Sklerina he had a daughter named Anastasia, who married Vsevolod I of Kiev in 1046. Constantine's family name Monomachos ("one who fights alone") was inherited by his Kievan grandson, Vladimir II Monomakh. He also took Guarandukht, the daughter of King George I of Georgia, as a mistress.
