Hon avlider 1912, 80 år gammal, ogift och utfattig.
Hon flyttar vidare 1876 till Rådetorp och står där som Lös piga, dvs hon hade ingen anställning. I nästa husförhörslängd är hon inskriven bland lösdrivarna. Bjurtjärn AI:25 (1881-1885) Bild 513 / sid 495
I Bjurtjärn AI:23 (1871-1875) Bild 358 / sid 337 står att hon är utfattig. Hon bor sen många år tillbaka i Stensviken som inhysning med dottern. Barnets fader finns också i Stensviken och man kan förmoda att han har ordnat inhysningen av Sofia och hans dotter.
Sofia får 1863 attest från tinget om att bli myndig. 1865 får hon attest att hon är fattig.
Sofia får sedan anställning hos Enklingen och Torparen Olof Jonsson, Bjurtjärn AI:26 (1886-1895) Bild 272 / sid 255a, Bjurtjärn AI:27 (1896-1900) Bild 225 / sid 219, Bjurtjärn AIIa:1 (1901-1909) Bild 326 / sid 314
For å skaffe flere lærere til «overgangsdistriktene» i
Finnmark, ble det i 1863 opprettet en lærerskole i Alta. Denne skolen ble lagt ned i 1870 bare etter
7 års virksomhet etter å ha utdannet 25 lærere. Om skolens elever skriver rektor Qvigstad:
«Elevene var saa godt som alle finsk- og kvænsktalende og deres Færdighet i Norsk ved Optagelsen
meget tarvelig».
Lærer Nuth hørte til det siste kullet av Alta lærerskoles elever. I sin omtale av skolen skriver Helge
Dahl i Skolestell og språkpolitikk i Finnmark 1814 – 1905, side 161 at Peder Morten Johannessen
Nuth var same fra Loppa, men hans modersmål er lappisk og norsk. Han hadde friplass
(Finnefondstipend) under skolegangen i Alta, slik de øvrige elever også hadde. Hans far – Johan
Peder Pedersen, Hommelvik, – hadde vært sameskolelærer i Bergsfjord. ...
Det er sannsynlig at han fikk lærer- og kirkesangerposten i Øksfjord så snart han var ferdig med
lærerskolen. Pr. 31.12.1900 hadde Nuth 29 års tjenestetid i skolen, og han må da ha begynt sin
lærergjerning i 1871. Han må vel til å begynne med ha undervist både i Øksfjord og Nuvsfjord,
muligens på 2 steder i begge fjorder. ...
Han var den første og eneste same fra Loppa som hadde lærereksamen, han ble også den siste
samisktalende lærer her. De lærere som var Nuths samtidige, hadde alle hatt friplasser ved Tromsø
lærerskole og hadde der lært samisk. Men for det første har vel kunnskapene i dette språk vært
meget beskjedne, og for det annet var det i 1880 blitt gitt en ny instruks for lærerne i
overgangsdistriktene, der det heter at «i»«samtlige finske og kvænske Børn skal oplæres i at læse, tale
og skriftlig anvende det Norske Sprog. Undervisningssproget skal være norsk, finsk eller kvænsk
bruges kun som Hjælpemiddel til at forklare, hvad der er uforstaaelig for Børnene, og ikke i vidre
Udstrækning, end Forholdene gjør uomgjengelig fornødent.» «/i»Det lærerne hadde lært av samisk, fikk
de svært lite bruk for.
Heretter er det at fornorskningen setter inn for alvor.
Faddrar: Anders Josefsson i Brotorp, Elias Larsson i Engshagen, Dr Anders Månsson i Perstorp, Hust. Ellika Andersdotter i Brotorp, Pig. Stina Filipsdotter i Gjärdsbohl, Pig. Cattarina Ibidem.
