Faddrar: Erik Gustavsson i Fågelåsen, mästersvennen Jan Schröder Lidefors, dr Jan Jansson ibd, hustru Elin Jonsdotter i Fågelåsen, piga Lisa Björsdotter i Klippan.
Faddrar: Bengt Björsson i Tomasbråtenm Karl Andersson i Bräcka, dr Jonas Bengtsson i Tomasbråten, hustru Katarina Ersdotter i Klippa, piga Ellika Karlsdotter i Bräcka, piga Katarina Andersdotter vid Lidefors.
Faddrar: Nils Jonsson i Upplanda, Anders Bengtsson ibd, dr Nils Hindersson ibd, hust. Kerstin Gustavsdotter ibd, piga Katarina Hindersdotter ibd, piga Gunilla Håkansdotter i Sunnebol.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
Ragnvald 'Jarl', ibland Ragnvald 'the old', var gift två gånger, först med norske kungen Olav Tryggvassons syster, Ingeborg Tryggvasdotter (ca 940 - före 1019) samt med den norske jarldottern Astrid Njalsdotter (ca 980-1066). Efter Ragnvalds död gifte Astrid Njalsdotter om sig med sveakungen Emund (Slemme) Olofsson (ca 1000-1066), som var son till Olof 'Skötkonung'. (Egen sammanställning)
Ragnvald reste till Norge med Olov 'Skötkonungs' dotter prinsessan Astrid utan att hennes kunglige fader hade tillfrågats om saken. I Norge firades bröllop med Olav 'den helige' till Olof 'Skötkonungs' begripliga förbittring. Ragnvald 'Jarls' ställning blev snart ohållbar i Sverige och han måste lämna Sverige; det skedde enligt Snorre i den formen att han följde prinsessan Ingegerd på hennes brudfärd till Gårdarike, där han fick Aldeigjuborg vid sjön Ladoga till jarladöme i stället för det mistade Västergötland. Aldeigjuborg och jarldömet som hörde till staden var Ingegerds brudgåva, men Ingegerd lät sin far Ragnvald få makten. Ladoga var sedan gammal ett betydande handelscentrum. Stadens namn har i de nordiska källorna levt kvar i sin äldre finska form och kallas där Aldeigja eller vanligare Aldeigjuborg, d.v.s. 'Aldigjas borg', där borg betyder befäst stad. (Källa: Alf Henriksson och Mats G. Larsson)
Ragnvald 'Jarl' var kusin med drottning Ingegerd i Kiev. Han var en stor hövding och var skattskyldig under kung Jaroslav och blev gammal. Och då Olav 'den helige' var i Gårdarike så var han med Ragnvald Ulfsson, och det var den största vänskap mellan dem. För alla ansedda män hedrade kung Olav mycket medan han var där, men ingen mer än Ragnvald 'Jarl' och drottning Ingegerd, för hon och Olav älskade varandra i hemlighet. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Snorre lämnar i sin mer utförliga saga om Olaf 'den helige' som styrker Sigrid 'Storrådas' anknytning till Västergötland och som dessutom kan tyda på att hon haft sina rötter där; hon var syster till Ulf, far till Ragnvald 'Jarl', alltså den Ragnvald som var hövding i Västergötland, då Sigvat skald kom dit den där kvällen hösten år 1018. Jarlen skulle då ha varit Sigrids brorson och därmed kusin till Olof 'Skötkonung'. (Källa: Svitjod, Mats G. Larsson).
Flere hevder at Ide var datter til Jens Willumsen Ebeltoft og Dorothea Jonsdatter på
Søndre Langnes. Jeg har imidlertid ikke sett bevis for at dette er korrekt. Noe som taler for
påstanden er imidlertid at Ide's datter, Margrethe, døper sin tredje sønn til Villum i 1764. Videre
er Jens Willumsen, antagelig sønnesønn til ovennevnte Dorothea og Jens, fadder da
Margrethe døper sønnene Anders i 1767 og Zebulon i 1772.
Ide og Peder hadde følgende barn (minst):
Ca. 1721: Lars, gift med Maren Hansdatter, på Kragnæs i 1769, skifte avholdt i 1802.
Ca. 1729: Thomas.
Ca. 1731: Ingvald.
Ca. 1732: Margrete, gift med Haagen Haagensen Kalsletten.
Ca. 1734: Ingeborr, gift med Hans Sørensen Kihl på Landnæss.
Ca. 1737: Jens.
Ca. 1739: Zebulon, gift med Kirsten Hansdatter, på Kragnæs i 1769.
Da Lars Pedersen Kragnæs døpte sønnen Nils 26.12.1762 var en Peder Nilsen
Kragnæs fadder. Faddere var også Aleth og Anne Kiel Bensjorden. (Kirkebok 1753-78, folio
49). Han bodde på Kragnæs og var 80 år i 1801. I 1772 mistet han 5 barn i løpet av ett par
uker. 7. søndag i Trefoldighet ble Nils (10 år) og Mille (8 år) begravet. To uker senere ble Peder
(23 år), Hans (14½ år) og Idde (18½ år) begravet!
Margrethe giftet seg med Haagen Haagensen i 1758. Lars var fadder da sønnen Villum
ble døpt i 1767.
Ingebor Pedersdatter Cragenes giftet seg med Hans Sørensen Kihl (Nørre Lanes) 18.
søndag etter Trefoldighet i 1756. Deres sønn, Søren Hansen Kiil, bodde på Kragnæs og var 47
år i 1801.
Zebulon Pedersen Kragnæs døpte sønnen Peder i 1765. Margrethe og Haagen ga en
sønn navnet Zebulon i 1772.
Ide døde antagelig i 1749. Skiftet etter henne ble avholdt 03.11.1749:
«Ao 1749 d 3die Novembr indfandt Sorenskr. Thomasøn Sig, tillige med tvende Mænd
Bjellum Jensen Langenes og Rasmus Rynildsen Sandnes i Stervboen efter Sal: Ide Jensdatter,
boende førhen paa Kragenes i Tromsøe Sogen, som for nylig er hendød for at Registrere og
Vurdere samt skifte og deele imellem den Sal: quindes efterlevende Mand Peder Larsen og
hendes efterladte børn, som ere
1. Lars, er myndig;
2. Thomas, er 20 aar;
3. Ingvald, er 18 aar;
4. Jens, er 12 aar;
5. Sebulon, er 10 aar;
6. Margrete, er 17 aar; og
7. Ingeborr, er 15 aar.
dette Sterv boe befandtes som følger og af Enkemanden og børnene anvist:
....
Til forestaaende Børns Moeders Arv, bliver Faderen, Peder Larsen, ansvarl, ...
....».
Boet var brutto Rdl. 145-4-4 og netto Rdl. 120-2-4.
ble han anklaget for å ha vært det anordnete misjonsverk til hinder og for å ha nektet noen finne nadveren. Han omtales ufordelaktig i Hammonds misjonshistorie
I 1701 er han 39 år og residerende kapellan på Karlsøy prestegård.
Ble suspendert fra embetet 1703, og fradømt embetet 1706, for at han hadde tatt i sin varetekt en jente som hadde drept barnet sitt. Men fruen hans dro til København og fikk dommen opphevet.
Skrev de kjente «Almanakoptegnelser 1565 - 1613».
Peder, som i 1560-årene studerte ved universitetene i Leipzig og Wittenberg, begynte 24 år gammel å gjøre dagbokslignende notater og fortsatte med dette livet ut. Til notatene benyttet han et av tidens almanakkhefter i lommeboksformat, 10 x 7 cm, det ble ialt 49 almanakker.
Den verste båtulykka vi kjenner fra denne tida, skjedde i Vannvåg
lørdag 3. april 1756. Kvitnesjekta lå da på hamna i Vannvåg klar for
lasting til første stevne i Bergen. Det var kommet båter med last både
fra Ullsfjord og Lyngen. Begge jekteeierne var tilstede, brødrene Hans
Juul Figenschou på 36 år fra Kvitnes og Peder på 40 år fra
Nord-Grunnfjord, likeså styrmannen, Petter Hågensen fra Bårset. Jekta
lå tydeligvis for anker i selve Vannvåg, der jektenaustet stod. Her
var ellers ingen bebyggelse på stedet i denne tida.
Tidlig på formiddagen la begge skipperne og deres folk, 7 i tallet,
avsted i en båt for å dra til Kvitnes. Været var stormende, med
pålandsvind fra sørøst, som trulig aukte på etterhvert.
Utpå vågen kantra båten, og alle 7 omkom. Det var ingen øyevitner til
hendelsen, og det var først utpå ettermiddagen folk oppdaga det som
hadde skjedd. Folk fra jekta og båtene forsøkte nå å trosse uværet og
ta seg til land, og man fant nå ulykkesbåten drivende i fjæra. Ved
ettersøkning fant man etterhvert fleire lik i fjæra i Nord-Vannvåg,
bl.a. av Hans. Folka gikk da til Kvitnes for å varsle om ulykka, men
det var først neste dag at de våga å bære fram den sørgelige tidende
for enka. I løpet av søndagen blei det også leitt etter de øvrige, og
alle 7 blei funnet.
Ulykka gjorde et stort inntrykk på folk, og det blei dessuten adskillig
ugrunna snakk blant almuen om at uregelmessigheter skulle ha
foregått. Enka brakte saka til tings for å få oppklart
omstendighetene, men det kom ikke for dagen noe uhederlig. Noe av
ryktene hadde oppstått fordi Petter Hågensen hadde lagt en kniv på
liket av Hans Figenschou, og dessuten tatt penger og en nøkkel ut av
lommen på liket. Han hadde også leitt fram brennevin i jektevengen
til dem som berga lika i land.
Denne hendinga fikk store sosiale følger, ved at 2 av de viktigste
økonomiske foretaksmenn i området plutselig var revet bort. Tilbake
satt deres unge enker med fleire småbarn. De måtte nå se seg om etter
nye skipperemner, for å holde den økonomiske virksomhet i sognet i
gang. 2 av de 7 som drukna var drenger på Kvitnes. De 3 øvrige var en
mann fra Tromsø sogn, og 2 fra Helgøy sogn.
Storslett ligger på Kvaløya nord-vest for Kvitfjellet nær Hillesøy kirke.
O. Rygh skriver om Storslett i «Norske Gaardnavne»:
«Gård nr. 9 Storsletten, skrives Storsletten i 1610, Storslette i 1614 og Storslet i 1723.
Det kan ikke let afgjøres, om sidste Led er «slétta» f., Slette, eller Slætt f., Slaatteland,
Slaatteng. Det sidste er vel det sandsynligste. I den sidste Matr. skrevet Storsletta.»
Første gang gården blir omtalt, er i fogderegnskapet for 1609-10. Da betalte Effuert
Nielsen 1½ rdl., og husmann Jon Persen 3 mark i skatt.
Peder var antagelig sønnen til Joen Persøn.
Skattelistene viser:
1614-15: Effuert Nielsøn og Thomas Efferdtzsøn betalte 2 pund fisk i landvare.
De betalte også leidangsskatten med ½ våg fisk hver. Det samme gjorde
Joenn Persønn.
1619-20: Thommes Effuertsenn, Lauridtz Jennsen og Effuerdt Nielsen betalte ½ våg
hver i leidang,
mens Peder Joennsen svarte 18 merker. Thommes betalte også
husfrelse med 2 pund.
1624-25: Thommes Effuerdtzenn og Peder Joennsenn betalte leidangen med ½ våg
hver.
Thommes svarte i tillegg 2 pund fisk i landvare.
Landskatt til Martini i 1624 viser:
«Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsider:
Store Sletten.
Peder Joensen - 3 mark 18 sh.
Thomas Effu.... - 3 mark 18 sh».
1629-30: Thommes Effuerdtsøn betalte leidangen med ½ våg, og landvare med 2 pund.
Han upptog hemmanet Tomasbråten, vid hans första hustrus död var det ett åttondels stubbehemman, som senare utvecklades till ett fjärdedels skattehemman.
