Den 17 juni 1650 skrev mästersmederna Antonus Colinet, Johan Hybbert och Tyris Theater till Louis De Geer med begäran att få bidrag till att avlöna deras barns lärare.
(Research):John Everett Hybbert was born April 12, 1917 in Lake Fremont Township, Martin County, Minnesota, the son of John Edward and Lilly (Olson) Hybbert. He attended and later was a 1935 Graduate of Sherburn-Dunnell High School. While in High School, Everett played baseball, softball, football,basketball and track. On June 6, 1941, he was united in marriage to Vernetta L. Schmidt in Eitzen, Minnesota. After their marriage, they lived and farmed in Lake Fremont Township. In 1964, they moved to Brooklyn Center, Minnesota where Everett worked for the University of Minnesota in the Agronomy Department. He would travel the entire state where he worked with the Soybean plots. He later painted for the City of Minneapolis. In 1982, they moved to Ceylon. Everett was a member of Immanuel Lutheran Church in Dunnell and a former member of St. John's United Church of Christ in Ceylon and Hope Lutheran Church in Brooklyn Center, Minnesota. He enjoyed his family, spending winters in California, Arizona, Texas and Florida. They enjoyed traveling in their motor home where he spent 2, 888 nights. He also enjoyed gardening, fishing where he taught all his six grandchildren to fish, watching sports especially the Minnesota Vikings and Twins and telling humorous stories. Everett served on the Dunnell Elevator Board where he served as secretary and was on the Dunnell Creamery Board, and the Dunnell shipping Association.
Everett died on Thursday afternoon, June 2, 2005 at the Fairmont Medical Center-Mayo Health System in Fairmont, Minnesota at the age of eighty-eight years.
Those Who Shared in Everett's Life
His wife of 63 years, Vernetta Hybbert of Ceylon, Minnesota; son, James Hybbert and his wife, Judy, of rural Dunnell, Minnesota; two daughters, Joyce Peterson and her husband, Robert, of Santee, California and JoAnn Steiner and her husband, Fred, of Grosse Pointe Woods, Michigan; six grandchildren, Lori Bell and her husband, Fred, Lisa Hybbert, Chad Hybbert, Nolan Hybbert and his wife, Kari, Adam Hybbert and Thomas Steiner; five step grandchildren and eleven step great grandchildren; sisters-in-law, Alice Christensen of Ceylon, Minnesota and Muriel Hybbert of Jackson, Minnesota; brother-in-law, Lester Schmidt of Sherburn, Minnesota; several nieces and nephews and other relatives and friends.
Everett was preceded in death by his parents; his brother, Clare Hybbert; sisters-in-law, Leona Schmidt, Doris Schmidt, Edna Swink and her husband, Basil, Grace Farland and her husband, Alfred; brothers-in-law, Allen Christensen and Ralph Schmidt and his wife, Margaret; mother-in-law and father-in-law, William and Augusta Schmidt, and other relatives.
William T. served in World War 1 as a private.
(http://files.usgwarchives.net/mn/martin/military/ww1/regulars.txt)
Resident of Lake Fremont Twp., Martin County, when inducted at I'airmont, Minn., July 26, 1918, as private in infantry, X. .\\. Assigned to Hq. Company. 54th Pioneer Inf., at Camp Wadswortli, S. C. Embarked from Newport News, 'a., Aug. 29, 19 18, arriving at Brest, France, Sept. 12, 1919. Engaged at Meuse-Argonne. Returned to U. S. June 36, 1919, discharged at Camp Grant, III.,
July 3, 1919.
George F. Hybert died June 5, 2009 in Skokie, Illinois after a lengthy illness. Born in Chicago, August 12, 1921, beloved son of the late Emily (nee Scheck) and George E. Hybert. Attended Miami University (Ohio) before serving as an officer in the United States Navy during World War II. Mr. Hybert saw action in the battles of Okinawa and Leyte Gulf and was present when General Douglas MacArthur returned to the Philippines. After the war, Mr. Hybert graduated from Duke University, was a member of Sigma Chi fraternity, then did graduate work at Northwestern University and was employed by the Hearst Corporation for many years. Mr. Hybert retired to the Presbyterian-owned King Home in Evanston, Illinois until he was hospitalized with respiratory disease in December, 2004. In order to survive his illness, he underwent a tracheotomy which prevented his ever returning to his home and friends at "the King", as no respiratory care is offered among their medical services. He spent 4 1/2 years in and out of nursing homes and hospitals. His final destination was Midwest Care Center (hospice) where he died peacefully in his sleep. Mr. Hybert is survived by two daughters, Pamela Lareau (Tom) and Nancy Phillips (Bill); a son, George F. Hybert, Jr.; two grandchildren, Krista and Bill Phillips. A memorial service is planned and will be announced at a later date. If desired, in lieu of flowers, a donation can be made to Midwest Care Center (palliative and hospice):
2050 Claire Court, Glenview, IL 60025.
Published in Chicago Tribune from June 10 to June 17, 2009
förblifwit hos föräldrarne til deras död, då hon tiente hos sin syskonde til des hon kom i ächtenskap med efterlefde Man Niels Jeps. 28 åhr. aflat 6 barn 4 Sön 2 döttrar. 2 Söner och 1 dott-r döde, de andre igenlefwe.
Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste naturlige datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307.
En rask titt i Regesta Norvegica og Diplomatarium Norvegicum viser bl. a.
at:
1) Håkon V's datter Agnes ble gift med Havtore Jonsson før 9/1 1312 og at
de da enda ikke hadde noen barn. (RN III 756 og 757)
I "Norges Historie " Cappelens forlag b. 5 s. 11-12,kan en lese at folk
nordafjells foreslo drottseten Sigurd Jonsson som ny konge i Norge etter at
Kristoffer av Bayerns var død.Her blir det videre nevnt at Sigurd Jonsson
var Håkon 5.
s dattersønn dattersønn gjennom kongens uekte datter Agnes som
ble gift med Havtore Jonsson til Sudrheim.Denne slektsforbindelsen gav
forøvrig ikke Sigurd Jonsson arvekrav på tronen.Det nevnes ikke hvilke
kilder forfatter av "Norges Historie " ,Ole Jørgen Bendictow har brukt .Men
slik det blir skrevet forstår jeg som om dette er en kjent sak.Videre
nevnes det i en ikke oppgitt kilde at kona til Sigurd ;Filippa datter av
grev Hans av Neugarden og Eberstein var i slekt med kongen (Håkon. 5 ).
655. Bergljot Håkonsdtr
datter av Håkon Ladejarl og g.m. Einar Tambarskjelve, søkte åfortsette Ladejarlenes selvstendighetspolitikk overfor rikskongemakten.
Født før 990. Levde 1050.
Bergliot var en storsinnet kvinne. Etter drapet på Einar dro hun tilkongssgården for å oppmuntre bøndene til kamp, men da hun kom frem,rodde kongen ut av elven. Derved unnkom Einars banemann. Hun sendte budtil Håkon Ivarsson for å få ham til hevne drapene. Han var villig, menble overtalt til å inngå forlik med Harald Hardråde, idet han fikkMagnus den Godes datter, Ragnhild.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
19. Håkon jarl giftet seg med en kvinne som het Tora, datter tilSkage Skoftesson, en mektig mann. Tora var en usedvanlig vakker kvinne.Sønnene deres het Svein og Heming, datteren het Bergljot, hun ble sidengift med Einar Tambarskjelve. ...Ð
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
40. Einar Tambarskjelve var den mektigske av lendmennene iTrondheimen. Det var ikke særlig godt mellom ham og kong Harald, menEinar hadde likevel de landinntektene som han hadde hatt så lenge kongMagnus levde.
Einar var en grunnrik mann; han var gift med Bergljot, datter tilHåkon jarl, som før er skrevet. Eindride, deres sønn, var nåfullvoksen. Han var gift med Sigrid, datter til Kjetil Kalv og Gunnhild,som var en søsterdatter til kong Harald. Eindride var vakker sommorsfrendene sine, Håkon jarl og sønnene hans, men etter sin far Einarhadde han vekst og styrke og all den dyktighet som Einar hadde fremforandre menn. Han var en svært vennesæl mann.Ð
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
Håkon ble også hyllet Bergen i 1217. Skule Bårdsson ble regent og jarl med en tredjedel av riket under seg. Skule var halvbror til Inge Bårdsson. Etter Filippus' død samme år ble Håkon også hyllet øst i landet. Etter endelig forlik mellom birkebeiner og bagler ble baglerflokken oppløst i 1218. På riksmøte i 1218 ble riksdelingsavtalen mellom Håkon og Skule fornyet. I 1217 ble slittungflokken reist i Marker, med Magnus, angivelig sønn til Magnus Erlingsson, som kongsemne. Restene av slittungflokken gikk opp i ribbungflokken som ble reist i 1219 i Viken med Sigurd, angivelig sønn av Erling Steinvegg, som kongsemne. Ribbungene ble endelig slått i 1227. På riksmøte i Bergen i 1223 ble Håkon anerkjent som rett arving til tronen fremfor andre.
I 1236 ble Skule hertug uten noen egen riksdel under seg. Skule gjorde imidlertid opprør i 1239 og lot seg hylde som konge på Øreting. Under de kampene som da oppstod, ble Håkon først slått ved Laaka på Raumarike, men senere ble Skule slått ved Oslo. Skule flyktet til Nidaros og ble felt der 23.05.1240. Håkon ble så kronet i Bergen i 1247.
I 1260 ble det fastslått at riket skulle arves uten deling i ekte mannslinje. Håkons styre var mildt og godt, landet hadde fremgang, lovene ble forbedret og nye ble vedtatt. I 1261 ble Grønland og i 1262 Island underlagt Norge. Håkon bygde Håkonshallen i Bergen.
Med en viss Kanga den Unge hadde han datteren Cecilia som døde i 1248. Cecilia var gift med Gregorius Andresson.
Håkon ble født sommeren 1204, noen måneder etter farens død, på Folkinsborg, Eidsberg i Borgesyssel. Baglerne var herrer i Viken dengang, så det gjaldt å være forsiktig og ikke la dem få rede på at det var født en sønnesønn av kong Sverre. Selve fødselen foregikk i all hemmelighet, kun en prest som Inga bodde hos, visste hvem gutten var. Men da et år var gått, fant Traand prest og Inga det rådelig å komme bort med ham, de fór til Oplandene og fikk der noen gamle birkebeinere til å fare over fjellet med ham til Nidaros, midt på den hardeste vinteren.
Tidlig på året 1206 kom birkebeinerne frem til Nidaros, til kong Inge Baardsson med Håkon, og både kongen og siden jarlen Haakon Galen tok vel imot gutten og anerkjente ham som kongesønn. Sagaen har en rekke fortellinger om hvor tidlig ute han var og hvor godt han kunne svare for seg, helt fra han var tre år gammel og for noen dager var kommet i baglernes vold i Bergen.
Etter kong Inges død var det uenighet blandt birkebeinerne om hvem som skulle bli hans etterfølger, den 13-årige Håkon, Inges sønn Guttorm eller hans bror Skule jarl. Det var tale om at Håkons mor Inga skulle bære jernbyrd for å bevise hans herkomst, det ble talt om å vente til erkebispen kom tilbake fra en reise. Det kom brev fra lendmenenene på Vestlandet, som tok bestemt parti for Håkon, og tilslutt ble han også tatt til konge på Øreting. Skervald fra Gauldal ga ham kongsnavn, vistnok den samme som 15 år tidligere hadde gitt hans far Håkon Sverreson kongsnavn. Men korsbrødrene nektet å la St. Olavs skrin bære ut til hyllingen, så den vanlige eden kunne ikke bli svoret.
Var først hertug over SØ-Norge med sete i Oslo, fra 1299 også konge, og i hans tid ble administrasjonssenteret flyttet fra Bergen til Oslo
Håkon fikk hertugnavn i 1273. Ved farens død i 1280 ble han hertug over Opplandene, Oslo og Færøyene. Han ble hyllet og kronet i 1299 som nærmeste tronarving etter at broren Eirik døde sønneløs.
Han regjerte med kraft, opphevet jarle- og lendermannstitlene og begrenset biskopenes verdslige makt. Håkon fortsatte krigen med Danmark til 1309, da fred ble sluttet i Kjøbenhavn.
På sitt dødsleie utpekte Håkon sine nærmeste rådgivere, med kansleren i spissen, til regenter for dattersønnen Magnus Eriksson. Han ble gravlagt i Mariakirken i Oslo.
Han var vår siste konge av Sverre-ættens mannslinje.
Bygde Akershus slott og flyttet hovedstaden fra Bergen til Oslo.
