* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
Faddrarnas närvaro: Olof Jonsson i Svensåsen, Pehr Andersson i Jåxåsen, Clemet Svensson i Övergärde, dragon Olof Olsson Glasberg, Madame Anna Drake, Brita Olofsdotter i ..., Cherstin Jonsdotter i Gisselåsen, S... Olofsdotter i Svensåsen, pigan Brita Jonsdotter från Halån.
Faddrarna var: Sven Olsson i Gärde, Jöran johansson i Hallen, Thomas Jonsson i Bölåsen, Anders Jonsson i Häxåsen, Ing: Anna Norman Brita Andersdotter i Viken, Elis. Persdotter i Häxåsen, Brita Andersdotter i Jocksåsen, Ingeborg Eriksdotter i Gunde(?).
Testes: Mag. Johannes Ullen, fru Prostinnan Rudin,Jöns Persson i prästgården, hust. Märeta Pärsdr. i Myr, Olof H...sson i Häggen, hust. Brita Johansdr. i G...sen, dr. Anders ...sson i Bölåsen, hust. Kerstin Jönsdr. i prästgården.
kl: 11. f.m.
Med Jöns Olofsson aflat i 54 år 2 söner och 5 döttrar, hvaraf 1 son och 1 dotter nu lefva. Var af ålderdom sjuklig och sängliggande i 1 år och 7 månader. Communicerade flitigt hemma.
Faddrar: Anders Påhlsson i Ingåsen, ... Jonsson i Hakåsen, Drag Sundvig Lundahl, ... Sven Enarsson, h. Ingeborg Andersdotter i Bölåsen, h. Cherstin Nilsdotter i Någården, h. Ranberg Ersdotter i Hakan.
Sedan han här uppgjort och afslutat alla sina räkningar och lofnader, för att på någon tid begifva sig till Sundsvall, medelst han i sällskap med några av sina vänner, söndagen den 6e september till Storsjön, i afsigt att bada, och drunknade under badning, vid gården Agudden ungefärligen kl. 2 e.m.
Faddrarnas närvaro: Jöns Nilsson i Nordgård, Nils Svendsson ibid. Jon Jönsson i Hacked, ... hust. Elisabet Jöransdotter i Hallen, h: Anna Nilsdotter i Jogåsen, pigan Kerstin Jöransdotter i Hallen.
Det er ikke lett å finne ut når Hemmig ble født. Ved skiftet etter hans far
30.07.1753 nevnes Hemming sist blant de fire eldste barna som var myndige. I et
«Siele Register» fra 1769 oppgis han å være 37 år og når han ble begravet i 1799 oppgis
alderen til 80 år. De to siste kildene gir altså sterkt motstridende aldersopplysninger. Da han
giftet seg i 1759 og fikk sine barn fra 1760 er det vel rimelig å legge hans alder oppgitt i 1769 til
grunn og ikke den oppgitte alder da han døde.
Heming Hogensen Kalslet og Maritha Hansdatter ble forlovet 15. søndag etter
Trefoldighet i 1759. Forlover var Søren Hansen Balsfiord. De giftet seg 24. søndag etter
Trefoldighet.
Hemming og Marit var bosatt på Thomasjord i Balsfjorden. Han hadde først vært inderst
hos Sølfester Larsen på Seljelvnes i 1762, dernest hos Henrich Nilsen på Thomasjord i 1764,
før han påbegynte rydningen.
Thomasjord med Stoksedalen innenfor har flere stedsnavn knyttet til bjørnefeller,
foruten lokaliteter av planter og urter. Thomasjord er nevnt i dokumentene som finnerydning av
«Alders Tid». Stedet er derfor av gammel sjøsamisk opprinnelse og anvendt som
sommerboplass.
Da Thomasjord ble lagt for skyld i 1738, opplyste «oppsitteren» på plassen, Christopher
Olsen find, at plassen var ryddet av hans svigerfar, Thomas Nilsen, som også hadde gitt
plassen sitt navn. Thomas Nilsen var død da manntallet over Balsfjordens «finner» ble tatt opp
i 1702, men hans enke er nevnt, dog uten eget navn, sammen med hans fostersønn Ole
Nilsen. I merknadsrubrikken har manntallsføreren bemerket at «dog er Vilkorne Ringe Noch.»
Han siktet da til at disse finnene i Balsfjorden «nærte sig af skytterie,» og dels drev med
«BaadeBøyning». Det er verdt å merke seg at Thomasjord ikke er ført opp som bosted for
Thomas Nielsens enke. Heller ingen av de andre «finder» var ført opp under noe bestemt
bosted, kun «Balsfiorden».
En ny matrikkelkommisjon kom i arbeid i 1775. Den nye kommisjonen kom til Balsfjorden
samme år, så og si på dagen 34 år etter kommisjonen som skyldsatte ni rydninger i 1741. Det
ble avholdt en ny skyldsetningsforretning 16.08.1775 på «Tomesjord». Den forrige
propritærfullmektig hadde ca. 1770 gitt Hemming tillatelse til å bebo og dyrke ett stykke av
dette leiebo, som tidligere hadde vært uten synderlig nytte for de andre Thomasjordbeboerne.
Nå var plassen så meget forbedret både til åker- og slåtteland, at den ble ansett å kunne
skyldsettes for 1 bismerpund fisk, som Hemming ble forpliktet til å skatte av fra samme år. Det
ble ved skyldsetningsforretningen opplyst at plassen hadde tilstrekkelig bjørkeskog, gressgang
til noen kreaturer og ganske god jord til kornsed, mens fiskeri dog måtte være beboernes
hovednæringsvei. Bruket benevnes «Indre Thomasjord», Kristofer Olsens bruk, «Ytre
Thomasjord»
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Thomasjord
....
Brukarar og koner:
Hemming Hogens. - 37 [år] og Marith Hansd. - 32
Born:
Hogen Hemmings. - 10, Hans - 3, Adrian - ½, Anne - 8, Ingebor - 6, Elen - 6».
Hemming døde i 1799:
«1. søndag efter 3foldighed Jordet Hemming Haagensen Tommesiorden gift fødemand
døde 80 aar gl».
De enkelte sider for begravede i 1797 og fremover i kirkeboken for 1796-1808 må
være omkastet. Det kan derfor være vanskelig å holde orden på hvilke sider som
tilhører de enkelte årstall. Ved å utnytte de sider som inneholder årstall samt hvilken
kirkesøndag som angis øverst og nederst på hver side er det imidlertid mulig å rekonstruere
rekkefølgen, her angitt med romertall. De seks første dobbeltarkene i kirkeboken inneholder:
1 - Venstre side: Innledning.
Høyre side: Øverst 1. pinsedag, nederst 8. søndag P.T. Må være 1797 - ARK I.
2 - Venstre side: Øverst 9. søndag P.T., nederst 1798 - 7. februar - ARK II.
Høyre side: Øverst 1798 - 11. søndag P.T., nederst 1. juledag - ARK V.
3 - Venstre side: Nyttår 1799 - 20. januar, nederst 1. søndag etter påske - ARK VI.
Høyre side: Øverst 1798 - Fastelaven, nederst 2. søndag P.T. - ARK III.
4 - Venstre side: Øverst 3. søndag P.T., nederst 10. søndag P.T. Må være 1798 - ARK
IV.
Høyre side: Øverst Christi Himmelferd, nederst 7. søndag P.T. Må være 1999 -
ARK VII.
5 - Venstre side: Øverst 1799 - 8. søndag P.T., nederst 22. søndag P.T. - ARK VIII.
Høyre side: Øverst 25. søndag P.T., Nederst 1800 - Nyttår. Må være
1799-1800 - ARK IX.
6 - Venstre side: Øverst 5. søndag i fasten, nederst 1. pinsedag. Må være 1800 - ARK X.
Høyre side: Copulerede.
Forkortning: P.T. = Etter trefoldighet
Skiftet etter Hemming ble påbegynt 22.07.1799 og avsluttet 20.06.1801:
«Skifte
Efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden Thommesjord i Tromsøe Tinglaug
begyndt den 22de Julü 1799, og sluttet den 20de Junü 1801.
Anno 1801 den 20de Junü, paa min boepæl gaarden Storstennæsset i
overværende af de 2de Edsorne laugrettesmænd, som Witterligheds vidner Ole Olsen Hagen
og Ingebrigt Jønsberg, blev forestaaende Skifte efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden
Thomesjord i Tromsøe Tinglaug, foretaget til endelig Liqvidation, Deeling, Lodning og Slutning.
Boets Indtægt og formue bliver at
....
Indtægt og formue den Summa 142 rd: 1 sh:
....
Altsaa igienn til deeling og Arv imellem Enken, og den afdødes efterladte Børn
den Summa 76 rd: 5 ort 10 sh:
og hvoraf som sin andeel tilkommer som følger, nemlig:
1. I sterboe Enken Marith Hansdatter for sin halve Boe ... Boenslod tilfalder Rd:
38-2-0.
2. Sønnen Haagen Hemmingsen en Broder lod som Fader arv Rd: 6-5-15.
3. Sønnen Adrian Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
4. Sønnen Mons [må være feilskrift for Hans!] Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
5. Datteren Anna Catharine Hemmingsdatter gift med Lars Johannesen Tenness
en Søsterlod som Fader arv Rd:
3-3-0.
6. Datteren Ingeborg Maria Hemmingsdatter gift med Ole Willumsen Eijde
ligesaa Rd: 3-3-0-.
7. Datteren Elen Hemmingsdatter, ugift 34 aar gammel, hiemme hos moderen,
ligeledis Fader arv Rd: 3-3-0.
8. Datteren Else Margrethe Hemmingsdatter 23 aar gammel ligesaa Hiemme hos
moderen Rd: 3-3-0.
9. Datteren Golla Hemmingsdatter gift med Jsrael Johannesen Nordtiosen i
Balsfiorden Rd: 3-3-0.
Bliver til sammen den tildeeling og Arv Beholdne Summa Rd: 76-5-10.
....»
Vi kan ikke være sikre på når Haagen ble født. Ved skiftet etter hans far
30.07.1753 oppgis han å være 15 år, altså født omkring 1738, og dette bør vel være den
mest sikre kilden. Ved manntallet i 1801 oppgis han å være 67 år og når han ble begravet i
1805 oppgis alderen til 71 år. At Haagen ble konfirmert i 1755, gjør vel også 1738 til et rimelig
fødselsår.
«1758: Lørdagen 17 Juny bleve Haagen Haagensøn Kaldslet trolovet med Margrethe
Pedersd. Kragenæs. Forlovningsmændene «E N S» [Sign] Eric Nielsøn Kaldslet, «I I S» [Sign]
Jacob Jonsøn Søer Lanæs».
Haagen og Margrethe blir «Copulert» 13. søndag etter Trefolighet samme år.
I et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 er
Haagen og Margrethe oppført blandt de fattige:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 25 Kalsletten.
Mænd og Hu: Nafne:
Peternilla Hemingsd.
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Heming Bents.
Johannes Bents.
Jacob Bents.
Contribuernes Antal: 1.
De fattige:
Hogen Hogensen og Hu: Margreth Peders:
Elen Hansd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Knud Hogens:
Marith Pedersd:
Contribuernes Antal: 1.
Thomas Hogens: og Hu: Adelin Thomæsd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Barbro Thomasd:
Contribuernes Antal: 2».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at familien bodde på Kalsletten sammen med Haagens
mor, Elen:
«Gaardernes Nafne:
Kalslette
....
Brukarar og koner:
Hogen Hogens. o.h. - 36 [år], Margreth Pedersd. - 35
Born:
Hogen Hogens. - 10, Peder - 8, Villum - 6, Anders - 4, Jens - ½
Tenarar:
Knud Hogens. - 39, Anne Andersd. - 20, Ingebor Andersd. - 15, Elen Hansd.
Enke - 78».
Ved folketellingen i 1801 bodde Haagen hos sin sønn, Peder, på Kalsletten. Han var
da 67 år og enkemann.
Enkemand Haagen Haagensen Kalsletten døde i 1805, 71 år gammel. Han ble
begravet på Midfastesøndagen.
Samtidig begraves to av hans voksne barn, Anders, 40 år gammel og Lisbeth, 36 år
gammel.
Skifte etter Haagen ble avholdt 08.11.1805:
«Johannes Henrich Aas Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen og Tromsøe
fogderie Giør Vitterligt at Aar 1805, den 8de November da det almindelige Høstting for Tromsøe
og Helgøe Tinglaug fremholdtes i Tromsøe Bye, blev i overværende af de 2de Vidner Hagen
og Schanke, een Skifteret sadt og fremholden efter en paa Gaarden Kalsleten i Tromsøe Sogn
som Jnderste med Døden afgangen Enkemand Haagen Haagensen; alt til vigtighed for Boets
Debi og Creditorer, samt paa følgende Skifte og Deeling imellem hans Børn ( :side
Registreringsforretningen :). Den utstædde Bekientgiørelse af 15de August ...
...
lovlig Registreringsforretning efter sammestedes med døden afgangne Inderste med
navne Haagen Haagensen, som da blev ... at have efterladt sig følgende Børn, nemlig:
1. Sønnen Peder Haagensen boende paa Arvetomten,
2. Jens Haagensen boende paa Gaarden Andersdahl,
3. Anders Haagensen Thomasjord, nu død, og har efterladt Sig følgende 3de
Børn
...
4. Sønnen Willum er død har efterladt Sig een datter
...
5. Datteren Ide var gift med Anders Jensen Schulgam er Død og har efterladt sig
2de Døttrer
...
Sønnen Peder Haagensen som blev lovlig tilholdt at fremvise riktig den afdødes
efterladenskaber, som loven bestemmer i tilfælde af underskab eller urigtig angivelse, det han
Lovede og derpaa angav, samt foreviste følgende Løsøre som blev Registreret og vurderet
Saaledes:
...»
Peder ble døpt «Domin Invocávit» (Quadragésima, 1. søndag i fasten) i 1762. Faddere
var: Hans Kiel, Peder Larsen Kragnæs, Sørren Monsen, Mod.??, Aleth Chatrina Kil
Bensjorden.
«Per» Haagensen Kalsletten ble konfirmert i 1780, 18 år gammel.
Da Peder og Ane forlovet seg i 1785 var Anders Nielsen Berg og Anders Hansen
Holms..elle forlovere. De bodde på Kalsletten da de giftet seg.
Ved folketellingen i 1801 var Peder 39 år gammel. På gården Kalsletten bodde Hans og
hans hustru, deres barn Søren Berteus (15 år), Hans Hinrich (14 år) og Margrete Maria (12 år),
fosterbarnet Ane Pedersdatter (3 år) og en «tieneste tøs» Serena Andersdatter (17 år og ugift).
Dertil bodde hans far på gården.
Gaardmand Peder Haagensen Kaldsletten døde i 1806, kun 46 år gammel.
Skiftet etter Peder ble avholdt 19.08.1806:
«Johannes Henrich Aas Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen & Tromsøe fogderie
under Finmarkens Amt,
Giøre Vitterligt at Aar 1806 Tirsdagen den 19 Augustii blev i Overværelse af de 2de
edsvorne og af Kongens Foged Hr. Jacob T. Thams opnevnte laugvittes og Vurderingsmend
Haagen Thomessen Kaldsletten og Lars ... Berg paa Gaarden Kaldsletten Matrikulert No 12 i
Tromsøe kirke og Preste bonefiæret beliggende i Tromsø Sogn og Tinglaug under Finmarkens
Amt, foretaget og afholdt en lovlig Registrerings og Vurderings forretning hos Enken Ane
Chatarina Simonsdatter over hendes for en Tid siden, med døden afgangen Mand ved Navn
Peder Haagensen; alt til rigtighet for dette boets retmæsssige Debi & Creditorer og til arvinger
paafølgende lovlig Skifte og Deeling, saavel imellem Stervboe Enken som hendes med den
Salig Mand i lovligt Ægteskab tilsammen avlede Børn og Arvinger som blev opgivet at være
følgende, Nemlig:
1. Sønnen Søren Pedersen 20 Aar gammel.
2. Sønnen Hans Henrich 19 Aar gammel.
3. Datteren Margrethe Maria Pedersdr: 17 Aar gl:
hvilke alle Opholder Sig hos Stervboe Enken er deres Moder. Skifteretten var
nærværende anmeldte stervboe Enke Ane Catharine Simensdatter med antaget lovverge Hr.
Mathias Leinish og Børnene for hvilke af Administrator blev Opnævnt, til kurator for de 2de
Sønner og formynder for Datteren Haagen Thomesen Kaldsletten som lovede at paase deres
Tarv og beste saavel ved denne forvaltning, som for ...
Administrator fandt til sin betryggelse fornøden at tilholde stervboe Enken og Arvinger
endelig at Opgive og fremkomme med alt stervboets Tilhørende Ejendeele, og at wogte Sig for
..., i falld de vil undgaa den Straf som Loven i saafald bestemmer.
....».
Sigurd kan ikke ha vært mer enn høyst 20 år gammel da han blir nevnt første gang i 1333 sammen med broren Jon. HavtoresønneneÐ sammen med Erling Vidkunnsson og Ulv Sakseson blir sagt å ha holdt Tunsberghus for kong MagnusÐ, men siden ga seg i hans vold. Den feudale selvrådigheten som her fikk uttrykk, møter vi igjen hos Sigurd ved flere anledninger opp gjennom 1330-årene, og for hans del var den vel også utslag av ungdommelig overmot. Det har kanskje sammenheng med oppsetsigheten i 1333 som vi hører om i et pavebrev fra 25.06.1334, da han ble løst fra det bann han var lyst i for å ha fanget bisp Hallvard av Hamar og tvunget ham til for en tid å overlate ham et av bispens faste slott, sikkert Mjøskastellet. Det er mulig at dette gjelder den notis som finnes i en enkelt islandsk årbok under året 1339, at biskopene Salomon (av Oslo) og Hallvard ble fanget og ranet for gods av Roar (ellers ukjent), Sigurd og UlvÐ.
Etter faren arvet han hovedgården Sørum på Romerike med tilhørende gods. Den 29.09.1342 fikk han pavelig dispensasjon til å gifte seg med Ingebjørg, datter til herr Erling Vidkunnsson, som han ifølge pavebrevet var beslektet med i 4. ledd. Han ble dermed en av arvingene til det største jordegods i Norge, og da Erlings eneste sønn Bjarne døde barnløs i 1353 ble han i virkeligheten hovedarvingen. Allerede før sin død i 1354 innsatte Erling Sigurd som arving til Giske, og etter Erlings død fikk han dessuten Bjarkøy. Derved ble han uten tvil den rikeste godseieren i Norge. Allerede i 1353 var han også blitt medarving til Sundbugodset, og i 1363 fikk han dom for medarverett etter sitt søskenbarn fru Herdis Torvaldsdatter. Han øket sitt gods ved jordkjøp både nordenfjells og vestenfjells, og han hadde også gods i Värmland. Mens broren, herr Jon, mer og mer holdt seg til Sverige, ble Sigurd den fremste adelsmann i Norge.
Sigurd Havtoresson (Sørum-ætten [rose]), sender ut brev på Huseby i øystre Skaun på Romerike der han kunngjør salg av 2 øresbol jord i Hårekstad i Hofs sogn på Fet på Romerike til Gudmund Kolbeinsson. Sighurdr Hafthores sunar har Tord Jonsson som lensmann i vitnebrev sendt ut på Tembe på Skogebygden 1358 mai 25 (DN II nr. 342). Har Arne Torleivsson som sin lensmann i større eiendomssak på Romerike 1376 januar 29 (DN V nr. 286).
Sigurd Havtoreson hadde en sønn Håkon og en datter Agnes. (DN I 448).
Fullmektig hos sorenskriveren i Senjen og Tromsø, kst. sorenskriver der 1804. Møtte på Stortinget 1824-26 for amtmand Kragh, og var medlem av kommisjonen om fiskerier og handelsrett i Nordland.
