Faddrar: Anders Bertilsson från Prästgården, Magnus Andersson i Billingevik Nylund, hustru Sara Eriksdotter i Norra Torp och Magnus Anderssons hustru i Billingen.
(Research):Iflg VFS må han ha levd fra ca 1270 til ca 1330.
Mange nye opplysninger om slektene på Torsnes og Sandven er funnet i København. Førstearkivar (seinere også professor) Lars Hamre har skrevet en viktig artikkel i NST 1950 om de funn han gjorde. I et av brevene finnes Sigurd på Torsnes' segl. Dette viser 3 liljer i hjørnene av skjoldet. Under et skinnbrev i Bergens Museum (DN.III,153.) finnes også hans segl. Det er interessant at våpenet i dag er brukt som modell for Ullensvangs kommunevåpen. Innholdet er utydelig, (H.J. Huitfeldt-Kaas: "Norske Sigiller fra Middelalderen", første bind, nr. 183) men en kan lese av omskriften GVD .... MI, som Huitfeldt-Kaas fyller ut til Gudthormi, som må være farsnavnet. Han må da hete Sigurd Guttormsen.
Dette bekreftes av et annet diplom av 1409, som gjengis under Viking Torsnes. Sigurd på Torsnes bruker et helt annet våpen enn det lendermannsætta fra Mel brukte. Men seglet er det samme som lagmann Sigurd Brynjulvson brukte, jfr. gravskrifta fra Ullensvang kirke.
Sigurd Guttormsen nevnes første gang i 1306 i skifte etter svigerfaren, storbonden Guttorm Ivarsen på Norheim, Kvam.
Guttorm Norheim hadde sønnen Ivar og dessuten datteren Ingebjørg, som var gift med Peter på Sandvin. En annen datter (Sigrid?) var gift med Sigurd Guttormson på Torsnes. At Sigurd må ha vært gift med Ivar Guttormsons søster, fremgår av alt det jordegods hans ætt eier etter Guttorm på Norheim.
Velde forteller at Sigurd i 1314 er til stede på Øvre Bø i Fjellberg i gravølet etter Askjell, Ingegjerd fra Agas mann. Her er han sammen med Ivar på Norheim, Peter på Sandvin, Torgaut på Aga, Ingegjerds far, og flere andre stormenn. Sigurd på Torsnes nevnes den 28. februar 1317 i den velkjente prosessen om nausttomtene på Sandvin".
Kilder:
Olav Kolltveit: "Jondal i gamal og ny tid", 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: "Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter", 1957.
Odd Handegård: "Vår felles slektshistorie", 2004 (s.301-304).
(Research):Han er kanskje den Sigurd Guttormsen som nevnes i diplomer av 1375 og 1380 fra gården Rogne på Voss. Han var til stede der i 1375, da hans faster, hustru Brynhild Sigurdsdotter, fletførte seg til Jørund Arneson og dennes hustru Gyrid Halbjørnsdotter, og han stadfestet i 1380 det forlik som var kommet i stand.
I et brev fra 1439 framgår det at fire svorne lagrettesmenn var tilstede i stuen på Norheim og hørte Andres Karlshovedson tale til sin farbror Svein Bårdson om de penger som var uskiftet etter Bård Karlshovedson og Magnhild Arnvidsdatter. Disse hadde 3 barn, sønnene Svein Bårdson, Karlshoved Bårdson (som hadde sønnen Andres) og ei datter som var gift med Sigurd Guttormson d.y. på Torsnes. At Sigurd Guttormson var gift med Bård Karlshovedson og Magnhilds datter ser vi av et diplom fra Norheim den 22. juli 1446, da 6 lagrettesmenn (DN. V, 738) kunngjør at Svein Bårdson ga Hartvig Krummedige 5½ månedsmatsbol i Espe i Ullensvang i sakøre for søstersønnen Bård Sigurdson. Denne Bård må være Bård Sigurdson på Torsnes, som nevnes i det førnevnte diplomet av 1409 om Torsnesmennene.
Foruten Bård Sigurdson, hadde Sigurd Guttormson sønnene Guttorm og Nicolas (Nils). En av disse må være den farbroren til Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, som i en islandsk tradisjonskilde er blitt utstyrt med eventyrtrekk. Men det ser ikke ut til at disse to sønnene har etterlatt seg livsarvinger.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.Ð
Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin søsterÐ Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.Ð Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.
