I flyganfallet mot den ryska flygbasen i Märkäjärvi den 12 januari 1940 var Färnström flygförare i en Hawker Hart B 4 med akterskytt Thure Hansson. Under återfärden sköts Färnströms bombplan ned av tre ryska Polikarpov I-15bis jaktflygplan. Färnström lyckades dock nödlanda det skadade planet. Färnström och Hansson kunde därefter på skidor (skidor och stavar fanns fastspända på utanpå flygplanskroppen) ta sig till de egna linjerna dit de anlände följande dag efter att övernattat i en koja i skogen.
Källa: "Militaria Hans Högman" http://www.hhogman.se/frivilligkaren-flygarna.htm
I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre. Det er det jeg har å fare med når det gjelder dette.
Du må ikke ta alt det G.Agerby har skrevet for kildesikkert som sagt.
Derimot viser Henning Sollied i sin artikkel "Ænesætten og Galtung'erne' NST b.II -1929 at Gyrid Bårdsdtr selv var av ætta Galtung, hennes tipp oldefar var Sigurd Galte Gautssøn på Torsnes. Asgaut Steinsnes kom og til den konklusjon og har utarbeidet dette i sin artikkel 'Nokre Galtung-problem' - NST b. XVIII, 1961 med hensyn til arven etter Gyrid Bårdsdtr .Jeg har enda ikke fått rettet dett opp selv, men har tenkt å gjøre det så snart jeg får tid. Så foreløpig opererer jeg og med den ukjente Galte some Ingerids mann, jeg har og fått vite at det muligens var enda en Ormsdtr som ikke er nevnt ettersom senere skifte kan tyde på at Fartegn Mattsson på Ænes var gift med en Ormsdtr. Hvorvidt dette bare er hypoteser og gjengangere kan jeg ikke si i dag.
I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
Kalsletten betyr antagelig «Kaldaslétta», den kalde sletten.
Det er usikkert hvor Haagen kom fra, noen mener at han kom fra Gudbrandsdalen,
andre at han kom fra Danmark. Det finnes også en teori om at han skal stamme fra Haagen
Iversen (født ca. 1613-16) og Engel Christophersdatter fra Sandvær. Skiftet etter denne
Haagen ble avholdt 13.03.1695 og Engel døde kort tid senere. «Vår» Haagen's far,
Gaute, skulle i så fall være sønnesønn til denne Haagen, og sønn til Iver (født ca. 1656) eller
Christopher (født ca. 1660). Det finnes imidlertid ikke faste holdepunkter for noen av teoriene.
I 1723 var det tre brukere på Kalsletten. Landskylden var på 2 bismerpund hvorav
Haagen brukte 16 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
25.
Gaarde Nafne:
Kalleslet.
Opsidders Tall:
3 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Beleilighed til fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sædeauflen er u-viss formedelst frost.
Sæd:
Har opryddet for 4 aar siden. ½ tn. Byg Sædland som aarlig Saaes.
Korn aufling:
Aufler 1 tn.
Hæste og Creature:
2 Hæster - 14 Kiør - 12 Sourer - 12 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 2 - 0.
Forhøied:
1 - 1 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Haagen Gautesen.
[2]: Anders Niels:
[3]: Hemming Jens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 0 -16.
[2]: 0 - 0 - 8.
[3]: 0 - 1 - 0.
[Sum]: 0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -10 2/3.
[2]: 0 - 5 1/3.
[3]: 0 -16.
[Sum]: 0 -32».
Skifte etter Haagen ble avholdt 30.07.1753:
«Ao 1753 d 30te July Skiftet og Deelt i Sterw bonn efter afg. Haagen Goutesen boende
paa Kalsletten Tromsøe Menighed, hvis igienlevende Enke er Ellen Hansdr. og med hende
sammen havende efterladte børn navnl:
1. Hans, 2. Thomas, 3. Anders, 4. Hemming, disse er myndige,
5. Knud er 18 aar, 6. Lars er 16 aar og 7. Haagen er 15 aar.»
I skiftet nevnes bl.a. følgende:
Båter: en åttring, en halvfemromsbåt, en firromming, og en treromming.
Husdyr: en kjøreokse, åtte kyr, to markekviger, to halvmarkskviger, seksten sauer, fire
geiter, seks ?gunre? og to små bukker.
Hus: En ny stue med jernkakkelovn og ny sval (verdi 24 daler), en gammel stue, låve,
uthus, etc inklusive en vannkvern sto troligvis i Solligårdselva), totalt 17 hus.
Boets netto til deling mellom arvingene var 56 riksdaler, 4 shilling.
--->> 1772: Dom: p: t: 4 Aleth Anders: Kalsletten 80 Ann (Kirkebok 1753-78, folio 177).
Följande artikel finns publicerad i "Från Bergslag och Bondebygd år 1935"
Jonas Geting föddes 1789 i gården Lindhult i Finnerödja, därifrån han antog namnet Lindström. Att han blev Vibybo hade sin orsak i finska kriget 1808. Då utskrevs som bekant unga karlar till lantvärnsmän. Antingen hade han ej lust att ikläda sig kronans uniform, eller kanske hans föräldrar ej ville släppa iväg honom; alltnog, han rymde hemifrån och till Viby, där han uppehöll sig vid Värnsta med flera ställen och arbetade, tills kriget var slut och han kunde återvända hem.
Då hade emellertid lusten till krigaryrket gripit honom, ty strax efter sin hemkomst blev han soldat vid Västgöta jägare. År 1814 var han med i Tyskland i kriget mot Napoleon, varifrån han kom helbrägd hem. Återkommen flyttade han till Viby och blev soldat för Getingebergs rote och fick så namnet Geting.
Geting var, efter vad som berättas, en friskus och en mycket kraftig man. Sina rättigheter vis-á-vis sina rotehållare höll han styvt på. Då en av dem nekade honom dragare i rätt tid, tog han bonden resolut i skankarna och harvade med honom tills han lovade göra sin skyldighet.
Vid den tiden, omkring 1820 såväl som senare, var auktioner och dylika tillställningar med åtföljande slagsmål ett uppskattat nöje. Då vid en auktion i Norra Öna i Viby slagsmålet kom igång, blandade sig Getingen i leken och under utropet: "Nu ska ni se getingen flyga", fick han fast i en trefot, slog denna i taket, så att han fick ena stolsbenet i näven och gjorde husrent i en handvändning. Denna händelse hade väl snart blivit glömd, om ej bland de tuktade funnits en sergeant. Geting blev rapporterad och blev av krigsrätt dömd till arrest. Detta straff avtjänade han vid häradsskrivarebostället i Ybby, där det fanns arrestlokal. Hur lång strafftiden var, torde väl stå skrivet i något gammalt protokoll eller är det glömt.
Hans gumma var ängslig att han fick svälta också och gjorde därför i ordning matsäck och gick till Ybby, där hon fann sin äkta hälft spisande middag med själva häradsskrivaren, i vars sällskap han hade varit på jakt. Hans fångenskap var nog ej av svåraste slaget. Som han var en händig man och god jägare, var han en välkommen extra hjälp i gården. Efter utståndet straff fick han gå till kaptenen som bodde i Skarboda, tacka för nådigt straff och lova bättring i framtiden.
Getings militära bana tog ett brådstörtat slut, i det han vid målskjutning mot snusdosor fick en hagelsvärm i bröstet. Han sårades ej livsfarligt, men det föranledde hans avskedstagande.
Efter sitt avsked blev han torpare och skogvaktare vid Körtingsberg och återtog namnet Lindström. Torpet var Karttorp, där han bodde till sin död och blev begraven i Edsberg. Numer hör det till Viby. Det kan tilläggas, att han på äldre dagar var anlitad som kobotare och åderlåtare, vilket medel var medel mot de flesta sjukdomar. Vid denna tid voro vargar ej sällsynta, och vid torpet Karttorp i skogen fanns en varggård. En sådan var en inhägnad av en stark gärdesgård, som lutade inåt och så hög, att en varg ej kunde hoppa tillbaka, då han utifrån hoppat ner. Inuti denna inhägnad lades ett hästkadaver för att locka dit rovdjuren.
* NN is the Latin abbreviation for "nomen nescion" or "non nominandus" meaning "name is not known" which is a standard across Europe for genealogy, newspaper reports and court affairs. This is more language neutral and globally acceptable than using the English terms "Miss", "son" or "daughter" in place of an unknown given name. It is also preferable than leaving the given name blank, as it clearly indicates the name is missing.
En Arnvid Torarinsson falt ved Solskjel mot Harald Hårfagre. Kampen ved Solskjel fant imidlertid sted ca. 864, altså mer en 100 år før Arnvids sønn Arnmod døde. Dette kan derfor ikke være den Arnvid som falt ved Solskjel, i stedet var det muligens hans farfars far.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga om slaget ved Sollkjel:
11. Våren etter rustet kong Harald en stor hær fra Trondheimen, og sa at med den ville han seile til Sunnmøre. Solve Klove hadde ligget ute på hærskip om vinteren og herjet omkring på Nordmøre, drept mange av kong Haralds menn, og ranet noen; en tid på vinteren hadde han vært hos sin frende kong Arnvid på Sunnmøre også. Da de fikk høre at kong Harald kom, samlet de folk og fikk mange med seg, for det var mange som syntes de hadde noe å hevne på kong Harald. Solve Klove reiste sør i fjordene til kong Audbjørn, som rådde der, og ba ham om hjelp, ba at han skulle komme med sin hær og hjelpe ham og kong Arnvid; han sier: Det er lett å se at vi nå alle bare har ett valg; vi kan reise oss mot kong Harald alle sammen, da har vi stor nok styrke, og skjebnen får rå for seieren, ellers må vi bli Haralds treller, og det er ikke et vilkår for menn som ikke har ringere navn enn Harald selv. Min far syntes det var bedre å falle i kamp i sitt kongedømme, enn å bli kong Haralds undermann.Ð Solve talte slik for at Audbjørn lovte å komme; han dro sammen en hær og seilte nord til kong Arnvid, og nå hadde de en svær hær. Da fikk de vite at kong Harald var kommet nordfra. De møttes innenfor Solskjel. Det var skikk når man kjempet ombord at man skulle binde sammen skipene og kjempe om stavnene; slik det ble gjort her også. Kong Harald la sitt skip mot skipet til kong Arnvid, der ble kampen kvassest, og folk falt tett på begge sider, men til slutt ble kong Harald så vill og vred at han gikk fram i rausnen (stavnen) på skipet sitt, og sloss der så hardt at alle frambyggene på Arnvids skip vek bakover helt til masten, og noen falt. Kong Harald gikk over på skipet, og kong Arnvids menn tok flukten. Arnvid selv falt på sitt skip. Kong Audbjørn falt også, men Solve flyktet. Så sier Hornklove:
Gramen vakte spydvær, vilt pilene hvinte,
Skogul larmet; blodet suste rødt i sårene;
da for fyrsten segnet livløse menn i stavnen,
sverd raste mot skjoldet, og sverdfargeren seiet.
Av kong Haralds menn falt Asgaut og Asbjørn, hans jarler, og mågene hans, Grjotgard og Herlaug, sønner til Håkon Ladejarl. Solve var i viking i lang tid etterpå og gjorde ofte stor skade i kong Haralds rike.
Han avverget Harald Hardrådes invasjonsforsøk i slaget ved Stanford Bridge, hvor norskekongen falt, men tapte overfor Vilhelm Erobrerens invasjon ved Hastings, hvor han selv falt.
Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Gudinesson. Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.
Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridsson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Gudinnesson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.
Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stanford bro den 25.09.1066. Harald Gudinesson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.
Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap.
Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager.
Last Anglo-Saxon king of England (1066), the second son of Earl Godwin. By 1045 he was Earl of East Anglia, and in 1053 succeeded to his father's earldom of Wessex, becoming the right hand of Edward the Confessor. After Edward's death (Jan 1066), Harold, his nominee, was crowned as king. He defeated his brother Tostig and Harold Hardrada, King of Norway, at Stamford Bridge (Sep 1066), but Duke William of Normandy then invaded England, and defeated him near Hastings (14 Oct 1066), where he died, shot through the eye with an arrow.
Konge. Født 911. Død mellom 980 og 985 i Jomsborg.
Konge av Danmark 938 - ca. 986.
En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor.Ð Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles den GodeÐ.
Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.
De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
9. ... Like etter denne samtalen talte Gull-Harald (sønn til Knud Gormsson og brorsønn til kong Harald Blåtann) med kong Harald, mens det var mange stormenn til stede, venner til begge to. Da krevde Gull-Harald av kong Harald at han skulle skifte riket og gi ham halvparten, slik som han hadde byrd og ætt til der i Danevelde. Kong Harald ble fælt harm for dette kravet; han sa at ingen mann hadde krevd av kong Gorm, far hans, at han skulle bli halvkonge i Daneveldet, og heller ikke av far hans, Horda-Knut eller av Sigurd Orm-i-Øye eller av Ragnar Lodbrok. Han ble så vill og vred at det ikke var råd å snakke til ham.Ð
Mogens Bugge oppgir i Våre forfedreÐ at Harald var gift med Gyrid Olavsdatter som døde ca. 987. Hun var datter til Olav Björnsson, bror til kong Erik VII Segersäll.
Dansk Biografisk Leksikon og Bent og Vidar Billing Hansen i Rosensverdslektens forfedreÐ oppgir at han først var gift med Gunhild og annen gang med Tove Mistivojsdatter.
Harald ble drept i 980 av sin egen sønn Svend Tjugeskjegg og dennes fosterfar, Palna-Toke.
Olov Gravlax Nilsson i Österåsen, Fors, Z, fick till kronan år 1346 avstå andelar i laxfisket i Indalsälven för brott, som han och hans fader hade begått. Lax var en eftersökt vara, och den ymniga laxfångsten lockade folk vid omkring att köpa in sig i älven; rätten till deltagande blev föremål för ett slags aktieteckning. 1347 sålde nämnde Olav Gravlax och hans fader vad de hade kvar i Remmeforsen (Döda fallet) till fogden Nils Petersson, (JHH:I:228). 1348 gav Olav samma fogde sin lott i fisket i Strugh och fick i gengäld dennes lott i Skedforsen, båda i Indalsälven, (JHD 70). (Olof Skanke Nilsson (1330 - 1380), som bodde i Bergen, Norge, kan knappast vara en son till Nils Hallstensson, enligt norska forskare).
Än kommo för rätten Lasse Påvelsson i Gräsholmen och Nils Svensson i Brynterud i Visnums sn och klagade över Mats Gregersson i Gräsmossen att han emot deras vilja hade borto deras hustrurs jordeparter i Gräsmossen och ville giva dem penningar därför dem de inte voro sinnade att emottaga utan hellre behålla sin jord. Mats Gregersson stod fuller till att hans och deras svärfader Tomas Andersson hade köpt jorden men unt Mats henn framför de andra med det villkor att han skulle giva de andra barnen penningar för sina lotter efter det de den inte skulle behöva. De blev fölikta så att Mats betalade dem 8 Rd.