Rognvald was the jarl (like present day prime minister) for King Harald Hårfagre. Many stories about him and his work with Harald in the Heimskringla. During the wars in which Harald Hårfagre established a united Norway, many Norse fled Norway and settled in the Shetlands and Orkneys (called the Nordreys by the Norse. Hebrides and Man were called the Sudreys). They used these islands as a base to attack Norway. Traditions say that Harald sent Ragnvald to the Nordreys to bring them under his authority to stop the raids. While there a son of Ragnvald's was killed and Harald gave the islands to Ragnvald in recompense. Ragnvald prefered to live in Norway and so gave the islands to his brother Sigurd. Ragnvald was killed by two of Harald's sons. Ragnvald's wife, Hild was a daughter of Rolf (Hrolf) "Nefja".
Ragnvald Eysteinsson ble født omkring 855. Han eide øya Godøy i Sunnmør og var en etablert jarl før han sluttet seg til kong Harald Hårfagre. For sin støtte til Harald i dennes anstrengelser med å samle de norske provinsene til en nasjon, fikk Ragnvald tildelt seg området Nord Møre og Romsdal. Ragnvald og Harald ble nære venner, men enden på det ble mere dramatisk enn Harald egentlig ønsket da Ragnvalds eldste sønn, Rolf (Rollo av Normandie) ble lyst fredløs. Ragnvald ble stamfar til Orkneyjarlene og de senere Normanniske kongene i England. Ragnvald og Hild Rolfsdtr. hadde foruten Rolf også sønnene Ivar og Tore. Ivar ble drept i Harald Hårfagres felttog mot vikingeangripere på Orkneyene og øyene i vest. Som erstatning for dette tapet ble Ragnvald gitt jarledømmet på Orkneyene, som han sener overførte til sin bror Sigurd. Ragnvald hadde også tre eldre sønner, antagelig med en tidligere hustru eller konkubine som man antar het Tordis.
He was the only son of Hlodvir and became one of the mightiest Earls. He gain control of much of he islands and was the one who appointed his sister's husband, Gille as Earl over the Hebrides. Sigurd Digre was Orkenøy-jarl and King of Man and then Scotland. He married a daughter of the Scottish King, Malcolm.
One of the most famous traditions surrounding Sigurd was his conversion to Christianity. He was basically forced to accept Christianity by Olaf Tryggvesson who threatend to sacrifice his son Hundi, even so Olaf still took Hundi as a hostage to make sure Sigurd stayed true to Christianity. Unfortunately Hundi died and Sigurd dropped the faith.
Sigurd was killed in a battle with Sitric Silkenbeard (the Norse king of Dublin) when they attacked the Irish high king, Brian Bóru, in which Sitric promised Sigurd that he could become the High King fo Ireland if they won. Both Brian and Sigurd lost their lives in this battle, with the Irish victorious.
Sigurd er kjent som Sigurd Digre. Han var en mektig jarl og en stor hærmann. Han var Orkenøy-jarl og konge over Man og en del av Skottland. Han var gift med en datter av skottekongen Melkolm (Malcolm).
Införd i mantalslängden med fullt namn 1699 och 1700. 1702 är bara sonen Nils Eriksson införd med namn.
1691: Erik och Per Mårtensson
1693-1694-1695: Per Mårtensson och hustrun, Erik och hustrun, son Nils
Doreth og Hans hadde følgende barn:
Bent, på Kalsletten i 1752.
Doreth, gift med I Frans Olsen, II Peder Carlsen.
Karen, gift med Peder Andersen.
Ca. 1719: Ingeborg, gift med Søren Hansen Selnes.
Jon, gift med Margrethe Pedersdatter, på Hattøy(?) i 1752.
Ca. 1723: Søren, gift med Ellen Andersdatter Finland, død på Finland i 1804, 81 år
gammel.
Ole, gift med Ingeborrre Pedersdatter, skifte avholdt i 1769.
Ca. 1733: Svend, gift med I Golla Carlsdatter, II Karen Tollefsdatter,
død på Findnes i 1807, 74 år gammel.
Ca. 1736: Peder, gift med Ellen Karlsdatter, på Findnes i 1752, skifte avholdt i 1768.
Doreth døde i 1759:
«22de Sønd: efter Trinit: Blev Dorothea Jens Dtr. Nore Finnes ab: 66 Aar».
En tragedie rammet Findes i 1768:
«d: 17 Febr. Hans Peders: Finnes 30, Lars Hans: 12 aar, Peder Hans: 32 aar, Hans
Peders: 12 aar.
NB: Alle disse kom bort paa Søen» (Kirkebok Tromsø 1753-78, folio 176).
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at enkene satt igjen på gården med barna:
«Gaardernes Nafne:
Finnes med Ribberby
Brukarar og koner:
Hans Ols: - 58 [år]
Born:
Hans Hans. - 19, Hendrich - 12, Johannes - 10, Hendricha - 22, Anne Maria -
18, Elen Dorthea - 9
Brukarar og koner:
Bent Hans: - 32 og Lena Kristophersd. - 30
Born:
Hans Bents. - 7, Kristen - ½, Anne - 3, Elen - 2
Tenarar:
Malena Trondsd. - 30, Margreth Hansd: Enke - 60
Brukarar og koner:
Ingebor Pedersd. Enke - 33
Born:
Hans Ols: - 15, Jens Ols: - 10, Kristopher - 8, Peder - 6, Daareth - 11, Margreth -
4
Brukarar og koner:
Svend Hans: - 38 og Hst. Golla Hansd. - 30
Born:
Hans Svends: - 8, Carnelis - 7, Anders - 5, Margreth - 3, Anna - 2
Tenarar:
Knud Nils: - 40, Tarald Knuds. - 12, Maren Sørensd. - 16, Elen Taraldsd. - 40,
Berith Knudsd. - 9
Brukarar og koner:
Inger Pedersd. Enke - 40
Born:
Peder Hans. - 9, Hans - 7, Daareth - 23, Golla - 20, Margreth - 15, Anne - 2
Tenarar:
Lars Lars. - 29
Brukarar og koner:
Elen Kalsd. - 30
Born:
Kal Peders. - 11, Anders - 8, Carnelis - 7, Johannes - 5, Anne - 13, Maren - 6,
Maria - 4
Tenarar:
Barbroe Olsd: - 40».
Langnes skrives Langenes i 1567 og 1610, Lanngnes i 1614 og Søer Langenes i 1723.
Langanes betyr «Det lange neset».
Jens kom nordover før 1701, og han og Dorothea bodde på Sør-Langnes. Jens var
klokker i kirken, og i tillegg til dette var han postfører, dvs. han førte posten mellom Tromsøya
og Andsnes.
Manntallet for 1701 viser:
«Endog findes Effterskrefne Udj Helgøe Tingsted og hører til Tromsøe Sogn og
Menighed:
...
Opsidernis eller Leylend Stand og Vilkor:
Klocher.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Sør Langenes.
Opsidernes eller Leilend: Navne: - Deris Alder:
Jens Willums: - 34.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Willum Jens: - 1.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Lars Olsen - 30».
Alvin Andreassen skriver i sin artikkel «Litt mer om den første bosetningen på Tennes i
Balsfjorden» bl.a.:
«Jens Villumsen Ebeltoft «Klokker» kom til Tromsø omkring 1696 og bodde på
Sør-Langnes.
På gården Sandnes bodde Hemming Rynildsen. Han var ca. 20 år i 1700 og
sønn til Rynild Hemmingsen. I noen år i 1720-årene delte han bygselen med sin bror Rasmus
Rynildsen. Denne Hemming ser ut til å ha vært en notorisk bråkmaker. I en del år er han årlig
stevnet for Tinget for slagsmål, overfall, beskyldninger, leiermål og skatte- og
avgiftsunndragelser(!), som tydeligvis ikke var ukjent den gangen. Til overmål møtte han ikke
på tinget til tross for lovlig stevning. Til slutt mistet man tålmodigheten med ham og han ble
stevnet for ringeakt for retten. I 1724 ble han dømt til «anseelige bøder at utrede» og om han
ikke klarte det, ble han henvist «til festningens arbejde». Muligens betalte han, for i 1726 er
han oppe i en ny leiermålssak. Etter 1728 hører vi ikke mer om ham, kanskje satt han da
innenfor festningsmurene.
Til Sommertinget i Grundfjord i 1721 ble Hemming innstevnet av Jens Klokker for
grove beskyldninger. Hemming hadde vært innkalt til prosten på grunn av avgifter han ikke
hadde betalt. Hemming benyttet da anledningen til, i andres nærvær, å beskylde Jens Klokker
for å ha stjålet to værer 20 år tidligere, og han kalte Jens en «reinspil og værfad», hva det nå
måtte bety. Dette kunne ikke klokkeren ha sittende på seg. Hemming møtte ikke opp på
tinget, så saken ble utsatt til neste ting. På neste ting ble saken behandlet selv om Hemming
glimret med sitt fravær. Det ble en stor sak av det, selve klokkeren var jo innvolvert, og en
rekke vitner ble innkalt slik at vi får kjennskap til en rekke personer.
Jens Klokker vant rettsaken og fikk oppreisning. Det hører med til saken at da
Jens var med og forkynte dommen for Hemming, overfalt den gode Hemming like godt
klokkeren. Så for dette forelå det fra Jens ny anmeldelse på Hemming ved Sommertinget i
1723, men Hemming møtte ikke.»
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
76.
Gaarde Nafne:
Søer-Langenes.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden. Har Soellie.
Sæd:
Har begynt at optage ½ tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
1 tn.
Hæste og Creature:
1 Hæst - 10 Kiør - 14 Sourer - 4 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
0 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Jens Willums:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
1 - 0 - 0
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 48».
Ashley shows that Edward had two daughters by the name of Edith - not one. One was a daughter of Egwina and married Sitric Caech. The other was a daughter of Elfleda and married Otto I.
Ved manntallet fra 1664 er Anders 46 år gammel:
«Heldøens Tingsted.
Gaarde.
54. Nord Langnæs 1 W. [1 våg fisk].
Opsiddere.
Anders Edis: - 46 Aar - Br. 1 W.
Sønner.
Hans - 9 A. [tilføyd med kraftigere penn].
Torckild .nds: - 7 Aar.
Olle - 1½ A. [tilføyd med kraftigere penn]».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nordlangenes med Sve - 1 W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Anders Ediesen
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 14 Mark.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 6.
Tilfelde som her ofuen teig....».
Ovenfor under Sør Langenæs: «Erfuerlig Brendefang, uden Ald Anden tilfelde».
Skifte etter Anders ble avholdt 13.05.1693:
«Nord Langenæs J Helgøe Tingsted.
Kongl: May: Soren Skriver J Tromsøe, Søfren Peders: Boyøe, Vorderings Mænd Christian
Arents: Skulgammen og Anders Lars: Kragnæs, Giøre Vitterlig, at Ao Christi 1693 d: 13: May:
Vare Vi Paa Rettens Veyne forsamblede Paa Nor Langenes Effter Begiering J Helgøe Tingst:
udj nu Sal: Mand Anders Edies: Effterlatte Sterfboe, Nerverende dend Sal: Mands Qvinde,
Anne Hansdatter, og Hendis Myndige Børn og Arvinger
Sønnen Nafnl: Hans Anders: og
Datteren Bertte Andersdatter,
Udj Huis Nerverelse, Boen Effter Anvisning er befunden Registerit og Taxerit som følger.
....
Og løber Sig saa forskr: Boets ganske Formue til Penge Nembl: 101 Rdr: 12 sh:
Noget Boen tilkommende Er den Bemelte Sal: Anders Edies: Effterladte Enke Sig effter
tilspørgelse ig at Have, eller Vide af.
Her Jmod Befantis Boen med Effterschr: bortskyldige Gield at vere Beheffted
....
Boens Slette Tilstand Effter Adviset tilkomme Endsom = 79 Rdr: 6 sh:, Derfore Udlagt
....
Summa Summarum Effter Boens ganske Forløb Jn Alles 101 R: 12 sh:
Datum Skiftestædet Ao: et Die ut Supra».
Grepstad ligger på Kvaløya, mot Straumsfjorden vest for Bakkejord. Gården ble tatt
i bruk allerede i vikingtiden, alle gravsettningene på gården og på stranda utenfor vitner om
den gamle bosetningen. Dette er den eneste gården nord for Malangen med den gamle
endelsen «stadir». «Greipr» var et vanlig mannsnavn i middelalderen.
Frem til 1853 hørte gårdene Engenes, Grepstad, Sandvik, indre og ytre Buvik, Torsnes
og Marsletta til Tromsø prestegjeld. Da ble disse gårdene lagt til Hillesøy sogn.
O. Rygh skriver om Grepstad i «Norske Gaardnavne»:
«Gård nr. 2 Grepstad, skrives Grebstad og Gribstad i 1567, Grebstad i 1610, 1614 og
1723.
«Greipsstaðir», af Mandsnavnet «Greipr», som var temmelig almindeligt i middelalderen.
Dette Gaardnavn forekommer paa mange Steder, undertiden ogsaa i Formerne Greipstad og
Grefstad. I den sidste Matr. skr. Greipstad».
Den første person som nevnes på Grepstad er Oluf Andersen. Han var i 1563
«styremand till sinn halfue hyre», og betalte skipperskatten med 5 våger fisk. Oluf nevnes også
i lensregnskapet fra 1567 som bruker av 1 våg fiskeleie. Kronens landvare «aff Gribstad» er på
samme tid 1½ våg fisk.
Oluf Eidissen er nevnt som bruker av gården fra 1610 til 1640. Han betalte skipperskatt
med 2 daler. Hans hustru var Gjertrud Olsdatter. Sønnen Lars, født omkring 1615, er oppført
som bruker av gården i manntallet fra 1664.
Skattelistene viser:
I 1610 betale Ole Eddissen skipperskatt med 2 daler. Nils Larsen betalte
husmannsskatt med 3 mark penger, og Jenns Eddissenn, Niels Jacobsen og Johnn finnd
drengeskatt med 3 mark.
I 1614-15 betalte Oluf Eidissen leidangen med 1 våg og utrorsavgiften landvare
med 1½ våg fisk. Likeså var Niels Lasønn og Jenns Edisønn lagt i leidangsskatten.
I 1619-20 betalte Elluff Eidissen husfrelse med 1½ våg fisk, og leidangen med 1
våg. Halduord, Elling, Lars og Elleff Oelsen betalte leidangen med ½ våg.
I 1620-21 betalte Oluf Eidissen landskyld med 1 våg, Elling Niellsen, Lasse
Nielllsen og Hallduor Niellsen hver ½ våg.
I 1624-25 betalte Olluff Eddissenn leidangen med 1 våg, og landvare med ½
våg. Videre betalte Olluff Ollufsenn, Niels Joennsen, Christoffer og Joen Hansenn hver
leidangen med ½ våg.
Et «Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624 viser:
Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
Grebstad ['G' noe vanskelig å tolke, men er identisk med 'G' i Grøttfiord].
Olluff Oellsen - 3¾ ort».
I 1629-30 betalte Oluff Eidisøn, Peder Jonsen, Halduord og Anders ½ våg hver i
leidangen. Oluff betalte dessuten 1½ våg i landvare.
I 1634-35 betalte Oluff Eidissen landvare med ½ våg fisk og i 1639-40 landvare
med 2 våger fisk.
I 1645-46 betalte Christoffuer Nielsen landvare med 1½ våg, og ga sammen med sin
kone 2 daler i koppskatt:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Grepstadt.
Christoffuer - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Thiennist Dreng.
Gunder - 8 sh.
Michel - 8 sh.
Een Thienist Pige - 8 sh.
Noch Een Thienist Pige - 8 sh.»
I skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» nevnes en Olluf bunde som
forarmet:
«Grebstad 1½ w. [1 våg = 3 bismerpund]
Christenn Nielsen 1 w.
Olluff bunde ½ w. Forarmit.
Kongens gresleige».
Det betales 3 ort. i skatt.
Senest i 1648 må Oluf være død, for da svarte Gjertrud og hennes «medarfinger»
skipperskatten.
I C. M. Munthe: Norske slegtsmerker og i Rosensverdslektens forfedre oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.
I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl,Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelveog Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos SnorreSturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
I C. M. Munthe: Norske slegtsmerkerÐ og i RosensverdslektensforfedreÐ oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til EinarTambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.
Thorfinn was the youngest son of Torf-Einar. He may have ruled jointly with his brothers and they were all subject to Erik Bloodaxe of Denmark and later Eric's mother, Gunnhildr. Thorfinn's wife Gredlog was a daughter of Duncan (Dundag), Earl of Caithness and Groa Torsteinsdatter, the daughter of Thorstein the Red, King of Caithness. He had five sons and two daughters.
Einar Tambarskjelve was Norwegian Chieftan from Trøndelag, and was an exceptional delegate for the nobleman opposition against the King's authority. He was a son of Eindride Styrkarsson of Gimse in Gauldalen, and obtained his nickname after his bow Tamb, as he used it with unusual skill. At 18 years of age he fought side by side with King Olav Trygvassons in the battle of Svolder in the year 1000, but was reconciled with the victors, earl Erik and Svein of Lade, and married their sister, Bergljot, a daughter of Earl Håkon the Great. At one time, he was in sharp opposition to King Olav Haraldsson and then he had to leave Norway. A reconciliation was entered in 1022.
654. Einar Tambarsjelve
ca. 9721050, stormann fra Trøndelag. Skal ha kjempet med OlavTryggvason i slaget ved Svolder. Stod i opposisjon til Olav denhellige. Deltok ikke i slaget på Stiklestad og var med på å innkalleOlavs sønn Magnus
(den gode).
Einar Tambarskjelve var norsk stormann fra Trøndelag, og var en fremragende representant for lendermannsopposisjonen mot kongemakten. Han var sønn a Eindride Styrkarsson av Gimse i Gauldalen, og fikk navnet sitt etter buen Tamb, som han brukte med usedvanlig dyktighet. I 18-års alderen kjempet han ved kong Olav Trygvassons side i slaget ved Svolder i år 1000, men forsonet seg senere med seierherrene, jarlene Erik og Svein av Lade, og giftet seg med deres søster, Bergljot. Han sto i skarp opposisjon til kong Olav Haraldsson og måtte for en tid forlate Norge. Et forlik som ble inngått i 1022 førte ikke til noe vennskap, for i 1023 dro Einar sammen med andre misfornøyde til kong Knut og oppfordret ham til å underlegge seg Norge. Men heller ikke med Knuts og hans sønn Sveins styre var Einar tilfreds, antagelig fordi han selv ikke ble jarl. Han roste seg senere av at han ikke hadde deltatt i slaget ved Stiklestad, og var en av de første til å anerkjenne Olavs hellighet. I 1035 innkalte han sammen med Kalv Arnesson Olavs sønn, Magnus den gode, som da oppholdt seg i Gardarike, og ble deretter denne konges trofaste følgesvein og rådgiver. Derimot kom han fra første stund av i et spendt forhold til Harald Hardråde - samkonge med Magnus og dennes halvbror. Tilslutt lot Harald ham snikmyrde sammen med sønnen Eindride (1055). Deres lik ble begravet i Nidaros ved siden av Magnus den godes gravsted.
Det fortelles i en av sagaene at Astrid var fruktsommelig da Trygve ble drept i 963. Sagaen fortsettelse er vel for det meste oppdiktet. Ifølge denne måtte hun flykte for Gunhild Kongsmor fra Viken, ledsaget av sin fosterfar, Toralf Luseskjegg Hun kom til Ransfjord hvor hun skjulte seg på en holme og der fødte hun den senere kong Olav Trygvesson. Hun flyktet videre med ham til Obrestad på Jæren, stadig forfulgt av Gunhilds menn, og nådde senere til Håkon den Gamle i Svitjod. To år senere dro de til Gardarike, men de ble overfalt av estniske vikinger og skilt fra hverandre. Esterne solgte Astrid som trellkvinne. Hun ble dog gjenkjent her av den høybyrdige kjøpmanen Lodin fra Viken og ektet ham senere.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
1. Astrid het den konen kong Trygve Olavsson hadde vært gift med. Hun var datter til Eirik Bjodaskalle, som bodde på Oprestad, det var en mektig mann. Etter at Trygve var falt, kom Astrid seg unna i all hemmelighet med alt det løsøre hun kunne få med seg. Fosterfar hennes, som het Torolv Luseskjegg, fulgte henne. Han gikk aldri fra henne; men de andre trofaste menn hun hadde, var rundt og speidet og fikk vite nytt om uvennene hennes, og hvor de var. Astrid gikk med barnet til kong Trygve. Hun lot dem ro seg ut på et vann, og der gjemte hun seg på en holme sammen med noen få folk. Der fødte hun et barn, det var en gutt. Da de øste vann over ham, kalte de ham Olav etter farfaren. Hun holdt seg gjemt der om sommeren. Men da nettene ble mørke og dagene stuttere og været kaldt, tok Astrid av sted igjen; Torolv og noen få menn fulgte henne. De reiste bare om natten gjennom bygdene, slik at de holdt seg skjult og møtte ingen. En dag mot kveld kom de fram til Eirik på Oprestad, far til Astrid. De gikk varsomt fram, Astrid sendte folk opp til gården som skulle si fra til Eirik, og han lot noen følge dem til en liten stue og dekke bord for dem med beste slags mat. Da Astrid og folkene hennes hadde vært der en stund, tok følget bort, og hun ble igjen sammen med to tjenestejenter og sønnen Olav, Torolv Luseskjegg og sønn hans, Torgils, som var 6 år gammel. De ble der vinteren over.Ð
2. Da de hadde drept Trygve Olavsson, dro Harald Gråfell og Gudrød, bror hans, til de gårdene Trygve hadde eid; men da var Astrid borte, og de kunne ikke få spurlag på henne. De fikk høre folk ymtet om at hun skulle gå med kong Trygves barn. Om høsten dro de nord i landet, som før er skrevet. Da de kom til Gunnhild, mor sin, fortalte de henne hvordan alt var gått for seg, og hva som hadde hendt dem på ferden. Hun spurte dem nøye ut om alt som hadde med Astrid å gjøre. Da fortalte de henne om det snakket de hadde hørt. Men samme høst fikk Gunnhildssønnene strid med Håkon jarl og likeså vinteren etter, som før skrevet, og av samme grunn ble det ikke satt i gang noen leting etter Astrid og sønn hennes denne vinteren.Ð
Sagaen fortsetter i avsnittene 3 - 5.
6. Bror til Astrid het Sigurd, han var sønn til Eirik Bjodaskalle. Han hadde vært borte fra landet lenge, hadde vært øst i Gardarike (Russland) hos kong Valdemar (Wladimir den store), der hadde Sigurd mye å si. Astrid ville gjerne reise dit til Sigurd, bror sin. Håkon Gamle ga henne godt følge og godt tilfang av alt; hun reiste sammen med noen kjøpmenn. Da hadde hun vært to år hos Håkon Gamle, og Olav var tre år gammel. Men da de seilte østover havet, kom det vikinger over dem, det var ester. De røvet både folk og gods, noen drepte de, og de andre delte de mellom seg til treller. Der ble Olav skilt fra moren. En mann som het Klerkon, en ester, fikk både ham og Torolv og Torgils. Klerkon syntes Torolv var for gammel til trell, syntes ikke han gjorde noe nytte for seg og drepte ham. Men guttene tok ham med seg og solgte dem til en som het Klerk, han fikk en god bukk for dem. Enda en tredje mann kjøpte Olav, han ga en god kappe for ham, et slags reiseplagg; han het Reas. Konen hans het Rekon og sønnen Rekone. Der var Olav lenge og hadde det godt, bonden var svært glad i ham. Olav var seks år i Estland i slik utlegd.
52. Det var en mann som het Lodin, han var vikværing, rik og av god ætt. Han var ofte ute på kjøpmannsferd, og imellom på hærferd også. Det var en sommer Lodin dro på kjøpmannsferd i Austerveg, han eide skipet alene og hadde mye å selge. Han seilte til Estland, der var det kjøpstevne om sommeren. Så lenge det var marked, ble det ført alle slags varer dit; det kom mange treller som var til salgs. Der så Lodin en kvinne som hadde vært solgt til trell, og da han så nærmere på henne, kjente han henne igjen, det var Astrid Eiriksdatter, som hadde vært gift med kong Trygve; men hun var ikke videre lik seg selv, slik hun var sist han så henne; nå var hun bleik og mager og dårlig kledd. Han gikk bort til henne og spurte hvordan hun hadde det. Hun sa: Det er tungt det jeg har å fortelle. Jeg er blitt solgt til trell, og de har tatt meg med hit for å selge meg igjen. Nå ga de seg til kjenne for hverandre, og Astrid hadde god greie på hvem han var. Hun ba ham om han ville kjøpe henne og ta henne med hjem til frendene hennes. Jeg skal gjøre det på ett vilkår, sa han, jeg skal ta deg med til Norge om du vil gifte deg med meg. Og ettersom nå Astrid var kommet i nød, og hun dessuten visste at Lodin var av stor ætt, og kjekk og rik, så lovte hun ham dette forat han skulle løse henne ut. Så kjøpte Lodin Astrid og tok henne med hjem til Norge og giftet seg med henne med samtykke av hennes frender. Barna deres var Torkjel Nevja, Ingerid og Ingegjerd. Astrid og kong Trygve hadde døtrene Ingebjørg og Astrid. Sønnene til Eirik Bjodaskalle var Sigurd Karlshode, Jostein og Torkjel Dyrdil, de var rike stormenn alle sammen, og hadde gårder der på Østlandet. Det var to brødre som bodde øst i Viken, den ene het Torgeir og den andre Hyrning; de ble gift med døtrene til Lodin og Astrid.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. ...
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornklove:
Han vraket holmryger og hordmøyer,
alle fra Hedmark og av Håløyætt;
kongen den ættstore tok kone fra Danmark.
...
24. ... Dronning Ragnhild levde i tre år etterat hun kom til Norge; etter hennes død kom Eirik, hennes og kong Haralds sønn til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane, og der vokste han opp.
