Nyheter:
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto

    Del Skriv ut Legg til bokmerke

    Rapport: individuals with associated notes

             Beskrivelse: personen met geassocieerde notities


    Treff 1351 til 1400 av 8030  » Kommaseparert CSV fil

    «Forrige «1 ... 24 25 26 27 28 29 30 31 32 ... 161» Neste»

    # Person ID Etternavn Fornavn Født dato Død dato Nålevende note Tre
    1351 I13748  Bryntesdotter  Marit    Ja, ukjent dato  1739  ah1 
    1352 I14546  Bryntesson  Anders    Ja, ukjent dato  Anders Bryntesson som 26 feb 1777 blev lagl. skild med pigan Ingiärd Andersdotter i Grytterud.  ah1 
    1353 I13747  Bryntesson  Anders  7 Sep 1735  2 Jun 1801  Ogift.  ah1 
    1354 I14907  Bryntesson  Anders  1754    Fick nöddop och dödde strax, så gott som dödfödd.  ah1 
    1355 I13688  Bryntesson  Jord  27 Okt 1707  4 Feb 1782  Ärliga och gudfruktiga hustrun Ingrid bar barnet till sitt dop.  ah1 
    1356 I13688  Bryntesson  Jord  27 Okt 1707  4 Feb 1782  Hos Marits familj.  ah1 
    1357 I13688  Bryntesson  Jord  27 Okt 1707  4 Feb 1782  Föddes av kristliga och gudfruktiga föräldrar.  ah1 
    1358 I13688  Bryntesson  Jord  27 Okt 1707  4 Feb 1782  Hos Nils och Anna.  ah1 
    1359 I14774  Bryntesson  Knut    25 Feb 1737  Som varit soldat och korpral i 18 år, bonde-fältväbel i 14 år.  ah1 
    1360 I14091  Bryntesson  Nils  11 Jan 1730  28 Feb 1792  diarré  ah1 
    1361 I13836  Bryntesson  Olof      Som hastigt dödde på sitt 8 år.  ah1 
    1362 I14704  Bryntesson  Olof  20 Des 1750  14 Jan 1806  Tjent på flera ställen med godt lovord.  ah1 
    1363 I14052  Bryntesson  Sven    12 Nov 1797  Faddrar: Johan Staffansson i Tobyn, Anders Mattesson i Salungenm h. Böret i Käll, h. Ingrid i Tobyn.  ah1 
    1364 I42388               
    1365 I6341  Bræck  Arild John  7 Sep 1930  27 Mar 1948  på sjøen  ah1 
    1366 I6343  Bræck  Per Oddmund  18 Nov 1934  2 Mai 1959  traktorulykke  ah1 
    1367 I6342  Bræck  Øystein Pareli  5 Sep 1932  27 Mar 1948  på sjøen  ah1 
    1368 I66277  Bröms  Lars    1565  hövitsman över Kalmar slott och stad.  ah1 
    1369 I2073  Bugge  Christen Arild  1748  1788  på sjøen  ah1 
    1370 I2076  Bugge  Hans Henrik  1723    1797  ah1 
    1371 I2093  Bugge  Jep  Ca 1360  Ja, ukjent dato  1370  ah1 
    1372 I2093  Bugge  Jep  Ca 1360  Ja, ukjent dato  Blev ødelagt i Dronning Margrethes Vrede", men kom atter til rikdommer gjennom å gifte seg "i privat stand". Denne dronning Margrethe samlet som kjent Norge og Danmark under samme trone, - en union som ikke opphørte før 1814. Jep Bugge hadde to sønner: Mikkel Bugge Jon Bugge.  ah1 
    1373 I2092  Bugge  John  1390  Ja, ukjent dato  Var 1411 en av kong Eriks forlovere ved forliket i Kolding.  ah1 
    1374 I2091  Bugge  Lars  1420  Ja, ukjent dato  Lars Bugge (eller Lauritz Bugge)Bonde

    Mistet i 1460 sin arv i strid med Flemmingene, fordi hans mor ikke var av adel. Han måtte selv også oppgi sitt adelskap, og både i en dom han i 1469 avsa i Randers og som tingvitne ved Mariager Birketing i 1479 betegnes han uttrykkelig som bonde. I 1484 beseglet han et vitnemål ved Halds Herredsting med et bumerke. De gamle, adelige Bugger var utdødd, og den stolte Hald hadde falt i grus.

    f. omk. 1420, Danmark. Han bodde i True. Oppført i dansk adelskalender. "Han blev etter Domb dømt fra arv, med de Flemminger, A:o 1460, for hand var bleven ufri gift, anden aarsag nefnes icke." (NST XIV, s. 164). Nevnt som bonde med bumerke i sitt segl 1464, 1479 og 1484. 
    ah1 
    1375 I2097  Bugge  Niels  Ber 1235  Ett 1302  Niels Bugge satt i 1302 i Riksrådet, og nevnes blant vitnene i kong Erik Menveds gjeldsbrev til byen Rostok. Han hadde en sønn.

    Følgende avsnitt er hentet fra Bondesens bok, ss. 39-40 og 121-123, med unntak av rettelser fra Bjørksets bok.
    De Bugger svang Sværd og Herreskjold
    I Frihedskamp, mod Tynge og Vold;
    Men Skjold og Vaaben blev lagt i Muld,
    Og Navnet forsvant med Borg og Guld.
    Dog frem af Mulde skød nye Skud,
    De Buggeroser gikk ikke ud.
    Paa Fjeld os Slette de blomstrer end
    Og skænked' os mange ædle Mænd.
    Med Andens Sværd og med troens Skjold
    For Hjertets Frihed, mod Fjendevold
    Se siden kæmped' og derved vandt
    Sig borg og Skatte, som aldrig svandt.
    Gud give, de Bugger Led for Led
    maa stedse vandre i Kristi Fjed! Da falmer de ei, gaar aldrig ud,
    Men blomster her og evigt hos Gud.
    (Teksten fra Bondesens bok er oversatt fra dansk av Carsten Berg)
    Navnet Bugge er eldgammelt i nord. Allerede på Fridlev den Raske og Frode Fredegodes tid treffer vi Bugger i Skåne og Halland. Saxo Grammaticus forteller således om en høvding som var av de hallandske Bugger, og som falt ved Hvirvelshavn på Sjælland i tvekamp med kong Fridlev hin Raske. Hvirvelshavn er det nåværende Bisserup ved Vordinborg Bugt. Også i Jylland har navnet vært utbredt i oldtiden. I Højene ved Glenstrup, ikke langt fra Hobro, levde en Hr. Turild Bugge - "den Skatte-Konnung" ? med sin familie. "Af hannem de christne Buggers Oprindelse", heter det hos Klevenfeldt.
    Slekten Bugge i Danmark En mil syvest for Viborg endrer de jydske heders nakne høyland seg plutselig og fremviser en øy av berg, omkranset at storslåtte, bratte lyngbakker og utstrakte skoger. Like ved det nåværende (1910) Bækkelund Hotell, ved sjøen, lå Niels Bugges stolte borg Hald, som han kjøpte av Peder Ludvigsøn Eberstein og hans søster Margrethe i 1345. Ridder Niels Bugge var sin tids rikeste adelsmann, med årlige inntekter beregnet til 300 lester korn, over 14000 tønner bygg. Han var en vakker mann med et ridderlig ytre, myndig, men også aktet for sin edelmodighet. Danmarks Adels Aarbog begynner hans slektslinje med: 
    ah1 
    1376 I2095  Bugge  Niels  Ca 1295  13 Des 1358  1285  ah1 
    1377 I2095  Bugge  Niels  Ca 1295  13 Des 1358  Herre til Hald  ah1 
    1378 I2095  Bugge  Niels  Ca 1295  13 Des 1358  Under krigen mellom kong Christoffer og grev Gert av Holsten sluttet han seg til greven og vant stor makt og anseelse. Grev Gert fikk Jylland i pant og utsuget befolkningen forferdelig, til han ble drept 1340. Nils Bugge skal ha brutt med greven, han kom 1345 i besittelse av Hald og ombygde borgen til en sterk festning. Som landets rikeste adelsmann ble han den jydske adels fører og tok kraftig del i opprøret mot kong Valdemar Atterdag 1353. Under et nytt opprør, som kongen slo den, ble Nils Bugge, som ikke ville gå inn på kongens harde betingelser, myrdet i 1359.
    Han levde i den sørgelige tid da "Tyskerne reves om Danmark". Hans far var en av grev Gerts (Også omtalt som grev Gerhardt) jydske tilhengere, og et av vitnene på holstensk side ved fredsslutningen i Kiel 10. januar 1332, da det kom til forlik mellom kong Christoffer og grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge hertug Valdemar av Sønder-Jylland kongenavn, selv om den egentlige leder og fører var grev Gert. Niels Bugge var derfor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med ovenfornevnte fred. 30. januar 1331 sto det blodige slag på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen til kveld, og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider.
    Grev Gert kom en gang i stor fare. Han var blitt kastet av hesten, og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk ham imidlertid på beina igjen. "Bruk nå dine gamle krefter", ropte bonden. At greven gjorde det ser, man av slagets utfall: Da den mørke novemberdagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels Bugge blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og restene av hans hær på vill flukt sydover.
    Det var imidlertid ikke nok for grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere; han ville selv bli konge. Dermed kom det til brudd mellom ham og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn, som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels Bugges nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niels Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side. Derfor ber han, som i "Kæmpevisen", Niels Ebbesøn ri til "Hr. Bugge din ven", som "haver mig længe undsagt". Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte grev Gert.
    Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp som deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Valdemar var jo ennå i live, og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at kong Valdemar lovet hr. Bugge slott og gull, eller senere truet ham med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt:
    "Min Tro vil jeg ej bryde for Guld; Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld. Hvad heller I ville storme eller stride, Ni Vintre paa Hald jeg vil Eder binde".
    Senere ble forholdet mellom kongen og Niels Bugge vennskapelig. Hertug Valdemar hadde da oppgitt tronen og litt etter litt sluttet seg til kongen. Senere gikk hertug Valdemar og kong Valdemar Atterdag til og med i forbund, ifølge brev datert 13. mars 1345. Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske kong Magnus Smek, Norges konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus 7. Eriksson.
    Niels Bugge var også i kong Valdemars følge under felttoget til Meclenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var til stede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvik av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålelige hovmotet var ikke lenger til å holde ut. Niels Bugge hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miste livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet.
    Neste år ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige ridder Claus Limbek var til stede. Kongen var fremdeles ubøyelig, og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger å dempe opprøret, og sluttet seg i stedet til det. Det samme gjorde også hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronning Helvigs, vegne; - kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den feiden som nå brøt ut. Han ble faktisk den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger.
    Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller "kong Valdemars skanse", og hvor det aller eldste Hald skal ha ligget. Den 26. juli 1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, der de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Man ga tilbake gjensidige erobringer og traff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger.
    På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstendig forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels Bugge fikk sete i Riksrådet, og vi treffer ham neste år - sammen med Claus Limbek - som et virksomt medlem på det kongelige retterting i Jylland. Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før, og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen. Også hertug Valdemar rykket i marken. Kronen vinket til ham igjen, og det gjaldt å utnytte muligheten. Han ble imidlertid slått, og måtte avstå Langeland, Als og Femern. Dermed var han uskadeliggjort. Vanskeligere for kong Valdemar var det å beseire jydenes hardnakkede tross. "Jyden, han er stærk og sej". Det var jyden den gang, som så ofte senere.
    På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels Bugge og andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte om sikkert leide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen.
    Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart. Der ble han drept like over nyttår 1359. Samme skjebne led Ove Stigesøn til Eskebjærg og Peder Anderssøn til Margaard; den første var sønn av den mektige Stig Anderssøn, den siste uten tvil bror av den samme Hr. Stig.
    "Til Middelfart Mænd sendte Kongens Bud, Hr. Bugge skulde de træde imod. Hr. Bugge rider ad Middelfart Gade, Der mødte de Borgere klædte i Plade; De mødte ham baade til Hest og Fod, Og Alle vare de ham imod. De Middelfart Mænd, Krist give dem Træde; De vog Hr. Bugge i fredelig Lejde; De Middelfart Mænd, Gud give dem Skam, De vog uden Skel den velbyrdige Mand!"
    Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemenn ble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av den mark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En stensetting anga lenge det sted hvor ridder Niels ble drept. Senere er den blitt jevnet under byggingen av en landevei; men langs med denne vei gror det den dag i dag en stor mengde røde blomster (skræpper), som etter sagnet er vokst opp av Hr. Bugges blod. De kalles derfor "kong Bugges roser".
    Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønn inngikk forlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet. Den går igjen i folkevisen om drapet på Hr. Bugge. Ridder Niels hadde folkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid. Derfor er det et vakkert bilde som tegnes av ham i folkevisen:
    "Min Tro vil jeg ej bryde for Guld, Den, jeg haver soret, ham bliver jeg huld."
    Slik lød den trofaste ridders svar da kong Valdemar ville vinne ham gjennom gode løfter, og i visen om den av Eske Frost utplyndrede engelske kongesønn blir hans rettferdige sinnelag vakkert uttrykt:
    "Men havde jeg kommet i Hr. Bugge hans Len, Da havde mig ikke røvet hverken Ridder eller Svend".
    Ridder Niels' rikdom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne fører. Foruten Hald (Nørlyng herred) eide han Nørre Vosborg (Ulvborg Herred), Estrup (Hellum Herred), Spøttrup (Rødding Herred), Aastrup (Vennebjerg Herred) samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersøn da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgods, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfor kalt "kong Bugge".
    I Adelsleksikonet finnes under navnet Bugge ti forskjellige våpen. To av disse skyldes sikkert en forveksling med de to i Buggefamilien inngiftede slektene Strangesøns og Vandelbos våpen. Av de øvrige kan bare ett påvises virkelig å ha vært ført. I gullfelt samt på hjelmen viser det et halvt, avhugget, sølvbevæpnet sort villsvin. Dette var det våpen ridder Bugge til Hald førte. Det finnes fremdeles i hans og datteren Ellens oppbevarte segl. Med det besegler han, sammen med sin svoger Hr Erik Nielssøn (Gyldenstjerne) et forpliktelsesbrev til kong Valdemar i 1355. De gamle Høegþer hadde samme våpen, av hvilket Holger Parsberg slutter at Høegfamilien hadde samme herkomst som Buggene. Den dag i dag er det adskillige Bugger som bruker villsvinet som sitt signetmerke. 
    ah1 
    1379 I2094  Bugge Nielsen  Knud  Ca 1330  Ett 1362  1342  ah1 
    1380 I2094  Bugge Nielsen  Knud  Ca 1330  Ett 1362  Riksråd, herre til Hald. Mens slekten Bugge, en av de mektigste jydske ætter, tidligere ved enhver gitt anledning hadde stått imot kongen, synes flere medlemmer å ha sluttet seg til kong Valdemar. Deriblant Knut Bugge. Det samme var tilfellet med hans (formentlige) bror Bent Bugge og hans svoger Christian Vendelbo. En annen av Niels Bugges svigersønner, Gotskalk Skarpenberg, treffes derimot blant de jydske opprørshøvdinger.
    Fra først av var forholdet mellom kongen og Knud Bugge ikke det beste. Knud Bugge mistenkte kongen for å ha vært delaktig i det grufulle drapet ved Middelfart. Men Valdemar, hans sønn og flere riddere avla ed på "hverken med Raad, Hjælp, Sambund, vilie eller Tilladelse at have samtykt udi den Gierning". Kongen lovte til evig tid å ville hate drapsmennene og å elske Knud som sin egen sønn. Også kongesønnen, Christopher, svor Knud vennskap og broderskap, på samme måte som denne lovet å forsmå sine venner og slektninger og ta kongens parti.
    1360 beseglet han som Riksråd forliket med kong Magnus og Haandfæstningen i Kallundborg, og i begynnelsen av juni 1362 var han til stede på Vordingborg slott ved hertug Henriks bryllup med kong Valdemars datter Ingeborg. Ved samme anledning var han også blant kongens forlovere for hertuginne Ingeborgs medgift. Senere nevnes han ikke. 
    ah1 
    1381 I72029  Bullernæsius  Johannes Marci  uppsk 1598  Ja, ukjent dato  Stamfar för den adliga släkten Simmingssköld.  ah1 
    1382 I50328  Burholm  Jenny Karolina  26 Jun 1879  3 Nov 1954  Oäkta.  ah1 
    1383 I50327  Burholm  Johan Petter  29 Okt 1848  28 Mar 1894  Jonas Petter i dopboken.  ah1 
    1384 I50314  Burholm  Klara Margareta  12 Aug 1893  17 Mai 1953  Från Ramvik, Högsjö  ah1 
    1385 I50314  Burholm  Klara Margareta  12 Aug 1893  17 Mai 1953  Carolinas man förnekat sig som barnets fader.  ah1 
    1386 I66528  Burholm  Per  1794  31 Aug 1872  Död å kurhuset i Härnösand och därstädes begraven.  ah1 
    1387 I146  Burholm  Rut Gertrud  24 Aug 1913  10 Apr 1989  Från Ramvik, Högsjö  ah1 
    1388 I1684  Buvang  Ove Meier  9 Okt 1918  Ja, ukjent dato  Deltok i arbeidet med den nye grunnmuren til Sørfjord kirke.  ah1 
    1389 I7135  Bülow  Lars Johan  29 Sep 1833  24 Sep 1918  Faddrar: Jan Larsson med h Stina Larsdotter och Johannes Larsson med hustru Kajsa Jonsdotter i Västergården Anderstorp.  ah1 
    1390 I55308  Bårdsson  Nevstein  0925    ah1 
    1391 I55308  Bårdsson  Nevstein  0925    Nevstein Bårdsson. Født ca. 925. Han var gift med Rannveig Tordsdatter. Født ca. 935. Hun var datter av Tord Brynjulvsson (905-), som bodde på Aurland.  ah1 
    1392 I55430  Bårdsson Grisen-Ringheim  Sigurd  Uppsk 1290    ah1 
    1393 I41771  Bäck  Karl Gustaf  13 Jul 1856  27 Mar 1921  Oäkta.  ah1 
    1394 I23212  Bäck  Sven Gunnar  22 Nov 1923  19 Jul 1982  Ogift.  ah1 
    1395 I30489  Bäckelin  Augusta Margareta  24 Jun 1921  30 Aug 1978  Ogift.  ah1 
    1396 I41769  Bäcklund  Maria Lovisa  20 Jun 1845  Ja, ukjent dato  1900
    Frånvarande vid inskrivningen 1890. Ogift. 
    ah1 
    1397 I41769  Bäcklund  Maria Lovisa  20 Jun 1845  Ja, ukjent dato  Oäkta.  ah1 
    1398 I38934  Bäckström  Adolf Martin  10 Nov 1902  4 Aug 1972  Ogift.  ah1 
    1399 I52989  Bäckström  Anna Juliana  22 Jul 1896  9 Jul 1993  Ogift.  ah1 
    1400 I28793  Bäckström  Arvid Erik  31 Aug 1859  Feb 1920  I febr. 1920 utgången på isen för att fiska. Senast sedd å Boholmen, sedan dess försvunnen; antagligen omkommen!  ah1 


    «Forrige «1 ... 24 25 26 27 28 29 30 31 32 ... 161» Neste»