Eyvind "Austmann" (the Easterner) Bjørnsson was born in Gautland (an area north for Gøteborg). He succeeded his father in Norway and when his father died he took over this father's warship and went on viking raids to the British Isles. There he married Raforta Cearbhallsdatter, who gave him two children, Helge the skinny and Turid.
Eyvind Austmann Bjørnsson ble født i Gautland (nu området nord for Gøteborg). Han sluttet seg til sin far i Norge, og da faren døde overtok han farens krigsskip og dro på vikingetokt til de brittiske øyer. Der ble han gift med Raforta Cearbhallsdtr. . De fikk minst to barn, Helge den magre og Turid.
Da sønnene vokste til ble det ufred mellom dem. På sine gamle dager visste ikke Harald bedre enn å gi dem del i riksstyringen. Det vil i virkeligheten si: Han delte landet opp på ny, stykket det ut som en privatmanns arv, i en rekke småriker. Vel gjorde han et forsøk på å bevare enheten, slik at den skulle bestå også når han selv var borte. Eirik, den gjeveste, den eneste blant dem som var av kongsætt også på morssiden, skulle være overkonge etter ham selv. Dette tiltaket viser at idéen om Norge som ett rike faktisk har eksistert for Harald. Men det var et halvhjertet tiltak, som ikke kunne føre fram. Det var enten for meget - eller for lite.
Eirik var neppe fornøyd med tildelingen av småriker til hans brødre. Alt mens faren satt ved makten, begynte han å desimere kongeflokken. Han var en stor viking, og dro tidlig ut, med fem langskip som han hadde fått av faren. Sju år ble han borte i hærferd. Vel tilbake i Norge følte han seg provosert til å ta livet av Ragnvald Rettilbeine fordi han drev med trolldom. Så var det Bjørn Farmanns tur.
Fra Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga:
44. ... Eirik var en stor mann, vakker, sterk og svært modig, en stor hærmann, og seiersæl; han hadde et ustyrlig sinn, var grusom, uvennlig og fåmælt. Konen hans, Gunnhild, var en framifrå vakker kvinne, klok og trollkyndig, blid i sin tale, men full av baktanker og grusom. Barna til Eirik og Gunnhild var disse her: Gamle, som var eldst, så Guttorm, Harald, Ragnfred, Ragnhild, Erling, Gudrød og Sigurd Sleva. Alle Eiriks barn var vakre og lovte godt.
Peter Bodilsen (død tidligst 1142) var en af Sjællands rigeste mænd og sammen med sin mor og sine brødre samt biskop Eskild oprettede han Skt. Peders Kloster i Næstved, et Benediktinerkloster. Peter havde sin egen kapellan: Nothold. Peter var så mægtig, at Nothold blev biskop af Ribe efter slaget ved Fodevig . Peter Bodilsen stod 1123 bag kravet til præsterne på Sjælland om, at de skulle leve i cølibat . Han og hans allierede for ret voldsomt frem: Smed gifte præster ud af præstegårdene, tvang tinget til at vedtage ordningen. Han var en magtfuld herre.
Test: Brukspatronen hr. Carl Gustaf Erasmi, Inspectoren hr. Otto Wilhelm Klingberg, Christopher Carlsson i Jonsbohl, Jungfru Anna Maria Lekeberg på Crontorp, hust. Maria Andersdotter i Jonsbohl, pig. Catharina Månsdotter i Billinge.
Inger Margrethe og Andreas ble trolovet i Trondheim i 1719 og giftet seg antagelig
samme år. Forlovere var Hans Neilson Mederfardt og Christopher Heerford.
I 1721 noteres Andreas Boisen som «Ny tillkommende Paruquemager» i Trondheim.
Etter at Inger Margrethe døde ved årsskiftet 1728-29, giftet han seg med Bolette (Boel,
Bodel) Friderichsdatter Helkan (Heelkand, Helchand).
Bolette og Andreas hadde følgende barn (minst):
1729: Nikolai.
1731: Kirsten.
1732: Serina.
1734: Peder Goosche.
1736: Andreas Borch.
1738: Niels Christian.
1740: Friderich Friis.
Barnas faddere er stort sett fra de kondisjonerte, og gir således lite slektsopplysninger.
Men Anna Helkan er fadder til Serina, Madam Broer Boysen til Andreas Borch og Martha
Helkan til Niels Christian.
Det ble avholdt skifte etter Andreas i desember 1743,
«som den 13. November sidst afvigte med Døden afg.».
Han er imidlertid ikke inført som død i kirkebøkene.
I skiftet nevnes hans enke med navn. Fra hans 1. ekteskap nevnes alle barna unntatt
Andreas, med navn og alder. Fra hans 2. ekteskap nevnes alle barna med navn og alder.
Inger Catharine var da i tjeneste i Molde og Anna Margretha var i tjeneste på Inderøy.
Alv Haraldsson Bolt og Håkon Ogmundsson Bolt førte begge våpen med en halv
lilje og to sparrer (Bolt-våpenet).
Ifølge Henning Sollied:"Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen
middelalderslekter, Bolt II", tabell II, kan Håkon Ogmundsson Bolt ha vært
bror av av Alv Haraldssons farmor. (Et spørsmålstegn foran viser at han
anser dette sannsynlig, men med forbehold.)
Disse slektene er nå behandlet på nytt av Geir I Leistad i årsskrift fra
Asker og Bærum historielag, ca 1997.