Mogens flyttet nordover fra Lund i Salten til Andsnes i Malangen i 1717.
I 1723 var Mogens bruker på Andsnes sammen med sin svigerfar, Nils Pedersen, som
var bruker på Andsnes fra 1691 til 1737. Ole Olsen var også bruker på gården fra 1705 til
1723. Eiendommen hadde en landskyld på en våg og tilhørte Tromsø hovedkirke og prest til
like deling. Gården hadde ved matrikuleringen i 1723 fornøden brenneved, ingen kvern, men
lå beleilig til fiskeri, var lettvunnen, men grunnlendt, og hadde bakli. Utsenden var 1 tønne
bygg, avlingen 1½ tønne bygg, buskapen var på 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester.
Mogens brukte 12 merker og betalte 8 shilling i skatt. Olle brukte 1 pund og Niels 1 pund 12
merker (½ våg).
Han og hans svoger var «postbønder». De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
Tiende av fisk hadde vært betalt fra gammelt av, og den ble fordelt slik at 1/3 tilfalt
kongen, 1/3 bispen og 1/3 kirken på stedet. Det hadde vært meget strid om
tiendeinnkrevingen i 1760-årene mellom trondhjemsborgerne, som ville være kvitt umaken, og
de tiendeberettigede i Tromsø fogderi, prosten i Tromsø og proprietæren på Irgens-godset.
Striden endte med at borgerne slapp oppkrevingen, og at bøndene i Tromsø fogderi ble fritatt
for å svare kongetiende. Men når de fisket i Senjens fogderi, måtte de svare tiende på like fot
med almuen der.
Hvordan lottene ved fisket har falt ut i eldre tid, er det ikke godt å få rede på.
Tiende-listene gir oss av og til beskjed om hva den enkelte fisker på skipet har solgt til
forskjellige oppkjøpere (trondhjemsborgere), men det kan jo godt være bare en del av årets
fangst. I 1720 har således Niels Monsen Furøen skipet 6 våger finnmarksfisk med fogden
Tønders jekt til siste stevne i Bergen. Et skifte fra Kirkevik i 1752 viser en beholdning på 6
våger sei. I 1765 har Mons Urbanussen Andsnes solgt 1 våg sei, og Per Nielsen Andsnes 4
våger sei, Ole Ingebrigtsen Kirkevik 1 våg og 7 merker råskjær, Hans Andersen Bakkeby 2
bismerpund råskjær, Niels Larsen Nordby 8 våger råfisk og 5 våger sei, alt levert til
borgerenken Madame Moursund på Bentsjord. En annen fortegnelse uten underskrift forteller
at borgeren (antagelig J. Colban i Laukvik) har kjøpt 30 våger torsk av Jens Jensen Spildra og
10 våger råtorsk av Niels Monsen Lanes ute i Hekkingen. Dette er bare sparsomme og
ufullstendige tall, men de gir oss da et glimt av den enkelte manns fiskedrett og handel i eldre
tid.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 3 Ansnæs.
Mænd og Hu: Nafne:
Peder Nils:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Hans Fridrichs:
Olle Ols:
Anne Erichsd:
Ingebor Peders:
Contribuernes Antal: 1.
Mons Urbanus:
Børn og tienstefolk som faar 10 dr. løn:
Søren Mons:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Johannes Mons:
Kristen Mons:
Elen Za..d:
Anne Arnesd:
Contribuernes Antal: 2».
Mogens var bruker av Andsnes frem til 1769. Han oppgis da å være 89 år gammel i et
«Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi
Tall d: 15. aug: 1769»:
«Gaardernes Nafne:
Ansnæs
Brukarar og koner:
Peder Nils: - 69 [år]
Born:
Nils Peders: - 25, Martha Pedersd. - 20
Tenarar:
Anne Erichsd. - 70, Nils Nils. - 5
Brukarar og koner:
Ole Ols: - 31 og Hst: Ingebor Pedersd. - 21
Born:
Peder Ols. - ½
Brukarar og koner:
Mon Urbanus. - 89
Born:
Søren Mons. - 42, Johannes - 33, Kristen - 31, Nils Johannes. - 11
Tenarar:
Ingebor Jensd. - 34, Berith Andersd. - 21».
Ca 1680 - Ca 1770 (90 år)
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt