Søren kom til Stornes (Ytre Selnes) fra Berg i Rafnefjord lenger ute i fjorden. Han var 65
år i 1769 ifølge et «Siele Register» det året, dvs. født ca. 1704. Magelsen oppgir feilaktig at
Søren kom fra Salten.
På det tidspunkt de første nordmenn slo seg ned i Balsfjorden, var sjøsamenes februk
ute i fjorden et faktum, uten at vi nøyaktig ved hvor langt det kan føres tilbake i tiden i dette
området. Jens Olsen som «tok over» etter «Gammel Anders» på Selnes, syntes han bodde «så
langt inn i fjorden» at han fikk Christopher Gundersen til å slå seg i lag med seg. Christopher
flyttet etter noen tid ut til Stornes og påbegynte rydning der. Med Jens Olsen og Christopher
Gundersen begynte det norske landnåmet i Balsfjorden. Det skulle imidlertid gå to hele
mannsaldre før andre nordmenn kom etter og fortsatte innover fjorden. Dette skjedde i
1730-årene.
Ved manntallet i 1701 finner vi følgende opplysninger om Selnes i «Carlsøe Sogn i
Helgøe Tingsted»:
«Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
Hielper Sig temmelig er Creditert fra Bergen.
Opsidernis eller Leil: Nafne: Hans Tostensen - 44.
Sønnernis Nafne: Tosten Hansen - 8, Hans Hansen - 4.
Drenger:
Foster søn Abel Christensen - 6.
Morten Hansen - 24.
Tosten Tostensen - 19.
Jens Tostensen - 12.
Husmend og deris familier: Mons Tostensen - 39».
Søren ble først gift i 1735 med Karen Jensdatter, hun var enke på Ytre Selnes etter
Christopher Gundersens sønn, Gunder, og det var slik Søren kom til denne gården. Karen
hadde flere barn med Gunder, men ingen med Søren. Karen gikk bort, skifte ble avholdt etter
Karen Jensdatter Selnes 10.07.1741:
«Kongl: May:tr. Sorenskriver udj Tromsøe Fogderi Asmus Rosenfeldt,
Giør Vitterligt at Ao 1741 d = 10 July, Vare udj Min Absens /: formedels Min
paafaldende Svaghed ./ og effter Min Order de tvende Dannemænd, Nemlig: Sr: Anders Kihl
af Bendsjord og Christopher Kieldsen af Strømmen, Begge forsamlede Paa Selnes udj
Balsfiorden hos den Dannemand Søren Hansen, som der samme steds var beboende for der
at holde Registering og Vordering paa Hans Heele Boens Eiendeeler, som fandes Effter hans
Nu Sal: Qvinde Karen Jensdatter som bortdøde udj Næst afvigte Vinter, Hafde effterladet Sig
Børn og Arfuinger, Nemlig:
Jachob Gunders:, som er for faa Aar siden her fra Landet Bort Reist, og Vides
iche hvor Hand Er, Jmidler tiid bliver Hans her tilfaldende Andeel Under Stifaderen Søren
Hansens til siden til Nermere UnderRetning om Hannem Kand faaes
Morten Gunders:, Christopher Gunders:, Jens Gunders:, Olle Gunders:, hvilke
fire Sønner var ved ForRetningen tilstæde, og bliver deris Egen Værge,
Noch Peer Gunders: Er - 12 Aar gl: for hvilchen Stifaderen Effter hans Egen
Begier tilbeskiches at værge for,
Endelig var og 2de Døtre Sc: Maren Gundersdatter er - 15 Aar gl: og Ragnel
Gundersdatter - 13 Aar gl: Hvilche Begge Ved Registeringen var og Nærværende, for hvilche
2de Søstere, Hans Hansen boende paa Berg sig Er tilbeskichet at være Begge deris
Formyndere.
Hvad Videre denne ForRetning Angaaer, da Effter at Registeringen fra de dertil
Beskichede Dannemænd var Mig tilsendt, haver Jeg Straxsen der Effter Med Skiffte og
Deeling til Endelighed udførdt, og til Enhver Vedkommende d = 19de July Nest Effter tilsendt
En ad interims Fortegnelse paa Enhvers tilfaldene Andeel Sig til EffterRetning til Vides. Samme
Denne SkiffteforRetning er da af Beskaffenhed, som til Endelig udførsel er saaledes som
følger.
Registering.
....
Søebrug.
1 Fembørings Baad - 6 Dr.
1 nye Sexrings Baad - 3 Dr.
1 Floppe(?) Ruen(?) Baad med Segl og ald sin tilbehøring for 3 Dr. 4 mark.
1 Sexrings Baad med Segl og tilbehøringe - 4 Dr.
1 Fem Børings Segl 4 Dr.
Masten til Fembøringen med sine ... 3 mark.
....».
Etter at Karen døde giftet Søren seg med Ingeborg, og de fortsatte da å bo på Ytre
Selnes, eller Stornes, som gården senere ble kalt.Mye tyder på at Søren har drevet med litt handels og utredervirksomhet, på samme
måte som broren Hans og familien på Berg. Søren har også drevet med båtbygging, og skiftet
viser at han har vært bedre utstyrt enn de fleste andre båtbyggere i bygda på den tiden.
I 1751 stevnet brødrene Hans og Søren Hansen på Selnes, Hans Simonsen fra
Tromsøya til sommertinget fordi han bare hadde gjort dem regnskap for 7 voger fisk. De hadde
imidlertid levert ham 17 voger fisk. Hans Simonsen møtte ikke på tinget og saken kan ikke
sees å ha vært behandlet videre i retten. Det kan tyde på at de løste den i minnelighet.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Selnæs
Brukarar og koner:
Søren Hans. - 65 [år] og Hst. Ingebor Hansd. - 49
Born:
Hans Sørens. - 24, Søren - 23, Peder - 21, Ole - 14, Margreth - 20
Golla - 17, Maren - 16, Ingebor - 12, Anna Maria - 10, Karen - 7
Tenarar:
Karen Olsd. Enke - 71
....».
Skifte etter Søren ble avholdt 17.03.1783:
«Anno 1783 d. 17de Martü blev Skiftet og deelet efter afgl: Søren Hansen Selnes i
Tromsøe Fogderie og Helløe Tinglag, som efterlod Sig Enkan Ingeborg Hansdatter og 10 Børn,
nemlig:
Hans gift, Peder gift, Søren myndig, Ole myndig, Margrethe gift, Golla gift,
Maren ugift, Ingeborg ugift, Anna Maria ugift og Karen 18 Aar gammel.
Boets formue beløber efter Registering og Vurdering til Summa 267 Rd: 4 mark 6 sh.
....
Naar foreskrevne Udgield i alt 131 Rd: 4 mark 2 sh.
fradrages Boets Beløb 267 Rd: 4 mark 6 sh.
bliver i Behold 136 Rd: 4 sh.
hvorav Enkens Hoved Lod er den halve Deel 68 Rd: 2 sh.;
den anden halve Deel skal skiftes mellem Børnene; men som Enken angav ved
Registeringen, at sønnen Ole og de 4 ugifte Døtre, .ester endnu deris Hiemme Gave eller
Bryllups Udstyr af Boet, imod det de andre Børn have bekommet af Forældrene, nemlig:
Huer 1 Melkekoe - 3 Rd:
....
...».
Søren var en velholden mann i Balsfjorden. Boet inneholdt bl. a. av
Sølv: 1. beger, 3 skjeer.
Tinn: 1 skål, 6 tallerkener, 2 fat og en gammel kanne.
Kobber: 2 kjeler.
Båter: 1 fembøring, 1 kobromsbåt, 1 seksring og en åttring.
Fe: 10 melkekyr, 1 halvmarkskvige, 1 markkvige, 1 halvmarksokse, 20 sauer og 8 geiter.
Skiftet bærer også bud om at at han drev med båtbygging ved siden av jordbruk og
fiske. Vi finner en rekke redskaper i skiftet som forteller oss det. Disse redskapene vitner om at
han var svært godt utstyrt, langt bedre enn de aller fleste av de andre båtbyggerne:
1 villingsnaver - 1 mark.
1 lang kjeipnaver . 12 skilling.
1 mindre villingsnaver - 12 skilling.
1 «Flæt» høvel - 12 skilling.
1 langhøvel - 12 skilling.
1 stor «Flæt» høvel - 1 mark 8 skilling.
1 knipetang + 1 hammer - 12 skilling.
8 små høvler og 5 små borer - 3 mark.
1 båtskrue - 1 mark.
2 båtskruer à 8 skilling - 1 mark.
1 slagjern - 10 skilling.
1 stikksag - 8 skilling.
1 stor sag - 8 skilling.
1 mindre sag - 4 skilling.
2 små navere - 8 skilling.
2 filer - 8 skilling.
1 naver - 8 skilling.
Bruket ble etter Sørens død delt mellom sønnene Hans og Ole.
Det er ikke usannsynlig at de båtene som nevnes i skiftet etter Søren var bygget ute på
Selnes av Søren sammen med eventuelle hjelpere. Hvem disse kan ha vært, det vet vi ikke.
Håndverksmiljøet her ute besto i lang tid, men ble ikke direkte nevnt i 1801-folketellingen.
Likevel fulgte båtbyggertradisjonene her i familienes kjølvann langt fremover mot vår tid.
--->> 1780: «Dom: p: t: 10 - Søren Hans: Thenes - 86» (Kirkebok 1779-1796:
«Begrafne», folio 155).
Ca 1704 - Ca 1783 (79 år)
