Gård nr. 26 Ytre Hamnvåg ligger ved en bukt eller våg, som kan gi havn for fartøyer.
Særlig den del som ligger nær Hamnvågneset gir god beskyttelse. Indre Hamnvåg (Kjosen)
nevnes i eldre tid under Hamnvåg sammen med Lanes og Kirkevik. Det er derfor iblant
vanskelig å avgjøre hvor de enkelte brukerne har bodd.
Havnvaag skrives «Haffneuog i 1610 og 1614, Havnevog i 1723. Betydningen er
ifølge Ryghs «Norske Gaardnavne» «en Vaag, hvori der er Havn for Fartøier. Ligger ved to
smaa Viker paa Sydsiden af Nordfjorden».
Hamnvåg ble ryddet som gårdsbruk sist på 1500-tallet. Det er sannsynlig at Edis
Michelsen som skattet av gården i 1610 også ryddet den. Han ble bøtelagt for uforsiktighet
under Kalmarkrigen som brøt ut i 1611. Bakgrunnen til denne krigen var uenighet om
skatteretten i Finnmark og territorielle krav. Krigshandlingene foregikk i tilknytning til slottet i
Kalmar, derav navnet, men krigshandlingene førte også til beredskapstiltak nordpå. Det skulle
blant annet holdes vakt i Malangen. I den forbindelse kan vi av sakefallslistene finne at Edis
Michelsen i Haffennoug fikk en halv daler i bot for å ha latt Laurits Erichsen find arbeide for
seg mens han skulle ha holdt vakt i fjorden. Den samme Edis må ha vært lite opptatt av
krigstruselen for han lot også en «ferdisbaat» bli liggende igjen på fastlandet («meinlandet») til
tross for at det var forbudt. Denne opplysningen kan tyde på at folket på fastlandet en kortere
eller lengre periode under krigen måtte flytte ut på øyene i Troms. Dersom det skjedde kan det
forklare hvorfor blant annet Kirkvik og Aursfjord ble liggende øde etter krigen. Folket hadde
enda ikke blitt knyttet til stedet. Under utflyttingen fant de seg en høveligere plass og vendte
derfor ikke tilbake. Etter krigen ble Edis bruker på Bakkeby. En tid var han også bruker på
Spildra, hvorfra han muligens kom da han påbegynte rydning i Hamnvåg. Etter krigen vendte
han ikke tilbake til Hamnvåg.
Det gjorde imidlertid Erland Ellufsen, om han da flyttet vekk under krigstrusselen. Erland
ble værende i Hamnvåg til sin død i 1630-årene. Han ble etterfulgt av sin sønn, Edis, og sin
etterlatte enke.
Jonn Andersen, den andre brukeren, ble værende en god stund på bruket, fram mot
1630. En kort periode i 1625-26 var den «mystiske Jacob» innom, men hans gåte skal vi la
ligge. Omkring 1640 kom Nils Skott, og vi må tro at han kom fra Skottland. I 1645 var det i alt
seks skattbare hoder som hver betalte seks skilling i koppskatt: Nils Skott, nok en Nils og ei
tjenestepike, dessuten Rasmus, hans kvinne og tjenestepike.
Allerede i 1650 var imidlertid alle disse ute av Hamnvågs navnesaga, og nye navn har
kommet til. Stephen Jonsen og Hans Hansen svarer begge skatt for hver sin halvdel av
gårdens 2 pund fiskelandskyld. Ved manntallet 27.06.1666 er imidlertid den 56 år gamle
Stephen Jonsen tilbake som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som
var 25 år og den 8 år gamle sønnen, Elias.
Her var lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele gården
og betalte foruten ½ vog i leding, 12 £ i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men skattet av 4
kyr og 12 smaler. Stephen ble sittende på gården til 1673 da han fremdeles skattet av hele
bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde.
Kort tid senere, i 1680, har Erich Pedersen overtatt hele gården. Hva som er
bakgrunnen til dette, og hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til
Bentsjord, men denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Jon Steffensen
Kiil som ble uteliggerborger på Bentsjord. I Malangen Bygdebok (1943) nevnes at Erich
muligens kom fra Andsnes som hadde en bruker med samme navn fra 1670 til 1680. Imidlertid
hadde Erich på Andsnes sønnen Peder, og Peders sønn Nils hadde overtatt Ansnes i 1701.
Nils Pedersen var da 42 år gammel, så dette er lite trolig.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Andre Schyldmend alle Sammen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
HamneVog.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Erich Peders: - 72.
Sønnernis Nafne:
Peder Erichs: - 28.
Anders Erichs: - 18».
Da skoskatten ble innkrevd i 1711 var Erich død.
Eldste kjente aner
Farslinje: Peder Erichsen, f. 1605, Aarhus, , Århus Amt, Denmark d. Ja, ukjent dato Morslinje: Gjertrud Jacobsdatter, f. 1570-1630 d. Ja, ukjent dato
1630 - 1710 (80 år)
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt