Navnet Malangen er gammelt, helt fra den grå oldtid da menn av norsk ætt og mål
første gang kom til fjorden og ga den navn. Det er sammensatt av de gammelnorske ord
«malr», som betyr pose eller sekk, og «angr» som er et vanlig gammelnorsk ord for fjord. At
dennne fortolkning er riktig, bekreftes av navnene Målselv, Målsnes og Målsjord, som er
avledet av en sideform «máll», som har vekslet med «malr». «Malangr» betyr altså
Posefjorden. At navnet er betegnende, det kan ingen være i tvil om som har reist fjorden inn
eller ut, og sett hvordan den på flere steder kniper seg sammen til smale partier, med bredere
og åpne fjordstykker og botner innenfor.
Nordmenn fra Kyst-Norge flyttet inn i Malangen på slutten av 1500-tallet og utover
1600-tallet. I Balsfjorden skjedde det i flere bølger, sist på 1600-tallet og fra 1730 og utover.
Innflytterne kom fra kysten av Troms og sørover til Salten, Helgeland og Trøndelag. Tidligere
reindriftssamer ga dessuten opp reindrifta og ble bofaste. Det skjedde vesentlig utover
1700-tallet og særlig etter 1750. En del kvæner kom dessuten over Kjølen under og etter den
store nordiske krig.
I de eldste skattelistene omtales alle sjøsamene på nordsiden av fjorden under
«Malångers by» uten nærmere stedsangivelse. Ordet «by» er en svensk oversettelse av det
samiske ordet «sii:da». En sii:da besto av en gruppe mennesker som levde innenfor et
nærmere angitt ressursområde som var avgrenset i forhold til andre sii:da-områder. Antagelig
hadde sjøsamene fra først av sine sesongboplasser, fortrinnsvis vinter og vår, ute i fjorden, ut til
Spildra - «Spildar Sii:da» -, Bakkeby og Sand.
I løpet av «baggernes offensiv» på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet
ble sjøsamene trengt tilbake til tidligere sommerboplasser, lenger inn i fjorden: Nordby,
Nordfjordbotn og Aursfjord. Da trykket fra den jordbrukende befolkning økte ytterligere, ble
samene trengt ut i marka til tidligere høstplasser, til Fjellbygda, Nordfjordheia og til området sør
og øst for Aursfjorden. Bare Skutvik forble «finnerydning» og sjøsamenes siste bastion nede
ved sjøen. De andre områdene ble gårder som etter hvert fikk en norsk jordbrukende
befolkning. I 1599 gikk den egentlige nordmannsbygda inn til Spildra, mens det i finnefjorden
innenfor hadde satt seg ned noen få nordmenn ifølge Claus Urne.
Spildra omfattet øya, nesset og bukta, og kan ha blitt ryddet sist i 1580-årene av
Rennild Oluffsen, dersom han ikke alt satt på den tidligere. Vårt kildemateriale er for spinkelt til
å fastslå dette med sikkerhet.
Rennild var en av de tre brukerne som ble nevnt under Furø i skattemanntallet fra
1567. Her finner vi de tre eldste navngitte «bumenn» i Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff
Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Etter navnene å dømme kan de være far, sønn og
sønnesønn. De betalte hver ½ vog i leding. Per Rønildsen, som er en av brukerne på Spildra i
1610, kan ha vært sønn til Rennild og enten ha overtatt en del av gården eller ha ryddet den
sist på 1500-tallet.
På gården finner vi også Michel Olsen som satt med halve Spildra i 1610. Det er ikke
kjent når Michel ble født, hvor han kom fra, eller hvem som var hans hustru. Michel han kan ha
vært svoger til Per Rennildsen. I så fall kan Michel's kone ha vært en datter til Rennild
Oluffsen.
Michel hadde følgende barn (minst):
Ca. 1611: Peder, overtok halve gården.
Oluf, overtok halve gården.
Eidis.
En datter, navn ukjent.
I 1620 har Michel overtatt den andre halvparten av Spildra etter Per Rønildsen's enke,
og satt dermed med hele gården.
Landskatt til Martini i 1624 viser:
«Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624:
Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
Spilderen.
Michell Oellsen - 3¾ ort».
I 1645 har sønnen Peder overtatt halve bruket:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Spilderen.
Michel Oels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Sønn - 8 sh.
Hans Daatter 8 sh.
Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Een Thieniste Pige - 8 sh.
Peder Michels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
Skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» viser at Michel nå er borte, sønnen
Oluf har overtatt etter ham:
«Ytter Spilderen 2 pd. [1 våg = 3 bismerpund]
Olluff Michelsenn 2 pd.
Kongens gresleige».
Det betales ½ dr. i skatt.
Ved manntallet i 1666 brukte Peder Michelsen all jorden alene.