I polsk tjeneste som ryttersoldat. Tatt til fange av kong Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. Kong Fredrik 3. utnevnte ham til ritmester, og ga ham en gård på Møen.
_UID
98CFC771FBF64BEBA1872A5D3C1DD18524BB
Død
1676
Wismar i Meclenburg
Notater
Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne planer. Han allierte seg med 10 soldatene ombord for på gitt signal å overta skipet. Skipet, et handelsskip armert med 16 kanoner og eskortert av en gallion, la ut fra Helsingør med sin dyrebare last og 120 danske krigsfanger ombord. Da skipet var på høyde med København, overmannet Danefær og hans frender skipets mannskap og tvang kapteinen å føre skipet inn til København. De kom uskadd frem til tross for at gallionen skøt med kanonene etter det kaprede skipet. Jacob Danefærs ankomst til København med sitt bytte, var en stor og lykkelig begivenhet for en hårdt prøvet hovedstad. Danmark var en svinnende stormakt, sterkt presset av nordens og europas nye og fortsatt voksende stormakt, Sverige. Hele byen gav Danefær en begeistret mottakelse, fra de laveste på byens rangstige like til kongen selv. Frederik III utnevnte Jacob Danefær til Offiser og rittmester i Gyldenløves regiment og gav ham også et gods og landeiendommer på Møn. Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler "indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kanhende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som "udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste".
Ca 1630 - 1676 (46 år)
