Nyheter:
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto

    Del Skriv ut Legg til bokmerke

    Anders Hansen Kil[1, 2]

    Mann Ca 1700 - Ca 1751  (51 år)


    Personlig informasjon    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

    • Navn Anders Hansen Kil 
      Fødsel Ca 1700  Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [3
      Kjønn Mann 
      Død Ca 1751  Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
      Notater 
      • Anders var sønnesønn til Jon Steffensen Kiil som hadde slått seg ned på kremmerleiet
        ved Bensjord. Han var neppe født i 1701.
        Hans foreldre, Hans Jonsen Kiil og Ingeborg Andersdatter Moursund, omkom på sjøen i
        1728. Selv bodde han da på Bakkeby i Ulsfjorden hos sine svigerforeldre, Morten Sørensen
        Hegelund og Inger Christensdatter Lorck. Skiftet etter foreldrene, som viste et stort
        underskudd, ble avsluttet 19.10.1729. Det fremgår av skiftet at han uten tillatelse hadde
        flyttet inn på Bensjord:
        «Och saasom Sønnen Anders Kihl der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at
        indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal: forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var
        Nedsadt. Haver hand derfore Naas af vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter
        schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere imod qvitering til hvilchen En ... forretning efter
        loven til Skifte ... indlevering, alt til Enhver vedkommendis Efterretning».
        Anders overtok i 1740-årene jekta og bygdefarretten etter prosten, Henning Junghans
        d. e.
        Nordsiden av Malangen med Balsfjorden hørte til Tromsø prestegjelds hovedkirke.
        Jektene som fór sydover til Bergen kom fra bestemte distrikter, enten deler av et prestegjeld
        eller hele prestegjeldet, avhengig av fiskemengden. Et slikt område ble kalt «bygdefar» og
        jekta omtalt som «bygdefarjekt». Organiseringen av bygdefar hadde lange tradisjoner. Da
        «Articler for Jægtebruget i Nord-Landene» ble utarbeidet i slutten av 1730-årene, lå det mer
        enn 300 års tradisjoner bak dem. De 12 artiklene ble ført i pennen av amtmann Ove
        Scheldrup, datert i Vågan i Lofoten i 1738 og godkjent ved Kongelig reskript 06.03.1739.
        I en oversikt som finnes for 1631-32 da fogdene begynte å innkreve jekteskatt, var det
        100 jekter i hele Nord-Norge. Av disse var 12 jekter fra Tromsø len, altså fra området mellom
        Malangen og Brynilden. Til sammenligning var det 19 bygdefarjekter i Senja len samt 2
        borgerjekter som tilhørte Bergensborgere som hadde vært og handlet i Senja len. 20 år senere
        var antallet jekter i hele Nord-Norge redustert til 79, noe som skyldtes tunge skatter og magrere
        vilkår for alle. Lensherren over nordlandene, Preben von Ahnen, var i 1648 bekymret for at
        «den gemene mand» ville få vanskelig med «at faa deres fisk (til Bergen) og hvad de have at
        forhandle tilbage». Skipper- og styrmansskatten falt så tungt for mange at jektene gikk til
        opphugging, og lensherren fant det nødvendig å si ifra. Antallet jekter fortsatte å gå tilbake. I
        Senja len, senere fogderi, var antallet jekter redusert til 15 i 1725, til 11 i 1745, og i 1808 var
        det bare 8 jekter tilbake. Utviklingen i Tromsø fogderi var den samme. I et «Pro Memoria»
        datert Karanes (i Lyngen) 28.05.1785, tok proprietæren, Georg Ulrich Wedel Wasmuth,
        opp disse problemene:
        I Lyngen var det ingen jekt siden Johan Hysings død.
        I Kjosen holdt gjestgiveren jekt.
        I Carlsøy hovedsogn var det 3 jekter.
        I Helgøy anneks var det 1 jekt, mens det i Tromsø sogn var
        «2de Jægter een Skipper tilhørende, og samme er Gjæstgiver, og
        Proprietær».
        I «Hillesøy Aneks under Lenvigen, men Tromsø gods tilhørende» var det «Een
        Jægt».
        Tilsammen var det da i 1785 igjen 8 jekter i fogderiet. Det var de 3 siste jektene,
        Tussøyjekta og Bensjordjektene, som våre forfedre først og fremst var knyttet til. Ifølge N. A.
        Ytreberg benyttet malangsværingene Tussøyjekta, men det må ha vært på et tidlig tidspunkt.
        På 1700-tallet vet vi at malangsværingene hørte inn under bygdefaret i Tromsø Hovedkirkes
        sogn.
        Jekteartiklene sa at jektebruket skulle være et bondebruk. Embedsmennene skulle
        således ikke ha noen generell adgang til å drive jektefart. Virkeligheten viste imidlertid at det
        ikke var slik. Både fogder, prester og sorenskrivere drev med jektebruk. Således hadde
        fogden, Jørgen Wang, to jekter. Det samme hadde Andreas Tønder da han var fogd. Presten
        Henning Junghans var også jekteskipper som de kaltes, disse som eide jekter og som drev
        jektefart.Henning Junghans satt med bygdefarretten i Tromsødistriktet (hovedsognet). Ved skjøte
        datert 05.10.1744 solgte Junhans jekta og bygdefarretten til Andreas Hansen Kiil for 298
        Rd. Curant. Skjøtet ble lest på tinget 16.06.1745, og da ble også bygdefarretten som
        Andreas Kiil hadde fått «overdratt i skjøtet, fredlyst», men med følgende tilføyelse: «saa fremt
        ingen andre har lovligere adkomst dertil end hand.» Nå hadde altså bygdefarretten og
        fortjenestemulighetene havnet på Bensjord.
        Etter at jekta og bygdefaret ble overtatt av Anders i 1744, ble Bensjord jekteleie og
        skipningssted for både malangsværinger og balsfjordinger. Det kan vi også se av
        skiftematerialet. Etter at Anders døde i 1751 overtok hans enke en tid før Moursund kom til og
        overtok. Fra 1770-årene av og utover til 1802 stammer samtlige registrerte jektekladder fra
        Hans Moursunds jekter på Bensjord. Hans Andreas Moursund døde forøvrig i 1802.
        I 1748 stevnet Anders Kiil på Bensjord noen av håseterne som hadde seilt med ham til
        siste stevne i Bergen for tyveri av fisk. Anders hadde mistanke om at håsetterne sto bak
        tyveriene, som angivelig skulle ha skjedd på Bryggen i Bergen. To av håsetterne som er nevnt,
        var fra Malangen, Lars Jensen Spildra og Ole Mogensen fra Andsnes. Ordet «håsete» kommer
        av det gammelnorske ordet «Hàseti» som betyr rorskar, mannskap.
        En Jakob Olsen vitnet i saken. Jakob hadde reist med Daniel Hansen
        Langesunds jekt til siste stevne forleden år. Kiils jekt lå Daniels jekt «tætt hos i baugen» og
        etter at Daniels jekt var losset, så håsetterne der at det lå endel «ukjent fisk» ombord på
        denne jekta. Denne kom ei kone og hentet i sitt forkle. Det var mistanke om at fisken var
        kommet fra Kiils jekt. Ingen hadde imidlertid sett hvor fisken kom fra. Deres jekt var losset for
        fisk og andre fiskejekter lå ikke i nærheten.
        En Ole Bastiansen vitnet også i saken, han hadde vært håsetter på Kiils jekt og
        kunne fortelle:
        «Da de havde opskibet en del fisk af Kiils Jægt, blev der noget overvægt paa nogle
        partier fisk, men hand veed ikke hvor meeget, men Kield Christophersen som og var en
        Haasetter leverede hand noget Kiils fisk som hand solte i byen til en god øl hos Jokums Giestz,
        hvorfor hand bekom én mark, en annen dag Leverede Hans Simons som og var med Kiil, en ½
        vog fisk omtrent, hvor for han fik en mark hos en kone i Byen, og de andre Haasettere sagde
        hand og at have solt saa megen fisk af overvægt paa partier at det beløb 8 mark, som blev
        byttet imellom 8te Haasettere, og bekommet 1 mark til mands, viidere opplysning kunde man
        ikke faae om denne handel denne gang.»
        Anders sa at han hos Daniel Hansens tjener, en dreng som hadde vært
        håsetter, ville få flere opplysninger. Derfor ville han la denne innstevne til første ting i
        Langesund, «for at faa hans oplysning». Her kom ikke saken opp, da Anders uteble fra tinget.
        Heller ikke senere er saken fulgt opp, antageligvis fordi Anders ble syk og døde.
        Skiftet etter Anders ble avholdt 15.10.1751:
        «Anno 1751 d 15de octobr. mødte udi Sterv boet efter Sal: Anders Hansen Kiil, som
        boede paa Gaarden Bentzjord i Tromsøe fogderie, Sorenskriver Thomæsøn, med tiltagne
        mænd Hans Simonsen Grønberg og Christopher Kieldsen Strømmen, for at Registrere og
        Wurdere i Bemt. Sterr boe, bmt. afdøede Sal: Kiil har .. efterladt Sig Enke Ahlet Mortensd.
        Heggelund og med hende havende børn neml.
        1. Inger Margrethe er gift med Peder Amundsen i Christiansund.
        2. Ellen er 20 aar gammel.
        3. Anna er 18 aar gammel.
        4. Hans, er 17 aar.
        5. Morten, er 15 aar og
        6. Aleth Catrina er 13 aar.
        ...
        Disse børn vare vid denne forretning nærværende, undtagen den ældste, som var i
        Christiansund, og skal dens Ret blive i agttagen ved lovl: tilsatte formynderskab, saafremt
        noget dennem i arv tilfalder, ligesom og paa de fraværendes veigne blev beskikket den her
        ved forretningen nærværende Frideriik Kiil, som deres Farbroder at være deres fuldmægtig og
        deres beste i-agtage. Enken bemt. Ahlet Heggelund samt udkaaret til Laugværge hendes
        Svoger Morten Heggelund som og var nærværende; Enken og tilstedeværende børn giorde
        anviisning paa boets Effecter og befandtes som følger:
        ...
        1 Jægt, 2 aar gammel, dertil er ny Mast, For-Seigl med 4 Bonett og 1 wadmels Dito, 2
        andre- touer, 2 aar gammel, 1 nyere Dito, 1 brugelig Dito, 1 ny tøve(?) troste, 1 dito halv brugt,
        1 liden gl. dito, 1 Land Rub(?) noget brugt, 1 gl. Land tønne, ...
        for 620 Rdl.
        ...
        Summa boets beløb 1031 Rdl 1 sh 13 ort.
        ...
        Boets udgield og ... som følge
        Kiøbmanden i Bergen Hr. Jochum Gerdes fordrer ... Rdl. 492-1-12.
        ...
        Naar alt forstaa ... afgang fradragen boets beløb bliver i Behold 233 Rdl. 4 sh. 5 ort.
        Deraf tilkommer Enken Ahlet Heggelund den halve deel som ero 116 Rdl. 5 sh. 2½ ort.
        Den andre halve deel af det beholdne boe deeles imellem børnene hvoraf en broderlod bliver =
        29 Rdl. 1 sh. 4 5/8 ort og en Søsterlod = 14 Rdl. 3 sh. 5/16 ort.
        Anlangende formynder skal for børnene, siden de ugifte børn kunde behøre sammen,
        da endskiønt ikke noget arfenligt er dennem tilfaldene i arv, hvorover Formynder kunde og
        maatte anordene, Saa dog skulle det vel ikke være børnene utieneligt, i mueligens
        forekommende .uationer, at dennem en Kurator anordnet, der kunde observere deres beste:
        Thi er ingen dertil nærmere efter Loven end Friederik Kiil, som baade er deres Faderbroder, saa
        og nærværende, hvorfor hand bør lade Sig deres Tarv ... angelegen.
        Angaaende Indtægten af Stervboets Jægt, afr(?) 1751 aars sidste Stevne, da den var
        befragtet til Bergen, efter at Sal: Anders Kiil var ved døeden afgangen, da blev der.. af mig ved
        Registreringen tilspurt Enken, hvad deraf af den indkommet fragt kunde være i behold at ligge
        til boets indtægt? Men hun berettede, at da folkene og Styremandens hyre af Fragten var
        betalt, og anden bekostning paa Jægten var aflagt, med meere udgift som dertil hører, var
        kund i behold af fragten til 40 Rdl., hvilke Penge hun var saa ulykklig at blive frastaalen i
        Bergen, da de stoed i Jægte-Vængen paa et bord og ingen folk var i Vængen, men dørren var
        lugt i laas og tyve har ... pengene ud af et vindue bag paa Jægten, og saaledes blev hun
        disse Penge frastaalen, uden at kunde faa at vide hvem samme onde gierning giorde. Enken
        var selv med Jægten til Bergen bemt. Stevne, altsaa var intet i saamaade at legge til boets
        indtægt.
        ...»
        Anders ble den siste Kiil på Bentsjord. Anders Andersen Moursund (ca. 1703 - 1760),
        som etter hvert overtok handelen på Bentsjord, var fetter til Anders og gift med sin kusine,
        Birgitte Hansdatter Røst. Etter at Anders var død, overtok enka Birgitte og sønnen Hans
        Andreas Moursund, hele Bentsjord med handel og jektebruk. 02.06.1770 fikk Hans
        Andreas bevilling som gjestgiver og dermed rett til å drive handel. Hans var gift tre ganger,
        andre gang med Elisabeth, datter til den berømte og beryktede regimentsfeltskjær Georg
        Henrich Ulrich Wedich Wasmuth, godseieren. Det var dette ekteskapet som brakte Hans
        Andreas fram ved delingen av godset i juni 1783. Dette skjedde på Bentsjord hvor Hans
        Andreas nå i en alder av 45 år var blitt en ganske vestående mann med handel og to jekter,
        «Concordia» og «Haaabet».
        -->> Enkemand Hans Sørensen Kiil Langnæs døde i 1808, 80 år gammel.
        -->> Pige Ingebor Sørensdatter Kiil Berg døde i 1811, 60 år gammel.
        -->> 1763: Dom Epiph Mih.: Fridrich Kiel 53 aar (Kirkebok 1753-78, folio 175).
        -->> 1770: Theft .. annis: Aleth Kiil 15 aar (Kirkebok 1753-78, folio 176).
      Eldste kjente aner
      Farslinje: Stefan Jonsen   d. Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet
      Morslinje: Maritte Andersdatter,   f. 1645, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1700
      Person ID I6593  AH1
      Sist endret 6 Jan 2014 

      Far Hans Jonsen Kil,   f. 1667, Sør-Trøndelag, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 4 Okt 1728, Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 61 år) 
      Mor Ingeborg Andersdatter Moursund,   f. 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 4 Okt 1728, Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 58 år) 
      Famile ID F2104  Gruppeskjema  |  Familiediagram

      Familie Alet Mortensdatter Heggelund,   f. 1703, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1788, Svensby, Karlsøy, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 85 år) 
      Ekteskap J  [2
      Bolig 1728  Bakkeby, Ulsfjord, Karlsøy, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
      Barn 
      +1. Alet Catrina Kil,   f. Ca 1737   d. Djupvik, Skjervøy Finn alle personer med hendelser på dette stedet
      +2. Elen Andersdatter Kil,   f. 1730, Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1783, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 53 år)
      +3. Anne Meldahl Andersdatter Kiil,   f. 1732, Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 30 Sep 1769 (Alder 37 år)
       4. Inger Margrethe Andersdatter,   f. Ca 1725   d. 1781 (Alder 56 år)
       5. Hans Andreas Andersen,   f. Ca 1733
       6. Morten Andersen,   f. Ca 1735   d. Ja, ukjent dato
      Famile ID F348  Gruppeskjema  |  Familiediagram
      Sist endret 17 Mar 2011 

    • Hendelseskart
      Link til Google MapsFødsel - Ca 1700 - Troms, Norway Link til Google Earth
      Link til Google MapsBolig - 1728 - Bakkeby, Ulsfjord, Karlsøy, Troms, Norway Link til Google Earth
      Link til Google MapsDød - Ca 1751 - Bentsjord, Tromsøysund, Troms, Norway Link til Google Earth
       = Link til Google Earth 

    • Kilder 
      1. [S40] Johansen, Hans E, Endreslekta, (Fylkestrykkeriet Tromsø 1978), http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648095.

      2. [S30] Nygaard, Tore, Min genealogi, (Web-side).

      3. [S138] Andreassen, Leif Bjørn, Hanne og Leif´s Hjemmeside, (Web-side).