Nyheter:
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto

    Del Skriv ut Legg til bokmerke

    Anders Andersen Tennæs

    Mann - 1777


    Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

    Generasjon: 1

    1. 1.  Anders Andersen Tennæs døde 1777, Tennes Ytre, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 19 Jan 1777, Balsfjord, Troms, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • Flyttade: Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway
      • _UID: 69591A33005A4813B142DFE6C9AE30B3D672

      Notater:

      I «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» av Anders Ole Hauglid oppgis:
      «1730-årene ble det tiåret da de første nordmenn for alvor flyttet inn i
      Balsfjorden. I løpet av dette tiåret fikk vi en norsk bosetning på Svartnes, Seljelvnes, Tennes
      og Sandnes (Sandøra).
      Det begynte sommeren 1731 ved at det kom et helt følge nordover fra
      Trøndelagen. De kom fra «Vannvigen», rett overfor Trondheim. Hvor mange som kom, er
      vanskelig å si helt nøyaktig, men de har vært en 10-12 personer i følge. Det var Lars Olsen
      med familie, kone og seks barn. Den ene dattera, Malene, var sannsynligvis nygift og var
      enten gravid eller hun hadde nettopp nedkommet med en sønn, Lars. Faren til gutten, Anders
      Andersen hadde også bror sin med i følget, Carl Andersen. Den siste var mest sannsynlig
      ungkar.
      Sammen hadde disse forlatt heimplassen langt der sør og begitt seg nordover til
      Finnmarken. Det er trolig at de hadde ordnet seg plass med ei av jektene på tur nordover fra
      Bergensstevne.
      Av prost Henning Junghans på Tromsø ble de rådet til å søke inn i Balsfjorden,
      som nærmest lå ubebodd. På den tid kan Junghans ha ment at fjorden var å betrakte som ei
      utmark eller almenning som tilhørte kirken og presten.»
      Et «Bidrag til Balsfjordens historie» ved sogneprest N. S. Magelssen, «Samlet og
      nedskrevet før aar 1900», utgitt som en del av «Balsfjords bygdebok» av N. S. Magelssen og
      Peter A. Larssen i 1925, kan imidlertid forstås slik at Lars og Anders ikke kom fra samme sted:
      «Tennes er først ryddet av nordmennene Lars Olsen og Anders Andersen, som
      nedsatte sig der aar 1731, den første ifølge tillatelse av fogd Andreas Tønder, den annen, der
      var fra Salten, ifølge tillatelse av hr. Michel Hvid. Skyldsætningsforretning holtes 24de august
      1741. Grenseskjellet blev satt fra Ingerberget (Jægerberget) til Holmenelven. Jorden blev
      befunnen aa være skrind og myret - ansaaes dog med tiden aa kunne forbedres til gressvekst,
      men ingen kornsæd. Med tilhjelp av skav og muldfôr kunne der fødes 5 kjør. Der var
      tilstrekkelig birkeskog, men intet fiskeri uten «en kokfisk undertiden». Bruket blev skyllsatt for 1
      pund 12 merker. Disse to første rydningsmenn paa Tennes har antagelig begge bodd paa det
      saakalte «Gammelgaard», den nuværende kirkesangergaard, og de synes aa ha brukt jorden
      i fellesskap, eftersom der i skyldsætningsforretningen av 1741 kun nevnes 1 bruk.
      Om denne Anders Andersen fortelles, at han var «døl fra sørlandet», og at han
      var reist nordover for aa bosette sig i Finmarken. En prest paa Tromsø fortalte ham imidlertid, at
      innenfor byen laa en stor ubebodd fjord, og tilraadet ham aa prøve ditinn. Han drog inn til
      Balsfjorden og bosatte sig først paa «Gammelgaard», men flyttet senere til yttre Tennes.»
      Hva de mente med «Finmarken» i Vanvikan i 1731 kan selvsagt diskuteres.
      Alvin Andreassen har funnet ytterligere fakta om disse familiene:
      «Lars Olsen var i 1731 en eldre mann som neppe la ut på en slik ekspedisjon
      den gangen. Anders berettet på Tinget i 1739 at de hadde begynt å rydde på Tennes for ca. 6
      år siden, det kan tyde på at de ikke kom dit inn før i 1732-33 og sønnen Lars er født en del år
      senere. Lars Olsens sønn, Jacob Larsen, tinglyser på Sommertinget i 1733 sin bygsel på
      Vågnes (gården Skittenelv), og han var alt da gift med Kirsten Endresdatter fra Ulsfjorden og
      de hadde barn. Han kunne således neppe ha vært inne i Balsfjorden. Lars' datter Anna
      Larsdatter nevnes i moren Marith Baardsdatters skifte i 1751, men man kan ikke finne Anna i
      Balsfjorden. De eldste barna til Anders og Malena må være født før 1731.
      Hva viser så kildene og hva vet vi i dag?
      Ved Sommertinget på Elvevold i Langsund i 1752 var bl.a. Anders Andersen fra
      Tennes og hans bror Carl Andersen fra Svartnes lagrettemenn. Enka Karen Toresdatter
      fremsto på tinget og ba om en tingattest. Hun var enke etter Rasmus Rynildsen på Sandnes
      gård på Tromsøya. Rasmus hadde i 1721 overtatt bygselen på bruket etter sin far Rynild
      Hemmingsen, en tid delte Rasmus gården med sin bror Hemming. Karen selv døde i 1756, 72
      år gammel. Hun fortalte at hun var fra en gård Ørset i Klæbo sør for Trondheim og at hennes
      foreldre var Tore Joensen og Oliva Joensdatter. De hadde vært 5 søsken som hun navngir
      og hvor de hadde bodd. En avdød søster, Berith hadde vært gift med Erich Nielsen på
      Kaldsletta. Hos seg her i Tromsø hadde hun en brordatter Olo Olsdatter, som hadde vært her i
      8 år. Olo's avdøde far var Ole Toresen og mora Ane. Disse hadde drevet gården Reinlie, som
      ligger nær Vanvikan. Ytterligere en bror, Joen Toresen, hadde vært «snedker i Trundheim».
      Han var nå død og søsknene var arveberettigede. Derfor måtte Karen ha en tingattest som
      beviste slektskapet. Og den ene etter den andre av tingalmuen sto opp og fortalte at de
      kjente familien, bl.a. Madame Bergithe Røst, kona til Anders Moursund. Dette viser den nære
      forbindelsen det var mellom folk i Tromsø og lenger sør den gangen. Når det gjelder Olo fra
      Randlie og hennes familieforhold, står det i Tingboka:
      «Herom var vidne tvende Eedsoerne Laugrettes-mend Cal Anders: og Anders Anders:
      som kiender dem af familie, siiden disse tvende Mend der just nu sidder i laugreet er føed i
      Vanvig 1½ miil fra Trundheim».
      Så takk være ung-jenta Olo som reiste opp til sine tanter i Tromsø, vet vi nå
      sikkert at Anders Andersen kom fra Vanvikan.
      Vanvikan er et strandsted på den andre siden av fjorden rett ovenfor
      Trondheim. Det ligger helt sør i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Grensen mot
      Sør-Trøndelag ligger bare noen kilometer lenger sør. Leksvik var eget prestegjeld alt i 1666.
      Dessverre mangler manntallet for 1701 over Leksvik og nabodistriktene. Den første kirkeboka
      for Leksvik prestegjeld begynner først i 1717 og går til 1731, så er det lacune [mangler] til
      1738. Således mangler kirkebok for den perioden vi kunne være interessert i. Kommunen
      hørte til «Stjør- og Værdalens Fogderi». Skiftebøker finnes for 1689-1701, deretter lacune til
      1727, altså igjen i den perioden som vi kunne ha interesse av. Det finnes noen få skifter under
      «Vanvig», men ingen av interesse så langt jeg kunne se. I preste- og fogdemanntallet 1664/66
      finner jeg umiddelbart ingen i Vanvik som ser ut til å være av interesse, men tidsspranget frem
      til 1700-årene er langt. I hele Leksvik fantes da 12 fullgårder, 18 halvgårder, hele 34 ødegårder
      og 43 «halvfødde». Ødegård betyr vel her ikke en gård som ligger øde, men er mer en
      skatteteknisk betegnelse, med rot helt tilbake til Svartedauen. «Halvfødde» er sannsynligvis
      halv-ødegårder, som kan være rydningsplasser. I en «reiseberetning» fra 1774 er
      det nevnt 5 bønder i Vanvikan. Det kan vel være vanskelig å finne mer om Anders Andersen i
      Vanvikan, da mye sentralt kildemateriale mangler.»
      I 1741 befarte nyrydningskommisjonen nyrydningene i Balsfjorden. Anders kunne ikke
      vise noe skriftlig bevis på at han hadde fått tillatelse til å slå seg ned i fjorden. Han henviste til
      en muntlig tillatelse fra fogden Anders Tønder, og fikk lov til å bli, og plassen ble skyldlagt i
      august 1741.
      På Gammelgård bygget Anders og Malene opp en betydelig gård som sønnene senere
      utvidet og delte mellom seg.
      Alvin Andreassen skriver videre:
      «I min tidligere omtale av Tennes i Yggdrasil hevdet jeg at også Ole Andersen på
      Langnesøra var sønn av den første Anders Andersen, og begrunnet dette. Jeg har nå også
      funnet mer som bestyrker dette. Almuen hadde plikt til å stille mannskap på bygdefarsjektene
      som gikk til Bergen og Trondheim, disse ble gjerne kalt føringsfolk, seilkarer eller håsetekarer.
      De fungerte som mellommenn mellom handelsmennene og de hjemme. De kunne jo ikke lese
      eller skrive, så det var ikke alltid så lett å holde rede på hva som hørte til de forskjellige. Det ble
      mangler og kluss med regningene, og ofte endte saken på tinget. Anders Andersen «den
      gamle» på Tennes tok en slik sak opp på Sommertinget i 1759. Han hadde noe kluss med
      noen varer som han «for nogle aar siden» hadde kjøpt til sine «tvende sønner Ole Anders: og
      Anders Anders:». Her ser vi at Ole er hans sønn. Det kan nevnes at varene som han hadde
      kjøpt til sønnene sine var:
      «12 mark blade tobak og 12 mark skruv [skrå] tobak»!».
      Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
      være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
      «Gaardernes Nafne:
      Tennes
      Brukarar og koner:
      Nils Haldors. - 55 [år] og H. Kirsten Larsd. - 54
      Born:
      Hans Nils. - 17, Elias Nils. - 9, Susanna Nilsd. - 16
      Brukarar og koner:
      Ole Nils. - 37 og Hst. Berith Nilsd. - 36
      Brukarar og koner:
      Ole Anders. - 48 og H. Else Mathisd. - 34
      Born:
      Anders Ols. - 5, Lars - 1, Martha - 8, Maria - 6, Ingebor - 4
      Brukarar og koner:
      Anders Anders. - 30 og Hst. Anne Andersd. - 27
      Born:
      Johannes Anders. - 4, Anders - 1, Susanna - 8
      Tenarar:
      Elen Mortensd. - 20, Anne Thomæd. - 11
      «Brukarar og koner:
      Anders Anders. - 72 og H. Malena Larsd. - 69
      Born:
      Lars Anders. - 39, Morten - 36
      Tenarar:
      Margreth Olsd. - 22, Martha Jacobsd. - 23, Karen Pedersd. - 9, Malena Fransd. -
      5».
      Anders døde i 1777:
      «Ao 1777: Dom: p: Epiph: 2 Anders Andersen Tennes 71».

      Flyttade:
      Bodde før dess i Vanvikan, Leksvik (NT).

      Familie/Ektefelle/partner: Malene Larsdatter. Malene (datter av Lars Olsen Tennæs og Marith Baardsdatter) ble født cirka 1700; døde 1789, Tennes Ytre, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 1 Mar 1789, Balsfjord, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

      Barn:
      1. 2. Anders Andersen Tennæs  Etterslektstre til dette punkt ble født cirka 1728; døde 1803, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 21 Mai 1803, Balsfjord, Troms, Norway.


    Generasjon: 2

    1. 2.  Anders Andersen Tennæs Etterslektstre til dette punkt (1.Anders1) ble født cirka 1728; døde 1803, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 21 Mai 1803, Balsfjord, Troms, Norway.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • Yrke: husmand og fisker
      • _UID: D18F60F10DD84936BBE23A9064C1FD60FEF1

      Notater:

      Anders Andersen Tennes og Anne Andersdatter ble trolovet «F Pentecost 3» (F =
      Féria, 3. pinsedag, dvs. 01.06.1762). Forlovere var deres foreldre, Anders Andersen
      Tennes og Lars Larsen Sandøre. De ble «Copulert Dom. p Trinit 5», dsv. 5. søndag etter
      Trefoldighet.
      Anders bodde på «Gammelgaard» under Tennæs og bruket skattet av 6 merker. Han
      avga i 1796 halve bruket til Adrian Hemmingsen som var gift med hans datter Anne. Senere
      ble den annen halvdel overtatt av sønnen Anders.
      Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
      være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
      «Gaardernes Nafne:
      Tennes
      ....
      Brukarar og koner:
      Anders Anders. - 30 [år] og Hst. Anne Andersd. - 27
      Born:
      Johannes Anders. - 4, Anders - 1, Susanna - 8
      Tenarar:
      Elen Mortensd. - 20, Anne Thomæd. - 11
      ....».
      Ved folketellingen i 1801 bodde Anders på Tennæs. Han var «Husmand med jord og
      fisker» og oppgis å være 75 år gammel. På gården bodde også hans kone, Ane Andersdatter
      som var 63 år gammel og en tjenestekone, Ane Margrete, som var enke og 49 år gammel.
      «Danmand» Anders Andersen Tennæs døde i 1803, 74½ år gammel.
      «Siele»-registeret fra 1769 oppgir at Anders da er 30 år gammel, dvs. at han skulle
      være født i 1739. Folketellingen av 1801 oppgir motsvarende at han da er 75 år gammel, dvs.
      født ca. 1726.

      Anders giftet seg med Ane Andersdatter Markenæs 11 Jul 1762, Balsfjord, Troms, Norway. Ane (datter av Anders Andersen Markenæs og Susanna Johansdatter) døde 28 Nov 1827, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 2 Des 1827, Balsfjord, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

      Barn:
      1. 3. Anne Andersdatter  Etterslektstre til dette punkt ble døpt 25 Okt 1772 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde.


    Generasjon: 3

    1. 3.  Anne Andersdatter Etterslektstre til dette punkt (2.Anders2, 1.Anders1) ble døpt 25 Okt 1772 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: FCEBB40A667740768E0B9C262211ED1CCF3E

      Notater:

      «Anders Andersen Tennes Datter N. Anne» ble døpt 19. søndag etter Trefoldighet i
      1772. Faddere var Lars Hansen, Hans Nilsen Tomsvig, Johanna Olsdatter, Anne Hansdatter
      og Susanne Nilsdatter.
      Anne ble konfirmert i 1789, 17 år gammel.
      Ane og Adrian hadde følgende barn (minst):
      1795: Hemming, konfirmert 1813, Tennæs, angitt 17 år, død før 1832.
      Anders, myndig i 1832, overtok 6 merker i Seljelv i 1830.
      Johan Morten, myndig i 1832.
      1796: Anne, gift med Johannes David Abrahamsen, Sletnes
      1798: Marrit. Marith ble konfirmert i 1816, 18 år gammel. Hun døde i 1821, 24 år gammel.
      1812: Lars.
      1814: Adrian, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1840, gift med Karen Hansdatter
      Stornes.
      1816: Søren, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1847, gift med Marie Andreasdatter
      Indre Tennæs.
      Malen, gift med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
      Hemming ble født 03.04.1795 og døpt «Almindelig Bede Dag» ( 5. søndag etter
      påske) i 1795. Faddere var Monsieur Lorch Tromsen, Ole Olsen Berg, Anders Andersen
      Tennæs, Barbro Richersdatter Tromsen og Helena Isagzdatter Tromsen (Kirkebok 1787-95,
      folio 49).
      Ane ble født på Tennæs 02.07.1796 og døpt 9. søndag etter Trefoldighet. Faddere
      var Lars Hansen Sandøren, Ole Wellomsen Eydet, Engebor Hemmingsdatter Eydet, Else
      Hemmingsdatter Tennesjorden og Ane Jonsdatter Nor Kiosen (Kirkebok 1796-1808, folio 12).
      Marrit ble født 18.03.1798 og døpt 3. søndag etter paasken. Faddere var Haagen
      Hemmengsen Tommesjorden, Lars Hansen Sandøren, Gøla Sørrensdatter Sandøren, Ellen
      Hemmengsdatter Tommesjorden og Petternela Pettersdatter Selnæs (Kirkebok 1796-1808,
      folio 19).
      En sønn døde i 1803, 2 år gammel.
      Lars ble døpt 09.08.1812, 15 uker gammel. Faddere var Christen Hansen ibm,
      Hans Erichsen Savelven, Hans Larsen Sandøre, Susanna Hansdatter Tennes og Anne
      Andersdatter Tømmernæs (Kirkebok 1806-21, folio 204, nr. 21).
      Adrian ble døpt 26.06.1814, 9 uker gammel. Faddere var Anders Andersen ibm,
      Hans Johannesen Veiholmen, Hans Sørensen Stornes, Gaalla Larsdatter Sandøre og Alethe
      Christophersdatter Strømmen (Kirkebok 1806-21, folio 218, nr. 7).
      Søren ble døpt 11.08.1816, 7 uker gammel. Faddere var Anders Mortensen,
      Johannes Nilsen Ryestrømmen [Strømmen], Erich Hansen Tromsøe, Abelona
      Christophersdatter Ryestrømmen og Martha Hansdatter Sandøre (Kirkebok 1806-21, folio 233).
      Ved folketellingen i 1801 var Ane 28 år gammel.
      «Adrian-Ane» satt som enke med det samlede bruk - 4½ mark - til og med 1840, da hun
      ga halvparten til sin sønn Adrian, kaldt «Stor-Adrian». Resten beholdt hun til 1847, da hun
      oppga dette til fordel for sønnen Søren mot kår.

      Anne giftet seg med Adrian Hemmingsen, Tennæs 16 Nov 1794, Balsfjord, Troms, Norway. Adrian (sønn av Hemming Haagensen, Thomasjord og Marit Hansdatter Sandøre) ble født 1769 , Thommesjord, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 12 Feb 1769 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 19 Feb 1832, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 18 Mar 1832, Balsfjord, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

      Barn:
      1. 4. Anne Adriansdatter  Etterslektstre til dette punkt ble døpt 24 Jul 1796 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde.


    Generasjon: 4

    1. 4.  Anne Adriansdatter Etterslektstre til dette punkt (3.Anne3, 2.Anders2, 1.Anders1) ble døpt 24 Jul 1796 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde.

      Andre Hendelser og Egenskaper:

      • _UID: EE7FD708744847929E3208D81B54A709B060
      • Flyttade: 1817, Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway
      • Bolig: Før 1817, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway

      Notater:

      Anne ble døpt 9. søndag etter «Trinitádes» (Trefoldighet) i 1796. Faddere var Lars
      Hansen Sandøren (64 år i 1801), Ole Wellomsen Eydet (Willumsen Malangseydet, 46 år i
      1801), Engebor Hemmengsdatter Eydet (hans kone, 35 år i 1801), Else(?) Hemmengsdatter
      Tommasjorden (Else Margrete, 24 år i 1801) og Ane Jonsdatter Norkiosen.
      Ved folketellingen i 1801 var Anne 3 år gammel og bodde hos sine foreldre på Tennæs.
      Anne Adreansdatter Tennæs ble konfirmert i 1814, 18 år gammel.
      Anne og Johannes David hadde følgende barn (minst):
      1818: Eyler Andreas, født på Rysnæs.
      1819: Nils Peder, født på Rysnæs.
      1824: Abraham, født på Sletnæs, til Selnes, gift med Elen Larsdatter.
      1826: Elen Sophie, født på Sletnæs.
      1827: Morten Ephraim, født på Sletten, «Død inden det kom i Kirke».
      Da Eyler Andreas ble døpt 31.05.1818 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
      Tannæs, Johannes Pedersen Tromsøe, Johannes Abrahamsen, Anne Abrahamsdatter
      Bømsted, Anne Andersdatter Tennæs og Sirena Andersdatter Tromsøe (kirkebok folio 244).
      Da Nils Peder ble døpt 13.08.1819 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
      Tennæs, Christian Abrahamsen, Bømsted, Hanna og Ellen Andreasdatter og Elisabeth
      Pedersdatter Loddebugten (kirkebok folio 251).
      Abraham ble født 16.10.1824. Faddere var Ungkar Andreas Olsen Sagelv, Esaias
      Abrahamsen Røsnæs, Pige Elen Abrahamsdatter Røsnæs, Ungkar Chris Abrahamsen
      Bomstad, Pige Elen Davidsdatter Marknæs og Golla Zachariasdatter Bakkebye (Kirkebok folio
      156, nr. 2).
      Elen Sophie ble født 23.04.1826. Faddere var Nils Hansen og Kone Maria
      Johannesdatter Seljeelvnæs, Enke Elisabeth Johannesdatter Røsnes og «Moderen til Barnet»
      (Kirkebok folio 277, nr. 55).
      Morten Ephraim ble født 17.06.1827. Faddere angis ikke da han døde før han
      kunne døpes i kirken (kirkebok folio 320, nr. 38).
      I 1865 bodde Anne på Sletnes og var 70 år gammel.
      10 år senere er Anne enke og «kaarkone». Hun bor fortsatt på Sletnæs, lever av
      «Kaaret» og oppgis å være Luthersk. Det oppgis at hun ble født i 1797. Hos Ane bor Ane M.
      Kasbersdatter, født i 1863. Hun lever «af Kaaret».
      Gården drives og eies fortsatt av Morten Kristensen. Han lever av jordbruk og fiske.
      Morten oppgis å være født i 1835, hans kone Katrine Larsdatter i 1836. De har barna Johanna
      (1862), Lorentine (1865), Hansina (1867), Josofina (1869), Elen (1872) og Johan (1875). Alle er
      disentere. Morten har 4 kuer, 2 kalver, 2 får og 2 gjeder. Utseden er 2 tønner poteter.

      Anne giftet seg med Johannes David Abrahamsen, Røsnæs Sletnæs 12 Okt 1817, Balsfjord, Troms, Norway. Johannes (sønn av Abraham Johannesen, Røsnæs og Elisabeth Johannesdatter) ble født 1796 , Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 15 Mai 1796 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 26 Mar 1872, Sletnæs, Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 12 Apr 1872, Balsfjord, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

      Barn:
      1. 5. Elen Sofie Johannesdatter  Etterslektstre til dette punkt ble født 23 Apr 1826 , Sletnæs, Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 16 Jul 1826 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 2 Apr 1893, Kaarvik Søndre, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 14 Apr 1893, Tromsdalen, , Troms, Norway.