Han er stamfaderen til den yngre Giskeslægt og til den senere Synnesslægt gennem datteren Elin og datterdatteren Gudrun Torsteinsdatter gift med Bård Jonson Synes 1360-1429. Anføres at være 63 år gl. ved sin død. Er derfor måske født 1292. Erling adelmand. Sad på Giske. Drotsæde 1323-1333. Dip. Norv. Bind I, Bergen 1324: 5 agtværdige personer fastsætter for Erling, Kongens Drotsete, han odelsgård i Stofrem i Stofrem Sogn, som han udløse efter andre. Købesummen skulle gå til Barfodsbrødrene i Bergen. Tildømtes Stodrheim i Eids Skipredide. Kanikerne i Bergen kvitterer for 25 brendt = 8,350 kg ægte sølv, for Stofrem gård. Kirken fulgte med. Han dømtes til betaling af 25 brendt. I februar 1323 blev der holdt hird- og bispemøde i Oslo, hvor Erling enstemmigt valgtes til drottsete og skulle styre det norske rige for den mindreårige konge, Kong Magnus Eirikson. Han var drottset til 1332, hvor kongen overtog. Erling havde kongens selg til sin disposition og kunne sammen med rådet bruge seglet. Erling regnedes for samvittighedsfuld og forstandig. Erling købte af Kolbein Toreson en del af Godøy i 1351. Erling var Norges rigste mand og fik via sit ægteskab jordbesiddelser i Viken og Orknøyerne. 1344: 8 mænd kundgør, at Erling køber øen Humlen i Borgund af Ogmund Eirikson med at han og søsteren skulle have kår deres livstid samt deres søn til det 16. år. Der var i disse år grænsestridigheder i Nordnorge - Finmark - og i 1323 overfaldt og afbrændte russerne Erlings slægtsgård i Hålogaland. Erling var i Svitjord - Rusland - i flere år for at ordne disse grænsestridigheder. Grænseaftalen blev undertegnet i Novogorod og Erling fik senere meget ros for dette af den norske konge. Erlings mærke er 2 korslagte bjælker med hver en hage i bunden.
8. Anna Jonsdatter Haard ble født 1500 , Gjersvik, Tysnes, , Nordland, Norway; døde 27 Nov 1569, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet , Bergen domkirke.
Benkestokk-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444. Siste gang nevnt 1472. Han var gift med Brynhild, datter av Torleif av Melø og hustru Ingeborg. Hennes far er ikke nevnt, men hennes mor, Ulfhild, var datter av adelsmannen Jon Smør, som var kongelig ombudsman i Bergen. Han var sønn av Hallvard Jonsen Smør, fehirde (skattmester) i Oslo, død 1391, sønn av Jon Ragnvaldsen Smør, riksråd og ridder, død 1305. Trond Benkestok, fødd 1490, herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len, 1555 fogd i Bergenhus, d. 14 februar 1558. G m Anna Jonsdatter Haar, f 1510, d 27 november 1569. Sønnen Jon Benkestok var gift med Birgitte Nilsdatter, d 1592. Hun var uadelig og Jon mistet således sitt adelspatent.
"Anders Benkestok til Melø (myndig 1593), han levede endnu 1630, og
udstedte da "et Pandtebref paa 5 voger Jordegods i Meløen.
* - formentlig - med en Datter av Peder Ambjørnsen Gran. Deres Efterslægt
kjendes ikke"
Anders er en av ni søsken - og det utelukkes ikke at Birgitte kan være datter av en av de andre søsknene.
I rapporten frå Benkestokk-seminaret i haust (Vigerust (1999)) står det m.a. oppført ein tabell (tavle 13, 38) over De Benkestokkers Meløylinje. Her er Birgitte Andersdatter ført opp som ei mulig dotter av Anders Benkestok.
Yrke:
Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvis også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset. Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde disposisjonrett over kirkens midler. Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men dette fikk han tilslutt ettergitt.
25. Jeremias Eliasen Figenschou ble født 20 Nov 1652 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 24 Feb 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 5 Mar 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway.
Yrke:
Han var gårdbruker. Han drev en tredjedel av Tjøtta. De mange uår rundt 1730 gjørde at velstanden etterhvert smuldret bort. Bygdefaret som var lagt til gården mistet han i 1730 til fordel for Fratz Nilsen (Vinter) på Vevelstad. I 1733 søkte Peder om å få kjøpe den del av Tjøtta som han drev, men det ble avslått. Gårdsdriften gikk ikke som planlagt, husene forfalt og Tjøtta gård var i ferd med å gå til grunne. Peder ble en gammel og bitter mann. I 1768 kjøpte sorenskriver Nils G. Brodkorb Tjøtta og flyttet til gården. Samtidig fikk Nils Vinter som var gift med Brodkorbs datter bevilgning til å overta Falch'enes gravkammer i Tjøtta Kirke. Levningene etter Falch-familien ble flyttet ut og begravd på kirkegården. Prestisjetapet var stort og Peder flyttet til sin datter Rebecha på Steinsjøen, Sømna.