2. Jon Ragnvaldsen Smør ble født cirka 1240 , Hordaland, Norway; døde 1328, Olden, Nordfjord.
Generasjon: 2
2.
Jon Ragnvaldsen Smør (1.NN1) ble født cirka 1240 , Hordaland, Norway; døde 1328, Olden, Nordfjord.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: riksråd og ridder
_UID: 662F50588E9F4D47AE258605FBA2FD584ECB
Notater:
Han er omtalt flere ganger i tida 1279 - 1305. Var riksråd og ridder og en av stormennene i riket. P.A. Munch mener at Jon antagelig er sønn av Ragnvald Urka som var med kong Haakon på Skottlands-ferden i 1263. Munch nevner han også som lendemann. Han var gjaldker i Bergen (Gjaldkeren var kongens høyeste embedsmann i byen). Han holdt orden der, arrangerte retterganger og krevde inn kongens inntekter. I 1295 møtte han på Hindsgavl kongsgård i Danmark og var med og undertegnet våpentilstanden mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med kong Eirik et forlik mellom erkebispen i Nidaros og hans domkapital. I 1227 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Litt om Smør-ætten: Smør-ætten var norsk høyadelsætt fra middelalderen. Ætten eide mye jordegods, særlig på vestlandet. I ætten var det flere riddere, riksråd og fremstående menn. Det ser ut som om ætten døde ut på mannssiden på slutten av 1400-tallet med riksforstander Jon Svaleson Smør, men fortsatte på kvinnesiden blant annet i ætten Rømer.
10. Trond Tordsøn Benkestok, til Melø ble født cirka 1490 , Meløy, Nordland, Norway; døde 14 Feb 1558, Bergenhus ved Bergen; ble begravet , Bergen domkirke.
Torleffs mor kalles i tavlen Bergiut, et navn som er ukjent i Norge, og som er blitt tolket på ymse vis, bl.a som Brynhilde, men oftere som Bergit. Kjæælingmule er den danske varianten av oksehodet... og henspeiler til slektsvåpenet.
Alternativt fødselssted er haraldseid..skjold Rogaland ca 1487
Rådøy Prestegjeld i Helgeland, Joranger i Hafslo og Hannanger i Vanse. Trond var 1555 fogd på Bergenshus.
Trond Tordsson Benkestok var mest truleg ikkje født på Meløy, etter
som han i vaksen alder, som den fyrste i ætta fikk brev på Meløy. Før dette
hadde ætta (og han sjølv) tilhald i Sogn.
Trond Tordsson var ikkje son av Tord Benkestok og Anna
Flemming "Bosdatter". Dette er ein gammel konstruksjon som vart
tilbakevist allerede i 1932 av den kjente genealogen Henning Sollied.
> Barn: Jon, Tord, Adelise, Kristine, Brynnilda.
>* Kristine Trondsdtr. Benkestok (ca.1530-21.02.1572) var gift med Aksel
>Henrikson Güntersberg (-1588).
> Barn: Margrethe, Sofie, Magdalena, Anna, Inger, Sidsele, Henrik,
> Henrik, Trond, Trond.
Sysselmann i Lærdal
Yrke:
Trond hører vi først om som en av Olav Engelbrektssons nære menn, og utfører militære oppdrag for Erkebispen.I forbindelse med Reformasjonen og Erkebiskop Olav`s fall, skifter han side ,og sverger Kongen troskap
Trond gjør en rask framgang som Kongens mann. I 1541 får han brev på Meløy kirkes gods,
Og etter dette skriver han seg til Meløy, som blir slektens Setegård.
Trond får flere landområder i len av Kongen , og i 1555 sitter han som konstituer fogd på
Bergenhus. .Trond dør tre år senere i sin datters bryllup.
Herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len.
Kilden for dette er de rettssakene Trond førte om det gamle Smør-godset. I tilknytning til saken ble det satt opp en slektstavle hvor det klart fremgår at hans far het Torleff = Torleif. Torleffs mor kalles i tavlen Bergiut, et navn som er ukjent i Norge, og som er blitt tolket på ymse vis, bl.a som Brynhilde, men oftere som Bergit.
Benkestokk-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til kong Erik, da han var forfulgt av fiender, ved å velte en benkestokk over ham. Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444. Siste gang nevnt 1472. Han var gift med Brynhild, datter av Torleif av Melø og hustru Ingeborg. Hennes far er ikke nevnt, men hennes mor, Ulfhild, var datter av adelsmannen Jon Smør, som var kongelig ombudsman i Bergen. Han var sønn av Hallvard Jonsen Smør, fehirde (skattmester) i Oslo, død 1391, sønn av Jon Ragnvaldsen Smør, riksråd og ridder, død 1305. Trond Benkestok, fødd 1490, herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len, 1555 fogd i Bergenhus, d. 14 februar 1558. G m Anna Jonsdatter Haar, f 1510, d 27 november 1569. Sønnen Jon Benkestok var gift med Birgitte Nilsdatter, d 1592. Hun var uadelig og Jon mistet således sitt adelspatent.
"Anders Benkestok til Melø (myndig 1593), han levede endnu 1630, og
udstedte da "et Pandtebref paa 5 voger Jordegods i Meløen.
* - formentlig - med en Datter av Peder Ambjørnsen Gran. Deres Efterslægt
kjendes ikke"
Anders er en av ni søsken - og det utelukkes ikke at Birgitte kan være datter av en av de andre søsknene.
I rapporten frå Benkestokk-seminaret i haust (Vigerust (1999)) står det m.a. oppført ein tabell (tavle 13, 38) over De Benkestokkers Meløylinje. Her er Birgitte Andersdatter ført opp som ei mulig dotter av Anders Benkestok.
Yrke:
Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvis også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset. Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde disposisjonrett over kirkens midler. Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men dette fikk han tilslutt ettergitt.
33. Jeremias Eliasen Figenschou ble født 20 Nov 1652 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 24 Feb 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway; ble begravet 5 Mar 1735, Kvitnes, Karlsøy, Troms, Norway.
Yrke:
Han var gårdbruker. Han drev en tredjedel av Tjøtta. De mange uår rundt 1730 gjørde at velstanden etterhvert smuldret bort. Bygdefaret som var lagt til gården mistet han i 1730 til fordel for Fratz Nilsen (Vinter) på Vevelstad. I 1733 søkte Peder om å få kjøpe den del av Tjøtta som han drev, men det ble avslått. Gårdsdriften gikk ikke som planlagt, husene forfalt og Tjøtta gård var i ferd med å gå til grunne. Peder ble en gammel og bitter mann. I 1768 kjøpte sorenskriver Nils G. Brodkorb Tjøtta og flyttet til gården. Samtidig fikk Nils Vinter som var gift med Brodkorbs datter bevilgning til å overta Falch'enes gravkammer i Tjøtta Kirke. Levningene etter Falch-familien ble flyttet ut og begravd på kirkegården. Prestisjetapet var stort og Peder flyttet til sin datter Rebecha på Steinsjøen, Sømna.
1218 - Ja, ukjent dato
