Karlshovud /Bårdsson of Kaupanger/ was a descendant of Karlshovud /of Husabø/
There seems to be about 3 intervening generations between Karshovud of Husabø (b. c1140) and Karlshovud Bårdsson of Kaupanger (b. 1280). The three men thus have been inserted - purely specualtion.
Karshovud of Husabø (b. c1140)
NN /Karshovudsson/ (b. c1175)
NN /Karshovud-grandson/ (b.1210)
Bård /Karshovud-great-grandson/ (b. 1245)
Karlshovud Bårdsson of Kaupanger (b. 1280)
Karlshovud was probably born about 1280. We are not completely certain of the identity of this man, but we know that he gave his patronymic name to a man called Bård, and he lived on Norheim. The name Karlhovud is very rare and mostly attached to Sognefjorden. In 1314 King Håkon V Magnusson gave orders to Karlshovud in Kaupanger together with two other prominent persons to partition a particular property in connection with a legal settlement. The property, called Kvål, belonged to one noble family. Karlshovud, himself was a prominent squire. He owned eighteen small farms (gårder) and eighteen small farms (småbruk). It is mentioned that Karlshovud had two sons: Erlend and Josef (a presiding judge in Bergen). Josef's daughter, Brynilde, owned many properties at Østlandet, in the parish and in Sunnhordland. One of these farms was the large farm Ek at Eiker. Brynhilde was married with an heir of the Ænes property in Hardanger, and she was related to a woman called Birgit Bårdsdatter. This indicates that Karlshovud had a (third) son called Bård. It was probable that Karlshovud in Kaupanger is a descendant of Karlshovud in Husabø. This Karlshovud was a son of Gudrid Bersedatter, a daughter of Berse Jonsson and Brynhild Bjørnsdatter from Tafjord.
Karlshovud kan ha blitt født omkring 1280. Vi er ikke helt sikker på identiteten til denne mannen, men vi vet at han ga sitt patronymikon til en mann som het Bård, og bodde på Norheim. Navnet Karlhovud er meget sjeldent, og mest knyttet til Sognefjorden. I 1314 ga kong Håkon V Magnusson ordre til vepneren Karlshovud i Kaupanger sammen med to andre fremtredende personer å gjennomføre delingen av en eiendom i forbindelse med et arveoppgjør. Eiendommen, Kvål; tilhørte en adelsfamilie. Karlshovud var selv en stor godseier. Han eide minst 18 gårder og 18 småbruk. Det er nevnt at Karlshovud hadde to sønner: Erlend Josef. (senere lagmann i Bergen) Josefs datter, Brynilde, hadde mange eiendommer på Østlandet, I Sogn og i Sunnhordland. En av disse gårdene var Store Ek på Eiker. Brynhilde ble gift med en av arvingene til Ænes godset i Hardanger, og hun var beslektet med en kvinne som het Birgit Bårdsdatter. Dette tyder på at vepneren Karlshovud har hatt enda en sønn, Bård. Antagelig var Karlshovud i Kaupanger en etterkommer av Karlshovud i Husabø. Denne Karlshovud var sønn av Gudrid Bersedtr., en datter av Berse Jonsson og Brynhild Bjørnsdtr. fra Tafjord.
Karlshovud was probably born about 1280. We are not completely certain of the identity of this man, but we know that he gave his patronymic name to a man called Bård, and he lived on Norheim. The name Karlhovud is very rare and mostly attached to Sognefjorden. In 1314 King Håkon V Magnusson gave orders to Karlshovud in Kaupanger together with two other prominent persons to partition a particular property in connection with a legal settlement. The property, called Kvål, belonged to one noble family. Karlshovud, himself was a prominent squire. He owned eighteen small farms (gårder) and eighteen small farms (småbruk). It is mentioned that Karlshovud had two sons: Erlend and Josef (a presiding judge in Bergen). Josef's daughter, Brynilde, owned many properties at Østlandet, in the parish and in Sunnhordland. One of these farms was the large farm Ek at Eiker. Brynhilde was married with an heir of the Ænes property in Hardanger, and she was related to a woman called Birgit Bårdsdatter. This indicates that Karlshovud had a (third) son called Bård. It was probable that Karlshovud in Kaupanger is a descendant of Karlshovud in Husabø. This Karlshovud was a son of Gudrid Bersedatter, a daughter of Berse Jonsson and Brynhild Bjørnsdatter from Tafjord.
Karlshovud kan ha blitt født omkring 1280. Vi er ikke helt sikker på identiteten til denne mannen, men vi vet at han ga sitt patronymikon til en mann som het Bård, og bodde på Norheim. Navnet Karlhovud er meget sjeldent, og mest knyttet til Sognefjorden. I 1314 ga kong Håkon V Magnusson ordre til vepneren Karlshovud i Kaupanger sammen med to andre fremtredende personer å gjennomføre delingen av en eiendom i forbindelse med et arveoppgjør. Eiendommen, Kvål; tilhørte en adelsfamilie. Karlshovud var selv en stor godseier. Han eide minst 18 gårder og 18 småbruk. Det er nevnt at Karlshovud hadde to sønner: Erlend Josef. (senere lagmann i Bergen) Josefs datter, Brynilde, hadde mange eiendommer på Østlandet, I Sogn og i Sunnhordland. En av disse gårdene var Store Ek på Eiker. Brynhilde ble gift med en av arvingene til Ænes godset i Hardanger, og hun var beslektet med en kvinne som het Birgit Bårdsdatter. Dette tyder på at vepneren Karlshovud har hatt enda en sønn, Bård. Antagelig var Karlshovud i Kaupanger en etterkommer av Karlshovud i Husabø. Denne Karlshovud var sønn av Gudrid Bersedtr., en datter av Berse Jonsson og Brynhild Bjørnsdtr. fra Tafjord.
I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre.
I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre. Det er det jeg har å fare med når det gjelder dette.
Du må ikke ta alt det G.Agerby har skrevet for kildesikkert som sagt.
Derimot viser Henning Sollied i sin artikkel "Ænesætten og Galtung'erne' NST b.II -1929 at Gyrid Bårdsdtr selv var av ætta Galtung, hennes tipp oldefar var Sigurd Galte Gautssøn på Torsnes. Asgaut Steinsnes kom og til den konklusjon og har utarbeidet dette i sin artikkel 'Nokre Galtung-problem' - NST b. XVIII, 1961 med hensyn til arven etter Gyrid Bårdsdtr .Jeg har enda ikke fått rettet dett opp selv, men har tenkt å gjøre det så snart jeg får tid. Så foreløpig opererer jeg og med den ukjente Galte some Ingerids mann, jeg har og fått vite at det muligens var enda en Ormsdtr som ikke er nevnt ettersom senere skifte kan tyde på at Fartegn Mattsson på Ænes var gift med en Ormsdtr. Hvorvidt dette bare er hypoteser og gjengangere kan jeg ikke si i dag.
Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre.
I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre. Det er det jeg har å fare med når det gjelder dette.
Du må ikke ta alt det G.Agerby har skrevet for kildesikkert som sagt.
Derimot viser Henning Sollied i sin artikkel "Ænesætten og Galtung'erne' NST b.II -1929 at Gyrid Bårdsdtr selv var av ætta Galtung, hennes tipp oldefar var Sigurd Galte Gautssøn på Torsnes. Asgaut Steinsnes kom og til den konklusjon og har utarbeidet dette i sin artikkel 'Nokre Galtung-problem' - NST b. XVIII, 1961 med hensyn til arven etter Gyrid Bårdsdtr .Jeg har enda ikke fått rettet dett opp selv, men har tenkt å gjøre det så snart jeg får tid. Så foreløpig opererer jeg og med den ukjente Galte some Ingerids mann, jeg har og fått vite at det muligens var enda en Ormsdtr som ikke er nevnt ettersom senere skifte kan tyde på at Fartegn Mattsson på Ænes var gift med en Ormsdtr. Hvorvidt dette bare er hypoteser og gjengangere kan jeg ikke si i dag.
1145 - 