Hild Rolfsdtr. kan ha blitt født omkring 865. I henhold til Orkneyinga saga ble hun også kalt Ragnhild. Hennes far var Rolf Nefja. Hun er kjent for et kvad hun laget som en protest mot kong Harald Hårfagre. Årsaken til denne protesten var, at kongen hadde lyst hennes sønn Rolf fredløs på grunn av strandhugg han hadde gjort på norske kysten da han kom hjem fra vikingeferd i Baltikum. Slike strandhugg hadde kongen lagt ned et strengt forbud mot. Rolf dro til utlandet som viking, og ble stamfar til de senere engelske konger. Han sverget troskapsed til kongen av Frankrike og ble den første hertug av Normandie og ane til Vilhelm erobreren.
2. Rollo Ragnvaldsson ble født cirka 860 , Maer, Nord-Trondelag, Norway; døde cirka 932, Iceland.
Generasjon: 2
2.
Rollo Ragnvaldsson (1.Hild1) ble født cirka 860 , Maer, Nord-Trondelag, Norway; døde cirka 932, Iceland.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Navn: Hrollaug Rognvaldsson
Navn: Robert
Yrke: Normandy, France; vikinghövding
Notater:
Landnåmsmann på Island.
Yrke:
«i»Rollo«/i» er oppført i flere skriftlige samtidskilder. Han var leder for de store styrkene av «normannere» som tidlig på 900-tallet erobret området ved munningen av elva Seine i Frankrike. For at de skulle flytte bort ble Rollo gjennom Saint-Clair-sur-Epte-traktaten i 911 forlent av Karl den Enfoldige med grevskapet Rouen som deretter ble utvidet til det «nordiske» hertugdømmet Normandie. Hertug er imidlertid en anakronistisk tittel som aldri ble brukt om Rollo. Greve av Rouen passer bedre for å beskrive Rollos myndighetsområde men tittelen Greve blir heller aldri brukt om Rollo. Derimot brukes «i»princeps Nortmannorum«/i» i samtidige kilder både om Rollo, og sønnen Vilhelm Langsverd som omkring 927 overtok lenet. Rollo kan ha levd noen år etter dette men han er sikkert avgått med døden en gang før 933 . Hans statue står oppført i dagens Rouen ved kirken St Ouen.
Rollos bakgrunn er sterkt omdiskutert. Den ikke spesielt etterrettelige normanniske historieskriveren Dudo av Saint-Quentin , som er hovedkilden, mener at Rollo var en fordrevet dansk kongssønn, sønn av en «kong Erik». Skriftlige kilder i kristne Europa skilte ikke mellom de nordiske rikene slik at denne påstanden om opprinnelessted bør kanskje betviles. Uansett har norsk og islandsk sagaoverlevering knyttet ham til Ragnvald Mørejarls sønn Gange-Rolv .
(Research):Vilhelm kommer inn fra historiens mørke på slutten av «u»930-tallet «/u». Tilsynelatende hadde han i følge Dudo klart å slå ned et opprør fra «u»normanniske «/u» og norrøne bosetningen som mislikte hans «u»føydale «/u» tilnærming: En norrøn leder ved navn Riulf (Rolf?) gjør opprør ved å hevde at Vilhelm er blitt for frankisk, at hans hensikt er å berike seg selv og sin ætt og frankiske venner på bekostning av andre. Riulf sender bud om at han krever «alt land opp til Risle». Vilhelm svarer at han ikke kan gi Riulf landet, men tilbyr Riulf medstyre, om enn i navnet. Riulf svarer med å flytte hæren mot Rouen, krysser Seine og slår leir utenfor byen. Vilhelm tilbyr da Riulf land, «ikke bare opp til Risle, men alt hele vegen til Seine». Riulf lukter feighet og avslår tilbudet. Istedenfor for å møte Riulf i åpen kamp overfaller Vilhelm leirplassen i et regelrett snikangrep, dreper for fote og driver Riulf og resten på flukt.
I «u»939 «/u» er Vilhelm involvert i en krig med «u»Arnulf I av Flandern «/u» som angikk det frankiske kongedømmet. Vilhelm støttet den frankiske kong «u»Ludvig IV «/u» («u»936 «/u»-«u»954 «/u»), sønn av «u»Karl den enfoldige «/u», på en tid da Ludvig var i vanskeligheter. I desember «u»942 «/u» da Vilhelms forhold til kongen var på sitt beste kalte Arnulf på en fredskonferanse med Vilhelm. Under fredssamtalene ble Vilhelm drept av tilhengere av Arnulf, kanskje på befaling av Arnulf selv.
Det forræderske mordet må ha vært et sjokk på Vilhelms tilhengere. Sørgediktet ble diktet kort tid etter hans død av en ukjent poet, og selv om diktet har overlevd i to utgaver, begge ødelagte og usammenhengende, preget av «u»hagiografi «/u» i sitt innhold, men er uansett en viktig kilde for tidlig normannisk historie. Det er det aller første, kjente skrift skrevet om normannere fra deres egen synsvinkel.
Skule var sønn til Toste Jarl som var bror til kong Harald Gudinesson i England. Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stanford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen med kongen greidde han med hele landsstyringen.
Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,Ð sa han, ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.Ð Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.
Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.Ð
Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag.
Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»
Guttorm var gift
1. gang med Eldrid Jonsdatter av Blindheim,
2. gang med Bergliot,
3. gang ca. 1150 med Sigrid Torkellsdatter på Fugl.
Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:
Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.Ð
Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.
Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.
Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin søsterÐ Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.
Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.Ð Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.
I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.
Halvbror til kong Inge Bårdsson, regnet med å bli konge da Inge døde 1217, men birkebeinerne valgte den 13 år gamle Håkon Håkonsson. S. beholdt sin jarltittel, ble Håkons formynder og den som styrte Norge til riksmøtet i Bergen 1223 formelt godkjente Håkon som konge.
Skule blir i 1204 sammen med sin bror, Guttorm, nevnt som fostersønner hos morfaren Erling på Kviden. De ble straks etter flyttet til den nyvalge kongen, halvbroren Inge Baardsson.
Kort før Kong Inges død 23.04.1217 ble Skule av Inge gjort til hirdstyrer og fikk jarlenavn. Senere gjorde Skule krav på Norges krone samtidig med Håkon Håkonsson som imidlertid på riksmøtet i Bergen i 1223 ble kjent eneberettiget til tronen. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sundmøre, men det var ikke tilstrekkelig for ham. I 1237 ga Håkon, som i 1225 hadde ektet hans datter, Skule hertugnavn og styret over tredjedelen av landets sysler.
Skule tok imidlertid kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot Håkon. Han dro med sin hær sydover for å underlegge seg de landsdeler som ikke hørte til hans sysler, men i Oslo led han nederlag. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brand, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.