4. Inge Stenkilsson ble født 1055; døde 1112, Ingatorps kungsgård vid Hornborgasjön, i Hångers socken i Västergötland; ble begravet , Vreta kloster, Ragnvald Knaphövdes gravkor.
Generasjon: 4
4.
Inge Stenkilsson (3.Maria3, 2.Gunhild2, 1.Holmfrid1) ble født 1055; døde 1112, Ingatorps kungsgård vid Hornborgasjön, i Hångers socken i Västergötland; ble begravet , Vreta kloster, Ragnvald Knaphövdes gravkor.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: Mellom 1079 og 1084, Sweden; kung
Yrke: Mellom 1087 og 1110, Sweden
Notater:
Inge var en ivrig kristen. Han er den første svenske konge som nevnes i brevmaterialet. Den 04.10.1080 skrev pave Gregorius VII til svenskenes (suetonum) kong Inge - navnet i det pavelige registraturet kun markert med initial - at han hadde hørt at kristne predikanter hadde kommet til dennes land. Han ville derfor at kongen skulle sende en biskop eller annen lempelig prest til Roma får å underrette paven om landets forhold samt motta instruksjoner.
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
12. Steinkjel Sveakonge døde omtrent på den tiden de to Haraldene falt. Håkon het den kongen som rådde for Svitjod (Russland) etter ham. Siden var Inge, sønn til Steinkjel, konge; han var en god og mektig konge, større og sterkere enn andre menn; han var konge i Svitjod da Magnus var konge i Norge. ...Ð
Inge tapte kongemakten til Blot-Sven i 1084, da han dømte ut avgudsoffringen i Svithiod og bød alt folket at kristnes. Den bortdrevne Inge kom imidlertid tilbake til Svithiod (Svealand) tre år senere. Han kom over Blot-Sven som var uforbredt, tente ild på huset og brendte alt folket inne. Sven kom ut og ble da drept.
Inge førte krig med den norske kongen Magnus II Barfot som fikk dette navnet da han på sine krigståg til Skottland brukte de skotske highlenderes drakt. Magnus krevde at landet mellom Vänern, Götaälv og havet skulle tilhøre Norge, men måtte avstå fra disse krav. På et personlig møte mellom alle tre nordens konger, den danske kongen Erik Ejegod var også tilstede, ble freden i Konghäll sluttet i 1101. Forlikningen ble bekreftet ved giftemål mellom Magnus og Inges datter Margareta, som derfor ble kalt FridkullaÐ. En annen av Inges døtre, Christina, ble gift med en russisk storfyrste.
Inge var gift med Ragnhild eller Helene.
Død:
Varnhemsmunkarna flyttade hans benrester från Hångers kyrkogård (Kung Inges grav på Hångers ödekyrkogård 1 mil söder om Värnamo) till det kungliga gravkoret i Varnhem.
Snorre Sturlasson: Fra Magnussønnenes saga:
20. ... Mor til Malmfrid var Kristin, datter til sveakongen Inge Steinkjelsson. Søster til Malmfrid var Ingelborg, som var gift med Knut Lavard, ..
46. Ulfhild Sigtryggsdotter Boberg ble født 1225 , Broddetorp, Bolum, Västra Götaland, Sweden; døde 1263, Nydala kloster; ble begravet , Nydala kloster.
År 1205 undkom han från slaget vid Älgarås där hans tre bröder stupade. Vistades därefter tre år hos släktingar i Norge, återkom 1208 och besegrade Sverker den yngre i slaget vid Lena . Erik valdes till kung samma år, men kröningen ägde rum först i november 1210, det vill säga efter slaget vid Gestilren , då Sverker den yngres trupper återigen besegrats och Sverker den yngre själv dödats. Kung Eriks kröning är för övrigt den tidigast kända kröningen i Sverige och den utfördes av biskop Valerius , en tidigare anhängare av kung Sverker den yngre.
Under den tidigare delen av sin regeringstid hade kung Erik en jarl vid namn Folke, vars anhängare bland stormännen kom att kallas «i»folkungar «/i». Denne Folke dog dock redan i slaget vid Gestilren i juli 1210. Påven Innocentius III tog 1216 Sverige i beskydd och bekräftade kung Eriks besittningsrätt inte bara till Sverige, utan även till de områden han kunde vinna från hedningarna . Tidigare hade Innocentius III varit på kung Sverker den yngres sida. Brevet avsändes den 4 april 1216 och hann därför inte nå kung Erik innan han dött en knapp vecka senare (10 april ).
Mycket lite är känt om kung Eriks regeringstid. I Västgötalagens kungalängd står dock att han var en «i»god årkonung«/i», det vill säga att skördarna var goda under hans regeringstid. Baneret som kung Erik fört i slaget vid Gestilren förvarades hos lagman Eskil i Skara , som 1219 överlämnade det som hedersgåva till den gästande isländske lagsagesmannen Snorre Sturlasson .
Han titulerades «i»Erici D.G. Regis Sverorum«/i» omkring 1210.[2]
Yrke:
oegentligt även kallad «i»Erik X«/i» (under 1200-talet kallades han «i»Erik II«/i»)«u» «/u»
56. Katarina Karlsdotter Lejonbalk ble født 1260 , Knosjöhult, Simonstorp, Västra Götaland, Sweden; døde 1 Sep 1319, Simonstorp, Västra Götaland, Sweden.
Levde 1247.
Ragnhild ble siste gang nevnt i 1247. Hennes avstamning er usikker
I «Rosensverdslektens forfedre» av Bent og Vidar Billing Hansen antas at hun var datter til Nikolas Kuvung (Nokkve Pålsson), lendmann på Giske, som døde i 1217.
I «Våre forfedre» av Mogens Bugge antas at hun var datter til Jon Torbergsson av Randaberg og Ragnhild Erlingsdatter som igjen var datter til jarlen Erling Skakke (1115-79) og Kristina Sigurdsdatter (død 1178), datter til kong Sigurd Jorsalfare (1090-1130).
Johan uppträder första gången som dominus den 22 mars 1272 i Gälakvist vid Skara i konung Valdemar Birgerssons sällskap. Johan var en av ledarna för stormanna-konfederationen mot Magnus Ladulås, varför han avrättades den 20 augusti 1280 tillsammans med brodern Birger, systersonen Johan Karlsson av Fånöätten och flera andra- se nedan.
Familie/Ektefelle/partner: Ragvald Puke. Ragvald ble født 1256 , Östergötland; døde 1307, Simonstorp, Västra Götaland, Sweden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.
Yrke:
Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde.
Magnus ble en av de store riksbyggere i Norges historie. Utvidet sentralmyndighetens makt i samfunnet og utførte et skjellsettende arbeid for å skaffe landet et enhetlig og tidsmessig lovverk
Magnus fikk kongenavn i 1257 og ble kronet i 1261. Han ble regjerende monark etter farens død i 1263.
Sitt tilnavn fikk han for sine store forbedringer av lovverket. I landsloven ble det innført at riket ikke måtte deles og at det skulle gå i arv til den eldste ektefødte sønn. Han var fredelig, elsket prakt og innførte flere utenlandske skikker ved hirden. Kjøpmennene i de nordtyske byer fikk store rettigheter til skade for landet. Overfor geistligheten var han ettergivende.
Magnus ble gravlagt i Franciskanerklosteret i Bergen.
(Research):Nämns som Bo Nilssons (Natt och Dag) trolovade 16 maj 1306.
Levde som änka 25 mars 1336, då hon med bifall av sina barn skänkte en gård i Torpa sn till S:t Martins kloster i Skänninge, i vars kloster hennes dotter Elena Bosdotter ingick 1336.
Fru Cecilia ägde jord i Bråbo och Ydre hd i Östergötland.
Levde ännu 18 november 1347 och 12 mars 1350.
Tidigast död 12 mars 1350