Gård nr. 1 Andsnes er den ytterste gården i tidligere Malangen herrred og ligger ved
grensen til Tromsøysund, som på denne siden begynner med Brokskar. Gården ble utskilt fra
Furø som egen gård en gang i 1650-årene med 1 våg i landskyld. Første ledd i navnet er
antagelig genitiv av et mannsnavn, «Arnfinnr» eller «Arnþórr».
Furø er utvilsomt den eldste gården i Malangen, da den går tilbake til mididelalderen. Vi
kjenner ikke dens forhistorie. Det forhold at gården lå under Tromsø kirke og prest (til like
deling av inntektene herfra), får oss til å tro at den er fra før reformasjonen ble innført i Norge i
1536-37. Sannsynligvis går gårdens opprinnelse helt tilbake til middelalderen. Kirken i Tromsø
ble bygget midt på 1200-tallet. Det er på Furø vi møter de tre eldste navngitte «bumenn» i
Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Alle tre er med i
skattemanntallet fra 1567, og etter navnene å dømme kan de være far, sønn og sønnesønn.
De betalte hver ½ vog i leding.
Ved leilendingsmanntallet i 1661 ble Olle Kieldsen og Olle Olsen oppført som brukere på
Andsnes. Olle (Oluff) Kieldsen var registrert under Furø alt i 1630-årene og kan allerede da ha
vært på Andsnes. Brukerne skiftet raskt utover på 1600-tallet, og antallet varierte mellom to og
tre. Bøndene her ute var forøvrig postbønder. De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
I 1666 er Olle Kieldsen død, og enken Anne sitter med 18 mark og har en liten sønn,
Olle, på 2 år. Niels Gundersen, 24 år, har også 18 mark, han er kanskje bror til Ole Gundersen
på Indre Bakkely. Den tredje oppsitteren er den før nevnte Olle Olsen, hvis part nå er økt til ½
våg (36 mark). Han er 29 år og har ingen sønner.
I 1667 hadde gården «nødtørftig brendefang oc ej anden til felde». Manntallet fra juni
året før forteller at det var tre brukere på gården. Foruten enken Anne etter Olle Kieldsen, var
det Olluff Oluffsen og Niels Gundersen. De to siste betalte hver ½ vog i landskyld, det samme i
leding og 10 £ i ostetiende. Det var ikke hest på gården, men de skattet av 3 kyr og 12 smaler
hver.
I 1670 er Anne og Niels borte, og Olle Olsen deler jorden med en ny mann, Erich
Pedersen, slik at de har ½ våg hver. To år senere er Olle død, og enken Giertrud sitter en tid
med hans part.
Fra 1680 er Erichs del overtatt av sønnen Peder Erichsen mens en ny mann, Mogens
(Mons) Nilsen, har overtatt enkens part. Antagelig har da Mogens blitt gift med enken Giertrud.
Hun er 63 år gammel i 1701, og stesønnen Olle Olsen er 24 år. Denne Olle Olsen må altså
være sønn til Olle Olsen den eldre. Erichs del har i 1701 overgått til sønnen Nils Pedersen.
Utsæd er ikke nevnt i 1667, så de drev antagelig kun februk på gården. Dette
forandret seg frem til 1723 da de sådde 1 tønne med bygg og fikk 1½ tønne i avling. Gården
hadde nå tre oppsittere, men ingen husmenn, og besetningen som det skulle skattes av, var
økt til 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Hestene kan sees som et tegn på at
jorddyrkingen nå var kommet godt i gang, og vel en forutsetning for korndyrking. Forøvrig var
hesten en nødvendighet i vedskogen. Jorden som lå i bakli var grunnlendt, men lettvunden.
Det var fornøden brennved på gården som forøvrig ikke hadde egen kværn.
Nils var antagelig sønn til Peder Erichsen, født ca. 1632.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Fattige Skyldfolch.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Andsnes.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Niels Peders: - 41.
Sønnernis Nafne:
Christopher Niels: - 9.
Niels Niels: - 6.
Erich Niels: - 3.
Drengis Nafne:
Lars Jons: - 21».
I 1723 var det tre brukere på Andsnes. Nils var bruker fra 1691 til 1737. Mogens
Urbanusen, som var svigersønn til Nils, var bruker fra 1717 til 1769. Fra 1705 til 1723 var også
Ole Olsen bruker på Andsnes.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
3.
Gaarde Nafne:
Ansnes.
Opsidders Tall:
3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præstegods.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænder.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen qvarn, beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden, ligger i Baglie. Grundtlent.
Sæd:
Saaer nu 1 tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
1½ tn..
Hæste og Creature:
12 Kiør - 24 Sourer - 12 Geder - 2 Hester.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Niels Pers:
[2]: Ole Olsen.
[3]: Mogens Urbansen.
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 - 0.
[3]: 0 - 0 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -24.
[2]: 0 -16.
[3]: 0 - 8.
[Sum]: 0 -48».
I 1740 var Nils død, og hans enke satt med bruket til det ble overtatt av Peder Nilsen i
1745.
- Før 1741