Johannes og Elen ble trolovet «Aar 1767 Dom. p. Trinit 4» (4. søndag etter
Trefoldighet). Forlovere var Anders Andersen og Ole Andersen, begge på Tennes. De ble
«Copulert» 12.11.1767.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Markenes
....
Brukarar og koner:
Johannes Anders. - 27 [år] og Hst. Elen Hansd. - 26
Born:
Johanna Johannesd. - 2
Tenarar:
Berith Nilsd. - 15
....».
Da skiftet ble avholdt etter Elens mor, Anna Jonsdatter, i 1777 bodde familien i
Sandbogten.
Skiftet etter hans far, Anders Andersen, ble avholdt 06.04.1774:
«....
Sønnen Johannes for hans Arvelod 6 rd: 1 ort 13 sh:, udlagt
1 Haabrum Baad med Seigl 4 rd:
1 liden Fiøs for 1 rd:
14 stang-Jern 1 ort 12 sh:
Værdi i et Stabbur med Beathe 4 ort
1 Haand Qværn med Jern-V.r 3 ort
Til overs 15 sh: Er 6 rd: 2 ort 12 sh:
....
Af foreskrevne Børn som behøver formynder, er Hendrich og Mathis, og
saalenge Moderen lever med dem, er ej at tvile det jo deres tilfaldende udtag kand blive dem
beholdne, og skulle hun ved Døden afgaae, eller tilfalde i vedderhæftighed da beskikkes den
ældre og myndige broder Johannes at have et vaaget øye med ... udlæg at det kand blive
dem beholden saalænge de ere umyndige, hvorfore hand bør være Ansvarlig i fremtiden, da
hand til den ende er leveret Lodseddel til sin efterretning, over hvad dem er Tillagt.»
Etter at deres far, Anders Andersen Markenæs, døde i 1771, fulgte Johannes, Anders
og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging. Det går enda frasagn om disse
«Markeneskvænene»'s styrke i skogen. Ifølge gammel tradisjon skal den ene broren, Mathias,
som vanlig dagsverk, ha hugget fire store mastetrær i skogen, kvistet dem, rudd dem (hogd
dem til) og dratt dem fram til gårds, mens Anders tilpasset dem og la dem opp i bygningen. På
det viset bygde man ifølge denne tradisjonen et omfar om dagen. Etter sigende skal det ha
vært kraftig tømmer. To omfar med slike stokker skulle tilsvare den vanlige høyden i et lavfjøs.
Deler av prestegårdens stallbygning skal, ifølge sogneprest Magelsen, ha vært rester fra hus
på Markenes. Disse tre brødrene ble alle oppført i folketellingen i 1801 som tømmerhuggere.
Kanskje var allerede disse blant de av Markenesfolket som hogg tømmer helt opp
mot Strupen. Karl Steinmo i Strupen kunne fortelle at «Martensgambakken», en sandmel med
gamle tufter et par kilometer nedenfor Strupen, var tilholdssted for Markenesfolket når de lå i
tømmerskogen. Her var det plass til både menn og hester i gammene.
Ved folketellingen i 1801 var Johannes Fæstebonde og tømmerhugger. Han bodde på
Markenæs og var 60 år gammel. Familien besto av Johannes, hans hustru, Elen Hansdatter
(58 år) og barna Johanna (30 år og ugift), Johan David (26 år og ugift), Ane Sofia (24 år og
ugift), Maria (22 år og ugift) og Hans Andreas (14 år), Johanna er antagelig identisk med
Johanna Margreth, født på Markenes i 1768.
Johannes var bruker på Markenes til 1805 da bruket ble overtatt av sønnen David.
Eldste kjente aner
Farslinje: Anders Andersen Markenæs, f. Ca 1699, Tornedalen d. 1771, Markenes, Balsfjord, Troms, Norway Morslinje: Susanna Johansdatterd. 1794, Markenes, Balsfjord, Troms, Norway
Ca 1741 - Ja, ukjent dato
