I en begjæring av fogden Tønder, datert Wang 02.08.1740, heter det: «Det er for
mig bleven berettet, at udi Mallanger-fiord ved Molsnes Lejemaal skal for nogle Aar siden have
Nedsæt sig en find ved Nafn Erik Mogensen udi en Viig kaldet Naveren, hvor hand skal have
opryddet sig et lidet Plads til beboelse,» og fogden mener videre at denne nyrydningen ikke
kan anses å tilhøre Målsnes-jorden, men bør skyldsettes særskilt. I henhold til dette ble det
16.08.1740 foretatt skyldsetningsforretning av sorenskriver Jørgen Kiergaard sammen med
2 oppsittere fra Målsnes og 4 andre naboer. Rydningsmannen Erik Mogensen var til stede og
ba selv om at plassen måtte bli skyldlagt så han kunne sitte trygt på den, etter det store arbeid
han hadde lagt på rydningen nå på 7de året. Man fant av Målsnes-gårdene ikke kunne ha rett
til plassen, da disse gårdene hadde nok av skog og beite. Ved besiktigelse av selve plassen
fant takstmennene at rydningsmannen ikke alene med stort arbeid hadde oppryddet bemeldte
Navaren, men endog en annen plass som kaltes Kurris. Begge disse ble da tilsammen
skyldlagt for 18 mark fisk landskyld, og innført i H. M. Kongens jordebok, siden rydningen var
foregått i almenning. Gården kunne etter rydningsmannens beretning fø 3 kyr, 1 kalv, 8-10
småfe i høyden, men ingen hest.
Navaren med Koris kom på denne måten til å bli krongods, som også
Mestervik-gårdene. Men den lå også helt utenfor Moursund-godsets område, som helt og
holdent lå i Tromsø fogderi, mens Navaren og Målsnes lå i Senjens fogderi (Baltestad og
Gisund tinglag) og sognet til Lenvik kirke.
I 1750 var Erich Mogensen fortsatt eneste oppsitter, men i 1758 har han overlatt 6 mark
av bruket (det senere nr. 114) til Lars Amundsen. To år senere kom Thomas Amundsen som
inderst til gården, fra ham nedstammer flere beboere av Indre og Ytre Navaren. Ved
folketellingen i 1769 er Erik Mogensen borte, og i hans sted finner vi en ny mann, Ole Nilsen,
som ikke må forveksles med en mann med samme navn på Målsnes. Det oppføres i 1769 altså
tre familier:
1) Lars Amundsen, gift med Guri Nilsdatter. De har sønnene Anders og Erich, og
døtrene Caren og Bereth. En tredje sønn er muligens Ole, som senere har en del av gården.
2) Thomas Amundsen, inderst, gift med Carin Nilsdatter. Av sønner nevnes Nils,
som senere får en del av gården, Gunnar, og Anders som blir husmann på Indre Navaren,
dessuten datteren Elen.
3) Ole Nilsen, gift med Caren Nilsdatter. De har sønnene Nils og Sieur, og
datteren Elen. Navnene tyder på at disse tre beboere har vært besvogret med hverandre.
Thomas Amundsen har senere bygslet en tredjedel av gården. Henimot 1780 er det
flere forandringer. Lars Amundsen var da død, og hans part på 6 mark (det senere nr. 114) ble i
1780 tilbygslet Søren Pedersen. Av Thomas Amundsens 6 mark var 3 mark i 1776 gått over til
Ole Nilsens sønn, Anders Olsen, og andre 3 mark ble i 1780 tilbygslet Thomas Amundsens
sønn, Niels Thomassen, mot kår. Disse to brukene på hver 3 mark utgjør det senere nr. 115.
Ole Nilsen var død 1776, og Ole Larsen hadde etter ham blitt bruker av de resterende 6 mark
(det senere nr. 116).
Søren Pedersen hadde den ytre del (nr. 114) på 6 mark fra 1780 til 1785, da han flyttet
fra stedet. Bruket ble da 28.12.1785 tilbygslet Andreas Hansen av fogden Jens Holmboe
(tinglyst 27.06.1786).
I militærrullene for Lenvik i 1801 og 1804 oppgir Andreas at han er født i Aursfjord.
Rullen fra 1801 oppgir at han var flintskallet.
Andreas ble døpt i Tromsø kirke i 1756:
«Midtfaste Søndag Blev et uægte barn døbt: Navnet Andreas Boiss:
Barnefader er Hans Hans: i Strømmen udj Lendvigs Sogn. Moderens Nafn Anthonetta.
Fadderne: Andreas Ols: Aauersfiord, Peder Olss: ibid, Ole Jons: i Sultenvig, Kirsten
Jørgensdtr. Auersfiorden, Martha Larsdtr. Strømmen».
Ifølge et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 1769 var da Anders
Olsen 69 år og gift med Kirsten Jørgensdatter, 68 år. Peder Olsen var 67 år gammel og gift
med Gidschen Jørgensdatter, 66 år gammel.
I et «Mandtall over Lenvigs og Hillesøe Mennigheder Angaaende Extra-Skatten fra 1mo
Octobr 1766 til ultimo Septb: 1767» finner vi Naveren under Molsnes uten eget
matrikkelnummer:
«Matrikkel Nummer: 11.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Molsnes, Sands Presteboel.
Mand og Hustruers Nafne:
Nils Andersen og ... Olsdatter
Anders Nilsen og Karen Matisdatter.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Hollendernes - Rydning.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Naveren med Kyvig, Kongens».
I 1801 bor «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans kone Sophia
Matthiasdatter, begge 45 år gamle og i «første ægteskab», på gården Naveren i Lenvigs
prestegjeld. De hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), [Per]
Christian (7 år) og Antonette (5 år).
Det er ikke funnet når Sophia og Andreas giftet seg, vi vet fra 1801-tellingen at begge
var gift i første ekteskap. Det er mulig at følgende innførsel i kirkeboken er en feilskrift og at det
var Sophia og Andreas som giftet seg i 1784:
«Trolovelser og Brudevielser.
Die 21. Febr. Trolovet Andreas Hansen Ravnfiord av Tromsøe Sogn og Birgitte Hansdr.
av Lenvigs Sogn.
Dom Ocult. Samme ægteviede. Sp. Ole Jonsen, ... Rasmussen» (Kirkebok nr. 2, folio
181).
Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye [i Malangen] er fadder da Peter Christian
døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827. Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder
da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen
(38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).
Andreas beholdt bruket til 1813, da det ble bygslet av sønnen Hans. Den gamle
Andreas levde ennå i 1830, antakelig som kårmann. Ifølge Birger Nytrøen, Bodø, døde
Andreas i 1831.
Utskiftning til Hans Andersen(?) er foretatt i 1832. Grensen mot Målselv (langskjellet) ble
fastsatt i 1829. Han var gift med Martha Pedersdatter, født ca. 1797. Av deres barn kjennes
Peder, født ca. 1820, Ole Iver, født 1825, Hans Mathis, født ca. 1836, Lars Erik, født ca. 1841,
og datteren Karen.
1756 - Ca 1831 (~ 74 år)
