St. Olaf's Church, Trondheim, Nord-Trondelag, Norway [7]
Notater
Einar Tambarskjelve was Norwegian Chieftan from Trøndelag, and was an exceptional delegate for the nobleman opposition against the King's authority. He was a son of Eindride Styrkarsson of Gimse in Gauldalen, and obtained his nickname after his bow Tamb, as he used it with unusual skill. At 18 years of age he fought side by side with King Olav Trygvassons in the battle of Svolder in the year 1000, but was reconciled with the victors, earl Erik and Svein of Lade, and married their sister, Bergljot, a daughter of Earl Håkon the Great. At one time, he was in sharp opposition to King Olav Haraldsson and then he had to leave Norway. A reconciliation was entered in 1022.
654. Einar Tambarsjelve
ca. 9721050, stormann fra Trøndelag. Skal ha kjempet med OlavTryggvason i slaget ved Svolder. Stod i opposisjon til Olav denhellige. Deltok ikke i slaget på Stiklestad og var med på å innkalleOlavs sønn Magnus
(den gode).
Einar Tambarskjelve var norsk stormann fra Trøndelag, og var en fremragende representant for lendermannsopposisjonen mot kongemakten. Han var sønn a Eindride Styrkarsson av Gimse i Gauldalen, og fikk navnet sitt etter buen Tamb, som han brukte med usedvanlig dyktighet. I 18-års alderen kjempet han ved kong Olav Trygvassons side i slaget ved Svolder i år 1000, men forsonet seg senere med seierherrene, jarlene Erik og Svein av Lade, og giftet seg med deres søster, Bergljot. Han sto i skarp opposisjon til kong Olav Haraldsson og måtte for en tid forlate Norge. Et forlik som ble inngått i 1022 førte ikke til noe vennskap, for i 1023 dro Einar sammen med andre misfornøyde til kong Knut og oppfordret ham til å underlegge seg Norge. Men heller ikke med Knuts og hans sønn Sveins styre var Einar tilfreds, antagelig fordi han selv ikke ble jarl. Han roste seg senere av at han ikke hadde deltatt i slaget ved Stiklestad, og var en av de første til å anerkjenne Olavs hellighet. I 1035 innkalte han sammen med Kalv Arnesson Olavs sønn, Magnus den gode, som da oppholdt seg i Gardarike, og ble deretter denne konges trofaste følgesvein og rådgiver. Derimot kom han fra første stund av i et spendt forhold til Harald Hardråde - samkonge med Magnus og dennes halvbror. Tilslutt lot Harald ham snikmyrde sammen med sønnen Eindride (1055). Deres lik ble begravet i Nidaros ved siden av Magnus den godes gravsted.
982 - 1056 (74 år)
