Övertog hemmanet 1702 om 2 tunnland av fadern mot sytning, (Dmb). 1703-03-23 uppbjöd Hemming fädernas hem i Grubbegård, Ede, och syskonen var inlösta, (Dmb). 1708 var hemmanet på 2 tunnland.
Övertog sin fars halva skattehemman 1749 och brukade det i 47 år med all sorgfällighet. Utströdde emot vanliga förråd vilkor det hemman 1796 till sonen Göran Jönsson.
Var känd för en ärlig man och utvaldes även till kyrkoråd.
§8
För fåniga Gossen Anders Persson från Lerbrotorp anhölls om vård och understöd af Församlingens Fattigvård, hvilken anhållan hvarken Fattigvårdens Föreståndare eller Sockenmännen ansågo sig af något skäl vara förpliktade att efterkomma, påstående fastmer att det naturligast borde åligga Svartå rekn Bruks ägare uti hvars tjenst nämnde olyckliga Gosses fader dödt, att om hans christliga vård och nödtorftiga underhåll draga försorg i synerhet som Församlingens öfrige Herremän och Godsegare alldrig undandraga sig att en slik underhållshjelp egna åt sina fattiga och icke tillåta dem att falla Församlingens gemensamma Fattigvård till någon tunga, emedan i annan händelse densamma snart, till oersättlig skada för alla, skulle bringas på snukomligt obestånd, om den skulle så komma att betungas af Församlingens hela fattigskara. Herr Bruksförvaltaren J. Diedrichs, å Svartå rekn Bruks egares vägnar vid Sockenstämman närvarande, yttrade häremot protest med bestämdt förklarande att Svartå Bruksegare på intet vis ville tillerkänna sig någon förbindelse att ifrågavarande fattiga och olyckliga Gosse underhålla och vårda och påstod att det borde blifva Församlingens ensak att om honom draga försorg, så snart hans efter fadren ärfda medel icke dertill ville förslå.
«Anders Andersen Tennes Datter N. Anne» ble døpt 19. søndag etter Trefoldighet i
1772. Faddere var Lars Hansen, Hans Nilsen Tomsvig, Johanna Olsdatter, Anne Hansdatter
og Susanne Nilsdatter.
Anne ble konfirmert i 1789, 17 år gammel.
Ane og Adrian hadde følgende barn (minst):
1795: Hemming, konfirmert 1813, Tennæs, angitt 17 år, død før 1832.
Anders, myndig i 1832, overtok 6 merker i Seljelv i 1830.
Johan Morten, myndig i 1832.
1796: Anne, gift med Johannes David Abrahamsen, Sletnes
1798: Marrit. Marith ble konfirmert i 1816, 18 år gammel. Hun døde i 1821, 24 år gammel.
1812: Lars.
1814: Adrian, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1840, gift med Karen Hansdatter
Stornes.
1816: Søren, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1847, gift med Marie Andreasdatter
Indre Tennæs.
Malen, gift med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Hemming ble født 03.04.1795 og døpt «Almindelig Bede Dag» ( 5. søndag etter
påske) i 1795. Faddere var Monsieur Lorch Tromsen, Ole Olsen Berg, Anders Andersen
Tennæs, Barbro Richersdatter Tromsen og Helena Isagzdatter Tromsen (Kirkebok 1787-95,
folio 49).
Ane ble født på Tennæs 02.07.1796 og døpt 9. søndag etter Trefoldighet. Faddere
var Lars Hansen Sandøren, Ole Wellomsen Eydet, Engebor Hemmingsdatter Eydet, Else
Hemmingsdatter Tennesjorden og Ane Jonsdatter Nor Kiosen (Kirkebok 1796-1808, folio 12).
Marrit ble født 18.03.1798 og døpt 3. søndag etter paasken. Faddere var Haagen
Hemmengsen Tommesjorden, Lars Hansen Sandøren, Gøla Sørrensdatter Sandøren, Ellen
Hemmengsdatter Tommesjorden og Petternela Pettersdatter Selnæs (Kirkebok 1796-1808,
folio 19).
En sønn døde i 1803, 2 år gammel.
Lars ble døpt 09.08.1812, 15 uker gammel. Faddere var Christen Hansen ibm,
Hans Erichsen Savelven, Hans Larsen Sandøre, Susanna Hansdatter Tennes og Anne
Andersdatter Tømmernæs (Kirkebok 1806-21, folio 204, nr. 21).
Adrian ble døpt 26.06.1814, 9 uker gammel. Faddere var Anders Andersen ibm,
Hans Johannesen Veiholmen, Hans Sørensen Stornes, Gaalla Larsdatter Sandøre og Alethe
Christophersdatter Strømmen (Kirkebok 1806-21, folio 218, nr. 7).
Søren ble døpt 11.08.1816, 7 uker gammel. Faddere var Anders Mortensen,
Johannes Nilsen Ryestrømmen [Strømmen], Erich Hansen Tromsøe, Abelona
Christophersdatter Ryestrømmen og Martha Hansdatter Sandøre (Kirkebok 1806-21, folio 233).
Ved folketellingen i 1801 var Ane 28 år gammel.
«Adrian-Ane» satt som enke med det samlede bruk - 4½ mark - til og med 1840, da hun
ga halvparten til sin sønn Adrian, kaldt «Stor-Adrian». Resten beholdt hun til 1847, da hun
oppga dette til fordel for sønnen Søren mot kår.
«Anno 1713 d = 12 July vare Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt Med Jachob ...sen og Peer Knuson, forsamlede udj skifteforRetning paa Givigen i Ulsfiorden beliggende, der at Registrere samt Skifte og deele, hvis som fandis efter Nu Sal: Endre Isachs: som der sammesteds boede og døde, overværende Enchen Karen Andersdatter, og befandis boet af dend beskfvenhed som følger.
Registrering og Vurdering.
....
Og som Intet af boet fra gielden over blef til Enchen og Arfvingene, Er hermed denne forRetning til Ende førdt, som Testoris med Eyenhand og Segl.
Datum ut Supra».
«b»Åsa Ingjaldsdotter«/b» eller «i»Åsa Illråda«/i» var enligt Ynglingasagan dotter till den svenske kungen Ingjald Illråde och dennes hustru Göthild , Algöts dotter. Hon giftes bort med kung Gudröd av Skåne . Åsa var lika grym till sinnelaget som sin far och övertalade Gudröd att dräpa sin broder Halvdan snälle . Därefter lät hon även mörda sin man Gudröd. Men Halvdan snälle hade en son, Ivar Vidfamne , som med en stark flotta överföll kung Ingjald och hans dotter Åsa på Ränninge kungsgård . Både far och dotter brände då sig själva inne.
«Efter forhen Indstendige Begier Indfandt Sig Kungl: Maytr. Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt d = 4 July 1712 paa Norr Ejde for dend Zielerige qvinde Allet Matsdatter der at eftersee Hendis Boes Meedel, samt og hvis vitbøsttighed, hun hos sine Creditorer monne ihe..e, Saasom hun for hendis høye alder nu icke lenger kand holde vid Jorden, mens agter at begive Sig udj Rolighed hos Sin Svoger [svigersønn] Velagte Morten Sørensen, som til denne forretning og var tilstede, som hendis beskickede Laudverge. Efter hendis Sal: Mand ligeledis var og denne sinde tilstæde hendis myndige Søn Christen Christens: boende paa Reinsvold, Saa og begge hendis Svoger Nafnlig, Peder Gram og Jørgen Gram, og paa hendes Sal: sønns barns Vejne var bmte Morten Sørensen deris tilbeskafede formynder, Saa blef da udj samtlige deris Nærværende boet Samlet, og delet som følger:
Registering og Vordering.
....
Søebrug.
1 gl: Fembørring for 2 Dr.
1 gl: Ottrings Segl - 1 Dr.
Creatuer.
8te MelcheKior á 3 Dr.
6 voxen Gieder á 3 mark Er 3 Dr.
8 Søfre á 3 mark Er 4 Dr.
2 Buche á 3 mark 8 shilling er 1 Dr. 1 mark.
1 Svin for 4 mark.
Huuser.
1 Dagligstue med Kiøchen og Kammer saa og sammesteds med Boer og Bencher
tilsammens for 18 Dr.
1 Stabur er af tømmer - 2 Dr.
Æt Nyst for 4 Dr. 3 mark.
1 gl: Fæhuus - 1 Dr. 3 mark.
1 liden Finn - 1 Dr.
1 Stoelade gl: - 1 Dr. 3 mark.
1 gl: Jldhuus for 4 mark.
...
Indtekt:
53 rdl. 4 ort 8 sh.
...
Tilstaaende gield:
....
Forskrefne fordringer bedrager Sig til 183 rdl. 4 ort 15 sh.
og som fordrende gield overstige boens indløbende saa blef da først udtag skeedt til det som ansees prioriteret, Nemlig
....
Saa Er da Hermed denne forRetning til Endebragt hvor Efter Enhver VedKommende Sig haver at Rette, imidlertid forrestillis velagte Morten Sørensen, Samtlige boens Ejendeler til Siu., Saa og drager dend omsorg at Creditorene Efter Skifte Forretningen vorder fyldigstgiordt. Dertil fuldkommen Kraft Test.
Datum Ao Die et Loco ut Supra»
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Rafnefiord med yttre Selnes och Indre Selnes - 4 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72
bismermerker].
Unge Anders Svendsen.
Landschyld: 1 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 10 Mark.
Føder:
Kiør: 3.
Smaller: 14.
Hafr fornøden Brendefang, och ellers ingen anden tilfelde.
Sven Poulsen.
Landschyld: ½ Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 5 Mark.
Føder:
Kiør: 1.
Smaller: 9.
Gamle Anders.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 11 Mark.
Føder:
Kiør: 4.
Smaller: 9.
Jens Ollufsen.
Landschyld: ½ W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 11 Mark.
Føder:
Kiør: 4.
Smaller: 9.
Niels Arensen.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 9 Mark.
Føder:
Kiør: 3.
Smaller: 6».
Manntallet i 1701 oppgir for Rafnefiord som omfatter Berg:
«OpSid: eller Leil: Stand og Vilkor:
Ringe Efne alle Sammen Bestaar i Skyld og gjeld her Nord. Har dog Credit.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Rafnefiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
Peder Andersen - 64 Aar.
Sønnernis Navne:
Hans Peders: - 23 Aar.
Anders Peders: - 13 Aar.
Ole Peders: - 10 Aar.
Hans Pedersen 38».
Skiftet etter Peder ble avholdt 10.10.1717:
«Anno = 1717 Dend = 10: October, vare Kongl: May.tr. Sorenskrifver over Tromsens
fogderie Asmus Rosenfeldt, tillige med Hendrich Andersen Balsnes, og Bastian Pedersen
Grebstad, udj SkifteforRetning forsamlede paa Berrig udj Balsfiorden, efter dend Nu Sal: Mand
Peder Andersen, som der samme steds boede, og Nu for kort tid siden Er bort Jordet. Ved
samme forRetning overværende hans efterlatte Hustue, Anne Olsdatter, saavel som og hans
efterlevende børn,
Sc: Hans Pedersen Er gift og boer her paa gaarden;
Anders Pedersen - 30 aar gl: Er udgift,
Olle Peersen - 26 aar og ugift,
Gule [Gulla] Pedersdatter, gift med Hans Peersen her paa gaarden, saa og
Maren Pedersdatter var gift med Hemming Jons: paa Kalleslet, Er Nu død og
Efterladt sig en datter ved Nafn Penelle Hemmingsdatter, Er u-myndig,
hvilke Alle arfvinger Nu vid forRetningen var her tilstede, Saa og paa dend u-myndiges
vejne dedtz fader Hemming Jonsen, som bliver dedtz formynder for hvis det kand tilfalde, og Er
da saaledis med deelingsforRetning pahserit, og forfandtes som følger.
Registering og Vordering.
....
Søebrug
1 gl: Ottring Baad - 1 Dr.
1 Sexrings Baad - 2 Dr.
1 gl: Sexrings Segl - 1 Dr.
....
Bedrager Sig da dend heele boes formue til 108 rdr 1 ord 8 sh.
....
De 2de u-gifte Sønner ho: Anders og Olle, foregaf, at deris andre Søskende, hafde
bekommet Hiemmegave af boet, da de giftede Sig, Som alt blev beRegnet til penger, og
opløber til dend Summa 17 Dr.
....
Enchen Nyder til sin begravelse udflidning der til 5 Dr. som der til hende Er tillagt.
....
Forskrifte udlæg opløber Sig tilsammens til dend Summa 105 Rd. 5 mark 10 shilling som
fra boet afgaaer og bliver saa igien udj Behold 2 Dr. 1 mark 14 shilling, hvor af Enchen
tilkommer dend halfue part som Er 1 Dr. 15 shilling og Er hende derfor tilskrefven ...
....
Saa Er da hermed denne forRetning, til Ende udført hvornest forRetningen udj sterboet
henstillis til Vedkommendes Efterretning.
Ellers fornemtis ved Skiftesholdelse, at dend gifte Søn Hans Peersen, som voxen
datteren Gulla Pedersdatter, skal udj deris Hiemmegafve bekommet hver 1 Koe meere End
Sal: Maren Pedersdatter i saa maade haver faaet, dend og Er ud..nd beRegnet á de 2de
u-gifte Sønners her forhen anførde Hiemmegave, Hvorfor som Bemelte deris Sal: Søster dog
haver bekommet disforuden Brøllups Gieve, og de u-gifte sønner derimod nu indtet haver
faaet, saa har da bemelte Hans Peers: og Gulda Pedersdatter, fra sig at levere hver 1 Koe,
eller dets verdj til de 2de .ste bemelte u-gifte Brøder, til Erstatning for deris Brøllups gieve imod
de andre deris gifte Søskende.
Dend til fuldkommen Kraft: Tasteris med Hand og Segl.
Datum ut Supra.».
«i»Rollo«/i» er oppført i flere skriftlige samtidskilder. Han var leder for de store styrkene av «normannere» som tidlig på 900-tallet erobret området ved munningen av elva Seine i Frankrike. For at de skulle flytte bort ble Rollo gjennom Saint-Clair-sur-Epte-traktaten i 911 forlent av Karl den Enfoldige med grevskapet Rouen som deretter ble utvidet til det «nordiske» hertugdømmet Normandie. Hertug er imidlertid en anakronistisk tittel som aldri ble brukt om Rollo. Greve av Rouen passer bedre for å beskrive Rollos myndighetsområde men tittelen Greve blir heller aldri brukt om Rollo. Derimot brukes «i»princeps Nortmannorum«/i» i samtidige kilder både om Rollo, og sønnen Vilhelm Langsverd som omkring 927 overtok lenet. Rollo kan ha levd noen år etter dette men han er sikkert avgått med døden en gang før 933 . Hans statue står oppført i dagens Rouen ved kirken St Ouen.
Rollos bakgrunn er sterkt omdiskutert. Den ikke spesielt etterrettelige normanniske historieskriveren Dudo av Saint-Quentin , som er hovedkilden, mener at Rollo var en fordrevet dansk kongssønn, sønn av en «kong Erik». Skriftlige kilder i kristne Europa skilte ikke mellom de nordiske rikene slik at denne påstanden om opprinnelessted bør kanskje betviles. Uansett har norsk og islandsk sagaoverlevering knyttet ham til Ragnvald Mørejarls sønn Gange-Rolv .
«Johan David af Røsnæs» ble døpt 1. Pintsedag 1796, ekte sønn til Abraham
Johannesen. Det oppgis ikke hvem som var faddere.
Andreas David ble konfirmert i 1814, 19 år gammel. Han oppgis å bo på Rysnæs.
Da Johannes David Abrahamsen Rysnæs og Anne Adriansdatter Tennæs giftet seg i
1817 var Nils Johnsen Schieelven og Lars Larsen Skødnæs forlovere.
Christian Obediassen, muligens sønn til Obedias Jacobsen på Seljeelvnes, var oppsitter
i Nordkjosbotn som ble skyldsatt i 1775. Han kom i 1767 og overtok Sletnæs som antageligvis
ble ryddet i 1750-årene av Nils Trondsen. Nils var antagelig gift med Christians søster, Barbro
Obediasdatter. Han skattet av 8 merker på den nåværende gården Sletnæs (løpenummer
136). Christian døde i 1791 og hans enke ble sittende med bruket til 1809 hvoretter det lå øde
til og med 1811. Fra 1812 til 1814 står Peter Christian Pedersen oppført som bruker.
Johannes bygslet så Sletnæs fra 1818.
Da skiftet etter Annes far, Adrian Hemmingen Tennæs, ble avholdt i 1832, kalles
Johannes «Johannes Abrahamsen Nordkios».
I 1865 var Morten Kristensen «Husfader, Gaardbruger og selveier», på Sletnæs (Matr.
nr. 79 og 136). Hans kone, «Fin blanding af norsk og fin», angis uten navn og alder. De hadde
to døtre, Johanna P. (4 år) og Lorintine M. (1 år), begge «Blanding av norsk og fin». På gården
hadde de også en tjenestepige, Lorine B. Johansdatter, 12 år gammel. Morten hadde 5 kuer
og 14 får. Utseden var 1 tønne bygg og 6 tønner poteter. Det var 1 hus på gården.
Her bodde fortsatt Johannes, nå som føderaadsmand og 71 år gammel, sammen med
sin hustru, Ane.
Johannes døde som kaarmand på Sletnæs i 1872. I kirkeboken oppgis at han ble født i
1796.
En av deres sønner, Johan Adrian, var en for sin tid driftig foregangsmann. Han
oppførte i sin ungdom sagbruk og møllebruk ved en elv i Middagsbugten og drev i flere år
ishavsfangst med stort hell. I sine velmakts dager eide han en skonnert og to jakter, som førtes
av hans sønner Edvard Holm Johannesen, Hans K. Johannesen og Søren Johannesen.
Edvard deltok i Nordenskjolds Vega-ekspedisjon. Selv ble han ved et vådeskudd på
Spitsbergen berøvet synet på sitt ene øye og fikk en skulder skadet.
«Kongl: Maytr: Sorenskrifver over Tromsøe Fogderie, Asmus Rosenfeldt, Giør Witterligt at Ao 1715 d = 12: July, vare Hand tilligemed Bondelendsmanden Niels Niels: Lemming og Jachob Joensen forsamlede udj SkifteforRetning hos den Dannemand Hans Tostensen
Boende paa Selnes udj Ulsfiorden, hvis quinde, Nu Sal: Anne Ottisdatter, for kort tid Siden ved Døden Er bortfalden og hafde Effterladet Sig Barn, Sc: 4 Sønner Naunlig, Torsten, Hans, Abraham og Otte Hanssønner, Saa og 4 Døttre, Naunlig Albalone, Malena, Anna og Karen Hansdøttre, alle u-myndige, undtagen dend Elste Søn Tosten Hans: som Er af Alder 20 Aar, bliver derfor Sin egen Verge, mens for de andere tilsettis Deris Fader bemelte Hans Tostens: som Rette Verge Effter Loven Deris tilkommende Andel ved børlig Vergemaal at tilse hvornest bemelte Sterboe til Registering og Endelig Skiffte blev antagen, og Er Saaledis dermed Pahserit som følger ....».
«Mandtal i følge Kongl: Allernaadigste Paabud om extra Skatt fra 1. Octob: 1767 til 1. Octob: 1768 over Karlsøe Menighed» viser:
«Matricul Nummer: No. 119.
Gaardenes og Egernes Navne:
Siversnæs med Storholmen - Ejer Joh: Hysing.
Mand og Hustruernes Navne:
Niels Endresen og Hustr. Karen Jonsd:
Contribueren, des Antal: 2.
Tjenistfolk og børn som ikke have til 10 Rdr. aarlig løn:
Børn
Ole Nielsen.
Johannis Niels:
Lars Niels:
Karen Nielsdtr.
Kirsten Nielsdtr.
«Panikkdagen» 10. april 1940, dagen etter krigsutbruddet, løp følgende beskjed fra munn til munn:
«Byen må rømmes innen kl. 1200 - engelskmennene vil bombe Oslo».
Så godt som hele befolkningen - 200.000 mennesker - rømte til skogs. Jeg (Tore) husker godt at vi ble innlosjert hos venner av familien, Alice og Erling Frey med sønnen Odd på Lørenskog. Sammen med Hildur og barna dyrket han friluftslivet sommer som vinter. Lange turer i Østmarka, ofte inn til «Guldsmeden», en nedlagt plass nær Elvåga. Om høsten var det «matauke» som gjaldt, med blåbær- og tyttebærplukking.
Alf var en ivrig sanger og medlem av «Mannskoret Samklang» hvor han også hadde mange av sine beste venner. I sine unge år spilte han også fiolin sammen med Hildur som akkompagnerte på piano.I 1958 fikk han en medalje «For lang og tro tjeneste» fra «Det kongelige Selskap for Norges Vel». Han hadde da vært ansatt i «Elektrisk Compagni» i over 30 år.
«Stadfested Samme dag (XVIII Søndag efter Trinit) Kiel Christophersøns barns Daab af Strømmen hiemmedøbt av Klokkeren Willum Jensøn, N: Christopher.» Faddere Hans Kihl Finfjord, Jørgen Willumsøn L..., Kield Larsøn Strømmen, Martha Larsdatter ibid og Aleth Kiel Bentsjorden.
