| # |
Notater |
Linket til |
| 8501 |
traktorulykke | Bræck, Per Oddmund (I6343)
|
| 8502 |
translated by Samuel Liang. | Kilde (S2994)
|
| 8503 |
Tre döttrar:
Kersti Dagny
Karin
Birgit | Familie: Gustaf Otto O-son Brunkman / Elisabet Larsson-Hytte (F27106)
|
| 8504 |
Tre sønner og to dattere. | Familie: Jon Gundersen / Ermegaard Trondsdatter (F13340)
|
| 8505 |
Trol. identisk med hammarsmeden Jonas Hane i Bjurbäcken resp.
hammarsmeden Jonas i Bjurbäcken enl. Färnebo härads dombok
1640-57. | Larsson Hane, Jonas (I24807)
|
| 8506 |
Trolig bror till Jon Nilsson. | Nilsson, Per (I9615)
|
| 8507 |
troligen | Pettersson, Karl Viktor Albert (I46952)
|
| 8508 |
Troligen 1791. | Olofsson, Lars (I7511)
|
| 8509 |
Troligen död i USA då han inte är nämnd i bouppteckningen efter modern 5 sept 1884. | Maxe, Karl Viktor (I40631)
|
| 8510 |
Troligen son till kyrkoväktaren Måns Björsson i Äng som 1673 på sitt yttersta betalade för sin grav i kyrkan. Hustrun begravdes 1676, | Månsson, Gustav (I10900)
|
| 8511 |
Trollhättan AIIaa:35 (1928-1940) Bild 290 / sid 1325, Strömkarlen 8
Trollhättan AIIaa:37 (1928-1940) Bild 1080 / sid 2003, flyttar till Frey 5b 1930 | Malmrot, Aina Helena Maria (I63595)
|
| 8512 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nikolaisen, S.I. (I1779)
|
| 8513 |
Tromsøysund | Pedersen, Trond (I495)
|
| 8514 |
Trond hører vi først om som en av Olav Engelbrektssons nære menn, og utfører militære oppdrag for Erkebispen.I forbindelse med Reformasjonen og Erkebiskop Olav`s fall, skifter han side ,og sverger Kongen troskap
Trond gjør en rask framgang som Kongens mann. I 1541 får han brev på Meløy kirkes gods,
Og etter dette skriver han seg til Meløy, som blir slektens Setegård.
Trond får flere landområder i len av Kongen , og i 1555 sitter han som konstituer fogd på
Bergenhus. .Trond dør tre år senere i sin datters bryllup.
Herre til Meløy i Nordland, Jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len. | Tordsøn Benkestok, Trond til Melø (I6820)
|
| 8515 |
Trondheim | Myrkeng, Kølbjørn (I519)
|
| 8516 |
Trygve Olavsson var sønn til Olav Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.
Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.
Håkon den Gode AdelsteinsfostreÐ var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Trygve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Trygve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.
I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Trygve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Trygve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.
I 963 ble han drept av av kong Gudrød Eiriksson, bror til Harald Gråfell, ved Sotnes-halvøya i Bohuslen.
Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavsson og kong Gudrød Bjørnsson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre.
...
Kong Gudrød seilte skipsleia øst til Viken og så øst over Folden. Der sendte han bud til kong Trygve at han skulle komme og møte ham, så skulle de dra i Austerveg begge to og herje om sommeren. Kong Trygve ville gjerne være med på dette. Han hadde hørt at Gudrød hadde få folk, kong Trygve kom da til ham med bare én skute. De møttes øst for Sotenes ved Vegger (i Båhuslen). Men da de gikk for å tale med hverandre, sprang Gudrøds menn til og drepte kong Trygve og tolv mann. Han liggger der det nå heter Trygve-røyr (på Tryggøya). | Olavsson, Trygve (I8024)
|
| 8517 |
tumör i svalget | Jakobsson, Erik Johan (I11801)
|
| 8518 |
tumör i urinblåsan | Sundqvist, Karl Johan (I19477)
|
| 8519 |
tvilling med Britta | Jansdotter, Kajsa (I16476)
|
| 8520 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Brochmann, J. (I9851)
|
| 8521 |
Tvillingbrodern var dödfödd. | Andersson, Olof (I24009)
|
| 8522 |
Tvingades sälja Bofors 1878. | Lagerhjelm, Per Erland (I66344)
|
| 8523 |
Två döttrar och en son. | Familie: Forsberg / Elston (F13088)
|
| 8524 |
Två veckor efter Hildur Charlottas död. | Karlsdotter, Hilda Charlotta (I12521)
|
| 8525 |
Tysk far, modern från franska Kanada. | Edith D. (I37857)
|
| 8526 |
Tyst och saktmodigt uppförande. | Gustavsdotter, Magdalena (I34879)
|
| 8527 |
tæring | Mortensdatter, Marit (I47198)
|
| 8528 |
tæring | Johannesdatter, Elen Sofie (I9114)
|
| 8529 |
u ekt. | Larsen, Moses (I5161)
|
| 8530 |
u ekteskap. | Olsdatter, Kirsten (I44454)
|
| 8531 |
uekte. | Eliasdatter, Maria Cecilia (I47077)
|
| 8532 |
Uekte. | Nilsdatter, Ane Kirstina (I41228)
|
| 8533 |
uekte. | Bergendahl, Gustav Alfred (I49009)
|
| 8534 |
Ugift fattiglem. | Nilsdatter, Ane Kirstina (I41228)
|
| 8535 |
Ugift pige i Reirvik. | Christophersdatter, Inger (I7034)
|
| 8536 |
Ugift. | Borch, Tora Helene (I4104)
|
| 8537 |
Ugift. | Borch, Laura Helene (I4121)
|
| 8538 |
Ugift. | Johannesdatter, Inger Elisabet (I44855)
|
| 8539 |
ulykkshendelse | Johnsen, Tore Hans (I2245)
|
| 8540 |
ulykkshendelse | Heggelund, Lorens Indal (I3304)
|
| 8541 |
ulykkshendelse | Lien, Kjell Torfinn (I3908)
|
| 8542 |
ulykkshendelse | Torstensen, Orvin (I4464)
|
| 8543 |
ulykkshendelse | Joramo, Johannes (I4960)
|
| 8544 |
ulykkshendelse | Lakselvnes, Petter (I5129)
|
| 8545 |
Undantagen änka. | Larsdotter, Maria (I17605)
|
| 8546 |
Undantagne. | Olsson, Jonas (I10489)
|
| 8547 |
Undantagsägare. | Jakobsson, Elisabet (I29521)
|
| 8548 |
Under "Omständigheter och förhållande" beskrivs han som liten och klen. | Andersson, Petter (I9628)
|
| 8549 |
Under danska fälttåget. | Jansson Solberg, Jonas (I53430)
|
| 8550 |
Under de första åren av 900-talet, då kung Edward av Wessex på alla sätt sökte tillskansa sig makten över de områden danskarna besatt och samtidigt hade att avvärja vikingarnas anfall från norr och öster, tog uppförandet av befästningsverk fart. Tvärs över södra England uppfördes med beslutsamhet och framgång minst 30 borgar, eller boroughs, som engelsmännen då kallade dem. Från år 910 och framöver kom dessa borgar att utgöra baser i återerövringen av det danskockuperade England. Witham-borgen i Wessex, uppförd av kung Edward 912, bestod till exempel av ett väl planerat system av vallar och vallgravar som täckte ett område av cirka elva hektar. Före sin död hade Edward blivit erkänd som kung söder om floden Humber, både över engelskt och danskt område.
(Källa: Vikingen, Nordbok 1975)
He defeated the Danes (918), taking East Anglia, and also conquered Mercia (918) and Northumbria (920).
(Källa: Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England)
Han fortsatte faderns kamp mot nordborna och påbörjade Danelagens erövring. Danelagen var den del av England som i vikingatidens mitt löd under dansk lag. Det omfattade Northumberland, East Anglia, halva Mercia och delar av Essex. Engelsmännen återerövrade så småningom områdena och vid mitten av 900-talet var hela Danelagen åter under engelsk överhöghet.
(Källa: Bra Böcker) | I av England, Edvard (I48628)
|
