Nyheter:
  Fornavn:  Etternavn:
Logg inn
Avansert søk
Etternavn
Hva er nytt?
Etterlysninger
  • Bilder
  • Dokumenter
  • Gravsteiner
  • Album
    Alle media
    Kirkegårder
    Steder
    Notater
    Datoer og jubileer
    Kalender
    Rapporter
    Kilder
    Arkiver
    DNA tester
    Statistikk
    Bytt Språk
    Bokmerker
    Ta kontakt
    Be om brukerkonto

    Del Skriv ut Legg til bokmerke

    Notater


    Treff 5,001 til 5,050 av 9,315

          «Forrige «1 ... 97 98 99 100 101 102 103 104 105 ... 187» Neste»

     #   Notater   Linket til 
    5001 Ligger i dag i Polen. Friederich, Gustaf (I75496)
     
    5002 likmatsken Filipsdotter, Sigrid (I14308)
     
    5003 Likpreken. Endresdatter, Karen (I316)
     
    5004 Lisken från Bregårdstorp. Familie: Petter Jönsson / Lisken Persdotter (F3174)
     
    5005 Litet spädt barn begrovs 8 juli 1655 i Slättevalla. Mattisson, Olof (I8510)
     
    5006 Lits socken Kilde (S1183)
     
    5007 Litt om Fyhn - familien gjennom to hundre år.
    Dokument med ukjent forfatter, fra Eldbjørg Indrebergs kvarlatenskaper. 
    Kilde (S133)
     
    5008 ljumskbråck Andersson, Lars Johan (I10246)
     
    5009 Lod 1157 borgen i København bygge Absalon (I54857)
     
    5010 Lod rundkirken i Bjernede bygge af tegl
     
    Ebbesen, Sune till Knardrup & Gjerdrup (I54451)
     
    5011 Lod trækirke i Bjernede bygge
     
    Ragnhild (I54257)
     
    5012 Logerende sjøfarer og tjenestepige, ogifta. Familie: Christian Edvard Andreassen / Maren Serine Korneliusdatter (F9355)
     
    5013 Lot kirken i Fjenneslev bygge. Rig Hvide, Asser (I54825)
     
    5014 Lovade hu Kerstin Tomasdotter uti Gräsmossen att hennes sonsons salig Olof Grelssons änka Gunilla Svensdotter ibidem skall uti sin Kerstins, livstid få bruka tredingen av halva västra Gräsmossen. Men efter bemälte hu Kersstins död skola hennes arvingar hos rätten söka utslag vem av dem bör bliva boendes på hela hennes efterlämnade jordedel. Tomasdotter, Kerstin (I11332)
     
    5015 Lovisa gifter om sig några år efter förste makens död. Ny mannen heter Nils Pettersson och finns i byn Stensviken. Bjurtjärn AI:24 (1876-1880) Bild 379 / sid 333


    Lovisa bor kvar som änka i Frövetterstorp efter andre makens död 1898 fram till 1910. Sen 1912 avlider Lovisa och då är hon tillbaka hos sonen Adolf Fredrik som bor i Stensviken. Bjurtjärn AIIa:2 (1910-1922) Bild 376 / sid 359 
    Jonsdotter, Lovisa (I63459)
     
    5016 Lovisa är hemmavarande torparedotter på Älgåsens ägor. Familie: Johannes Andersson Nyqvist / Lovisa Petersdotter (F3020)
     
    5017 Lucka i Karlskoga fb 1732-1733 8/10, varför födelsedagen ej kunnat fastställas. Johansson, Peter (I9928)
     
    5018 Luise M. Hybert, went home to God on Jan. 8, 2006, beloved wife of the late Paul V. Hybert; devoted mother of Harry (Sarah), Paul and Suzette; dear grandmother of Eric, Karen (Dave), Woody, Anna and Andy; special friend to her cousin, Mary Brown. She will be deeply missed by all. Family services and interment have been held. Arrangements by Gibbons Elliston Funeral Home, Hinsdale, 630-323-0275.
    Published in Chicago Tribune on Jan. 12, 2006 
    Rogge, Luise Maria (I65732)
     
    5019 Lycke, Arvika 1872-1875. Larsson Söderberg, Lars Erik (I11785)
     
    5020 lymfosanom Eriksson, Axel Edvin (I21948)
     
    5021 Lysning 17 oct 1847. Familie: Olof Olofsson / Maria Nilsdotter (F523)
     
    5022 lysnings- och vigselbok 1684-1733 och död- och begravningsbok 1684-1733 Kilde (S2234)
     
    5023 lysnings- och vigselbok 1684-1733 och död- och begravningsbok 1684-1733 Kilde (S2228)
     
    5024 lysnings- och vigselbok 1684-1733 och död- och begravningsbok 1684-1733 Kilde (S2232)
     
    5025 lysnings- och vigselbok 1684-1733 och död- och begravningsbok 1684-1733 Kilde (S4569)
     
    5026 lysnings- och vigselbok 1684-1733 och död- och begravningsbok 1684-1733 Kilde (S4568)
     
    5027 Låghalt. Andersson, Karl (I7365)
     
    5028 Lämnade familjen i Eskilstuna i maj 1926. Andersson, Gustaf Valfrid (I58122)
     
    5029 Lämnade från sig hemmanet 1791, och har sedan njutit föderåd. Nilsdotter, Kerstin (I8987)
     
    5030 Lämnade posten efter Ådalshändelserna. Stenström, Karl Johan (I72545)
     
    5031 Lär ha varit gift o skild (8 oktober 1906) där. Frost, Erik Emil (I12675)
     
    5032 Lär vara i Göteborg. Eriksdotter Borg, Stina Lovisa (I21886)
     
    5033 Lärodräng från 1751. Andersson Utter, Erik (I35275)
     
    5034 Lös piga i Mora från 28. nov. 1890 Eriksdotter, Albertina (I49339)
     
    5035 Lösdrivare. Karlsdotter, Maja Kajsa (I34024)
     
    5036 Lövön i Amhärad socken. Isaksdotter, Katarina (I10925)
     
    5037 m.fad Mattes Cailan i Bjurbäcken, Lars i Tobyn, ...Q.fad. Anna ibid, Kerstin ibid, p.f. Britta ibid, Dordi i Lövnäs. Andersdotter, Karin (I14051)
     
    5038 M/K Agnes forlis like utenfor hjemstedet. I et overhendig uvær med storm fra nordvest, ble båten - sannsynligvis med maskinhavari - brukket ned utenfor Garpholmen på Hjelmsøy. Alle ombord omkom. De andre som omkom var Jens
    Jensen, Petter Henriksen og båtens eier Markus Svendsen, alle fra Hjelmsøy 
    Karlsen, Petter Arne (I367)
     
    5039 maclelld@cadvision.com Kilde (S3004)
     
    5040 Madach & Margaret are the ancestors of the Earls of Orkney. Håkonsdatter, Margaret (I55213)
     
    5041 Mag- och bröstlidande. Nilsdotter, Maria (I43146)
     
    5042 Magdalene fikk hele 16 barn. Sigvardsdatter, Magdalene (I58686)
     
    5043 Magistratsledamot i Montrose i Skottland; enligt släkttraditionen borgmästare i denna stad. Petre, George d. ä. (I57163)
     
    5044 magne.nybratten@alcatel.no Kilde (S3011)
     
    5045 Magnus ble en av de store riksbyggere i Norges historie. Utvidet sentralmyndighetens makt i samfunnet og utførte et skjellsettende arbeid for å skaffe landet et enhetlig og tidsmessig lovverk

    Magnus fikk kongenavn i 1257 og ble kronet i 1261. Han ble regjerende monark etter farens død i 1263.
    Sitt tilnavn fikk han for sine store forbedringer av lovverket. I landsloven ble det innført at riket ikke måtte deles og at det skulle gå i arv til den eldste ektefødte sønn. Han var fredelig, elsket prakt og innførte flere utenlandske skikker ved hirden. Kjøpmennene i de nordtyske byer fikk store rettigheter til skade for landet. Overfor geistligheten var han ettergivende.
    Magnus ble gravlagt i Franciskanerklosteret i Bergen. 
    Magnus VI Lagabøte (I7905)
     
    5046 Magnus dör som barn, före 1817. Jonsson, Magnus (I63530)
     
    5047 Magnus the bare-footed, 1073-1103, son of Olav Kyrre, king over the Northern Norway from 1093, king alone from the year after. His nickname was because of his scottish suit, or that he,according to Irish custom, rode barefooted. Magnus first conquered the Orkneys and Suder-islands for Norway, and then ended up in a war with the Swedish King, Inge Stenkilsson. They made up in 1101, and he married Inge's daughter, Margrete, called "little-Piece". 1102 Magnus raided the island in the west again. On his way home he died during a raid in Ireland. Snorre says that a spear shaft went through both thighs above the knees so that he could not move, then he broke it in half and went on fighting. But an Irishman struck him in the neck with an axe that killed him.

    Magnus III Barefoot of Norway 750,751,752
    Born: Cir 1073, Norway
    Married (1): 1101
    Died: 24 Aug 1103, Ulster/Connaugt, Ireland.
    Cause of his death was he was killed.

    General Notes:

    MAGNUS III, called Barefoot (1073-1103), king of Norway (1093-1103),the son of King Olaf III. Magnus spent most of his reign at war, firstin Sweden and later in the British Isles, where earlier Norsesettlements still legitimized Norwegian claims. By expeditions to theHebrides and the Isle of Man in 1098 he consolidated Norwegiansuzerainty in these parts, and the same year, responding to Welsh bidsfor help, he defeated Norman forces on Anglesey. Magnus was killedwhile campaigning in northern Ireland.

    MAGNUS BAREFOOT, Norwegian MAGNUS BERRFØTT, Old Norse MAGNUS BARFOT,king of Norway (1093-1103), warrior who consolidated Norwegian rule inthe Orkney and Hebrides islands and on the Isle of Man (all now partof the United Kingdom). He was called Barefoot (i.e., bareleg) becausehe often wore Scottish kilts.

    After succeeding his father, Olaf III Haraldsson, Magnus initiallyruled jointly with his cousin Haakon and became sole ruler on Haakon'sdeath the following year. In 1098 he launched expeditions to theHebrides and the Isle of Man and responded to Welsh pleas for helpagainst the Normans by attacking Anglesey, where he defeated theNorman earls Hugh of Chester and Hugh of Shrewsbury. Magnus hadattacked Sweden shortly after becoming king, but he made peace withthe Swedish king Inge in 1101 and married his daughter Margaret.

    Magnus made another expedition in 1102, visiting the Hebrides andOrkneys and the Isle of Man. He was killed in Ireland in August 1103while foraging for food. Norwegian control of the Isle of Man soonended, but earls who ruled Orkney recognized the sovereignty of theNorwegian king until 1468, and the Orkney and Hebrides dioceses becamepart of the Norwegian church.

    Magnus III (Den harfodede):
    Magnus 3 Berrføtt, sønn av Olav Kyrre, konge over den nordlige del avNorge 1093, enekonge året etter. Tilnavnet skyldes hans skotske draktmed kort kjortel eller at han - etter irsk skikk - red barfot. Magnusbrakte først Orknøyene og Suderøyene under Norge, kom deretter i krigmed den svenske konge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) ogektet Inges datter Margrete, kalt «Fredkulla». 1102 gjorde Magnus etnytt krigstokt mot øyene i vest; på hjemveien falt han under enlandgang i Irland.

    1. Acceded; 1093. King of Norway.

    Magnus married Margareta Fredkulla Ingesdotter Sweden, daughter ofInge I the Elder of Sweden Stenkilsson and Helen, in 1101. (MargaretaFredkulla Ingesdotter Sweden died on 4

    Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over dennordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnetskyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etterirsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene ogSuderøyene under Norge, kom deretter i krig med den
    svenskekonge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Ingesdatter Margrete, kalt . 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt motøyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland.

    Magnus Barfot Olavsson. Født 1073, oppvokst i hirden til sin far. Magnus Barfot døde den 24.08.1103, i Irland. Han var konge i Norge i tidsrommet 1093-1103. Han fikk visst tilnavnet Barfot mens han lå ute i vester-viking. Magnus og mange av hans menn begynte å bruke klesdrakten som var i vanlig bruk i Irland og Skottland, og gikk barbent på gatene med korte kjortler og kapper. Magnus Barfot var gift med Margret Ingesdatter av Sverige, datter av svenskekongen Inge Stenkildsson. Dette giftemålet var en del av en fredsavtale mellom Norge og Sverige. De ble gift høsten 1101 i Konghelle ved Götaelven. Margret Ingesdatter ble etter Magnus Barfots død gift med Niels Svensson (død 25.06.1134), sønn til danekongen Sven Estridsson, og de fikk sønnen Magnus den sterke.

    Kong Magnus Barfot hadde flere uekte barn før sitt ekteskap - som var barnløst. Sønnen Øystein var av "lite gjæv morsætt" (død 21.08.1122, 33 år gammel - på gården Hustad i Romsdal), sønnen Sigurd (Jorsalfarer) var ett år yngre, og moren var Tora. Den tredje sønnen Olav var mye yngre (død 1115), og hans mor var Sigrid Saxesdatter - kongens frille - datter av Saxe i Vik (Vik på Saksvik på Strinda). Magnus Barfot hadde også den uekte sønnen Harald Gille med en irsk eller sudrøysk kvinne. Han hadde også sønnen Sigurd Slembe, hvis mor var Tora, datter til Saxe i Vik, og søster til Sigrid, som var mor til kong Olav Magnusson. Magnus Barfot delte regjeringsmakten ett års tid med fetteren Håkon Toresfostre Magnusson, som rådde over den nordlige delen av landet. Magnus Barfot var en krigersk konge, som hadde store planer ved bruk av våpenmakt. I begynnelsen av sin styringstid foretok han et tokt til øyene utenfor Skottland. Der tvang han den skotske kongen til å gi avkall på disse, og jarlene av Orknøyene og kongen av Suderøyene måtte hylle ham. Fra denne ferden kan man regne at Norge hadde varig herredømme over Suderøyene - som nå hørte til Norgesveldet i 168 år - frem til freden i Perth i 1266. I 1099 vendte kong Magnus tilbake til Norge, men sønnen Sigurd ble igjen - som høvding - på de norske øyene ved Skottland. Nå kom kong Magnus i krig med den svenske kongen Inge Stenkildsson, men det ble bare noen få sammenstøt - noe som ikke var til kong Magnus Barfot sin ære. Han sluttet et forlik med svenskekongen, og som en stadfestelse på freden giftet han seg med svenskekongens datter Margret. I 1102 foretok kong Magnus et nytt tokt til Suderøyene og Man - som nå hadde løsrevet seg. På hjemveien gikk han iland i Irland og herjet. På tilbakeveien til sine skip ble han overfalt av irene, og felt etter et mandig forsvar.


    Magnus 3 Berrføtt, 1073-1103, sønn av Olav Kyrre, konge over dennordlige del av Norge 1093, enekonge året etter. Tilnavnetskyldes hans skotske drakt med kort kjortel eller at han - etterirsk skikk - red barfot. Magnus brakte først Orknøyene ogSuderøyene under Norge, kom deretter i krig med den
    svenskekonge Inge Stenkilsson, men inngikk forlik (1101) og ektet Ingesdatter Margrete, kalt . 1102 gjorde Magnus et nytt krigstokt motøyene i vest; på hjemveien falt han under en landgang i Irland.

    Magnus Barfot Olavsson. Født 1073, oppvokst i hirden til sin far. Magnus Barfot døde den 24.08.1103, i Irland. Han var konge i Norge i tidsrommet 1093-1103. Han fikk visst tilnavnet Barfot mens han lå ute i vester-viking. Magnus og mange av hans menn begynte å bruke klesdrakten som var i vanlig bruk i Irland og Skottland, og gikk barbent på gatene med korte kjortler og kapper. Magnus Barfot var gift med Margret Ingesdatter av Sverige, datter av svenskekongen Inge Stenkildsson. Dette giftemålet var en del av en fredsavtale mellom Norge og Sverige. De ble gift høsten 1101 i Konghelle ved Götaelven. Margret Ingesdatter ble etter Magnus Barfots død gift med Niels Svensson (død 25.06.1134), sønn til danekongen Sven Estridsson, og de fikk sønnen Magnus den sterke.

    Kong Magnus Barfot hadde flere uekte barn før sitt ekteskap - som var barnløst. Sønnen Øystein var av "lite gjæv morsætt" (død 21.08.1122, 33 år gammel - på gården Hustad i Romsdal), sønnen Sigurd (Jorsalfarer) var ett år yngre, og moren var Tora. Den tredje sønnen Olav var mye yngre (død 1115), og hans mor var Sigrid Saxesdatter - kongens frille - datter av Saxe i Vik (Vik på Saksvik på Strinda). Magnus Barfot hadde også den uekte sønnen Harald Gille med en irsk eller sudrøysk kvinne. Han hadde også sønnen Sigurd Slembe, hvis mor var Tora, datter til Saxe i Vik, og søster til Sigrid, som var mor til kong Olav Magnusson. Magnus Barfot delte regjeringsmakten ett års tid med fetteren Håkon Toresfostre Magnusson, som rådde over den nordlige delen av landet. Magnus Barfot var en krigersk konge, som hadde store planer ved bruk av våpenmakt. I begynnelsen av sin styringstid foretok han et tokt til øyene utenfor Skottland. Der tvang han den skotske kongen til å gi avkall på disse, og jarlene av Orknøyene og kongen av Suderøyene måtte hylle ham. Fra denne ferden kan man regne at Norge hadde varig herredømme over Suderøyene - som nå hørte til Norgesveldet i 168 år - frem til freden i Perth i 1266. I 1099 vendte kong Magnus tilbake til Norge, men sønnen Sigurd ble igjen - som høvding - på de norske øyene ved Skottland. Nå kom kong Magnus i krig med den svenske kongen Inge Stenkildsson, men det ble bare noen få sammenstøt - noe som ikke var til kong Magnus Barfot sin ære. Han sluttet et forlik med svenskekongen, og som en stadfestelse på freden giftet han seg med svenskekongens datter Margret. I 1102 foretok kong Magnus et nytt tokt til Suderøyene og Man - som nå hadde løsrevet seg. På hjemveien gikk han iland i Irland og herjet. På tilbakeveien til sine skip ble han overfalt av irene, og felt etter et mandig forsvar. 
    Olavsson, Magnus III (I8106)
     
    5048 Magnus the Gode, 1024-1047, was King of Norway from about 1035, in Denmark from about 1042, son of St. Olav and his mistress, Alvhild. He was brought from Russia as an opponent to Svein Alfivason, who was driven away. When Svein shortly after died, his half brother, the Danish King, Hardeknut, demanded Norway. To avoid war the two leaders made an agreement that the one of them who outlived the other, would inherit the other's kingdom. When Hardknut died (about 1042), the Danes accepted Magnus as King to gain Norwegian support in the fight against the Vendes (Wends). But after these were beaten on the plains of Lyrskog, the Danes went against him, lead by Svend Estridssøn, and the rest of his life Magnus was at war with the Danish rebels. He died during a war-raid to Denmark. The year before he died, he had seen himself forced to leave to his uncle, Harald Hardråde, the most of Eastern Norway.

    Magnus 1 den gode, ca. 1024-1047, konge i Norge ca. 1035, iDanmark ca. 1042, sønn av Olav den hellige og frillen Alvhild;hente tfra Gardarike som motkonge mot Svein Alfivason, som blefordrevet. Da Svein kort etter døde, gjorde halvbroren, dendanske konge Hardeknut, krav på Norge. For å unngå krig komstormennene i de to land overens om at den av kongene som levdelengst, skulle arve den andres rike. Da Hardeknut døde (omkr.1042), godtok danskene Magnus som konge for å få norsk støtte ikampen mot vendene ;men etter at disse var slått på Lyrskoghede, reiste danskene seg mot ham under Svend Estridssøn, ogresten av sin levetid tilbrakte Magnus i kamp mot de danskeopprørerne. Han døde under et krigstokt til Danmark. Året førsin død hadde han sett seg nødt til å overlate farbroren, Harald Hardråde, storparten av Øst-Norge.

    Årene under Svein og Alfiva var harde og tunge for det norske folket. Skaldene forteller om uår og elendige avlinger. I tillegg la det danske styret mange nye skatter og plikter på folk. Misnøyen vokste, og mange lengtet tilbake til Olav den Helliges tid, da årene var gode. Det var trønderne som hadde felt Olav. Nu gikk de i spissen for å få sønnen hans, Magnus, som konge.

    De mektigste høvdingene var Kalv Arnesson og Einar Tambarskjelve. De to dro til Gardarike og hentet kongesønnen, som da var 11 år. De fikk god hærhjelp av svenskekongen, som likte dårlig at danskene var blitt så mektige. Trønderne var også på Magnus' side. Svein hadde ikke annet å gjøre enn å rømme. Magnus ble tatt til konge på Øyretinget, og etter hvert på ting over hele landet. For å bli valgt måtte Magnus love å oppheve mange av de skattene og pliktene som Svein og Alfiva hadde innført. Allikevel ble de første årene under Magnus tunge for svært mange. Bøndene klaget over at Magnus styrte like hardt som Svein og Alfiva hadde gjort.

    Da steg den gamle Sigvat skald frem og sa rett ut det han og mange andre mente. Magnus måtte holde løftene sine, slutte med å slakte ned buskapen for bøndene, og vise måtehold i straffer. Men Sigvat ga ikke Magnus hele ansvaret. Magnus er ung, og Sigvat spør hvem som har gitt ham dårlige råd. Andre skalder nevner at det er Kalv, den megtigste mannen i landet, som står bak.

    Magnus tok klagen alvorlig, og etter hvert brøt han med Kalv Arnesson, den fremste rådgiveren sin. Snorre forteller at det skjedde på Stiklestad, dit Magnus hadde tvunget Kalv til å bli med og anklaget hem nu for drapet på Olav. Kalv måtte rømme landet, og nu ble Einar Tambarskjelve, som ikke hadde vært med på Stiklestad, den fremste rådgiveren for Magnus.

    Det samme året som Magnus ble konge, døde Knut den mektige i England. Det ble strid mellom sønnene hans, og ingen av dem kunne lenger holde Norge. I Danmark hersket Harde-Knut, og han og Magnus forberedte seg til krig mot hverandre. Det endte med forlik, og kongene ble enige om at den som levde lengst, skulle arve riket etter den andre. Harde-Knut døde i 1042. Magnus seilte til Danmark og ble tatt til konge av danskene, som trengte hjelp fordi vendene rustet seg mot dem. Magnus rykket sydover, og vant en overveldene seier på Lyrskogheien ved Hedeby. Skaldene nevner at dyngene med venderlik var så høye at ulvene ikke kom opp på dem.

    Magnus satte Sven Estridsson til jarl over Danmark, men han gjorde flere opprør, så Magnus måtte gang på gang till Danmark for å forsvare interessene sine. Kort etter at Magnus hadde vunnet Danmark, kom farbroren hans, Harald Sigurdsson, til Norge og krevde kongemakt. Det kom til forlik, og Magnus og Harald delte makten. Magnus døde på en hærferd til Danmark i 1047. Magnus var den første norske kongen som la andre land under norsk styre. Han blir husket som stor kriger og en god
    konge, noe tilnavnet hans viser. 
    Olavsson, Magnus I "den Gode" (I55121)
     
    5049 mailto:bjorn.stockman@swipnet.se Kilde (S651)
     
    5050 majaciciliehenriksen@hotmail.com Kilde (S1893)
     

          «Forrige «1 ... 97 98 99 100 101 102 103 104 105 ... 187» Neste»