Inkallad 1649 från dåvarande Österrikiska Schlesien till Bofors och Björkborns bruk som
bruksförvaltare.
Bodde huvudsakligen på Björkborn, men var tillika borgmästare i Kristinehamn.
Grundade Degerfors bruk enligt mutsedel från 1654.
Erhöll år 1660 Kommerskollegie privilegium på en hammare som han anlade i Degerfors och år 1666 på ännu en hammare som han byggde lite högre upp i Letälvens fors: Nedre respektive Övre Degerfors Bruk. De tillhörde sedan släkten i ca 200 år.
Jacob Nielsen Danefærs opphav er ikke helt kjent. Men sannsynligvis ble han født på den danske øya Møn rundt 1630. Først fra året 1655 vet vi med sikkerhet hans løpebane. Dette året var han i Polen og gjorde tjeneste i den polske kongens livregiment som korporal og kvartermester. Våren 1657 søkte han avskjed fra den polske hær og vendte tilbake til Danmark for å sloss mot svenskene i den tilstundende krigen. Han lot seg verve som menig rytter i Generalkrigskommissær Ditlev Ahlefeldts regiment til hest. Her avanserte han raskt til adjutant, men ved Roskildefreden i 1658 tilhørte han de 2000 rytterne som måtte avstås til Sveriges konge Carl Gustav. Danefær ble her tatt til tjeneste som livknekt hos riksadmiral Wrangel, nestkommanderende i den svenske hær. Jacob Danefær vant Wrangels fortrolighet, og i september 1658 ble Danefær satt til å føre danske krigsfanger til Pommern. Wrangel ville benytte anledningen til å sende sin gemalinne en del kostbarheter. Men Danefær hadde egne planer. Han allierte seg med 10 soldatene ombord for på gitt signal å overta skipet. Skipet, et handelsskip armert med 16 kanoner og eskortert av en gallion, la ut fra Helsingør med sin dyrebare last og 120 danske krigsfanger ombord. Da skipet var på høyde med København, overmannet Danefær og hans frender skipets mannskap og tvang kapteinen å føre skipet inn til København. De kom uskadd frem til tross for at gallionen skøt med kanonene etter det kaprede skipet. Jacob Danefærs ankomst til København med sitt bytte, var en stor og lykkelig begivenhet for en hårdt prøvet hovedstad. Danmark var en svinnende stormakt, sterkt presset av nordens og europas nye og fortsatt voksende stormakt, Sverige. Hele byen gav Danefær en begeistret mottakelse, fra de laveste på byens rangstige like til kongen selv. Frederik III utnevnte Jacob Danefær til Offiser og rittmester i Gyldenløves regiment og gav ham også et gods og landeiendommer på Møn. Senere ble Danefær overført til dronningens livregiment. I den påfølgende krigen viste han, et stort personlig mot og dyktighet. Men etter krigens slutt, kom problemene. Egenskaper som er gode å ha i strid, kan vise seg dårlige å ha i fredstid.... Det ble reist tiltale mot Danefær for insubordinasjon mot oberstløytnant Gotfried Rauch, en person som han hadde hatt et vanskelig forhold til i lang tid. Rauch fikk medhold i sin anklage, og Jacob Danefær ble avskjediget fra sitt regiment. Men kong Frederik III var en trofast mann mot sine forbundsfeller fra ulykkens dager, og kunngjorde i et kongelig reskript av 1661 at Jacob Nielsen Danefær igjen var utnevnt til rittmester i tillegg til å få en årlig pensjon på 400 riksdaler "indtil han kunde blive anbragt ved et Regiment eller paa anden Maade forsørget". Dette skjedde året etter ved at han av kongen ble utnevnt til toller i Stege på Møn. De påfølgende år tilbragte Danefær etter alt og dømme fredelig på Møn. Kanhende for fredelig, for da krigen atter truet i 1674 gikk han igjen i krigstjeneste. Her ble han raskt forfremmet, og da den danske hær rykket inn i Pommern og Mecklenburg var også Danefær med som Generalvognmester. Etter erobringen av Wismar ble en del av hæren stasjonert i denne byen. Her døde Jacob Danefær i februar 1676. Han etterlot seg enken Mette Holstein, og 8 barn. Da dødsboet i 1680 kom under behandling viste den nye kongen, Christian V, at Danefær ikke var glemt. Kongen gav enken en gård som "udtrykkelig Anerkjendesle af Danefehrs gode Tieneste".
Jacob overtok ikke bygselen etter sin far, men bosatte seg i samme området, muligens bodde han i samme huset. Han står oppført i Moursunds protokoller som rydningsmann og har sannsynligvis ryddet videre mot Skittenelv (Limobukta), Det står ikke oppført at han har betalt noe her her.
Joen skal ha kommet fra Trøndelag.
Det oppgis at Joen og Birthe var foreldre til Anna Joensdatter, gift med Hans Larsen Sandøre. Dette kan man ikke fastslå ut fra skiftet etter Joen, da hans fire barn da alle var umyndige. Han hadde ifølge skiftet to døtre som begge het Anne, født henholdsvis ca. 1701
og 1709. Anna døde i 1776, oppgitt alder 72 år, hun skulle altså være født ca. 1704. Om hun var deres datter kan der derfor ikke sikkert fastslås hvem av hans døtre som var gift med Hans på Sandøre!
Manntallet for 1701 viser:
«Endog findes Effterskrefne Udj Helgøe Tingsted og hører til Tromsøe Sogn og Menighed:
...
Opsidernis eller Leylend Stand og Vilkor:
Henter sin Underholdning fra Bergen. Dog Skyldbunden.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Nord Langenes.
Opsidernis eller Leilend: Navne: - Deris Alder:
Jon Niels: - 38.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Niels Jons: - 2.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Søren Anders: fra Bergen - 23».
Skifte etter Joen ble avholdt 13.07.1715:
«Kongl: May.tr: Sorenskrifver over Tromsøe Fogderie, Asmus Rosenfeldt, Giør Vitterligt at Anno 1715 d = 13 July vaer Hand tilligemed Bondelensmanden Niels Nielsen forsamlede Udj SkifteforRetning paa Noer-Langenes, der effter dend Nu Sal: Mand Joen Nielsen som samme sted Boede, og Nu udj Vinter ved Døden bortfaldt, og Haver Effterladt Sig Hustrue ved Navn Birte Andersdatter, samt og 4de Barn,
Sc: Niels Joens: af Alder - 16 Aar,
Anders Joens: gammel - 8 Aar,
Anne Joensdatter, gl: 14 Aar, og Noch
Anne Joensdatter gammel 6 Aar,
Hvilke ere dend Sal: Mands Barn og Arfvinger.
Ved samme Forretning overværende bemelte Enche med Hendis Sielftagne Lauverge Jens Jens: Stabrun, saa blev Barnene tilsadt Verge, Nemlig Deris Faderbroder, Hans Peers:
Boende paa Bervig, samt i fald om noget af Boet fra Gielden Kunde overskyde :/ Haver Hand de U=myndige anpart Sig da at antage under Vedbørlig og Forsvarlig Vergemaal og Er Ellers Med Ditto forRetning udj alt Pahserit saaledis som Følger:
Registering og Vordering.
....
Naar Nu Forskrefne Udlegger, som opnaar til = 97 rdr: 3 mark 4 sh:, fra Boens Summa afgaar, Da Befindis igien at blive udj Behold = 63 rdr: 3 mark, Hvilche bliver til Deeling imellem Moderen og Barnene, hvoraf Moderen tilkommer dend Halfve part, som Er = 31 rdr: 4 mark 8 sh: og Er Hende derfor tilskrefven.
....
Slutning.
Och Er saa hermed dette Skifte til fuldkommen Ende udførdt, ... forRetning i Sterboet ind.veris, til Enhver vedkommendis EffterRetning, saa haver og Formynderen straxen at antage Sig de u-myndiges Andeel, og det saa fosvarligen Handthehrer som Hand i sin tid agter at vil tilsvare, om noget deraf for hans forsømm iche skulle komme mynlingerne til Kort.
Hvilket udj alt til dels ydermeere Krafft Testeris med Egen Hand og Zignete.
Dat: Ao: Die et Loro ut Supra».
Johan kallas "Johan Sarve" i vigselboken, Wahlström efter 1777
(PB). Mästersven och senare mästersmed i Valåsen 1774-1777,
mästersmed i Svartå bruk, Kvistbro sn, 1777 1782, mästersmed i
Nedre Lannafors, Vintrosa sn, 1782-1789, mästersmed i Bofors,
Karlskoga sn, 1789-1893, familjen till Nyed 1793.
