I april 1675 drabbades Hindrik tillsammans med sina grannar i Humsjön av en förödande eldsvåda. Elden kom lös i rökstugan, och både bonings- och fähus lades i aska. Boskapen räddades samt gångkläderna och något spannmål. Allt annat brann upp.
I believe this Bernhard II who married Eilike and had the children shown is the same Bernhard II who also married Bertrade /Haraldsdatter/. Markhus shows the mother of his daughter, Gerturde, as Bertrade, while others show the mother as Eilike.
I boken med födda och döda är han uppförd som oäkta son till pigan Elsa Jonsdotter. Elsa tjänstgjorde som piga hos Per Johans föräldrar. I husförhörslängden 1876-80 kallas han son i hushållet.
I bänkdelningslängden september 1797 står han uppförd på bänk nr 5 där även brodern Olof är placerad. Hustru Elin Olofsdotter sitter på bänk nr 6 på kvinnosidan.
I C. M. Munthe: Norske slegtsmerker og i Rosensverdslektens forfedre oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.
I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl,Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelveog Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos SnorreSturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.
I C. M. Munthe: Norske slegtsmerkerÐ og i RosensverdslektensforfedreÐ oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til EinarTambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.
I Christiania døper en «Parøckmager» Bøyesen og hans hustru, Inger Bøyesen, sønnen
Nicolai i 1705. Denne «Parøckmager» het også Andreas.
Disse må være foreldrene til «vår» Andreas i Trondheim.
I Trondheim døper en Broer Boysen og hans hustru, Elsebe Maria Rasmusdatter
Hagen, et barn i 1718, og deretter flere frem til 1732 da Elsebe døde. En Madam Broer Boysen
er fadder da Andreas Borch, sønn til Inger Margrethe og hans sønn Andreas, døpes i 1736, så
det er vel sannsynlig at Broer også er sønn til Andreas og at han har giftet seg igjen.
I 1718 døpte også en Rasmus Boysen og hans hustru, Johanna, et barn.
Var det slektskap mellom disse Boysen'er?
I dödboken anges hennes ålder till 71 år 7 mnd och 15 dagar. Enda Brita Nilsdotter som föds i Brunskog 1762 är 19. dec 1762 i Skog av Nils Nilsson och Karin Larsdotter.
I en begjæring av fogden Tønder, datert Wang 02.08.1740, heter det: «Det er for
mig bleven berettet, at udi Mallanger-fiord ved Molsnes Lejemaal skal for nogle Aar siden have
Nedsæt sig en find ved Nafn Erik Mogensen udi en Viig kaldet Naveren, hvor hand skal have
opryddet sig et lidet Plads til beboelse,» og fogden mener videre at denne nyrydningen ikke
kan anses å tilhøre Målsnes-jorden, men bør skyldsettes særskilt. I henhold til dette ble det
16.08.1740 foretatt skyldsetningsforretning av sorenskriver Jørgen Kiergaard sammen med
2 oppsittere fra Målsnes og 4 andre naboer. Rydningsmannen Erik Mogensen var til stede og
ba selv om at plassen måtte bli skyldlagt så han kunne sitte trygt på den, etter det store arbeid
han hadde lagt på rydningen nå på 7de året. Man fant av Målsnes-gårdene ikke kunne ha rett
til plassen, da disse gårdene hadde nok av skog og beite. Ved besiktigelse av selve plassen
fant takstmennene at rydningsmannen ikke alene med stort arbeid hadde oppryddet bemeldte
Navaren, men endog en annen plass som kaltes Kurris. Begge disse ble da tilsammen
skyldlagt for 18 mark fisk landskyld, og innført i H. M. Kongens jordebok, siden rydningen var
foregått i almenning. Gården kunne etter rydningsmannens beretning fø 3 kyr, 1 kalv, 8-10
småfe i høyden, men ingen hest.
Navaren med Koris kom på denne måten til å bli krongods, som også
Mestervik-gårdene. Men den lå også helt utenfor Moursund-godsets område, som helt og
holdent lå i Tromsø fogderi, mens Navaren og Målsnes lå i Senjens fogderi (Baltestad og
Gisund tinglag) og sognet til Lenvik kirke.
I 1750 var Erich Mogensen fortsatt eneste oppsitter, men i 1758 har han overlatt 6 mark
av bruket (det senere nr. 114) til Lars Amundsen. To år senere kom Thomas Amundsen som
inderst til gården, fra ham nedstammer flere beboere av Indre og Ytre Navaren. Ved
folketellingen i 1769 er Erik Mogensen borte, og i hans sted finner vi en ny mann, Ole Nilsen,
som ikke må forveksles med en mann med samme navn på Målsnes. Det oppføres i 1769 altså
tre familier:
1) Lars Amundsen, gift med Guri Nilsdatter. De har sønnene Anders og Erich, og
døtrene Caren og Bereth. En tredje sønn er muligens Ole, som senere har en del av gården.
2) Thomas Amundsen, inderst, gift med Carin Nilsdatter. Av sønner nevnes Nils,
som senere får en del av gården, Gunnar, og Anders som blir husmann på Indre Navaren,
dessuten datteren Elen.
3) Ole Nilsen, gift med Caren Nilsdatter. De har sønnene Nils og Sieur, og
datteren Elen. Navnene tyder på at disse tre beboere har vært besvogret med hverandre.
Thomas Amundsen har senere bygslet en tredjedel av gården. Henimot 1780 er det
flere forandringer. Lars Amundsen var da død, og hans part på 6 mark (det senere nr. 114) ble i
1780 tilbygslet Søren Pedersen. Av Thomas Amundsens 6 mark var 3 mark i 1776 gått over til
Ole Nilsens sønn, Anders Olsen, og andre 3 mark ble i 1780 tilbygslet Thomas Amundsens
sønn, Niels Thomassen, mot kår. Disse to brukene på hver 3 mark utgjør det senere nr. 115.
Ole Nilsen var død 1776, og Ole Larsen hadde etter ham blitt bruker av de resterende 6 mark
(det senere nr. 116).
Søren Pedersen hadde den ytre del (nr. 114) på 6 mark fra 1780 til 1785, da han flyttet
fra stedet. Bruket ble da 28.12.1785 tilbygslet Andreas Hansen av fogden Jens Holmboe
(tinglyst 27.06.1786).
I militærrullene for Lenvik i 1801 og 1804 oppgir Andreas at han er født i Aursfjord.
Rullen fra 1801 oppgir at han var flintskallet.
Andreas ble døpt i Tromsø kirke i 1756:
«Midtfaste Søndag Blev et uægte barn døbt: Navnet Andreas Boiss:
Barnefader er Hans Hans: i Strømmen udj Lendvigs Sogn. Moderens Nafn Anthonetta.
Fadderne: Andreas Ols: Aauersfiord, Peder Olss: ibid, Ole Jons: i Sultenvig, Kirsten
Jørgensdtr. Auersfiorden, Martha Larsdtr. Strømmen».
Ifølge et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 1769 var da Anders
Olsen 69 år og gift med Kirsten Jørgensdatter, 68 år. Peder Olsen var 67 år gammel og gift
med Gidschen Jørgensdatter, 66 år gammel.
I et «Mandtall over Lenvigs og Hillesøe Mennigheder Angaaende Extra-Skatten fra 1mo
Octobr 1766 til ultimo Septb: 1767» finner vi Naveren under Molsnes uten eget
matrikkelnummer:
«Matrikkel Nummer: 11.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Molsnes, Sands Presteboel.
Mand og Hustruers Nafne:
Nils Andersen og ... Olsdatter
Anders Nilsen og Karen Matisdatter.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Hollendernes - Rydning.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Naveren med Kyvig, Kongens».
I 1801 bor «Bonde og gaardbeboer» Andreas Hansen og hans kone Sophia
Matthiasdatter, begge 45 år gamle og i «første ægteskab», på gården Naveren i Lenvigs
prestegjeld. De hadde barna Lars (17 år), Karen (14 år), Hans (13 år), Andreas (10 år), [Per]
Christian (7 år) og Antonette (5 år).
Det er ikke funnet når Sophia og Andreas giftet seg, vi vet fra 1801-tellingen at begge
var gift i første ekteskap. Det er mulig at følgende innførsel i kirkeboken er en feilskrift og at det
var Sophia og Andreas som giftet seg i 1784:
«Trolovelser og Brudevielser.
Die 21. Febr. Trolovet Andreas Hansen Ravnfiord av Tromsøe Sogn og Birgitte Hansdr.
av Lenvigs Sogn.
Dom Ocult. Samme ægteviede. Sp. Ole Jonsen, ... Rasmussen» (Kirkebok nr. 2, folio
181).
Kone Antonette Andreasdatter Bakkebye [i Malangen] er fadder da Peter Christian
døper sønnen Bertheus Lorentz i 1827. Pigen Berthe Nilsdatter Guldhav [i Målselv] er fadder
da sønnen Andreas Kildal ble døpt i 1825. Berthe var 1 år i 1801 og datter til Niels Halsteensen
(38 år), «Beboer en af ham selv oppryddet jord» på Guldhave og Anne Oudensdatter (36 år).
Andreas beholdt bruket til 1813, da det ble bygslet av sønnen Hans. Den gamle
Andreas levde ennå i 1830, antakelig som kårmann. Ifølge Birger Nytrøen, Bodø, døde
Andreas i 1831.
Utskiftning til Hans Andersen(?) er foretatt i 1832. Grensen mot Målselv (langskjellet) ble
fastsatt i 1829. Han var gift med Martha Pedersdatter, født ca. 1797. Av deres barn kjennes
Peder, født ca. 1820, Ole Iver, født 1825, Hans Mathis, født ca. 1836, Lars Erik, født ca. 1841,
og datteren Karen.
I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
Ingrid var allerede enke i 1521 for da står hun oppført som Ingrid på Lødve. Mittzow nevner Ingrid Ormsdtr som søster av Sira Ivar Ormssønn, men den sistnevnte er ikke nevnt under skiftet i 1497. (Kanskje død eller en halvbror?)Derimot kaller han Ingrid på Lødves datter for Gyrid på Lødve. Senere i et brev fra 1564 i Dipkl.Norv. blir Gyrid og hennes to søstre Sigvor og Gunnhild nevnt som Ivarsdøtre. Det er det jeg har å fare med når det gjelder dette.
Du må ikke ta alt det G.Agerby har skrevet for kildesikkert som sagt.
Derimot viser Henning Sollied i sin artikkel "Ænesætten og Galtung'erne' NST b.II -1929 at Gyrid Bårdsdtr selv var av ætta Galtung, hennes tipp oldefar var Sigurd Galte Gautssøn på Torsnes. Asgaut Steinsnes kom og til den konklusjon og har utarbeidet dette i sin artikkel 'Nokre Galtung-problem' - NST b. XVIII, 1961 med hensyn til arven etter Gyrid Bårdsdtr .Jeg har enda ikke fått rettet dett opp selv, men har tenkt å gjøre det så snart jeg får tid. Så foreløpig opererer jeg og med den ukjente Galte some Ingerids mann, jeg har og fått vite at det muligens var enda en Ormsdtr som ikke er nevnt ettersom senere skifte kan tyde på at Fartegn Mattsson på Ænes var gift med en Ormsdtr. Hvorvidt dette bare er hypoteser og gjengangere kan jeg ikke si i dag.
I et brev fra 1512 sees at hennes [Gyrid Bårdsdtr] mann var Orm, hennes datter Astrid ble der omtalt som Astrid Ormsdtr. Omstendighetene tyder på at denne Orm var Orm Ivarssønn på Lødve, Voss. Han er nevnt i brev fra Voss 1455 og 1472, han skal være sønn til Ivar Vikingssønn fra Måge i Hardanger. Ifølge skiftebrevet fra 1497 hadde Gyrid tre døtre:
Ingrid / Astrid og Gudrun.
I flyganfallet mot den ryska flygbasen i Märkäjärvi den 12 januari 1940 var Färnström flygförare i en Hawker Hart B 4 med akterskytt Thure Hansson. Under återfärden sköts Färnströms bombplan ned av tre ryska Polikarpov I-15bis jaktflygplan. Färnström lyckades dock nödlanda det skadade planet. Färnström och Hansson kunde därefter på skidor (skidor och stavar fanns fastspända på utanpå flygplanskroppen) ta sig till de egna linjerna dit de anlände följande dag efter att övernattat i en koja i skogen.
Källa: "Militaria Hans Högman" http://www.hhogman.se/frivilligkaren-flygarna.htm
I folketellingen for Lavangen i 1845 står det at han er 67 år og fra Bergen. Anne Sofie er født på Kråkrød og er 57 år. 2 barn fra 1. ekt bor også her 3 fra 2. ekt. På samme sted bor også en annen familie: Isak Hansen født i Sverige, 65 år med hustru Beret Tomesdtr, født i Bergen, 63 år. De har sønnen Bertheus Isaksen, 19 år.
I folketellingen for Lenvik i 1770 finnes på gården «Nord Strøm», Hans Hansen jr. og
kona Antonette, med barna Anders, Hans og Berte. Under rubrikken «Tjenere og andre i
Huset værende» finner man «Gl. [gamle?] Hans Hansen (sr.) og Berte Hendricksdatter». Hans
Hansen og Birthe Hendriksdatter er antagelig foreldrene til Hans.
Ifølge en militærrulle samme år ble Hans født i Sverige. Han oppgis å være 39 år
gammel.
Hans måtte i 1756 avlegge skriftemål etter å ha fått sønnen Andreas med Antonetta
utenfor ekteskap:
«Domin: Reminisc: Publiie absolveret Hans Hans: fra Strømmen for Horeriens Synd».
Hans ble trolovet til Antonetta i Lenvik 4. søndag i advent (19. desember) i 1756 og gift
04.01.1757:
1756: «Domin Adv: 4. Trolovet Hans Hans: Strømmen Antonetta Andersd: Bøysen
for hvilket ægteskab Caverer vi Toesten Toes: Johan Peters:».
1757: «4 Jan: Copuleret Hans Hans: Strømmen Antonetta Andersd: Bøys:».
Hans Hansen, Nord Strømmen, fikk sin bygsel tinglyst 20.10.1761. Han overtok
da etter sin far, Hans Hansen den gamle (Kilde: Tingbok for Lenvik).
Strømmen i Rossfjorden var på denne tid nærmest helt kvensk/lappisk.
O. Rygh skriver om Nord-Strømmen og Rossfjord i «Norske Gaardsnavne»:
6. Strømmen ytre, skrives Stromen i 1567. Strømen i 1610, Strømmen i 1614,
«Nord Strømen udi Mellangher» i 1661 og «Nord Strømmen» i 1723.
«*Straumr m., Strøm. Ligger ved en Indknibning af Rosfjorden i dens ydre Del, hvor der
selvfølgelig er sterk Strøm. Daglignavnet Øijora kommer af «øyðijorð» f, Jord, Gaard, som er
ubeboet. -- I den sidste Matr. skr. Straumen.»
5. Rosfjord, skrives Roszefiord i 1567, Rødtzfiord i 1610, Rysfiord i 1614,
Roßfiord i 1661 og Rogsfiord 1723.
«Den ældste Skriftform kunde lede til at antage, at det er samme Navn som det gamle
«Rossafjorðr» i Aure (Bind XIII side 439. 441), der ligesom Rosvik og Rosvaag paa andre
Steder er sms. med Gen. Flt. af (h)ross n., Hest. Udt. med lukt o gjør imidlertid denne Forklaring
uantagelig Magnus Olsen har (Arkiv XXII side 113 ff.) sammenstillet dette Navn med
Rosfjorden i Lyngdal, som ogsaa udtales med lukt o, og formoder, at begge er opstaaet af
ældre *Róðrsfjorðr [åpen o i «fjorðr»], hvori 1ste Led er «róðr» m., Roning. Dette har man usms.
i Sønavnet Rore i Fjære og Landvig og i Gaardnavnet Ror i Rygge, som maaske opr. er
Fjordnavn. Det er muligt, at *Róðrsfjorðr ogsaa er traadt istedetfor et ældre usms. Fjordnavn
*Róðr. Betydningen maa vel være: en Fjord, paa hvilken man er nødt til almindelig at ro. I
Skriftformen af 1723, som ogsaa senere har holdt sig i Skrift, har man et Exempel paa den
almindelige Tilbøielighed til at indskyde et g (k) foran s med følgende Konsonant. Gaarden
ligger ved den lange, smale Rosfjords Munding i Malangen.»
Ved ekstraskatten i 1762 er Hans og Antonette nevnt under «Nord Strøm», men ikke
foreldrene til Hans.
Ved ekstraskatten i 1767 nevnes hans mor, Beret Hendriksdatter, som fattig under
«Nord Strøm». Hans far, Hans Hansen sr., er ikke nevnt, mens Hans jr. og Antonette er
brukere av gården.
Året etter nevnes imidlertid begge foreldrene under rubrikken for de fattige:
«Mandtall over Lenvigs og Hillesøe Menigheder
Angaaende Extra-Skatten fra 1te Octobr 1767 til 1te Octobr 1768.
Matrikkel Nummer: 16.
Gaardenes og Ejernes Nafne:
Nord-Strøm - Trones Præstebols.
Mand og Hustruers Nafne:
Hans Hansen.
Antonetta Olsd. [Boyesen året før].
De fattige som siide paa enhver opsiders Lejemaal og er Vanfør Sængeligende og
forarmet,
og ikke formaaer Skatten at betale.
Peder Torgersen - Anne Ols.
Christen Monsen - Pernella Tostensd.
Hans Hans. - Beret Hendrichd:
Lars Larsen - Beret Erichsd.
Peder Larsen - Beret Andersd.
Josefh Erichsen - Eli Ericsd.»
Hans døde på Nord-Strømmen i Lenvik i 1785 og ble begravet sammen med sin mor:
«Begravelser - Feste Lithanent:(?) ved Lenvig. Birthe Henricsdt. 96 aar - Hans Hans: 54
Aar».
Innførselsen i kirkeboken er mellom «Tefte N. A.» (nyttår) og «Cantáte» (4. søndag etter
påske).
Skifte ble avholdt etter Hans 18.12.1786. Auksjon av dødsboet hadde blitt avholdt
i 1785:
«Anno 1786 d. 18. Decbr Sluttet Skifte efter afgh: Hans Hansen Nordstrømmen i
Gusunds Tinglag. Dette Fallit Boe er Registeret d: 27 Julje 1785 og samme Dato saaledes
Aukoneret.
....».
I folketellingen for Lenvik i 1770 finnes på gården «Nord Strøm», Hans Hansen jr. og
kona Antonette, med barna Anders, Hans og Berte. Under rubrikken «Tjenere og andre i
Huset værende» finner man «Gl. [gamle?] Hans Hansen (sr.) og Berte Hendricksdatter». Hans
og Birthe er antagelig foreldrene til Hans Hansen Nord-Strømmen.
Begge ble også nevnt - som fattige - under «Nord-Strøm» i skattemanntallet fra
1767-1768, mens kun Berte nevnes i skattemanntallet året før.
Hans døde i 1779:
«Jordsatte - Mandagen efter Midtfaste: Hans Hansen 88 aar».
I den finske genealogiske databasen «HisKi» fra «Genealogical Society of Finland»
oppgis følgende:
Alatornio - Nedertorneå - Christened:
Born: 14.10.1729 - Christened 15.10.1729 - Village: Laifwaniemi.
Father: Hans Hanss: Cuja ell: Hedström - Mother: Brita Hendricksd:r.
Child: Hans (+).
Denne Hans Hansen er også nevnt som Cuja, henholdsvis Murmästare, ved dåpen til to
av hans andre barn, Kerstin i 1728 og Erich i 1731.
På forespørsel oppgis imidlertid at tillegget «(+)» betyr at barnet døde, så dette kan ikke
være «vår» Hans!
Ett annet ektepar med samme for- og etternavn bor i «Ned: Wojakala», henholdsvis
«Korpikylä», så navnene er antaglig ganske vanlige.
I følge «Viborg Købstads Historie» var Søren gift med Maren Christensdatter. Biskop
Peder Jensen Hegelund i Ribe skriver i sine «Almanakoptegnelser» at «Den hæderlige kone
Bolde, Søren Hegelunds hustru, i Viborg, døde 01.09.1571». Det er derfor mulig at han var
gift 2 ganger.
I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60:
Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre.
Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham.
I kirkebok for Inderøy finner man at Julius er sønn til handelsmann Peter Aas og hustru Anna Johanna, født Møller. Faddere ved hans dåp var Lensmand Peder Tønder og Kone Kristiane Kollin (Viken), Hansiette Engen (Sund), Fredrik Nannestad og Ludvig Berg.Julius ble konfirmert 11.09.1892, han bodde hos sine foreldre på Strømmen. Faren oppgis å være landhandler. «Konfirmandens Kristendomskundskab m.v.» var «Meget godt».
Det er notert at han ble vaksinert mot kopper 26.08.1877.
I 1900 bodde Julius i Bakkegata 10, Trondheim. Han var da styrmann. På samme adresse bodde hans bror, Ingvald, som var maskinarbeider. De var begge ugifte og losjerte da hos slektninger, malersvend Rudolf Nielsen (født 1861) og hans kone Inga Therese Nielsen (født 1866), begge født i Trondheim. Det oppgis at Julius og Ingvald bare har oppholdt seg midlertidig i Trondheim, og at de vanligvis bodde på Strømmen (i Inderøy), men nå hadde fast opphold i Trondheim.Julius var i 1910 styrmann på «S/S Kong Erik» og ugift. Ifølge kirkeboken for Bergen var han fra «Trondheim» og født i 1878. Det var som far til Hildur - «barnefaren» - han ga
opplysningene til kirkebokføreren. Julius Aas var ikke registrert i sjømannsrullene for Bergen, og var heller ikke bosatt i Bergen ved folketellingen i 1912.I den arkiv-avdeling ved Statsarkivet i Trondheim hvor det militære materialet befinner seg, finnes mønstrings- og bemanningslister for Trondheim 1909-10. På listen for D/skipet «Kong Erik» av Trondheim oppføres Julius som 1. styrmann, født 25.03.1877. Dette viser at det fødselsår som er oppgitt i kirkeboken for Bergen er feil, og at det er rett person som er funnet! Det finnes ikke vanlige matrosruller for Trondheim for den tiden, kun nevnte lister og diverse meldingslister.
Han oppføres i adresseboka for Trondheim i 1913 som bosatt i Nedre Møllenberggate 62, sammen med en enke, Anna Aas, sikkert hans mor. De bodde i bakgården i 1. etasje. I 1914 nevnes bare hun, mens Julius er borte. I 1916 nevnes begge igjen på samme adresse.
Men fra 1920 nevnes igjen kun moren i adressebøkene. Man kan følge henne på denne adressen til 1928, det året hun døde. Det ser altså ut til at Julius Aas har vært bortreist fra Trondheim i årevis. Han nevnes ikke i adressebøkene for 1904-05 og 1909-10.
Det har vist seg vanskelig å finne ut noe mer om Julius Aas. Han nevnes ikke i det hele tatt i Trondheim Folkeregisters flytteprotokoller 1906-16. (Protokollene for 1900-05 er for tiden utilgjengelige.) Videre er han ikke funnet i flytningslistene i kirkeboka for Bakklandet 1901-11, og han er heller ikke gift 1910-11. Vigselslistene for Bakklandet 1910-13 er også gjennomsøkt uten resultat. Undersøkelser i nabosognet Lademoen 1911-18 er også negative. Samme negative resultat gir boka Norges Skipsførere fra 1930-tallet.
«S/S Kong Erik», 1904 - 1955, tilhørte Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab AS, Trondheim. Båten ble sjøsatt i 1903 ved A/S Trondhjems mek. Verksted og var på 940 bruttotonn, 570 tonn netto og med 1050 tonn dødvekt. «S/S Kong Erik» var en godsbåt som ble bygget for ruten Trondheim - Hamburg. Den ble solgt til opphugging i 1953.
I polsk tjeneste som ryttersoldat. Tatt til fange av kong Karl Gustav, og gikk i svensk tjeneste. Under krigen 1658 skulle han føre danske fanger til Pommern. Han gikk sammen med fangene, overmannet den svenske besetningen og førte skipet til Danmark. Kong Fredrik 3. utnevnte ham til ritmester, og ga ham en gård på Møen.
