| # |
Notater |
Linket til |
| 4401 |
http://www.tamu.edu/ccbn/dewitt/sweden/larssonsaga.htm | Kilde (S201)
|
| 4402 |
http://www.troms-slekt.com/jan2001/posts/4222.html | Kilde (S1756)
|
| 4403 |
https://familysearch.org/pal:/MM9.2.1/MCBP-THV | Rydén, Anders (I17746)
|
| 4404 |
https://sv.wikipedia.org/wiki/Carl_Larsson-g%C3%A5rden | Familie: Carl Olof Larsson / Karin Bergöö (F26339)
|
| 4405 |
https://www.ballardsunderfuneral.com/merlin-d-nord/ | Nord, Merlin David (I73304)
|
| 4406 |
Hulda Olivia i dopboken. | Johansdotter, Edla Olivia (I38053)
|
| 4407 |
Hulda Schupp dör i april 1982 i 44621 (Dennison, Tuscarawas, OH), SSN 285-07-7330. | Kämpe, Hulda Kristina (I19723)
|
| 4408 |
Hun dør trolig samme år ettesom hun ikke er innførd i folketellingen 1801 og modern dør i barnseng. | Heggelund Svendsdatter, Margrethe (I3483)
|
| 4409 |
Hun er oppført som Elen Olsen i folketellingen 1900 som mor til Henrik Rasmusen. | Olsdatter, Elen Kirstine (I358)
|
| 4410 |
Hun føder 19 barn - hvorav 2 er dødfødte. Selv i høy alder er hun ved god helse. | Paulsen, Marie Jaquette (I7072)
|
| 4411 |
Hun hadde oppholdt livet med husflidarbeid etter makens død, og ble derfor kalt Vever-Ane. | Nilsdatter, Ane (I3761)
|
| 4412 |
Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde. | Skulesdatter, Margrete (I7908)
|
| 4413 |
Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde. | Skulesdatter, Margrete (I7908)
|
| 4414 |
Hun og Søren hadde 10 barn:
Ca. 1745: Hans, gift ved skiftet etter hans far i 1783, skifte etter Hans ble avholdt på
Selnes i 1819.
Ca. 1746: Søren, gift i 1782 med Ane Maria Olsdatter.
Ca. 1749: Peder, gift ved skiftet i 1783.
Ca. 1749: Margreth, gift ved skiftet i 1783.
Ca. 1752: Golla, gift ca. 1776 med Lars Hansen Sandøre.
1754: Maren, ugift ved skiftet i 1783.
1756: Ole, myndig ved skiftet i 1783.
1757: Ingeborg, ugift ved skiftet i 1783.
1760: Anne Maria, ugift ved skiftet i 1783.
1762: Karen, 18 år i 1783.
1754: «3 søndag efter H: 3 Konger blev Søren Hansen Selnæs og Ingeborre Hansdtr.
Ægte barn Døbt Nafnet Maren:». Faddere var Hans Simonsen Tromsøe, Hans Hansen Berg,
Anna Jacobsdatter Tromsøe, Elen Carlsdatter Kartnæs og Golle Carlsdatter sammesteds
(Kirkebok 1753-78, folio 31).
1756: «4 Sønd. efter Paaske blev Søren Hans: Selnes og Ingebor Hansdtr. ægte barn
Døbt: Nafnet Ole». Faddere var Vilhelm ..., Peder Larsen Selnes, Kiel Olsen ibid, Jomfrue Mejer
og Margaretha Andersdatter Selnes (Kirkebok 1753-78, folio 36).
1757: «Døbt Høwerdag: d. 17 Septemb: Søren Hans: barn af Selnæs N: Ingebor».
Faddere var Willelm Ebeltoft, Anders Andersen Tennes, Jomfru Meier, Magdalena Larsdatter
Tennæs og Martha Hansdatter Sandøre (Kirkebok 1753-78, folio 39).
1760: Døbt Samme dag [13 S: efter Trinit:] Søren Hansen Stornæs sit Barn Nom:
Anna». Faddere var Kiel Olsen Selnæs, Peder Hansen ibid, Jomfru M: Sophie Mejer, Marith
Olsdatter Selnæs og Barbara Carlsdatter Svartnæs (Kirkebok 1753-78, folio 46).
1762: «Dom p. tr. 4: Søren Hans: Stornes Datter N: Karen, født 28 Junj». Faddere var
Hans Hansen Berg, Hans Svendsen Aasen, Barbra Olsdatter Berg, Johanna Olsdatter Tennes
og Nilla Andersdatter(?) (Kirkebok 1753-78, folio 49).
Ingeborg bodde på Selnes og var 49 år gammel i 1769 i følge et «Siele Register» det
året.
Hun døde i 1789:
«1te Søndag i Fasten: Ingeborg Hansdtr. Stornæs 70 Aar, - af S.mmesvaghed». | Hansdatter, Ingeborg (I9199)
|
| 4415 |
Hun slo seg ihjel om bord i "Malangen". | Nilsen, Tea (I5708)
|
| 4416 |
Hun var datter av gårdmann Caroluis Hansen og hustru Elen Anna Mortensdatter. De bosatte seg på Marisletta, men flyttet inn til byen da Jens Peder overtok 1. etasje av Bakkegaten 88 i 1871.1875. | Familie: Jens Peder Andreasen / Anna Caroline Caroliusdatter (F23244)
|
| 4417 |
Hun var datter av Hr. Palne Jønson og Elne Lændi. Palne Jønson til Stovringgaard var Valdemar Atterdags marskalk fra 1354 til 1356. Hans hustru var datter av Niels Lændi til Troldorp (Sabro Herred). | Kuul, Lisbeth (I7805)
|
| 4418 |
Hun var helsesøster i Havøysund, Finnmark, da barnen vokste opp, under legens ferie fikk hun i tillegg utføre hans oppgaver. | Indreberg, Eldbjørg Marie (I22)
|
| 4419 |
Hun var meget sterk og en god bjørneskytter. | Larsdatter, Ane (I4774)
|
| 4420 |
Husar vid soldat vid Livregementets Husarer, Örebro sqvadron. | Jonsson Kellsten, Björ (I10948)
|
| 4421 |
husbonde
1610 hörde gården Klippan til Rudskoga socken, husbonden heter då Per. Gården har då 2 hjonelag (hushåll), 1 dräng och 2 pigor. (Hjonelagslängden 1610)
1622 är bonden Bengt skattskydig på kronogården Klippan. | Björnsson, Bengt (I8211)
|
| 4422 |
Hushåll nr 170. | Karlsson, Anders Emanuel (I19234)
|
| 4423 |
Hushållerskan Karolina Björn, som ärver allt efter Gustaf Emanuel, är piga i Valåsen 1876. Hon blir gravid och flyttar hem till föräldrarna i Immetorp, där föder hon tre barn: Karolina Sofia 1877, Gustaf(!) 1880 och Karl Leo 1882.
Gustaf Björn emigrerar till Amerika 1901 och Karl Leo Björn 1902. Karolona Sofia Björn blir kvar i Karlskoga, gifter sig aldrig, och dör 1961-12-08.
| Örn, Gustaf Emanuel (I77745)
|
| 4424 |
Hushållet i Svensåsen 1726:
Olof Ersson 45 (år)
Maret Ols d 40
Ingeborg Nils d 76 (.. h)
Karin Ols d 37 (pigan)
Agnis Ols d 30 | Nilsdotter, Ingeborg (I19623)
|
| 4425 |
Hustrun Kajsa bor inte kvar i Prinserud, det är gjort en anteckning om att hon har rymt. | Jonsson, Jan (I16166)
|
| 4426 |
Hustrun, inhyses. | Larsdotter, Märta (I7351)
|
| 4427 |
Hvilket såsom swagt blef nöd-döpt på Allmerud af Enke-Fru Ekeroth i närvaro af Faddrarne: Unge Anders Jonsson i Botorp och Sven Jonsson på Orretorp under Hedås hustru Cathrina Jonsdr,och som desse, wid ankomsten med Barnet hit i Carlstad frampå aftonen intyga det wara rätteligen nöd-döpt, och derunder fått sitt Namn, så stadfästades Dopet af M. Curén. | Svensdotter, Maria (I35116)
|
| 4428 |
Hvor han etablerte seg som handelsmann. | Blichfeldt, Nikolai (I2963)
|
| 4429 |
Hvor han ryddet seg et betydelig gårdsbruk. | Familie: Henrik Johannessen / Ane Marta Holmboe Johansdatter (F1802)
|
| 4430 |
Hvor han tjenstgjorde som kapellan. | Reiersen Gamst, Torben (I1118)
|
| 4431 |
Hvor hun fremdeles, i år 2000, arbeidet som sykepleierske. | Indreberg, Eldbjørg Marie (I22)
|
| 4432 |
Hyvlare 1950. | Ahlberg, Axel Filemon (I34243)
|
| 4433 |
Håkan föddes på en häll nära landgången
| Håkan (I54130)
|
| 4434 |
Håkan i Ålöna, bars af Anna Spaak, kallat Karin, fad. Isak i Storön och mäster Jonas Falk. | Håkansdotter, Karin (I9381)
|
| 4435 |
Håkon ble født sommeren 1204, noen måneder etter farens død, på Folkinsborg, Eidsberg i Borgesyssel. Baglerne var herrer i Viken dengang, så det gjaldt å være forsiktig og ikke la dem få rede på at det var født en sønnesønn av kong Sverre. Selve fødselen foregikk i all hemmelighet, kun en prest som Inga bodde hos, visste hvem gutten var. Men da et år var gått, fant Traand prest og Inga det rådelig å komme bort med ham, de fór til Oplandene og fikk der noen gamle birkebeinere til å fare over fjellet med ham til Nidaros, midt på den hardeste vinteren.
Tidlig på året 1206 kom birkebeinerne frem til Nidaros, til kong Inge Baardsson med Håkon, og både kongen og siden jarlen Haakon Galen tok vel imot gutten og anerkjente ham som kongesønn. Sagaen har en rekke fortellinger om hvor tidlig ute han var og hvor godt han kunne svare for seg, helt fra han var tre år gammel og for noen dager var kommet i baglernes vold i Bergen.
Etter kong Inges død var det uenighet blandt birkebeinerne om hvem som skulle bli hans etterfølger, den 13-årige Håkon, Inges sønn Guttorm eller hans bror Skule jarl. Det var tale om at Håkons mor Inga skulle bære jernbyrd for å bevise hans herkomst, det ble talt om å vente til erkebispen kom tilbake fra en reise. Det kom brev fra lendmenenene på Vestlandet, som tok bestemt parti for Håkon, og tilslutt ble han også tatt til konge på Øreting. Skervald fra Gauldal ga ham kongsnavn, vistnok den samme som 15 år tidligere hadde gitt hans far Håkon Sverreson kongsnavn. Men korsbrødrene nektet å la St. Olavs skrin bære ut til hyllingen, så den vanlige eden kunne ikke bli svoret. | Håkonsson, Håkon IV den gamle (I7907)
|
| 4436 |
Håkon ble også hyllet Bergen i 1217. Skule Bårdsson ble regent og jarl med en tredjedel av riket under seg. Skule var halvbror til Inge Bårdsson. Etter Filippus' død samme år ble Håkon også hyllet øst i landet. Etter endelig forlik mellom birkebeiner og bagler ble baglerflokken oppløst i 1218. På riksmøte i 1218 ble riksdelingsavtalen mellom Håkon og Skule fornyet. I 1217 ble slittungflokken reist i Marker, med Magnus, angivelig sønn til Magnus Erlingsson, som kongsemne. Restene av slittungflokken gikk opp i ribbungflokken som ble reist i 1219 i Viken med Sigurd, angivelig sønn av Erling Steinvegg, som kongsemne. Ribbungene ble endelig slått i 1227. På riksmøte i Bergen i 1223 ble Håkon anerkjent som rett arving til tronen fremfor andre.
I 1236 ble Skule hertug uten noen egen riksdel under seg. Skule gjorde imidlertid opprør i 1239 og lot seg hylde som konge på Øreting. Under de kampene som da oppstod, ble Håkon først slått ved Laaka på Raumarike, men senere ble Skule slått ved Oslo. Skule flyktet til Nidaros og ble felt der 23.05.1240. Håkon ble så kronet i Bergen i 1247.
I 1260 ble det fastslått at riket skulle arves uten deling i ekte mannslinje. Håkons styre var mildt og godt, landet hadde fremgang, lovene ble forbedret og nye ble vedtatt. I 1261 ble Grønland og i 1262 Island underlagt Norge. Håkon bygde Håkonshallen i Bergen.
Med en viss Kanga den Unge hadde han datteren Cecilia som døde i 1248. Cecilia var gift med Gregorius Andresson. | Håkonsson, Håkon IV den gamle (I7907)
|
| 4437 |
Håkon Ivarsson var jarl i Vest-Götaland under kong Stenkil, seinare jarl i Halland under kong Svein Estridsson. | Ivarsson of Sørum, Earl of Sørum, Håkon (I55099)
|
| 4438 |
Håkon var sin fars annen uekte sønn.
På senvinteren 1202 lå kong Sverre dødssyk i Bergen. Baglerkongen Inge Magnusson satt på Opplandene, og hans flokk behersket ellers hele kystlandet fra Stadt til innløpet av Trondheimsfjorden. Kong Sverre og hans hjelpere var i kirkens bann, og alle bispene i landflyktighet. Det var ikke tegn til løsning av de gamle stridsspørsmålene.
På sitt dødsleie var Sverre opptatt av de problemer og nye muligheter sønnen Håkon ville stå overfor etter hans egen bortgang. Håkon var ikke så sterkt personlig kompromittert i kirkens øyne som faren. Derfor ville han ha en bedre mulighet til å splitte bispene og baglerkongen. Dette så Sverre, og lot skrive et brev til Håkon i Trondheim, hvor han rådet sønnen til å forlike seg med bispene, Sverre forutså også at Håkon her kunne støte på motstand i egen leir, innen birkebein-partiet. Motstand fra bispefiendtlige kretser i Trøndelag var trolig mest aktuelt. Sverre traff tiltak også mot dette. Brevet hvor han rådet til kirkeforlik lot han lese opp for hirden, så det skulle være helt klart at han selv gikk inn for dette. Sverre tok også mennene sine til vitne på at han ingen annen levende sønn hadde enn Håkon, et klart tiltak mot mulige konkurrerende kongsemner som kunne bli reist innen birkebeinkretsen. Baglerne kunne neppe tenkes å finne et brukbart kongsemne i en sønn av den forhatte Sverre.
Etter farens død 09.03.1202 ble Håkon hyldet av Birkebeinerne og tatt til konge over Norge på Øreting. I Sverres tid hadde endel biskoper gått i landflyktighet. Nå kalte Håkon bispene hjem og innledet forliksforhandlinger. Bispene var øyensynlig ivrige nok etter å vende tilbake til ombudene fra landsflyktigheten.
Resultatet av tautrekkingen mellom partene går tilstrekkelig klart fram av et brev som Håkon alene lot utstede om det forliket som kom i stand. Brevet viser at Håkon gjør seg stor møye med å rettferdiggjøre at han går til forlik:
«Mer strev og vansker og harmelig strid har ligget på oss og landet vårt i lang tid enn det hadde vært nødvendig, med bedre lykke. Og det er dessverre så at man kan si dette landet er kommet enden nær, hvis Gud ikke med sin hellige miskunn snart lar bedringen komme. For nå er nesten alle de døde, som hadde omsorg for landet og landslovene og elsket Gud og den hellige kirken. Men de lever etter som bare legger seg etter umåtehold og ondskap, avind og illvilje, og som alltid fremmer all uråd. Nå frykter verken lærde eller ulærde for Gud eller gode menn, men hver lever som han lyster i lovløshet, for loven foraktes og ran råder, useder vokser og seder tynes, kvinner blir skjemmet med skammelig leiermål, kirker blir oppbrutt, og nå er all kristendom kommet til randen av fall, hvis ikke Gud og gode menn vil sørge for bedring.»
Biskopene hadde en gavnlig innflytelse på folkemoralen. Baglerpartiet var nesten oppløst og den gamle strid var i ferd med å ta slutt.
Allerede i 1204 døde imidlertid Håkon plutselig i Bergen, etter sigende forgiftet av sin stemor Margrethe Eriksdotter. Alt folket sørget over ham.
Håkon Sverresson var ikke gift, men han hadde en sønn med Inga av Varteig som ble født etter hans død, den senere kong Håkon Håkonsson. For å fjerne all tvil om kong Håkon Håkonssons herkomst, lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218 | Sverresson, Håkon III (I8127)
|
| 4439 |
Hålbonäsätten (Sparre) | Andersdotter Sparre, Märta (I53964)
|
| 4440 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ekshagen, K.G.A. (I80883)
|
| 4441 |
Hållunda rote. | Persson Holm, Sven (I21300)
|
| 4442 |
Hårek of Tjøtta lived at Tjøtta near Alstadhaug. He was a nobleman of Olav Trygvasson and obtained large properties. He was baptized a Christian. After Olav's death he allied himself with earl Erik and Svein and Olav Haraldsson. Hårek participated no doubt on the king's side in the battle at Helgåen in 1027. But he acclaimed king Knut, when in the subsequent year he came to Norway. In 1030 was Hårek one of the farm holders leaders at the Battle of Stiklestad. Later he traveled to Nidaros to seek propitiation with Olav's son Magnus, as he had become king. Hårek was killed by an old enemy Åsmund Grankelsson. Håreks son, Einar Fluga, avenged hes father's death. Hårek's wife, Ragnhild is a daughter of Arne Arnmodsson Giske.
Hårek på Tjøtta bodde på øya Tjøtta like ved Alstadhaug. Han ble lendermann hos Olav Trygvasson og fikk store forleninger, men måtte til gjengjeld oppgi sin motstand mot kristendommen og motta dåpen. Etter Olavs fall sluttet han seg til jarlene Erik og Svein og senere til Olav Haraldsson, men da denne overførte en del av Håreks forleninger til Åsmund Grankelsson, ble Hårek kongens uvenn. Hårek deltok visstnok på kongens side i slaget ved Helgåen i 1027, men forlot ham straks etter og hyllet kong Knut, da denne det følgende år kom til Norge. I 1030 var Hårek en av bondehærens førere på Stiklestad. Da han flere år senere reiste til Nidaros for å søke forsoning med Olavs sønn Magnus, som nu var blitt konge, ble han drept av sin gamle uvenn Åsmund Grankelsson. Håreks sønn, Einar Fluga, hevnet senere sin fars drap. | Eivindson Tjøtta (Thiotto), Hårek (I55146)
|
| 4443 |
Händelse beskrivning: Age at Death: 81 | Hallberg, Barbara Ann (I71052)
|
| 4444 |
Händelse beskrivning: AID: v41468.b139.s271a | Nilsdotter, Carolina Josefina (I62934)
|
| 4445 |
Händelse beskrivning: appendicitis = brusten blindtarm | Engman, Paul Everett (I71037)
|
| 4446 |
Händelse beskrivning: Barnsäng | Larsson, Hanna Olivia (I63467)
|
| 4447 |
Händelse beskrivning: begravd i Mt. Tabor Cemetery, Kane | Hallberg, Vernon Edwin (I71055)
|
| 4448 |
Händelse beskrivning: Bröstcancer (Breast cancer) | Eriksson, Johanna Carolina (I71165)
|
| 4449 |
Händelse beskrivning: Bröstfeber | Månsdotter, Maria (I63661)
|
| 4450 |
Händelse beskrivning: Cancer | Bray, Christine Ann (I71083)
|
