| # |
Notater |
Linket til |
| 4351 |
Hvor han etablerte seg som handelsmann. | Blichfeldt, Nikolai (I2963)
|
| 4352 |
Hvor han ryddet seg et betydelig gårdsbruk. | Familie: Henrik Johannessen / Ane Marta Holmboe Johansdatter (F1802)
|
| 4353 |
Hvor han tjenstgjorde som kapellan. | Reiersen Gamst, Torben (I1118)
|
| 4354 |
Hvor hun fremdeles, i år 2000, arbeidet som sykepleierske. | Indreberg, Eldbjørg Marie (I22)
|
| 4355 |
Hyvlare 1950. | Ahlberg, Axel Filemon (I34243)
|
| 4356 |
Håkan föddes på en häll nära landgången
| Håkan (I54130)
|
| 4357 |
Håkan i Ålöna, bars af Anna Spaak, kallat Karin, fad. Isak i Storön och mäster Jonas Falk. | Håkansdotter, Karin (I9381)
|
| 4358 |
Håkon ble født sommeren 1204, noen måneder etter farens død, på Folkinsborg, Eidsberg i Borgesyssel. Baglerne var herrer i Viken dengang, så det gjaldt å være forsiktig og ikke la dem få rede på at det var født en sønnesønn av kong Sverre. Selve fødselen foregikk i all hemmelighet, kun en prest som Inga bodde hos, visste hvem gutten var. Men da et år var gått, fant Traand prest og Inga det rådelig å komme bort med ham, de fór til Oplandene og fikk der noen gamle birkebeinere til å fare over fjellet med ham til Nidaros, midt på den hardeste vinteren.
Tidlig på året 1206 kom birkebeinerne frem til Nidaros, til kong Inge Baardsson med Håkon, og både kongen og siden jarlen Haakon Galen tok vel imot gutten og anerkjente ham som kongesønn. Sagaen har en rekke fortellinger om hvor tidlig ute han var og hvor godt han kunne svare for seg, helt fra han var tre år gammel og for noen dager var kommet i baglernes vold i Bergen.
Etter kong Inges død var det uenighet blandt birkebeinerne om hvem som skulle bli hans etterfølger, den 13-årige Håkon, Inges sønn Guttorm eller hans bror Skule jarl. Det var tale om at Håkons mor Inga skulle bære jernbyrd for å bevise hans herkomst, det ble talt om å vente til erkebispen kom tilbake fra en reise. Det kom brev fra lendmenenene på Vestlandet, som tok bestemt parti for Håkon, og tilslutt ble han også tatt til konge på Øreting. Skervald fra Gauldal ga ham kongsnavn, vistnok den samme som 15 år tidligere hadde gitt hans far Håkon Sverreson kongsnavn. Men korsbrødrene nektet å la St. Olavs skrin bære ut til hyllingen, så den vanlige eden kunne ikke bli svoret. | Håkonsson, Håkon IV den gamle (I7907)
|
| 4359 |
Håkon ble også hyllet Bergen i 1217. Skule Bårdsson ble regent og jarl med en tredjedel av riket under seg. Skule var halvbror til Inge Bårdsson. Etter Filippus' død samme år ble Håkon også hyllet øst i landet. Etter endelig forlik mellom birkebeiner og bagler ble baglerflokken oppløst i 1218. På riksmøte i 1218 ble riksdelingsavtalen mellom Håkon og Skule fornyet. I 1217 ble slittungflokken reist i Marker, med Magnus, angivelig sønn til Magnus Erlingsson, som kongsemne. Restene av slittungflokken gikk opp i ribbungflokken som ble reist i 1219 i Viken med Sigurd, angivelig sønn av Erling Steinvegg, som kongsemne. Ribbungene ble endelig slått i 1227. På riksmøte i Bergen i 1223 ble Håkon anerkjent som rett arving til tronen fremfor andre.
I 1236 ble Skule hertug uten noen egen riksdel under seg. Skule gjorde imidlertid opprør i 1239 og lot seg hylde som konge på Øreting. Under de kampene som da oppstod, ble Håkon først slått ved Laaka på Raumarike, men senere ble Skule slått ved Oslo. Skule flyktet til Nidaros og ble felt der 23.05.1240. Håkon ble så kronet i Bergen i 1247.
I 1260 ble det fastslått at riket skulle arves uten deling i ekte mannslinje. Håkons styre var mildt og godt, landet hadde fremgang, lovene ble forbedret og nye ble vedtatt. I 1261 ble Grønland og i 1262 Island underlagt Norge. Håkon bygde Håkonshallen i Bergen.
Med en viss Kanga den Unge hadde han datteren Cecilia som døde i 1248. Cecilia var gift med Gregorius Andresson. | Håkonsson, Håkon IV den gamle (I7907)
|
| 4360 |
Håkon Ivarsson var jarl i Vest-Götaland under kong Stenkil, seinare jarl i Halland under kong Svein Estridsson. | Ivarsson of Sørum, Earl of Sørum, Håkon (I55099)
|
| 4361 |
Håkon var sin fars annen uekte sønn.
På senvinteren 1202 lå kong Sverre dødssyk i Bergen. Baglerkongen Inge Magnusson satt på Opplandene, og hans flokk behersket ellers hele kystlandet fra Stadt til innløpet av Trondheimsfjorden. Kong Sverre og hans hjelpere var i kirkens bann, og alle bispene i landflyktighet. Det var ikke tegn til løsning av de gamle stridsspørsmålene.
På sitt dødsleie var Sverre opptatt av de problemer og nye muligheter sønnen Håkon ville stå overfor etter hans egen bortgang. Håkon var ikke så sterkt personlig kompromittert i kirkens øyne som faren. Derfor ville han ha en bedre mulighet til å splitte bispene og baglerkongen. Dette så Sverre, og lot skrive et brev til Håkon i Trondheim, hvor han rådet sønnen til å forlike seg med bispene, Sverre forutså også at Håkon her kunne støte på motstand i egen leir, innen birkebein-partiet. Motstand fra bispefiendtlige kretser i Trøndelag var trolig mest aktuelt. Sverre traff tiltak også mot dette. Brevet hvor han rådet til kirkeforlik lot han lese opp for hirden, så det skulle være helt klart at han selv gikk inn for dette. Sverre tok også mennene sine til vitne på at han ingen annen levende sønn hadde enn Håkon, et klart tiltak mot mulige konkurrerende kongsemner som kunne bli reist innen birkebeinkretsen. Baglerne kunne neppe tenkes å finne et brukbart kongsemne i en sønn av den forhatte Sverre.
Etter farens død 09.03.1202 ble Håkon hyldet av Birkebeinerne og tatt til konge over Norge på Øreting. I Sverres tid hadde endel biskoper gått i landflyktighet. Nå kalte Håkon bispene hjem og innledet forliksforhandlinger. Bispene var øyensynlig ivrige nok etter å vende tilbake til ombudene fra landsflyktigheten.
Resultatet av tautrekkingen mellom partene går tilstrekkelig klart fram av et brev som Håkon alene lot utstede om det forliket som kom i stand. Brevet viser at Håkon gjør seg stor møye med å rettferdiggjøre at han går til forlik:
«Mer strev og vansker og harmelig strid har ligget på oss og landet vårt i lang tid enn det hadde vært nødvendig, med bedre lykke. Og det er dessverre så at man kan si dette landet er kommet enden nær, hvis Gud ikke med sin hellige miskunn snart lar bedringen komme. For nå er nesten alle de døde, som hadde omsorg for landet og landslovene og elsket Gud og den hellige kirken. Men de lever etter som bare legger seg etter umåtehold og ondskap, avind og illvilje, og som alltid fremmer all uråd. Nå frykter verken lærde eller ulærde for Gud eller gode menn, men hver lever som han lyster i lovløshet, for loven foraktes og ran råder, useder vokser og seder tynes, kvinner blir skjemmet med skammelig leiermål, kirker blir oppbrutt, og nå er all kristendom kommet til randen av fall, hvis ikke Gud og gode menn vil sørge for bedring.»
Biskopene hadde en gavnlig innflytelse på folkemoralen. Baglerpartiet var nesten oppløst og den gamle strid var i ferd med å ta slutt.
Allerede i 1204 døde imidlertid Håkon plutselig i Bergen, etter sigende forgiftet av sin stemor Margrethe Eriksdotter. Alt folket sørget over ham.
Håkon Sverresson var ikke gift, men han hadde en sønn med Inga av Varteig som ble født etter hans død, den senere kong Håkon Håkonsson. For å fjerne all tvil om kong Håkon Håkonssons herkomst, lot kongen og hans menn Inga kongsmor bære jernbyrd i Bergen sommeren 1218 | Sverresson, Håkon III (I8127)
|
| 4362 |
Hålbonäsätten (Sparre) | Andersdotter Sparre, Märta (I53964)
|
| 4363 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Ekshagen, K.G.A. (I80883)
|
| 4364 |
Hållunda rote. | Persson Holm, Sven (I21300)
|
| 4365 |
Hårek of Tjøtta lived at Tjøtta near Alstadhaug. He was a nobleman of Olav Trygvasson and obtained large properties. He was baptized a Christian. After Olav's death he allied himself with earl Erik and Svein and Olav Haraldsson. Hårek participated no doubt on the king's side in the battle at Helgåen in 1027. But he acclaimed king Knut, when in the subsequent year he came to Norway. In 1030 was Hårek one of the farm holders leaders at the Battle of Stiklestad. Later he traveled to Nidaros to seek propitiation with Olav's son Magnus, as he had become king. Hårek was killed by an old enemy Åsmund Grankelsson. Håreks son, Einar Fluga, avenged hes father's death. Hårek's wife, Ragnhild is a daughter of Arne Arnmodsson Giske.
Hårek på Tjøtta bodde på øya Tjøtta like ved Alstadhaug. Han ble lendermann hos Olav Trygvasson og fikk store forleninger, men måtte til gjengjeld oppgi sin motstand mot kristendommen og motta dåpen. Etter Olavs fall sluttet han seg til jarlene Erik og Svein og senere til Olav Haraldsson, men da denne overførte en del av Håreks forleninger til Åsmund Grankelsson, ble Hårek kongens uvenn. Hårek deltok visstnok på kongens side i slaget ved Helgåen i 1027, men forlot ham straks etter og hyllet kong Knut, da denne det følgende år kom til Norge. I 1030 var Hårek en av bondehærens førere på Stiklestad. Da han flere år senere reiste til Nidaros for å søke forsoning med Olavs sønn Magnus, som nu var blitt konge, ble han drept av sin gamle uvenn Åsmund Grankelsson. Håreks sønn, Einar Fluga, hevnet senere sin fars drap. | Eivindson Tjøtta (Thiotto), Hårek (I55146)
|
| 4366 |
Händelse beskrivning: Age at Death: 81 | Hallberg, Barbara Ann (I71052)
|
| 4367 |
Händelse beskrivning: AID: v41468.b139.s271a | Nilsdotter, Carolina Josefina (I62934)
|
| 4368 |
Händelse beskrivning: appendicitis = brusten blindtarm | Engman, Paul Everett (I71037)
|
| 4369 |
Händelse beskrivning: Barnsäng | Larsson, Hanna Olivia (I63467)
|
| 4370 |
Händelse beskrivning: begravd i Mt. Tabor Cemetery, Kane | Hallberg, Vernon Edwin (I71055)
|
| 4371 |
Händelse beskrivning: Bröstcancer (Breast cancer) | Eriksson, Johanna Carolina (I71165)
|
| 4372 |
Händelse beskrivning: Bröstfeber | Månsdotter, Maria (I63661)
|
| 4373 |
Händelse beskrivning: Cancer | Bray, Christine Ann (I71083)
|
| 4374 |
Händelse beskrivning: Diabetes | Bengtsson, Gösta Bertil (I63611)
|
| 4375 |
Händelse beskrivning: Drowned in Two-Mile Creek in Ludlow = Drunknade i Two-Mile Creek i Ludlow | Engman, Thure Gilbert (I71035)
|
| 4376 |
Händelse beskrivning: Hjärnblödning | Malmrot, Redaktör Karl Johan (I63708)
|
| 4377 |
Händelse beskrivning: Hjärnfeber | Karlsdotter, Lovisa Ulrika (I63600)
|
| 4378 |
Händelse beskrivning: hösten | Fasth, Karl Emil Teodor (I62964)
|
| 4379 |
Händelse beskrivning: Lunginflamation | Jonsson, Erik Gustav (I63502)
|
| 4380 |
Händelse beskrivning: Lunginflamation och akut mag- och tarmkatarr | Malmrot, Sven (I63419)
|
| 4381 |
Händelse beskrivning: Lunginflammation
Dog i dubbelsidig lunginflammation
| Pettersson, Carl Johan (I63366)
|
| 4382 |
Händelse beskrivning: Lunginflammation (pneumonia) | Fasth, Blenda Mabel Carola (I62980)
|
| 4383 |
Händelse beskrivning: Myocarditis | Engman, Eric Johan Andersson (I71132)
|
| 4384 |
Händelse beskrivning: Nord-Amerika | Petterson, Anders Wilhelm (I63573)
|
| 4385 |
Händelse beskrivning: Scharlakansfeber | Engman, Hulda Wihelmina (I62940)
|
| 4386 |
Händelse beskrivning: Shooting accident - vådaskott | Engman, Erland/Allen Lester Sidney (I71031)
|
| 4387 |
Händelse beskrivning: Tuberkolos | Pettersson, Karolina (I63641)
|
| 4388 |
Händelse beskrivning: Tuberkolos | Andersson Eman, Barberaren Karl Oskar (I63558)
|
| 4389 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Fasth, B.E. (I70920)
|
| 4390 |
Hängde sig. | Lekman, Nils (I45775)
|
| 4391 |
Här kallas Botesbol för Agen. | Bertilsdotter, Sara (I80900)
|
| 4392 |
Häradsdomare i Gälleråsen, Karlskoga sn. Nämndeman i Karlskoga bergslag 12 maj 1679, häradsdomare 6 mars 1699, kyrkvärd, bergssexman. | Jonsson, Olof (I9942)
|
| 4393 |
Häradsdomare, nämnd 1615-1650.
Var 1631 "en gammal gråhårig nämndeman" [domb], var nämndeman i Karlskoga bergslag redan 1615 [ÄL], häradsdomare 9 mars 1648, sexman.
Inlöste 28 juni 1631 Gälleråsen från kronan till skatte för 60 riksdaler silver. | Jonsson, Nils (I9966)
|
| 4394 |
Häradsrätten
1630 Utnämnd till gästgivare, 1631 Bråk och okvädinsord, 1632 Tvist om äng, 1634 Oljud på tinget
1646 Tvist om en äng
1651 Skuld till en piga
Näst kändes Anders Enarsson i Bredgårstorp skyldig att betala Brita Bertilsdotter i Agen 13 daler kmt för det hon tjänte honom i fem veckor
1654 Återbetalning av lån
1661 Arvstvist | Enarsson, Anders (I9970)
|
| 4395 |
Högättad | Gråbarde, Guttorm (I54467)
|
| 4396 |
hör lite | Andersdotter, Anna Kajsa (I38130)
|
| 4397 |
hör, men kan ej tala;sinnesslö | Karlsdotter, Augusta Vilhelmina (I24922)
|
| 4398 |
hörer lite, bräcklig | Andersson, Anders (I25202)
|
| 4399 |
hövitsman över Kalmar slott och stad. | Bröms, Lars (I66277)
|
| 4400 |
I 1260 ble det planlagt å få Magnus gift med Ingeborg, datter til den i 1250 myrdede danske konge Erik Plogpenning og dennes tyskfødte dronning Jutta av Sachsen. Frieriet ble fremført først hos hennes morfar, hertug Albrecht, dernest i 1261 hos hennes danske formyndere. Hun ble så hentet i Danmark av biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, uten at noe formelt samtykke fra den danske konge forelå. Muligens ble det handlet så hurtig fordi Birger jarl i Sverige ønsket å få henne gift med en av sine sønner. Bryllupet sto så i Bergen med stor stas, og den 14.09.1261 ble begge kronet av erkebisp Einar.
Alv Erlingsson var sønn av Skule Bårdssons søstersønn, dvs. en tremening av kong Magnus Lagabøte. Han var altså barnebarn til Ingeborg Baardsdatter og Alv av Tornberg. Etter kongens død fikk herr Alv en storhetstid som enkedronning Ingeborgs yndling og redskap. Hun var en stridbar og initiativrik dame som 17 år gammel lot seg bortføre av Håkons menn. Det kan være et spørsmål om den meget fredsommelige Magnus i alle deler svarte til Ingeborgs smak. I hvert fall hadde han gjennom 20 år aldri klart å få hennes farsarv utbetalt, uten at han lot dette føre til åpen strid. Det var hennes fars brorsønn, Erik Klipping som da var konge i Danmark, som ikke ville utlevere hennes farsarv.
Ingeborg synes å ha vært kvinne for å prege toppolitikken etter mannens død. Det er påtagelig at det nå endelig skulle settes fart i sakene, både om farsarven og om de grådige norske bispene. Til dette formål passet den kjekke herr Alv ulike bedre enn den spake Magnus Lagabøte.
I forholdet til danskekongen ble nå også hans forbundsfelle Lübeck øyensynlig innblandet. Tyske kjøpmannsvarer ble beslaglagt i Bergen i 1283. Alv Erlingsson, baron og sysselmann i Borgesysla, opererte i 1284 og 1285 fra sin private borg Isegran ved det nåværende Fredrikstad, mot både danske, tyske og frisiske kjøpmannsskip, og herjet på de danske kystene. Det er sikkert at Alv i dette hadde støtte ikke bare hos dronningen, siden han ble forfremmet til jarl for å verge Norges rikeÐ.
Den norske dristigheten ble meget lite lønnsom for kongedømmet, hvem som nå var ansvarlig for den. Et forbund av tysk-pommerske byer, nordtyske fyrster og kong Erik Klipping tvang Norges konge til å akseptere en voldgiftsdom i Kalmar i 1285. Nordmennene måtte betale 6000 mark sølvmynt i erstatning - ett års skatteinntekter - foruten tilbakebetaling av beslaglagt gods og andre innrømmelser. Dronning Ingeborgs arv ble ikke nevnt.
Den daværende hertug Håkon var i mellomtiden, i 1284, blitt myndig. Han, og den krets som samlet seg om ham i hertugdømmet, så med gremmelse på Ingeborgs og herr Alvs eventyrligheter, og tok uttrykkelig avstand fra krigstiltakene mot tyskerne. Motsetningen til Alv, som var sysselmann innen Håkons hertugdømme, slo ut i lys lue da Ingeborg døde i mars 1287. Alv gjorde opprør, fanget og drepte hertugens borghøvedsmann i Oslo, Hallkjell Krøkedans. Opprøret var sikkert nok en reaksjon på forsøket på å begrense eller frata Alv hans maktstilling. Opprøret mislyktes. 260 mann av Alvs sveitungerÐ ble drept. Alv selv søkte tilflukt i Sverige. Han endte sine dager på steile og hjulÐ ved Helsingborg.
Disse begivenheter kan ikke ha unngått å gjøre et sterkt inntrykk på hertug Håkon, som var 13-17 år da de foregikk. Og det var ikke minst dem han siktet til i 1308. | Eriksdatter, Ingeborg (I7906)
|
