Han var gårdbruker på Tjøtta og drev gården sammen sin mor. Han bygde sitt eget våningshus like ved gården. Han drev også jektebruk og bygdefaret for Tjøtta. Han drev også stort med fiske og hadde båter i Lofoten, Gjeslingene og sansynligvis også i Finnmark. I 1701 hadde han 11 mannlige tjenere i huset. Jacob var meget velstående og i 1706 var han ikke dårligere enn å låne kongen penger. Etter sin mor og far overtok han som verge for Tjøtta og Vefsen kirke. Han hadde disposisjonrett over kirkens midler. Mens han var på tur til Bergen i 1707 brant gården ned og alt gikk tapt. Han var ruinert og greide aldri å reise seg etter dette tapet. Kirkens midler som han hadde ansvaret for gikk også tapt i brannen, men dette fikk han tilslutt ettergitt.
Han var gårdbruker. Han drev en tredjedel av Tjøtta. De mange uår rundt 1730 gjørde at velstanden etterhvert smuldret bort. Bygdefaret som var lagt til gården mistet han i 1730 til fordel for Fratz Nilsen (Vinter) på Vevelstad. I 1733 søkte Peder om å få kjøpe den del av Tjøtta som han drev, men det ble avslått. Gårdsdriften gikk ikke som planlagt, husene forfalt og Tjøtta gård var i ferd med å gå til grunne. Peder ble en gammel og bitter mann. I 1768 kjøpte sorenskriver Nils G. Brodkorb Tjøtta og flyttet til gården. Samtidig fikk Nils Vinter som var gift med Brodkorbs datter bevilgning til å overta Falch'enes gravkammer i Tjøtta Kirke. Levningene etter Falch-familien ble flyttet ut og begravd på kirkegården. Prestisjetapet var stort og Peder flyttet til sin datter Rebecha på Steinsjøen, Sømna.
Han är den förste svenske kung som man vet något bestämt om«u»[4] «/u» och han är den förste kung som man tror sig veta behärskade hela det område som idag utgör «u»Svealand «/u», «u»Västergötland «/u» och «u»Östergötland «/u», det vill säga större delen av det område som skulle komma att utgöra det tidigmedeltida Sverige.
Hane studerade vid Betelseminariet i Stockholm 1895-1898 och blev sedan baptistpastor i Västerås, Ekeby och Nyköping innan han blev resepredikant för en tid och sedan pastor i Luleå Pingstförsamling innan han återgick till att bli resepredikant.
Hans ble født på gården Findnes på Kvaløya i Sandnessundet. Ved manntallet i 1701
var han 10 år gammel.
Da han giftet seg med Doreth ble de boende på hans farsgård.
I 1723 var det 2 brukere på Findnes som hadde en samlet landskyld på 1 våg. Hans
brukte halvparten, dvs. 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
33.
Gaarde Nafne:
Findsnes med Riberbye.
Opsidders Tall:
2 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sæd:
Saaer icke.
Korn aufling:
Aufler icke.
Hæste og Creature:
2 Heste - 9 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
0 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Olle Edies:
[2]: Hans Bents:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 24.
[2]: 0 - 24.
[Sum]: 0 - 48».
Hans døde i begynnelsen av 1750-åra.
Skiftet etter Hans ble avholdt på Findnes i Helgøy tinglag 21.09.1752:
«Sal Hans Bensen Finnes.
Anno 1752 dend 21 Septembr: indfandt ieg mit i Sterboen efter afdøede Hans Bentsen
som Boede og Døede paa Gaarden Findnes i Tromsøe fogderie, for at Skifte og Deele imellem
hans efterladte Enke Doreth Jensdr: og Hans efterladte Børn, som ere
1 Bent, er gift og Boer paa Kalslet,
2 Jon, er gift og boer i Huitøen,
3 Søren, som Boer paa Telnes,
4 Ole, er myndig og tiener i Tromsen,
5 Svend, er myndig og Hiemme,
6 Peder, iligemaade myndig og Hiemme,
7 Doreth, som er gift med Peder Carlsen,
8 Karen, er gift med Peder Andersen og
9 Ingebor, som er gift med Søeren Hansen Selnes.
Disse Arwinger ware alle ved denne Forretning nærværende, saavel som og Enken selv,
til hvis Lowærge Hun haver udkoret sin Broder, Willum Jenssen, Klokkeren til Tromsen.
Boets eiendele blev anvist af Enken og Børnene, og Vurderis af de twende Mænd
Hans Svends: Aasen og Torlev Eriksen Biigen som følger:
....
Naar denne afgang fradrages Boets Summa bliver i Behold - 167 rd: 3 mark -.
Deraf tager Enken Dorete den halve Deel som er 83 rd: 4 mark 8 sh:, og den andre
halve Deel kommer til Deeling imellem Børnene hvoraf en Broderlod bliver = 11 rd: 1 mark og
en Søsterlod 5 rd: 3 mark 8 sh:, hvorefter enhvers udlæg følger:
....
Givet Beskreven paa Stemplen papir».
I skiftet nevnes bl.a. sølv, tinn, kobber, båter, fe, hus og bøker. Boets aktiva var 167
daler og 3 ort.
Hans er nevnt på Bratberg enkelte år i tiden 1622-35, og på Karlsøy 1631-33. Han
betalte ikke husfrelse på Karlsøy, og vi vet ikke hva slags virksomhet han drev.Hans er nevnt som borger i Trondheim i 1645, hvor han hadde eget hus. Han var sønn til
Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg i Langsund.
Vi møter Hans igjen først i 1666-67, da som Trondheimsborger sammen med sønnen
Tomas og Mathias Jørgensen, alle med egne hus på Karlsøy.
Sønnen Tomas leide ca. 1660-62 hus hos faren i Trondheim, men hadde senere eget
hus med sjøbrygge, beliggende til Sjøgata og Gautbekkveita. Enda i 1697 nevnes han som
kreditor i et bo på Karlsøy. Det er uklart hvilken tilknytning Mathias Jørgensen hadde til Hans
og Tomas. Han leide i 1674 hus hos enka til Hans og nevnes fortsatt i 1682 som borger på
Karlsøy. De 3 borgerne har i alle fall hatt et nært samarbeide og hadde antagelig en felles jekt.
Hans hadde også datteren Malene som var gift med Trondheimsborgeren Jon
Steffensen Kiil på Bensjord. Hun døde i 1687, og etterlot seg sønnen Hans Jonsen Kiil, som i
1690-årene også drev noe borgerhandel på Karlsøy. At Malene og Tomas var knyttet til
Bratbergslekta, fremgår av at begge brukte «Skjøtt» som familienavn, vistnok det samme som
faren brukte.
Hans døde i 1674.
Det er trolig at han mesteparten av tiden frem til sin død drev som sommerborger på
Karlsøy.
Hans far, Nils Holdersen, var fadder da deres eldste sønn Niels ble døpt i 1776.
Hans ble konfirmert 20. søndag etter Trefoldighet i 1769, 17 år gammel. Det angis ikke hvilken gård han kommer fra.
Hans og Kirsten giftet seg på Karlsøy i 1775: «13: Søndag efter Trefoldighed.
Trolovet Ungkarl Hans Nielsen af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsdt. af Ulfsfjord.
Sponsores: Anders Andersen Tennes og Hans Sørensen Bakebye».
«22: Søndag efter Trefoldighed.
Ægteviet Ungkarl Hans Niels: af Tromsøe Sogn med Pige Kirsten Nielsd: af Ulfsfjorden».
Hans bodde på Indre Tennes og hans bruk skattet av 6 merker. Han beholdt sitt bruk udelt til 1801, da han overlot halve bruket (3 merker) til sønnen Nils.
Ved folketellingen i 1801 oppgis for gården Tennæs: Hans Nilsen - husbonde - 52 år - Fæstebonde, jægdebygger og fisker.
På gården bodde da også hans hustru Kirsten Nilsdatter - 50 år - begge i 1. ægteskab - og barna:
Niels (22 år og ugift), Kristiana (16 år og ugift), Hans Peder (12 år), Kristen (9 år) og Sølvie (8 år).
Dertil Ane Hinricsdatter, ett fosterbarn 4 år gammelt.
Gårdmand Hans Nilsen Tennæs døde i 1812, 59 år gammel.
Skiftet etter Hans ble avholdt 01.12.1813:
«Johannes Henrich Aas, Kongelig Majstedts virkelig Kanulliraad Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjens og Tromsøe Fogderie under Finmarkens Amt, samt Ridder av Dannebrogen Giør Vitterligt at Aar 1813 Onsdagen den 1. December, blev paa kifteforvalterens
Boepel Gaarden Storsteennesset i Tromsøe Sogn og Fogderi, i Overvær af de 2de Vidner Jon Grønberg og Ole Hallen, samt efter bekiendtgiorte Placat af 6 Novbr: fødsteleden en Skifteret sadt og fremmet i Stervboet efter afgangne Hans Nilsen af Gaarden Tennes i Tromsøe Tinglaug; alt til Rigtighed for Boets retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig Skifte og Deeling imellem den afdødes Enke Kiersten Nilsdatter, samt Børn der er opgiven at være 2 Sønner og 3 Døtrer, Nemligen:
1. Sønnen Hans P Hansen, myndig, boende paa Gaarden Erichsjord.
2. Sønnen Christen Hansen, 22 Aar gammel.
3. Datteren Ane Maria Hansdatter, gift med Andreas Larsen Tennes.
4. Datteren Christiana, gift med Henrich Larsen Tennes.
5. Datteren Sølvie Hansdatter, 20 Aar gammel, Ugift.
....».
Hans var jektebygger ved siden av å være festebonde og fisker. Det som blant annet preget hans etterlatte bo, var den lange rekken av håndverksredskaper. I tilknytning til smiehuset med et gammelt og nytt smiested, smiebelg og skrusted, fantes en rekke hammere,
smietenger og økser, foruten boreredskaper, høvler av ulike slag og andre hjelpemidler som Hans har brukt i forbindelse med jektebygging. Det er godt mulig at Hans og hans bror bygde jekten til Elias sammen med Peder Christensen, fagmannen som var hentet opp fra Salten og som bosatte seg i Lodbukt til sin død. Det er åpenbart at disse representerte et visst båtbyggermiljø i Balsfjorden. Det er ikke usannsynlig at dette miljøet har hatt sin tilknytning til Tennes hvor styrmannen Daniel Normand også holdt til omkring år 1800, også han med en del redskaper, sag, høvler og øks i sitt etterlatte bo fra 1807. Adrian Hemmingen på Gammelgaard
var også jektebygger.
Hans hustru Sigrid som efterlever, al inrit för mellankommen osämja i några år från mannen skild. Länge sjuk av varjehanda bräckligheter, ålder, innliga lott, avled han äntl, d. 7. juni, efter en trätgirig levnad i 77 år, 3 mån. och 23 dagar.
Hans opphav er usikkert men det kan virke som om hans far kom som falkefanger fra Holland til Bergen. Andre kilder tyder på at han kom fra København. Sansynligvis flyttet familien til Trondheim i 1520-årene.
Hans skøyte Fanny ble rekvirert av tyskerne, og han var med som skipper en stund, men var lengste tiden hjemme. Omkom da "Fanny" gikk på en mine i Varangerfjord.
Har vid 1839 års Ting varit dömd för arbets(?) brott, knifstyng och slagsmål och vid 1844 års Ting dömd för snatteri och därför undergått bruklig kyrkoplikt.
Harald 2 Gråfell, ca. 935-ca. 970, sønn av Eirik Blodøks og Gunnhild. Etter at Eirikssønnene hadde felt HåkonAdalsteinsfostre (den gode), ble H. konge i spissen forbrødrene. Hans rike omfatte tVestlandet, Trøndelag ogHålogaland. H. kjempet mot hedendomme nog brøt ned hovene. Påkrigstog nordover nådde han helt frem ti lKvitsjøen. Ble dreptav Håkon Ladejarl, som hadde lokket ham til Jylland i forståelsemed den danske konge Harald Blåtann.
Harald 2 Gråfell (grey-hide), ca 935-970, son of Eirik Blodøks and Gunnhild. After Eirik's sons had killed Håkon Adalsteinsfostre (the good), Harald became king as leader of his brothers. His kingdom was western Norway, Trøndelag and Hålogaland. Harald fought the non-christians and broke down their religious symbols. On his raids he reached as far as the white sea. Was killed by Håkon Ladejarl (earl from Lade), who had tricked him into coming to Jylland, conspiring with the Danish king, Harald Blåtann (Blue tooth).
Harald 3 Hardråde (Hard-ruler), 1015-1066, son of King Sigurd Syr in Ringerike and Åsta Gudbrandsdatter. Participated in the battle of Stiklestad on his half brother King Olav's side. Fled afterwards to Russia. From 1034 he entered the Greek emperor's service as chief of the "vaerings" (Varangians) in Miklagard (Istanbul). Married Grand Prince Jaroslav's daughter, Ellisiv, in Russia. 1045 he returned to Norway with a big fortune and got half of the kingdom by trading his gold for King Magnus. When Magnus died, H. became sole King of Norway and Denmark. In 1062 Harald marched against the Danish King Svend, and defeated him at Nissan in Halland. But the fight went on, and in 1064 Harald acknowledged Svend's kingdom in Denmark. Harald was the first to really gather the whole country. He was a very firm and brutal leader, and several of the great men went against him. Among others: Einar Tambarskjelve, who he had killed together with Einar's son Eindride. Harald started building the Maria-church in Oslo and Nidaros, both in stone. He is said to be the founder of Oslo. Harald had a strong interest for the western ocean, and the Orkneys and Hjaltland developed strong bonds to Norway.1066 Harald went to England to support the English Earl, Toste Godwinsson, who claimed the right to the throne there. He met the English King, Harald Godwinsson, in the battle of Stamford Bridge. Harald died there, and left behind two sons with his mistress, Tora Torbergsdotter: Magnus and Olav. Harald Godwinsson, English King 1066, defeated Harald Hardråde at Stamford Bridge (Sept. 1066), died in October same year in the battle of Hastings against Wilhelm the Conquerer.
Harald's wife, Tora, was a daughter of Torberg Arnesson Giske.
Harald III "Hardråde" Sigurdsson 246,607
Born: 1015, Ringerike, Buskerud, Norway.
Married (1): Cir 1044
Married (2): 1047 or 1048
Died: 25 Sep 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England
General Notes:
Det var trønderne og deres norske forbundsfeller som vant over kongOlav, men det var danskene som høstet fruktene av seieren. Kong Knutinnsatte sin sønn Svein, ennå bare barnet, til lydkonge i Norge, underformynderskap av moren, den angelsaksiske Ælfgifu, som nordmennenekalte Alfiva.
Nordmennene fikk snart merke at de var kommet fra asken i ilden.Danskene innførte nye lovbud, skatter og tyngsler av forskjellig oguhørt slag. En grusom hungersnød hjemsøkte Europa i begynnelsen av1030-årene, og den rammet også Norge. De nye lovbudene gjorde danskeneforhatt, bøndene oppnådde ikke den friheten de hadde kjempet for,høvdingene fikk ikke de fordelene de var blitt lovet, og harde nødsårfestnet inntrykket av et ulykkebringende styre. I denne situasjonkunne helgenkongen i Trondheimen bli også et nasjonalt samlingsmerke -det han aldri hadde greid i levende live. Danskene ble jaget avlandet, og med allmenn tilslutning ble Olavs sønn Magnus («den Gode»)hentet fra Russland, hvor han var til fostring, og satt i kongesetet.Heretter var opposisjonen mot rikskongedømmet minimal. Etter ti årmåtte Magnus finne seg i å dele kongemakten med onkelen Harald. Hanhadde gjort krigerkarriere i Bysants. Magnus døde kort etter (i 1047),og Harald sto for riket alene i et snes år, helt til han falt underforsøket på å erobre England i 1066. Han ble fulgt av sønnen OlavKyrre (1066 - 1093), sønnesønnen Magnus Barfot (1093 - 1103) ogBarfotsønnene Øystein, Sigurd Jorsalfare og Olav.
HARALD THE RUTHLESS, Norwegian HARALD HARDRAADE, OR HARDRÅDE, king ofNorway (1045-66). His harsh suppression of lesser Norwegian chieftainscost him their military support in his unsuccessful struggle toconquer Denmark (1045-62).
The son of Sigurd Sow (Syr), a chieftain in eastern Norway, and ofEstrid, mother of the Norwegian king Olaf II Haraldsson (St. Olaf),Harald fought at the age of 15 against the Danes with Olaf II in thecelebrated Battle of Stiklestad (1030) in which Olaf was killed. Hethen fled to Russia, where he served under the grand prince of Kiev,Yaroslav I the Wise, whose daughter Elizabeth he later married. Afterenlisting in the military service of the Byzantine emperor Michael IV(reigned 1034-41), he fought with the imperial armies in Sicily andBulgaria and is said to have made a pilgrimage to Jerusalem. Hismilitary exploits under Michael IV were described by both Byzantineand Norse medieval historians.
When Harald returned to Norway in 1045, he agreed to share theNorwegian throne with the reigning king, his nephew Magnus I Olafsson.Harald became sole ruler in 1047, when Magnus died in a militaryexpedition that the two rulers had launched against Denmark. He spentthe next 15 years attempting to wrest the Danish throne from Sweyn(Svein) II. After Sweyn's defeat in the Battle of Niz (1062), the tworulers recognized each other as sovereign in their respectivecountries. Harald also quarreled with Pope Alexander II and Adalbert,the archbishop of Bremen and the Holy Roman emperor's vicar for theScandinavian countries. Harald antagonized the two prelates bymaintaining the independence of the Norwegian church.
Harald expanded Norway's colonial possessions in the Orkney, Shetland,and Hebrides islands and in 1066 attempted to conquer England, allyinghimself with the rebel earl Tostig against the new English king,Harold II. After gaining initial victories, Harald's forces wererouted by the English king in September 1066 at Stamford Bridge, whereHarald was killed. His son Magnus (c. 1048-69) succeeded him and ruledjointly with Olaf III, another of Harald's sons, until Magnus' deathin 1069.
Events:
1. Acceded; 1046. King of Norway.
Marriage Information:
Hardråde married Ellisif of Gårdarike, daughter of Jaroslav I the Wiseof Novgorod and Ingegjerd Olavsdatter, circa 1044. (Ellisif ofGårdarike was born circa 1032.)
Marriage Information:
Hardråde also married Tora Torbergsdatter of Giske, daughter ofTorberg Arnesson på Giske and Ragnhild Erlingsdatter, 1047 or 1048.
------
Harald Hardråde Sigurdsson. Født 1015. Død 25.09.1066, da han falt i slaget ved Stamford Bru, 51 år gammel. Harald Hardråde var konge i årene 1047-1066. Han var halvbror til kong Olav den hellige. Harald Hardråde Sigurdsson var gift to ganger. Første gang med Ellisiv, datter av den gardarikske storfyrsten Jaroslav. Annen gang med Tora Torbergsdatter, datter av Torberg Arnesson av Arnungætten på Giske, og hustru Ragnhild Erlingsdatter, som var datter av Erling Skjalgsson. Harald Hardråde fikk to sønner i siste ekteskap. Den eldste het Magnus og den yngste Olav (Kyrre). Sagaen forteller at kong Harald Hardråde var herskesyk, noe som økte etter hvert som han fikk større makt i landet. Det gikk til sist ille for de som talte ham imot - eller la frem saker han ikke likte. Derfor fikk han snart tilnavnet Hardråde. Det heter seg også at han og halvbroren kong Olav den hellige hærtog træller i sine kriger.
Som halvvoksen (ca. 15 år) hadde Harald Hardråde vært med i slaget på Stiklestad - i år 1030. Etter nederlaget rømte han østover sammen med noen venner. Fra Sverige dro han videre til Gardarike, hvor Jaroslav var storfyrste. Der gikk han noen år i krigstjeneste. Men denne tjenesten ser det ikke ut til at han var fornøyd med, for noen år senere dro han videre til Miklegard (Konstantinopel), for å gå inn i væringekorpset hos den greske keiser. Denne "fremmedlegionen" i Byzants - nordboernes Miklegard - var blitt dannet kort tid i forveien - av den kraftfulle greske keiser Basilios II., til bruk både som
livvakt i hovedstaden og til krigene mot bulgarerne. "Fremmedlegionen", væringene, bestod for det meste av svensker fra Gardarike og Sverige. Bare en og annen skjelden gang har eventyrlystne nordmenn og islendinger våget seg til å gå i denne tjenesten. Harald Hardråde fór vide omkring i de
forskjellige krigene, og samlet seg etterhvert store rikdommer, noe som førte til at han fikk kongsdatteren Ellisiv (Elisabeth), datter av kong Jaroslav i Holmgard, med seg til Norden. Samme vinteren giftet Harald Hardråde seg med henne, som ble hans dronning. Ellisivs morfar var sveakongen Olav Svenske. Dronning Ellisiv og Harald Hardråde fikk døtrene Maria og Ingegjerd. Datteren Maria døde forøvrig på samme tid - samme dag - som sin far. Harald Hardråde hadde med seg store rikdommer til landet fra oppholdet i Byzants. Det var Harald Hardråde Sigurdsson som grunnla Oslo i 1048. En av Harald Hardrådes viktigste menn var Håkon Ivarsson Jarl på Opplandene, en dattersønn til Håkon Ladejarl. Håkon Ivarsson ble gift med Ragnhild Magnusdatter, datter av Magnus den gode Olavsson. De fikk sønnen Ivar Håkonsson (Sudrheim), født ca. 1070, som bodde på Sudrheim (Sørum på Romerike).
Harald 3 Hardråde, 1015-1066, sønn av kong Sigurd Syr på Ringerike og Åsta Gudbrandsdatter. Deltok i slaget på Stiklestad på si nhalvbror kong Olavs side. Flyktet deretter til Gardarike. Fra 1034 kom han i den greske keisers tjeneste som høvding blanti Miklagard. G.m. storfyrst Jaroslavs datter
Ellisiv i Gardarike. 1045 vendte H. tilbake til Norge med en stor formueog fikk halvdelen av riket mot å skifte sitt gull med kong Magnus. Ved Magnus'død 1047 ble H. enekonge i Norge og Danmark. 1062 gjorde H. etstort hærtog mot den danske konge Svend, og slo ham ved Nissan iHalland. Men striden fortsatte, og 1064 anerkjente H. Svendskongedømme i Danmark. Først med H. kan man si at rikssamlingenvar fullbyrdet. Han styrte med stor hardhet og kom i motsetningtil flere stormenn, bl.a. til Einar Tambarskjelve, som han lotdrepe sm.m. sønnen Eindride. H. begynte å bygge Mariakirkene i Oslo og Nidaros, begge i stein. Etter tradisjonen anla han Oslo.H. drev en kraftig Vesterhavspolitikk, og Orknøyene og Hjaltlandble fast knyttet til Norge. 1066 drog H. på hærtog til Englandfor å støtte den eng. tronkrever, jarlen Toste Godwinsson. Hanmøtte den eng. konge Harald Godwinsson i slaget ved Stamford Bridge; H. falt. - H. etterlot to sønner med sin frille ToraTorbergsdotter, Magnus og Olav. Harald Godwinsson, engelsk konge 1066, slo Harald Hårdråde ved Stamford Bridge(sept. 1066), falt okt. samme år i slaget ved Hastings motVilhelm Erobreren.
Harald Granske "Greenlander", made under-king of Vigulmark, Vestfold and Agde by Harald Bluetooth. Murdered by Sigrid Starrade. He was raised in Grenland, Norway (NOT Greenland); was made under-king of Vingulmark, Vestfold, and Agdir about 960 by Harald "Bluetooth", King of Denmark. In his youth he was he Viking together with the Swedish chieftain Skoguls-Toste, father to Sigrid Storråde. Harald was not pleased with his wife, Åsta Gudbrandsdatter. He went twice courting to Sigrid, but the last (he gave up) after a large banquet she held for him and the Russian Ruler Vsevolod. He was murdered about 995 by his foster sister, Sigrid Storrada "the haughty".
Fra VF. Harald Grenske var konge i Vestfold. Han ble kalt grenske fordi han hadde vært underkonge i Grenland under dankongen Harald Blåtann. I sin ungdom var han viking sammen med den svenske høvdingen Skoguls-Toste, far til Sigrid storråde. Harald ble lei av sin hustru, Åsta Gudbrandsdtr., og dro to ganger på frierferd til Sigrid, men ble siste gangen innebrent av henne etter et stort gjestebud hun holdt for ham og den russiske fyrste Vsevolod.
Harald Hårfagres sist kjente hustru var Snøfrid Svåsesdtr. I henhold til Snorre Sturlasson var Svåse en same, som det sies ved trolldomskunster fikk arrangert ekteskapet mellom kongen og hans datter. Imidlertid fremgår det av andre kilder at Snøfrid tilhørte en fremstående familie ipå Sunnmøre, som sto i oposisjon til mørejarlene, og at hennes fars navn var Finn. Dette kan tyde på at hun tilhørte Arnmødlingenes familie. Der var navnet Finn ganske vanlig, og det kan være at Snorre har misforstått dette, da finn også er en betegnelse på samer/lapper.
Harald var Norges første konge. Allerede som barn begynte han å bekjempe de mange småkonger og ca. 863 hadde han kommet langt på vei. Den siste og store kampen sto i Hafrsfjord i 872 etter gammel regning. Harald bosatte seg så i Rogaland, hvor Utstein på Utsteinsøy ved Moster og Avaldsnes ble kongsgårder. Han underla seg også Värmland, Hjaltland og Orknøyene. Det heter at han døde sottedød på Rogaland i 933 eller 932, men antagelig døde han først 10 - 12 år senere.
Overleveringen fra sagaen vil vite at Harald ble fostret langt hjemmefra, og at det var liten kjærlighet mellom far og sønn. Det kan vel være at Harald ble fostret i Sogn, og at den personlige kunnskapen han på denne måten skaffet seg om Vestlandet, har vært med på å forme en gryende tanke om å legge hele Norge under seg.
En slik tanke var ikke selvsagt - og vi vet heller ikke om Harald formet den slik. Vi vet ikke hvor gammelt begrepet Norge var eller hvor utbredt det var på hans tid. Det er nettopp under selve erobringsprosessen vi møter det første gang - nemlig hos kong Alfred, i Ottars beretning. Norðvegr har navnet opprinnelig lydt - nordveien, veien mot nord. Med andre ord: Det er leia rundt kysten som har gitt landet navn - denne brede ferdselsåren, handelsveien som betydde rikdom og makt. Leia som førte til Skiringssal.
Harald 1. Hårfagre, ca. 860— 940, sønn av Halvdan Svarte, var oppr. konge over Viken og Opplandene. Gjennom et samarbeid med ladejarlen Håkon Grjotgardsson søkte han å vinne kontroll over hele Norge, dvs. kystområdet fra Viken og nordover. Iflg. tradisjonen skal han ha oppnådd å bli anerkjent som nordmennenes konge ved slaget i Hafrsfjord. —
Ynglingesaga - sies å være av ynglineætten
Ynglinga saga, del av Snorres Heimskringla, handler om Ynglingeætten, slekt av sv. sagnkonger som skulle stamme fra Njords sønn Frøy (Yngve-Frøy). Snorres viktigste kilde har vært Ynglingatal.
Familj med: Tora Mosterstang (frilla)
Barn: Håkon (den gode) (ca 925-960)
Familj med: Åsa Håkonsdotter
Barn: Halvdan (den svarte) (ca 876-937) och Halvdan (Hvite) (ca 876-925)
Familj med: Gyda Eriksdotter (ca 860-936)
Barn: Årbot (ca 880-910)
Familj med: Svanhild Eysteinsdotter (ca 850-890)
Barn: Olov (Geirstadalv)(ca 885-941), Björn (Farmand) (ca 886-927), Ragnar (Rykkil)
Familj med Ragnhild (den mäktiga) ERIKSDOTTER (870 - 897)
Barn: Erik (Blodyx) av NORGE (895 - 954)
Noteringar
Harald 'Hårfager' fick sitt namn för sitt långa och vackra hår. Han hade givit ett bragelöfte att han inte skulle klippa sitt hår, förrän han enat Norge under sig. Han var son till Halvdan 'Svarte' och han hade nio söner med olika kvinnor. Han var också skälet till att Färöarna, Island, Grönland och Shetlandsöarna befolkades av norrmän. Han ville få in skatter, men det tyckte folk var så fruktansvärt att de flydde landet. De isländska sagorna innehåller också uppgifter om norrmän, som flytt Norge vid den tiden och röjt mark och bosatt sig i Jämtland. Han lyckades ena stora delar av Norge och detta var hans stora verk som han blev känd för. Namnet Harald betyder manshövding. (Egen sammanställning från flera källor)
Enligt Snorre Sturlasson skall han omkring år 900 ha besegrat Norges småkungar vid Hafrsfjord (Havsfjord sydväst om Stavanger i Norge) och därmed enat Norge under sin spira. Han blev alltså landets förste egentlige kung. (Källa: Bra Böcker)
Om Jämtlands bebyggande finns en notis i Islands Landnamabok, där det står: Vedorm son av Vemund den gamle var en mäktig herse i Uppländerna. Han flyktade undan konung Harald östan till Jämtland och röjde där marker till boplatser. Hans son Holmfast och hans systerson Grim foro i viking på Västerhavet, dräpte på Söderöarna jarlen Asbjörn Skerjablesa och togo hans syster och dotter. Holmfast fick dottern på sin lott och överlämnade henne till sin fader att vara hans slavinna. (Källa: Alf Henriksson, Islands Landnamabok)
I Snorre Sturlassons kungasaga berättas att då Harald Hårfager började bli en gammal man, uppehöll han sig ofta på de storgårdar han hade i Hordaland, Alrekstad, Seim i Alversund och Fitjar på Stord, samt Utstein vid Rennesöy i Boknafjorden, Rogaland och Avaldsnes på Karmöy i Rogaland. (Egen sammanställning från flera källor)
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
9. Kong Håkon reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over, der regnet han siden han hadde sitt hjem. Han bygde den største hovedgården sin der, den heter Lade. Den vinteren giftet han seg med Åsa, datter til Håkon jarl Grjotgardsson, kongen satte nå Håkon svært høyt. ...
17. Kong Harald fór med hærskjold over store deler av Götaland, han hadde kamp mange ganger der på begge elvesider, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt Rane Gautske. Da la kong Harald under seg hele landet nord for Elv og vest for Vennern, og dessuten hele Vermland. Da han nå vendte tilbake derfra, satte han Guttorm hertug igjen der til landevern, og satte mye folk hos ham; selv dro han til Opplandene og bodde der en stund. Derfra gikk han nord over Dovrefjell til Trondheimen, og der var han en lang stund igjen. Nå tok han til å få barn; han og Åsa hadde disse sønnene: Guttorm, som var eldst, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite - de var tvillinger, den fjerde het Sigfred. De vokste alle sammen opp i Trondheimen med heder og ære.
21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv(?), Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornkolve:
Han vraket holmryger
og hordemøyer,
alle fra Hedmark
og av Håløygætt;
kongen den ættstore
tok kone fra Danmark.
Kong Haralds barn ble hvert av dem fødd opp der moren kom fra. Guttorm hertug hadde øst vann over den eldste sønnen til kong Harald og gitt ham sitt navn; han knesatte denne gutten og var hans fosterfar, og tok ham med seg øst til Viken, der vokste gutten opp hos Guttorm hertug. Guttorm hertug hadde hele landsstyringen der i Viken og på Opplandene, når kongen ikke var der.
Snorre utstyrer Harald med hele 20 sønner, og enda et par-tre barn er kjent fra andre kilder. Men Øyvind Skaldespiller sier at Håkon Adalsteinsfostre - som synes å ha vært den lengstlevende av brødrene - hadde åtte brødre i Valhall. Det kan passe med at ni er omtrent det antallet Hårfagresønner som har en klar plass i historien. De vokste opp på forskjellige kanter av landet, alt etter hvor de hadde morsætten sin. Det er uklart hvor stor makt Harald Hårfagre selv fikk i Trøndelag; jarlen Håkon Grjotgardsson falt allerede under rikssamlingskampene, og sønnen Sigurd må ha vært mindreårig da. Det kan ha bidratt til at Harald ble i stand til å utøve større innflytelse her enn opprinnelig forutsatt, og i Egils saga møter vi også hans menn på Hålogalandskysten med krav om skatt. Dermed kan det også være at Snorre har rett i å plassere Haralds sønn Halvdan (kalt Svarte etter farfaren) som underkonge i Trøndelag. Halvdan skal ha vært dattersønn av Håkon jarl. Med finnejenta Snefrid skal Harald ha hatt sønner som Sigurd Rise og Ragnvald Rettilbeine, som ble konger på Vest-Opplandene. Dessuten mener Snorre at det også var Harald-ætlinger som hersket på Hedemarken og i Gudbrandsdalen - han knytter tradisjonene om kongene Dag og Ring til ætten - men det er nok med mer tvilsom rett. I Viken satt Olav og Bjørn Farmann (kjøpmann). Eirik selv fikk Nordvestlandet i første omgang.
The first Over-King of all Norway in 883. Harald the first, aka Fair-Hair, ca 850 - ca 933, son of Halvdan Svarte (the black) from whom he inherited Vestfold and Opplandene. With his ally, Earl Håkon Grjotgardsson, he conquered Trøndelag and then the rest of the country. The final battle was about 872/885. Harald enforced his power ruthlessly, and many great men fled the country. To secure peace Harald sought to prevent raids on Norwegian shores, and therefore he raided the vikings' camps in Scotland. Harald made an alliance with the English King, Athelstan. Harald had at least 9 sons. He appointed Eirik Blodøks (Blood-axe) as his successor. Eirik was his son with the Danish king's daughter, Ragnhild.
At first Harald ruled only his father's realm, a small area in southern Norway. Harald's mother, Ragnhild, dreamed that her children would flourish like a great tree which would cover all of Norway. His father dreamed that he had long hair with many ringlets, symbolizing his many descendents, which is quite definitely true today, as I believe that all Norwegians or those with Norwegian ancestry are certainly descended from Harald Hårfager in some fashion.
Harald's rise to fame occurred from his attraction to Gyda, an ambitious, beautiful girl, who refused Harald's offers unless he conquered all of Norway. She did not want to be queen to a petty ruler. He vowed that he would not cut his hair until he had fulfilled her wish. After eight years (about 872) he succeeded in becoming the undisputed king of all Norway and claimed Gyda as his bride. His reign lasted for more than 60 years! Harald Hårfager accomplished in Norway what Karl the Great (Charlemagne) did on the continent and Alfred the Great did in England, melding together a large conglomerate of petty kingdoms and creating a unified nation for the first time.
Harald had other wives besides Gyda and many children - as many as 20 sons by some accounts, as well as daughters. Frida Rage is descended from at least 3 sons and 2 daughters as shown in this genealogy. During Harald's time was when Rollo (Ganger-Hrolf) settled Normandy (meaning North Lands in present day France) . Rollo (a Scandinavian Viking) became the ancestor of William the Conqueror, who conquered England in 1066. Rollo probably left Norway due to Harald's chasing out the petty kings of Norway. His son Erik Boodaxe became his successor as King of Norway.
Harald's wife, Gyda, was a daughter of Eirik, King of Hordaland. His wife, Svanhilde was a daughter of Eystein "Glimra", Earl of the Uplanders.
-----------------
Harald Hårfagre Halvdansson. Født ca. 850. Død 933, gravlagt ved Haugesund. Han var Norges første enekonge. Sagaene forteller at kong Harald Hårfagre hadde mange hustruer og elskerinner. Et dikt sier at han hadde i alle fall 6 hustruer og et annet at han hadde 9 sønner. Trolig var tallet av sønner nærmere 20.
Harald var bare 10 år gammel da faren døde. Nabokongene trodde det ville bli lett å ta herredømmet over landområdene fra den unge kongen. Men den unge Harald hadde morbroren Guttorm Sigurdsson som rådde over hæren - og nabokongene ble slått. Sagaen forteller om hvordan kong Haralds samling av Norge begynte: "Det var en møy som het Gyda kongsdatter, datter av kong Eirik i Hordaland. Hun ble fostret opp hos en rik bonde i Valdres. Kong Harald sendte sine menn for å fri til Gyda, men svaret hennes var at hun ikke ville ta til mann en konge som bare rådde over noen få fylker. Hun ville gifte seg med Harald hvis han ville legge under seg hele Norge, og rå over riket like fritt som kong Eirik over Sveaveldet og kong Gorm over Danmark. Sendemennene fortalte til kong Harald hva den unge møyen hadde sagt. De sa at ordene hennes var uvettige, men kong Harald sa at ordene hennes hadde mint ham om de ting som det var forunderlig at han ikke hadde tenkt på før. Han gjorde da det løftet at han ikke skulle skjære eller kjemme håret før han hadde lagt under seg hele Norge, med skatter og skylder - eller og dø".
Kong Harald og onkelen Guttorm samlet så sammen en hær, og dro gjennom Opplandene, over Dovre og til Trøndelag. I Trøndelag tok de først Orkdølafylke, og så det ene etter det andre av de øvrige 8 trønderfylkene - Øynafylke (Inderøy og Beitstad), Sparbyggjafylke (Sparbu, Stod og Snåsa), Verdølafylke, Skøynafylke (Skogn og Ytterøy), Stjørdølafylke, Strindafylke (Strinda, Frosta og Leksvik) og Gauldølafylke. I Trøndelag fikk kong Harald god hjelp av jarlen Håkon Grjotgardsson, som rådde over Hålogaland. Han gikk frivillig sammen med kongen med alle sine menn. Da kong Harald hadde tatt Trøndelag og Namdalen vendte han seg mot Nordmøre og Romsdalen. Kongene over disse to fylkene møtte han ved øya Solskjel, like sør for Smøla. Det ble et hardt slag, men kong Harald seiret, hvorpå han la under seg disse fylkene. Kongen satte sin venn, Ragnvald Mørejarl Øysteinsson (far til Gange-Rolv), som jarl i disse fylkene. Ved Solskjel stod det et nytt slag året etter, da seiret kong Harald over kongene på Sunnmøre og Firdafylke. Sunnmøre la kongen straks under seg, og Firdafylke våren etter. Kong Harald fortsatte å legge landet under seg, og tok fylke etter fylke helt til Sognefjorden. Da var det langs kysten bare Hordafylke, Rygjafylke, Egdafylket og Telemark igjen. Men der kunne han vente seg stor motstand, for ingen steder i landet var det så mye rikdom og makt som der. Kong Harald forberedte seg på hvordan han skulle ta disse områdene i flere år, og da han synes han var sterk nok - seilte han sørover. Der hadde det samle seg en stor hær av horder, ryger og egder, samt telebønder, og begge hærstyrkene tørnet sammen i Hafrsfjord i 872. Etter en lang og hard kamp vant kong Harald.
Mens kong Harald var opptatt med krigføringen på Vestlandet hadde svenskekongen Eirik prøvd å legge under seg mye av Østlandet. Men kong Harald avverget dette, og tok siden og la under seg både Värmland og Rånrike (Bohuslen) i Sverige. Etter dette opphørte motstanden mot kong Harald, som nå ble enekonge i Norge. Like etter reiste han til Ragnvald jarl på Møre, som hadde hjulpet ham mye under denne lange ufreden. Ragnvald jarl skar det lange håret til kongen, som hadde grodd i 10 år, og gav kongen navnet Hårfagre.
I alle fylkene som kong Harald Hårfagre la under seg er det fortalt at han tok odelen fra bøndene, og gjorde gårdene til sin eiendom, såvel sjøen og vannene. Odelsbøndene hadde tidligere vært sine egne herrer på odelsgårdene, og ikke betalt skatt. Under kong Harald Hårfagre måtte de nå betale landskyld, og følge kongen når han samlet til hær. Hvis noen ikke ville dette kunne kongen ta odelsgården fra bonden - eller han måtte betale bøter. Kong Harald Hårfagre hadde som de gamle kongene en hird (vakt) rundt seg. Han satte en jarl i hvert fylke, til å dømme lov og rett, og til å kreve inn bøter, samt skatt - noe jarlen skulle få tredjeparten av. Jarlen skulle også i tider hvor det var ufred skaffe kongen 60 mann. Under hver jarl stod 4 - eller flere - herser, som skulle skaffe kongen 20 mann ved ufredstid. Kongen gav belønning til hersene - ved å gi dem kongsgårder til len - derfor ble de senere kalt lendmenn.
Lendmennene var ikke bare kongelige embetsmenn, de var også som tidligere bondehøvdinger, med makt og innflytelse, men fra nå av fikk de ikke den samme makten som før. Som vederlag, for de len de fikk av kongen, skulle lendmennene følge ham med sine menn i ufred og fri bygda fra tyver og røvere. Mannskapet til lendmennene ble siden den mest pålitelige styrken i den norske hæren. På grunn av denne nye ordningen - og at bøndene bestandig hadde gjort som de gamle høvdingene ville - ble følgene av dette at kongen ikke kom langt uten støtte hos lendmennene.
Kong Harald Hårfagre gjorde alle pålegg (skatter) så store at hver jarl og herse nå fikk større inntekter enn før, og derfor var det mange gamle stormenn som ville tjene kongen. Men det var også mange som ikke kunne finne seg i styringen til kong Harald Hårfagre - som de kalte hardstyre og trelldom. Mange storbønder, særlig fra Vestlandet, reiste fra eiendommene sine. De seilte til Island, for å ta land der - som hadde blitt oppdaget av noen vikinger for ikke så lang tid siden. Det var også flere som reiste til de skotske øyene, hvor mange av dem hadde venner og familie. Derfra holdt de ufred med kong Harald Hårfagre, og herjet i riket hans. Til sist samlet kong Harald Hårfagre sammen en stor hær, og seilte til de skotske øyene - jaget vikingene - og la Hjaltland (Shetland), Orknøyene og Suderøyene (Hebridene), Man og trolig Færøyene under Norges rike, hvor han innsatte jarler. Like etter ble vikingene i Skottland jaget ut derfra av allmuen der, og store mengder av disse tok veien til Island.
Den store "landnåmatid" var i årene 886- 900, og da emigrerte minst 400 storbønder og deres følge fra Norge til Island. Før kong Harald Hårfagres død var tallet på emigranter til Island oppe i ca. 25000 mennesker - mest fra Vestlandet - noe som var et stort tap for Norge. Kong Harald Hårfagre krevde også skatt av finnene (samene) i Finnmark og på Kola - som hørte til Russland - og helt til Hvitehavet, som var norsk skatteland. Da kong Harald Hårfagre var rundt 70 år delte han riket sitt mellom de av sønnene som var i live og gav dem kongsnavn. Det er visstnok fortalt at kong Harald Hårfagre laget en lov om at alle etterkommerne hans på mannssiden skulle få kongedømmet etter sin far, men de som hadde sin ætt på kvinnesiden skulle få jarledømme. Ca. 10 år senere, da kong Harald Hårfagre var ca. 80 år (930), gav han styringen av det norske riket til sønnen Eirik Blodøks. Kong Harald Hårfagre Halvdansson døde sottedød i 933.
Harald 1 Hårfagre, ca. 850 -ca. 933, sønn av Halvdan Svarte, somhan arvet Vestfold og Opplandene etter. I forbund medhåløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han Trøndelag og deretterresten av landet. Det avgjørende slag i Hafrsfjord stod ca. 885.H. hevdet sin makt hensynsløst, og mange stormenn flyktet fralandet. For å sikre landefreden søkte H. å hindre strandhugg, ogforetok et hærtog mot vikingenes tilholdssteder i Skottland. H.sluttet forbun dmed den eng. konge Athelstan. H. hadde minst 9sønner. Til overkonge utpekte han Eirik Blodøks, hans sønn medden danske kongedatter Ragnhild.
-------------
Tompsett web site says:-
Deposed 928. Some say abdicated 932. Heimskringla says son of Halfdan the Black and of Ragnhild daughter of King Sigurd Hart of Ringrealm, i.85.3=4.
See Europäisch Stammtafeln Bund II tafel 75.
Children:-
Married 933 to Hakonsdottir, Asa
Child 1: Haraldsson, Guthorm
Child 2: Haraldsson, Halfdan White
Child 3: Haraldsson, Halfdan Black
Child 4: Haraldsson, Sigfrod
Married to Ericsdottir, Gyda
Child 5: Haraldsdot, Alof Arbot Seasons-bettering
Child 6: Haraldsdottir, Roerek
Child 7: Haraldsson, Sigtrygg
Child 8: Haraldsson, Frodi
Child 9: Haraldsson, Thorgils
Married to Ericsdottir, Ragnhild
Child 10: Haraldsson, Eirik I Bloodaxe of Norway, King of Norway, b. ABT 885
Married to Swasisdottir, Snaefrid (Snowfair)
Child 11: Haraldsson, Haldan Haaleg
Child 12: Haraldsson, Gudred Liomi, King of Hadeland
Child 13: Haraldsson, Sigurd a-Bush, Underking of Trondhiem
Child 14: Haraldsson, Rognvald Straightleg, King of Hadeland
Married to Eysteinsdottir, Swanhilda
Child 15: Haraldsson, Ragnar Ryckil
Child 16: Haraldsson, Byorn Merchant, Underking of Westfold
Child 17: Haraldsson, Olaf Geirsteadelf
Married to Ringsdottir, Ashild
Child 18: Haraldsson, Day, King of Hedemarken
Child 19: Haraldsson, Ring, King of Hedemarken
Child 20: Haraldsson, Gudrod Skiria
Married to Mostaff, Thora
Child 21: Haraldsson, Haakon I the Good of Norway, King of Norway, b. ABT 920
Child 22: Haraldsdottir, Ingibiorg
Harold "Klak", King of Haithabu, King of Rustringen, 819-827, King of Jutland. His wife, Elgina, was a daughter of Æthelred (Ethelred) I, King of Wessex.
Havet tar – Havet gir (Minnesplate på Reinskar)
M/K «Harmon» Forliste på «Nygrunnen» ved Sørøya den 25. januar 1950 Av mannskapet på 10 var fire fra Karlsøy.
He was the last surviving son (of 5) of Thorfinn Skull-Splitter. We know little of his reing, but had 2 daughters and a son, Sigurd, who succeeded him. Lofve's wife, Eithne was a daughter of Cerball Kjarvall, King of Ossory.
He was the only son of Hlodvir and became one of the mightiest Earls. He gain control of much of he islands and was the one who appointed his sister's husband, Gille as Earl over the Hebrides. Sigurd Digre was Orkenøy-jarl and King of Man and then Scotland. He married a daughter of the Scottish King, Malcolm.
One of the most famous traditions surrounding Sigurd was his conversion to Christianity. He was basically forced to accept Christianity by Olaf Tryggvesson who threatend to sacrifice his son Hundi, even so Olaf still took Hundi as a hostage to make sure Sigurd stayed true to Christianity. Unfortunately Hundi died and Sigurd dropped the faith.
Sigurd was killed in a battle with Sitric Silkenbeard (the Norse king of Dublin) when they attacked the Irish high king, Brian Bóru, in which Sitric promised Sigurd that he could become the High King fo Ireland if they won. Both Brian and Sigurd lost their lives in this battle, with the Irish victorious.
Sigurd er kjent som Sigurd Digre. Han var en mektig jarl og en stor hærmann. Han var Orkenøy-jarl og konge over Man og en del av Skottland. Han var gift med en datter av skottekongen Melkolm (Malcolm).
