# |
Notater |
Linket til |
4001 |
Hade tillknytning till Ribe. Var förlovare för Valdemar IIs gisseltagna söner. | Abildgård, Tyge (I54247)
|
4002 |
Hade varit soldat i 22 år, läste sedan för Barn i många år, dödde av ålderdoms svaghet, ty hans ålder räknades till 80 år. | Olofsson, Olof (I13659)
|
4003 |
Haft 14 barn. | Olofsson, Sten (I41147)
|
4004 |
haft 8 barn, 2 söner och 6 dottrar, af hka sönerne och 5 döttrar lefver. | Familie: Sven Folkesson / Ingar Svensdotter (F20363)
|
4005 |
hageman2003@hotmail.com | Kilde (S760)
|
4006 |
Halfdan Svarte is known as Halfdan the Black in English. He was a king of many territories, prior to the foundation of Norway, but he is perhaps better known for being the father of the famous first king of all Norway, King Harald Hårfagre (Harold Fairhair). The name is usually written Halvdan today, but Halfdan is certainly the more rightful way of spelling it. | Svarte Gudrødson, Halvdan (I7847)
|
4007 |
Halkade på en över strömmen lagd planka med den påföljd att hon slog ihjel sig mot i botten befintliga stenar. | Jansson, Anna Kristina (I35730)
|
4008 |
Hall's wife, Tora Moshals' father was Audun. | Torasson, Hall (I55147)
|
4009 |
Halldor sygnske Rannveigsson. Født ca. 960, n.- 1005. | Rannveigsson, Halldor "Sygnske" (I55377)
|
4010 |
Halmstads västra kyrkogård nya (Halland), avd. 400, kv. H1, nr. 6 | Malmenskog, Amanda Elisabet (I64255)
|
4011 |
Halmstads västra kyrkogård nya (Halland), avd. 400, kv. H1, nr. 69 (urna, nr 1 i graven)
Upplåtelse nr 1 | Omsén, Carl Joel (I55757)
|
4012 |
Halshugget i Roskilde Begravet i Varpelev kirke for mordet på ErikKlipping. | Jonsen, Rane (I54850)
|
4013 |
Halvbror til kong Inge Bårdsson, regnet med å bli konge da Inge døde 1217, men birkebeinerne valgte den 13 år gamle Håkon Håkonsson. S. beholdt sin jarltittel, ble Håkons formynder og den som styrte Norge til riksmøtet i Bergen 1223 formelt godkjente Håkon som konge.
Skule blir i 1204 sammen med sin bror, Guttorm, nevnt som fostersønner hos morfaren Erling på Kviden. De ble straks etter flyttet til den nyvalge kongen, halvbroren Inge Baardsson.
Kort før Kong Inges død 23.04.1217 ble Skule av Inge gjort til hirdstyrer og fikk jarlenavn. Senere gjorde Skule krav på Norges krone samtidig med Håkon Håkonsson som imidlertid på riksmøtet i Bergen i 1223 ble kjent eneberettiget til tronen. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sundmøre, men det var ikke tilstrekkelig for ham. I 1237 ga Håkon, som i 1225 hadde ektet hans datter, Skule hertugnavn og styret over tredjedelen av landets sysler.
Skule tok imidlertid kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot Håkon. Han dro med sin hær sydover for å underlegge seg de landsdeler som ikke hørte til hans sysler, men i Oslo led han nederlag. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brand, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept. | Baardsson, Skule (I7909)
|
4014 |
Halvdan var en stor kriger og var på flere hærferder og hentet seg store rikdommer. Lønnet sine folk godt og var rundhåndet med penger, derav navnet. | den Gjevmilde Øysteinsson, Halvdan (I7860)
|
4015 |
Hammarsmed 1749 på Lessebo, Hovmantorp (G). Flyttade därifrån 1764
till Algutsboda. | Eliasson, Adam (I17160)
|
4016 |
Hammarsmed 1864. | Engman, Anders Gustaf (I39214)
|
4017 |
Hammarsmedsmästare i Frötuna 1635, Oppboga bruk, Fellingsbro
1638-41, Rockhammar, Fellingsbro 1647, Norrby hammare, Fellingsbro
1649, Degerfors, Karlskoga 1659-62, Valåsen, Karlskoga sn 1663 - | Gerich, Joakim (I45129)
|
4018 |
Han arbetade där i perioder, i bland högg han i skogen på heltid. | Axelsson, Axel Ingemar (I83)
|
4019 |
Han avled av håll och styng efter 3 dagars sjukdom. Levat med stora fel, dock visat bättring på ålderdomen. | Olofsson Grytt, Olof (I14533)
|
4020 |
Han avløste Laurits Nilsen. | Rasmussen Oderup, Clemet (I6725)
|
4021 |
Han avverget Harald Hardrådes invasjonsforsøk i slaget ved Stanford Bridge, hvor norskekongen falt, men tapte overfor Vilhelm Erobrerens invasjon ved Hastings, hvor han selv falt. | Godwinson, Harald II (I7941)
|
4022 |
Han ble bisatt i Bergen i 1264. | Håkonsson, Håkon IV den gamle (I7907)
|
4023 |
Han ble kalt "Brattebøkongen". Han eide 19 gårder, hadde 30 naut, 2 hester og en saueflokk, drev skips- og jektebyggeri og drev trelasthandel. | Lauritsson, Børge (I3981)
|
4024 |
Han bodde fra 1857 som änkling hos sin dotter Sophia Magdalena. | Persson, Jan (I7176)
|
4025 |
Han bodde hjemme hos sine foreldre til han var 12 år gammel. Han ble så sendt på 4 års regne- og skriveskole i Viborg. Deretter kom han i tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl Kloster. Senere ble han sendt til Lübeck hvor han gikk 3 år på regne- og skriveskole. Han flyttet så til Rostock der han var i tjeneste hos borger Henrik Gyseeber. Han jobbet der i 5 år. Han var først lagmann i Trondheim. Den 11. september 1609 ble han utnevnt til lagmann i Trondheim og Jemtland.8 I 1599 ble han nesten drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Ved hans kones død i 1622 kalles han en gammel og skrøpelig mann. Han søker nå avskjed som lagmann i en alder av 87 år. | Pedersen, Jakob (I40324)
|
4026 |
Han bor 1920 på Lidetorps fattiggård, änkling och understödstagare. | Jansson, Karl (I11985)
|
4027 |
Han bor då fortfarande kvar hemma hos fadern och hans hustru. | Jonsson, Johan Erik (I22309)
|
4028 |
Han bykslet gården 1828 og gjestgiverbevilling fikk han 4. juli 1834. | Gamst Figenschou, Knud (I6925)
|
4029 |
Han byter namn till Wicklund någon gång före 1906 | Wicklund, Komminister Anders Fredrik (I63620)
|
4030 |
Han dog genom fall från hästen vid en blotfest omkring 575 och därefter höglades han i Uppsala. | Adils (I8036)
|
4031 |
Han efterföljde Olof Persson i Klippa, Olof Svensson i Klippa övertog efter honom. Till vardags var han bonde sammastädes. | Björsson, Johan (I10853)
|
4032 |
Han er omtalt flere ganger i tida 1279 - 1305. Var riksråd og ridder og en av stormennene i riket. P.A. Munch mener at Jon antagelig er sønn av Ragnvald Urka som var med kong Haakon på Skottlands-ferden i 1263. Munch nevner han også som lendemann. Han var gjaldker i Bergen (Gjaldkeren var kongens høyeste embedsmann i byen). Han holdt orden der, arrangerte retterganger og krevde inn kongens inntekter. I 1295 møtte han på Hindsgavl kongsgård i Danmark og var med og undertegnet våpentilstanden mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med kong Eirik et forlik mellom erkebispen i Nidaros og hans domkapital. I 1227 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Litt om Smør-ætten: Smør-ætten var norsk høyadelsætt fra middelalderen. Ætten eide mye jordegods, særlig på vestlandet. I ætten var det flere riddere, riksråd og fremstående menn. Det ser ut som om ætten døde ut på mannssiden på slutten av 1400-tallet med riksforstander Jon Svaleson Smør, men fortsatte på kvinnesiden blant annet i ætten Rømer. | Ragnvaldsen Smør, Jon (I7042)
|
4033 |
Han er oppført som bruker. | Jonsen, Nils (I2195)
|
4034 |
Han er oppført som inderst. | Petterssen, Ingvart Kristian (I1513)
|
4035 |
Han er oppført som udøpt guttebarn. | Olsen, Lars (I403)
|
4036 |
Han er stamfaderen til den yngre Giskeslægt og til den senere Synnesslægt gennem datteren Elin og datterdatteren Gudrun Torsteinsdatter gift med Bård Jonson Synes 1360-1429. Anføres at være 63 år gl. ved sin død. Er derfor måske født 1292. Erling adelmand. Sad på Giske. Drotsæde 1323-1333. Dip. Norv. Bind I, Bergen 1324: 5 agtværdige personer fastsætter for Erling, Kongens Drotsete, han odelsgård i Stofrem i Stofrem Sogn, som han udløse efter andre. Købesummen skulle gå til Barfodsbrødrene i Bergen. Tildømtes Stodrheim i Eids Skipredide. Kanikerne i Bergen kvitterer for 25 brendt = 8,350 kg ægte sølv, for Stofrem gård. Kirken fulgte med. Han dømtes til betaling af 25 brendt. I februar 1323 blev der holdt hird- og bispemøde i Oslo, hvor Erling enstemmigt valgtes til drottsete og skulle styre det norske rige for den mindreårige konge, Kong Magnus Eirikson. Han var drottset til 1332, hvor kongen overtog. Erling havde kongens selg til sin disposition og kunne sammen med rådet bruge seglet. Erling regnedes for samvittighedsfuld og forstandig. Erling købte af Kolbein Toreson en del af Godøy i 1351. Erling var Norges rigste mand og fik via sit ægteskab jordbesiddelser i Viken og Orknøyerne. 1344: 8 mænd kundgør, at Erling køber øen Humlen i Borgund af Ogmund Eirikson med at han og søsteren skulle have kår deres livstid samt deres søn til det 16. år. Der var i disse år grænsestridigheder i Nordnorge - Finmark - og i 1323 overfaldt og afbrændte russerne Erlings slægtsgård i Hålogaland. Erling var i Svitjord - Rusland - i flere år for at ordne disse grænsestridigheder. Grænseaftalen blev undertegnet i Novogorod og Erling fik senere meget ros for dette af den norske konge. Erlings mærke er 2 korslagte bjælker med hver en hage i bunden. | Vidkunson, Erling Giske (I7895)
|
4037 |
Han er vistnok den første nordmann som har bodd i Kjosen. Flyttet derfra til Bakkeby. | Christensen, Peder (I4184)
|
4038 |
Han fikk skjøte på eiendommen, matr. nr. 21, i 1787 og var den første sjøleier av eiendommen. | Torbensen Gamst, Søren (I6595)
|
4039 |
Han finnes ikke med i dödboken som startar 1695. | Ingemarsson, Olof (I9984)
|
4040 |
Han från Mo och hon från Billinge. | Familie: Jan Jansson / Stina Jansdotter (F7101)
|
4041 |
Han från Runnebol, hon från Norra Boda. | Familie: Jan Magnus Eriksson / Anna Kajsa Eliasdotter (F2314)
|
4042 |
Han fulgte faren til England i 1066, og styrte Norge sm.m. broren Magnus til dennes død i 1069. Hans regjeringstid er preget av fred og fremgang. Grunnla Bergen. | Kyrre, Olav III (I8099)
|
4043 |
Han førte slektsvåpenet 3 halvmåner over en bjelke. | Krag Jakobsson, Simon (I7955)
|
4044 |
Han grunnla handelsstedet. I seks generasjoner satt Figenschauer her inntil stedet ble avviklet ca 1930.
Fra manntallet 1702:
En velbeholden mand: hafr Handel og Credit fra Bergen som og holder Böggdefahr til Landetz tieneste. | Eliasen Figenschou, Jeremias (I234)
|
4045 |
Han hadde ikke hørts av i perioden 1851-55. | Jansson, Olof (I7129)
|
4046 |
Han hadde vært prest, men hadde begått en forseelse og ble forvist hit nord.
| Hansen Gram, Peder (I431)
|
4047 |
Han hade en årslønn på 11.000 kronor i begynnelsen som nattförman. Han började vid järnverket 28. aug 1923, innan han blev nattförman arbetade han som valsverksarbetare och avsynare. | Hahne, Per Arvid* (I9)
|
4048 |
Han hade fört en stilla och anständig vandel uti 45 år 9 månader och 4 dagar. | Andersson, Nils (I13247)
|
4049 |
Han hade tidigare varit i Nordamerika, både 1883 och -84. | Olofsson, Johan August (I25384)
|
4050 |
Han holdt ligpreken over Sidsel Arild 25 aar. | Arild, Sidsel (I7288)
|