grensedragning
Våren 1745 ble han oppnevnt av Peter Schnitler til "en beqvem mand som ved de Kongelige Norske Commitions Betienters ankomst paa hver steds Grænser, skulde tilsige, samle og sætte i Vejen Grænsen-Vidnerne m v" for Lyngens område, sammen med Peter Østberg, Kvalvigen.
Grepstad ligger på Kvaløya, mot Straumsfjorden vest for Bakkejord. Gården ble tatt
i bruk allerede i vikingtiden, alle gravsettningene på gården og på stranda utenfor vitner om
den gamle bosetningen. Dette er den eneste gården nord for Malangen med den gamle
endelsen «stadir». «Greipr» var et vanlig mannsnavn i middelalderen.
Frem til 1853 hørte gårdene Engenes, Grepstad, Sandvik, indre og ytre Buvik, Torsnes
og Marsletta til Tromsø prestegjeld. Da ble disse gårdene lagt til Hillesøy sogn.
O. Rygh skriver om Grepstad i «Norske Gaardnavne»:
«Gård nr. 2 Grepstad, skrives Grebstad og Gribstad i 1567, Grebstad i 1610, 1614 og
1723.
«Greipsstaðir», af Mandsnavnet «Greipr», som var temmelig almindeligt i middelalderen.
Dette Gaardnavn forekommer paa mange Steder, undertiden ogsaa i Formerne Greipstad og
Grefstad. I den sidste Matr. skr. Greipstad».
Den første person som nevnes på Grepstad er Oluf Andersen. Han var i 1563
«styremand till sinn halfue hyre», og betalte skipperskatten med 5 våger fisk. Oluf nevnes også
i lensregnskapet fra 1567 som bruker av 1 våg fiskeleie. Kronens landvare «aff Gribstad» er på
samme tid 1½ våg fisk.
Oluf Eidissen er nevnt som bruker av gården fra 1610 til 1640. Han betalte skipperskatt
med 2 daler. Hans hustru var Gjertrud Olsdatter. Sønnen Lars, født omkring 1615, er oppført
som bruker av gården i manntallet fra 1664.
Skattelistene viser:
I 1610 betale Ole Eddissen skipperskatt med 2 daler. Nils Larsen betalte
husmannsskatt med 3 mark penger, og Jenns Eddissenn, Niels Jacobsen og Johnn finnd
drengeskatt med 3 mark.
I 1614-15 betalte Oluf Eidissen leidangen med 1 våg og utrorsavgiften landvare
med 1½ våg fisk. Likeså var Niels Lasønn og Jenns Edisønn lagt i leidangsskatten.
I 1619-20 betalte Elluff Eidissen husfrelse med 1½ våg fisk, og leidangen med 1
våg. Halduord, Elling, Lars og Elleff Oelsen betalte leidangen med ½ våg.
I 1620-21 betalte Oluf Eidissen landskyld med 1 våg, Elling Niellsen, Lasse
Nielllsen og Hallduor Niellsen hver ½ våg.
I 1624-25 betalte Olluff Eddissenn leidangen med 1 våg, og landvare med ½
våg. Videre betalte Olluff Ollufsenn, Niels Joennsen, Christoffer og Joen Hansenn hver
leidangen med ½ våg.
Et «Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624 viser:
Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
Grebstad ['G' noe vanskelig å tolke, men er identisk med 'G' i Grøttfiord].
Olluff Oellsen - 3¾ ort».
I 1629-30 betalte Oluff Eidisøn, Peder Jonsen, Halduord og Anders ½ våg hver i
leidangen. Oluff betalte dessuten 1½ våg i landvare.
I 1634-35 betalte Oluff Eidissen landvare med ½ våg fisk og i 1639-40 landvare
med 2 våger fisk.
I 1645-46 betalte Christoffuer Nielsen landvare med 1½ våg, og ga sammen med sin
kone 2 daler i koppskatt:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Grepstadt.
Christoffuer - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Thiennist Dreng.
Gunder - 8 sh.
Michel - 8 sh.
Een Thienist Pige - 8 sh.
Noch Een Thienist Pige - 8 sh.»
I skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» nevnes en Olluf bunde som
forarmet:
«Grebstad 1½ w. [1 våg = 3 bismerpund]
Christenn Nielsen 1 w.
Olluff bunde ½ w. Forarmit.
Kongens gresleige».
Det betales 3 ort. i skatt.
Senest i 1648 må Oluf være død, for da svarte Gjertrud og hennes «medarfinger»
skipperskatten.
Gudine (Godwin) var en anglosaksisk stormann. Han nevnes alt i 1018 som jarl av Wessex under Knud den Store av Danmark. Det kom imidlertid til åpen strid mellom Knud og Gudine i 1051. Han ble dømt til landflyktighet, men vendte tilbake allerede året etter og tiltvang seg atter sine jarledømmer.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
75. Edvard Adalrådsson var konge i England etter Hordaknut, sin bror. Han ble kalt Edvard den gode (Edward Confessor, 1042-1066), og det var han også. Mor til kong Edvard var dronning Emma, datter til Rikard Rude-jarl (i Rouen). Hennes bror var Robert jarl, far til Viljalm Bastard (Wilhelm Erobreren), som da var hertug i Ruda i Normandi. Kong Edvard var gift med dronning Gyda, datter til jarlen Gudine (Godwin) Ulvnadsson. Brødrene til Gyda var Toste jarl - han var eldst -, den andre var Morukåre jarl, den tredje Valtjov jarl, den fjerde Svein jarl, den femte Harald - han var yngst. Han vokste opp i kong Edvards hird og var hans fostersønn; kongen elsket ham overmåte høyt og regnet ham som sin egen sønn, for kongen hadde ikke barn selv.
Guttorm bodde på Rein og synes å ha levet meget lenge. Han var vel i 1183 overhode for Skule Tostessons høyt ansette ætt.
Han omtales som en av de lendermenn som etter Harald Gilles død i 1136 understøttet Haralds sønn, Sigurd Munn. Han var Sigurds formynder og fikk ham opphøyet til tronen. Guttorm og hele hans ætt var nær knyttet til trønderpartiet omkring Sigurd Mund og Haakon Herdebreid.
Fra Snorre Sturlasson: Inges Saga:
«1. ... Da tiender kom nord til Trondheim at Kong Harald (Gille) var tatt av dage, ble Sigurd, sønn til Kong Harald, tatt til konge der, og med på dette vedtaket var Ottar Birting, Peter Saue-Ulvsson og brødrene Guttorm Åsolvsson fra Rein og Ottar Balle og mange andre høvdinger.»
Guttorm var gift
1. gang med Eldrid Jonsdatter av Blindheim,
2. gang med Bergliot,
3. gang ca. 1150 med Sigrid Torkellsdatter på Fugl.
Gyda Eiriksdtr. kan ha blitt født omkring 860. Hennes far var kong Eirik av Hordaland. Hun var antagelig den første kvinnen Harald Hårfagre valgte til hustru. Hun var både vakker og stolt, og sa at hun ikke ville gifte seg med en ung mann med så liten betydning, som Harald hadde på den tid. Hun sammenlignet ham med kongene i Danmark og Sverige. Noen år senere, da Harald hadde slått ned all motstand og samlet de små kongedømmene til en nasjon, sendte han bud på henne, og de ble gift. Man kan ikke si sikkert hvor mange barn de fikk sammen, men omstridte historiske kilder mener det var 4 sønner og 1 datter.
Gård nr. 1 Andsnes er den ytterste gården i tidligere Malangen herrred og ligger ved
grensen til Tromsøysund, som på denne siden begynner med Brokskar. Gården ble utskilt fra
Furø som egen gård en gang i 1650-årene med 1 våg i landskyld. Første ledd i navnet er
antagelig genitiv av et mannsnavn, «Arnfinnr» eller «Arnþórr».
Furø er utvilsomt den eldste gården i Malangen, da den går tilbake til mididelalderen. Vi
kjenner ikke dens forhistorie. Det forhold at gården lå under Tromsø kirke og prest (til like
deling av inntektene herfra), får oss til å tro at den er fra før reformasjonen ble innført i Norge i
1536-37. Sannsynligvis går gårdens opprinnelse helt tilbake til middelalderen. Kirken i Tromsø
ble bygget midt på 1200-tallet. Det er på Furø vi møter de tre eldste navngitte «bumenn» i
Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Alle tre er med i
skattemanntallet fra 1567, og etter navnene å dømme kan de være far, sønn og sønnesønn.
De betalte hver ½ vog i leding.
Ved leilendingsmanntallet i 1661 ble Olle Kieldsen og Olle Olsen oppført som brukere på
Andsnes. Olle (Oluff) Kieldsen var registrert under Furø alt i 1630-årene og kan allerede da ha
vært på Andsnes. Brukerne skiftet raskt utover på 1600-tallet, og antallet varierte mellom to og
tre. Bøndene her ute var forøvrig postbønder. De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
I 1666 er Olle Kieldsen død, og enken Anne sitter med 18 mark og har en liten sønn,
Olle, på 2 år. Niels Gundersen, 24 år, har også 18 mark, han er kanskje bror til Ole Gundersen
på Indre Bakkely. Den tredje oppsitteren er den før nevnte Olle Olsen, hvis part nå er økt til ½
våg (36 mark). Han er 29 år og har ingen sønner.
I 1667 hadde gården «nødtørftig brendefang oc ej anden til felde». Manntallet fra juni
året før forteller at det var tre brukere på gården. Foruten enken Anne etter Olle Kieldsen, var
det Olluff Oluffsen og Niels Gundersen. De to siste betalte hver ½ vog i landskyld, det samme i
leding og 10 £ i ostetiende. Det var ikke hest på gården, men de skattet av 3 kyr og 12 smaler
hver.
I 1670 er Anne og Niels borte, og Olle Olsen deler jorden med en ny mann, Erich
Pedersen, slik at de har ½ våg hver. To år senere er Olle død, og enken Giertrud sitter en tid
med hans part.
Fra 1680 er Erichs del overtatt av sønnen Peder Erichsen mens en ny mann, Mogens
(Mons) Nilsen, har overtatt enkens part. Antagelig har da Mogens blitt gift med enken Giertrud.
Hun er 63 år gammel i 1701, og stesønnen Olle Olsen er 24 år. Denne Olle Olsen må altså
være sønn til Olle Olsen den eldre. Erichs del har i 1701 overgått til sønnen Nils Pedersen.
Utsæd er ikke nevnt i 1667, så de drev antagelig kun februk på gården. Dette
forandret seg frem til 1723 da de sådde 1 tønne med bygg og fikk 1½ tønne i avling. Gården
hadde nå tre oppsittere, men ingen husmenn, og besetningen som det skulle skattes av, var
økt til 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Hestene kan sees som et tegn på at
jorddyrkingen nå var kommet godt i gang, og vel en forutsetning for korndyrking. Forøvrig var
hesten en nødvendighet i vedskogen. Jorden som lå i bakli var grunnlendt, men lettvunden.
Det var fornøden brennved på gården som forøvrig ikke hadde egen kværn.
Nils var antagelig sønn til Peder Erichsen, født ca. 1632.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Fattige Skyldfolch.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Andsnes.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Niels Peders: - 41.
Sønnernis Nafne:
Christopher Niels: - 9.
Niels Niels: - 6.
Erich Niels: - 3.
Drengis Nafne:
Lars Jons: - 21».
I 1723 var det tre brukere på Andsnes. Nils var bruker fra 1691 til 1737. Mogens
Urbanusen, som var svigersønn til Nils, var bruker fra 1717 til 1769. Fra 1705 til 1723 var også
Ole Olsen bruker på Andsnes.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
3.
Gaarde Nafne:
Ansnes.
Opsidders Tall:
3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præstegods.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænder.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen qvarn, beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden, ligger i Baglie. Grundtlent.
Sæd:
Saaer nu 1 tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
1½ tn..
Hæste og Creature:
12 Kiør - 24 Sourer - 12 Geder - 2 Hester.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Niels Pers:
[2]: Ole Olsen.
[3]: Mogens Urbansen.
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 - 0.
[3]: 0 - 0 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -24.
[2]: 0 -16.
[3]: 0 - 8.
[Sum]: 0 -48».
I 1740 var Nils død, og hans enke satt med bruket til det ble overtatt av Peder Nilsen i
1745.
Gård nr. 24 Lanes ligger på et nes, smalt og flatt nederst, men med god helling oppover
mot skogen. Der har det rimeligvis allerede tidlig vært en naturlig eng, og på neset har det stått
en lade. Første ledd i Lanes kommer av stedets lappiske navn «Laddo njarga» av laddo, en
lade. I eldre tid finner man også navnet «Straumsnes» brukt om gården, og det har sin
forklaring i den strie strømmen mellom Lanes og Mesterøya.
Ved Hillesøy ting 15.06.1772 var 7 av de 8 lagrettesmennene fra Malangen. Det
var Anders Olsen Aursfjord, Povel Jørgensen Bakkeby, Lars Ingebrigtsen Mestervik (Eliasnes),
Samson Torsen Nordby (Storsteinnes), Lars Jonsen Skutvik, Christen Christophersen Sand og
Nils Mogensen Hamnvaag (Lanes). En slik mannsterk representasjon i lagretten tyder på at
disse malangsværingene var vel ansette folk. Men så var også lagrettesmenn pliktige til å møte
på tinget. I 1782 ble Ingebrigt Christensen Sand (Mortenhals) ilagt 1 rdl. 3 mark i mulkt for
uteblivelse.
Rydningsplasssen Lanes ble skyldlagt 10.10.1775. Rydder var Nils Mogensen,
sønn til Mogens Urbanusen Andsnes og Anne, datter til Anders Erichsen, Hamnvåg. Ifølge
Malangen Bygdebok giftet de seg i 1743. Rydningsmannen «haver sidded der sine Rydnings
frihedsaar», altså kan gården ha blitt påbegynt sist i 1750-årene. Oppsitterne på Hamnvåg,
deriblant den tilstedeværende lagrettemann Niels Jensen, hadde intet imot skyldsetning av
Lanes som egen gård. Den fikk sin utstrekning mellom Oterberget utenfor og inn til «Fjeldelva i
Stålbotn». Det var brennefang og litt furuskog. Beboerne kunne i gode år høste litt korn, og
ellers fø noen kreaturer med tilhjelp av skav og brom. Men fisket var hindret av isen om
vinteren. Gården ble taksert for 1 pund landskyld. Under henvisning til kongeskjøte av
25.05.1761 over almenningen i Tromsø fogderi og siden «samme plads iche støder nogen
andens eiendom, men er beliggende ved søen mellom andre proprietair iorder», fant man ut at
«ommeldte plads Lanes bliver Tromsøe proprietairs eiendom».
Gården Lanes ble oppført under nabogården Hamnvåg i de første årene etter
rydningen. Dette gjaldt også ved skattemanntallet i 1767 og folketellingen i 1769.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 12 Havnevog.
Mænd og Hu: Nafne:
Nils Mons: og Hu: Anne Andersd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Ole Niels:
Ingebor Nilsd:
Contribuernes Antal: 2.
De fattige:
Erich Anders: og Hu: Mette Olsd:
Nils Jens: og Hu: Johanna Andersd:».
En «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Havnevog
Brukarar og koner:
Nils Mons: - 51 [år] og Hst. Anne Andersd. - 58 [på Lanes under Hamnvaag]
Born:
Ole Kiels: - 24, Mons Nils: - 15, Anders - 13, Kirsten - 19, Berith - 11,
Alexander Nils: f:B: [fosterbarn] - 7
Tenarar:
Ingebor Nilsd: - 58
....».
Alexander var antagelig sønn til Nils Ingebrigtsen, født 05.02.1762 og døpt «Domin.
Invocávit», dvs. 1. søndag i fasten (Kirkebok Tromsø nr. 1, folio 48).
Nils satt som eneste bruker til 1781. Dette året opplot han 8 mark til sønnen Mons, «da
han er gammel og arm, og har ingen å hjelpe seg på sin alderdom». I 1786 bygslet sønnen
Anders 8 mark og satt som bruker sammen med sin far og bror. Men han forsvinner allerede i
1790 og har vel da reist til Balsfjord. En oppgave fra 1795 viser at Nils og sønnen Mons da satt
med hver sin halvdel av gården, dvs. 12 mark hver.
Manntallet fra 1801 viser at Nils har giftet seg igjen med Adelus Paulsdatter, hans
familie føres under Nordfjord. Det fremgår også at han var båtbygger:
«Nils Monsen - Husbonde - 79 år - Hans 2det Ægteskab - Fæstebonde, Fisker og
Baadbygger.
Adelus Paulsdatter - Hustrue - 52 år - Hendes 1ste Ægdeskab.
Ole Jacobsen - Tieneste Dreng - 32 år - Ugift.
Elen Jonsdatter - Tienste Tøs - 19 år - Ugift.
Mons Nilsen - Husbonde - 48 år - Begges 1ste Ægteskab - Fæstebonde og Fisker.
Maren Paulsdatter - Hustrue - 49 år - Begges 1ste Ægteskab.
Nils Andreas - Deres Børen - 17 år - Ugift.
Paul - Deres Børen - 11 år.
Hanna Sofia - Deres Børen - 14 år.
Marrit Andersdatter - Tienste Tøs - 30 år - Ugift.»
Nils døde i 1808:
«8d. Maji: Dmd Nils Mogens: Strømsnæs 88».
Etter at Nils døde, satt sønnen Mons med hele Lanes.
Gård nr. 26 Ytre Hamnvåg ligger ved en bukt eller våg, som kan gi havn for fartøyer.
Særlig den del som ligger nær Hamnvågneset gir god beskyttelse. Indre Hamnvåg (Kjosen)
nevnes i eldre tid under Hamnvåg sammen med Lanes og Kirkevik. Det er derfor iblant
vanskelig å avgjøre hvor de enkelte brukerne har bodd.
Havnvaag skrives «Haffneuog i 1610 og 1614, Havnevog i 1723. Betydningen er
ifølge Ryghs «Norske Gaardnavne» «en Vaag, hvori der er Havn for Fartøier. Ligger ved to
smaa Viker paa Sydsiden af Nordfjorden».
Hamnvåg ble ryddet som gårdsbruk sist på 1500-tallet. Det er sannsynlig at Edis
Michelsen som skattet av gården i 1610 også ryddet den. Han ble bøtelagt for uforsiktighet
under Kalmarkrigen som brøt ut i 1611. Bakgrunnen til denne krigen var uenighet om
skatteretten i Finnmark og territorielle krav. Krigshandlingene foregikk i tilknytning til slottet i
Kalmar, derav navnet, men krigshandlingene førte også til beredskapstiltak nordpå. Det skulle
blant annet holdes vakt i Malangen. I den forbindelse kan vi av sakefallslistene finne at Edis
Michelsen i Haffennoug fikk en halv daler i bot for å ha latt Laurits Erichsen find arbeide for
seg mens han skulle ha holdt vakt i fjorden. Den samme Edis må ha vært lite opptatt av
krigstruselen for han lot også en «ferdisbaat» bli liggende igjen på fastlandet («meinlandet») til
tross for at det var forbudt. Denne opplysningen kan tyde på at folket på fastlandet en kortere
eller lengre periode under krigen måtte flytte ut på øyene i Troms. Dersom det skjedde kan det
forklare hvorfor blant annet Kirkvik og Aursfjord ble liggende øde etter krigen. Folket hadde
enda ikke blitt knyttet til stedet. Under utflyttingen fant de seg en høveligere plass og vendte
derfor ikke tilbake. Etter krigen ble Edis bruker på Bakkeby. En tid var han også bruker på
Spildra, hvorfra han muligens kom da han påbegynte rydning i Hamnvåg. Etter krigen vendte
han ikke tilbake til Hamnvåg.
Det gjorde imidlertid Erland Ellufsen, om han da flyttet vekk under krigstrusselen. Erland
ble værende i Hamnvåg til sin død i 1630-årene. Han ble etterfulgt av sin sønn, Edis, og sin
etterlatte enke.
Jonn Andersen, den andre brukeren, ble værende en god stund på bruket, fram mot
1630. En kort periode i 1625-26 var den «mystiske Jacob» innom, men hans gåte skal vi la
ligge. Omkring 1640 kom Nils Skott, og vi må tro at han kom fra Skottland. I 1645 var det i alt
seks skattbare hoder som hver betalte seks skilling i koppskatt: Nils Skott, nok en Nils og ei
tjenestepike, dessuten Rasmus, hans kvinne og tjenestepike.
Allerede i 1650 var imidlertid alle disse ute av Hamnvågs navnesaga, og nye navn har
kommet til. Stephen Jonsen og Hans Hansen svarer begge skatt for hver sin halvdel av
gårdens 2 pund fiskelandskyld. Ved manntallet 27.06.1666 er imidlertid den 56 år gamle
Stephen Jonsen tilbake som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som
var 25 år og den 8 år gamle sønnen, Elias.
Her var lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele gården
og betalte foruten ½ vog i leding, 12 £ i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men skattet av 4
kyr og 12 smaler. Stephen ble sittende på gården til 1673 da han fremdeles skattet av hele
bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde.
Kort tid senere, i 1680, har Erich Pedersen overtatt hele gården. Hva som er
bakgrunnen til dette, og hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til
Bentsjord, men denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Jon Steffensen
Kiil som ble uteliggerborger på Bentsjord. I Malangen Bygdebok (1943) nevnes at Erich
muligens kom fra Andsnes som hadde en bruker med samme navn fra 1670 til 1680. Imidlertid
hadde Erich på Andsnes sønnen Peder, og Peders sønn Nils hadde overtatt Ansnes i 1701.
Nils Pedersen var da 42 år gammel, så dette er lite trolig.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Andre Schyldmend alle Sammen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
HamneVog.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Erich Peders: - 72.
Sønnernis Nafne:
Peder Erichs: - 28.
Anders Erichs: - 18».
Da skoskatten ble innkrevd i 1711 var Erich død.
Gården Sandvik har nok hatt bosetning tilbake til førkristen tid, gravhauger på stranda
innom gården tyder på det. Men da den i eldre tid ble ført under Grepstad hvor sorenskriveren i
Hillesøy bodde, er det vanskelig å fastslå hvor de enkelte oppsitterne bodde før omkring år
1700. En kan nesten med sikkerhet fastslå at Lars Olsen og Niels Høg, som nevnes under
Grepstad i 1664, hadde sin halve våg jord på Sandvik. Mye tyder på at også enken Lea
Christophersdatter som nevnes i 1701, bodde på Sandvik. Gården nevnes først med eget
navn i 1838-matrikkelen.
Lars var sønn til Oluf Eidissen og Giertrud Olsdatter og antagelig far til Barbro, gift med
Kiel Torleifsen Strømmen.
I årene 1650-51 er Lars oppført som eier av en jekt på 16 lesters drektighet. Det er
mulig at denne Grepstadjekta hadde bygdefarsretten i Hillesøy før Tussøy fikk denne. Han var
samtidig postbonde i Tromsødistriktet.
Han hadde følgende barn (minst):
Barbro (antagelig), gift med Kiel Torleifsen Strømmen.
Ca. 1661: Ole, bondelensmann.
Gertrud, gift med Halvor Pedersen, antagelig halshogd i 1692.
Lisbet, antagelig dømt til døden i 1692.
Gertrud og Lisbet omtales i skiftet etter Halvor Pedersen i 1692.
I manntallet fra 1664 er Lars oppført under Grepstad, nå 49 år gammel:
«Gaarde.
11. Grebstad 1½ W. [fisk].
Opsiddere.
Lars Olsen - 49 A. - 1 W.
Niels Høg - 29 Aar - ½ W.
Drenge.
Niels ... - 13 Aar».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Grebstad - 1½ W. - Paalagt ½ W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Lauritz Olluffsen
Landschyld: 4 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 12 Mark.
Føder:
Kiør: 5.
Smaller: 6.
Heste: 1.
ibmd Niels Høgh
Landschyld: 2 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 9 Mark.
Føder:
Kiør: 3.
Smaller: 9.
Goed Brendefang och Gresgang. Derfor paalagt - ½ W».
Lars levde enda i 1676.
I 1692 ble det avholdt et dramatisk skifte på Grepstad etter svigersønnen til Lars,
Halvor Pedersen:
«Grebstad Udj Hillesøe Tingsted.
Kongl: May:tr. Soren Skriver, Søfren Peders: Boyøe, Vorderings Mænd Erick Peders:
Hafnevog og Joen Gregers: Giøre Witterligt at Ao: Christi 1692 dend 20 April var Wi Paa
Rettens Veyne forsamblede, Paa Grebestad Udj Hillesøe Tingsted, J Halvor Peders: Boe, som
grovelig Sig Udj Leyer Maal og Blod Skam, Hvorfor Seet med Guds og Lougens Lov, Udj Sit
Egteskab med sin Egte qvinde Gertru Larsdatter fulde Søster Nafnl: Lisebet Larsdatter, Udj
Huisverende Boe effter anvisning er bes... Registre og Taxerit som følger.
....
Og saa som den fattige qvinde Giertru Larsdatter for forne Hendis Mand for Sette Skyld,
ej kand eller bør Miste Sin Andehl udj Boens Ringe Formue effter som dend U-skyldige ej bør
lide skade for dend Skyldiges forseelses Skylde ... tillegges Hende dend Halve fo.. af boes
Formue som er
....»
På denne tiden ble Halvors leiermål med svigerinnen sett på som en meget alvorlig
forbrytelse. Forfatteren av bygdeboka antyder at Halvor kan ha blitt halshugget og Lisbeth blitt
puttet i en sekk og søkket på havet, slik var den tidens rettspraksis. Justisprotokollene er ikke
bevart, så det er nok ikke mulig å finne deres dom og skjebne.
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Slet Vilkor. Dog er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Grebstad.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Ole Lars: - 40.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Niels Lars: - 32.
Foster Søn Peder Halfvors: - 13.
Bernt Hans: fra ... - 12.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Enchen Lea.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Foster Søner
Jens Peders: - 24.
Anders Jens: fød i Bergen - 13».
Fra 1715 eller noe før, vet vi at bondelensmannen Ole Larsen bodde på nåværende
midtre gårdsbruk på Sandvik. Han nevnes ofte i denne tid ved skifter og i forbindelse med
Tjervikmordet i Malangen. Lensmannens sabel, et huggvåpen som hørte med til bestillingen,
var enda å se hos etterslekta på gården i 1890.
Etter matrikkelen i 1723, hadde Grepstad to oppsittere. Det var bonden Ole Larsen og
sorenskriveren i Troms, Asmus Rosenfeldt. Asmus var sorenskriver fra 1709 til 1744, men
levde etter 1744. I denne tid ble tingene ofte holdt på Grepstad. Rosenfeldt var dommer i
mordsaken mot Birte og Benjamin Olsen som begge satt fengslet på Grepstad. Sagnet forteller
at skrivergården brant ved løsild, og det er nok rett. For da en senere oppsitter gravde ut en
potetkjeller på tomta der gården sies å ha stått, ble det funnet mengder av trekull og smeltet
glass.
Hade bröderna Johan och Herman. Ätten kom ursprungligen från Mecklenburg. Medlemmarna var hövitsmän och fogdar på rikets fästen i Västergötland och Dal.
Halfdan Svarte is known as Halfdan the Black in English. He was a king of many territories, prior to the foundation of Norway, but he is perhaps better known for being the father of the famous first king of all Norway, King Harald Hårfagre (Harold Fairhair). The name is usually written Halvdan today, but Halfdan is certainly the more rightful way of spelling it.
Halvbror til kong Inge Bårdsson, regnet med å bli konge da Inge døde 1217, men birkebeinerne valgte den 13 år gamle Håkon Håkonsson. S. beholdt sin jarltittel, ble Håkons formynder og den som styrte Norge til riksmøtet i Bergen 1223 formelt godkjente Håkon som konge.
Skule blir i 1204 sammen med sin bror, Guttorm, nevnt som fostersønner hos morfaren Erling på Kviden. De ble straks etter flyttet til den nyvalge kongen, halvbroren Inge Baardsson.
Kort før Kong Inges død 23.04.1217 ble Skule av Inge gjort til hirdstyrer og fikk jarlenavn. Senere gjorde Skule krav på Norges krone samtidig med Håkon Håkonsson som imidlertid på riksmøtet i Bergen i 1223 ble kjent eneberettiget til tronen. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sundmøre, men det var ikke tilstrekkelig for ham. I 1237 ga Håkon, som i 1225 hadde ektet hans datter, Skule hertugnavn og styret over tredjedelen av landets sysler.
Skule tok imidlertid kongsnavn på Øreting i 1239, og gikk i åpen strid mot Håkon. Han dro med sin hær sydover for å underlegge seg de landsdeler som ikke hørte til hans sysler, men i Oslo led han nederlag. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brand, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.
