| # |
Notater |
Linket til |
| 3101 |
forulykket | Olsen, Håkon (I3621)
|
| 3102 |
forulykket | Berg, Geir (I6361)
|
| 3103 |
forulykket på MC | Brochmann, Mai-Liss (I4756)
|
| 3104 |
forulykket til sjøs | Larsen, Hans Anton (I3841)
|
| 3105 |
Forulykket. | Olsen, Karesius (I3597)
|
| 3106 |
Forulykket. | Olsen, Bjørnar Jenberg Johannes (I4284)
|
| 3107 |
Forulykket. | Gulbrandsen, Bernhard (I4590)
|
| 3108 |
Forulykket. | Dahl Kaspersen, Amund Jerkhaug (I4808)
|
| 3109 |
Forulykket. | Henriksen, Harald (I5153)
|
| 3110 |
Forulykket. | Olsen, Bjarne (I5190)
|
| 3111 |
Forulykket. | Jørgensen, Egil (I5589)
|
| 3112 |
Fosterbarn där. | Bill, Maria Lovisa (I26739)
|
| 3113 |
Fosterbarn fra Sverige hos enken Marie Olsdatter 60 år.Hun var brendevinskonen Gamvik-Marja, en søster av lensman Johan Olsen Thrane. | Hansen, Isak (I30140)
|
| 3114 |
Fosterbarn hos ägaren Peter Jonsson och Johanna Charlotta Petersdotter i V:a Sirbomark mellan 4 nov 1862 och 6 nov 1863.
Fosterbarn hos skogvaktare Erik Jakobsson och Ulla Karlsdotter i Billingstorp mellan 6 nov 1863 och 5 nov 1864.
Fosterbarn hos Jonas Peter Erlandsson och Johanna Andersdotter från 8 nov 1864. | Bihld, Oskar Vilhelm (I26737)
|
| 3115 |
Fosterbarn. | Bodén, Kenneth (I64935)
|
| 3116 |
Fosterdotter hos farbror Per Niklas Jansson och Sara Carlsdotter. | Persdotter, Gustava (I7182)
|
| 3117 |
Fosterdotter hos Nils Ersson och Maria Ersdotter. | Persdotter, Gustava (I7182)
|
| 3118 |
Fosterson hos brukaren Johannes JOnsson och Anna Lisa Jonsdotter. | Karlsson, Karl August (I69057)
|
| 3119 |
Fosterson hos hemmansägaren Erik Gustaf Jonsson och Albertina Andersdotter. | Eriksson, Erik Gustaf (I69050)
|
| 3120 |
fosterson till Karl Johan Nilsson. | Eriksson, Arvid (I49438)
|
| 3121 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Jansson, B.E. (I143)
|
| 3122 |
fotografering och figursågning | Dahlqvist, Gustav Anton (I23954)
|
| 3123 |
Fr?n Stubbetorp. | Jonsdotter, Maria (I19037)
|
| 3124 |
fra 1863 | Johansson, Anders (I30465)
|
| 3125 |
Fra 1926 som ordinarie vaktföreståndare, högsta abonnentnummer var 460, då hon började, och telefonisterna fyra. | Carlsson, Berta Margareta (I41)
|
| 3126 |
Fra ca. 1635 drev Knud og hans kone Trine handel, han var kanskje opprinnelig
Bergensborger. Etter at Knud døde i begynnelsen av 1660-årene, fortsatte Trine virksomheten
en tid.
Trine synes å ha hatt forbindelse med borgerslekta Hofnagel i Bergen. Etter all
sannsynlighet var Knud og Trine foreldre til sorenskriver Hans Knudsen på Karlsøy og
lensmann Christen Knudsen på Reinsvoll, som begge drev handel i 1660-70-årene.
For Karlsøy viser manntallet for 1663-66 at Trine vistnok drev noe handel, slik sønnen
Christen også gjorde på Reinsvoll:
«Gaarde:
No. 2 Reenøens Eide 1½ W.
Opsidere:
....
Thrine paa Kalfsøen bruger til græsleige 1 pd.»
Sønnen Hans, som var sorenskriver, drev handel i 1660- og 70-årene. | Henriksdatter Hofnagel, Trine (I6727)
|
| 3127 |
Fra en ct-scanning af et stykke træ fra Nordhøjens gravkammer ved vi, at Gorm døde i vinteren 958-959,men ellers ved vi meget lidt om ham. | Gorm den gamle (I7832)
|
| 3128 |
Fra Hallstein Berre:
"Lauritz reiste i 1548 til København for å studere og ble der i 4 - 5 år. Ved sin tilbakekomst ca. 1553 ble han sogneprest til Kvernes i Møre og Romsdal. I 1570 ble han sogneprest i Stjørdal. Flere av Lauritz og Magdalena sine barn brukte Arctander som slektsnavn. De hadde totalt 16 barn." | Arctander, Lauritz Nielsen (I58685)
|
| 3129 |
Fra Lyngen. | Knudsen, Ole (I1380)
|
| 3130 |
fra Lyngseidet | Nilsen, Jakob (I4442)
|
| 3131 |
Fra manntallet 1702:
"af ganske Slet og Ringe Tilstand og Vilkor" | Iversen, Einer (I238)
|
| 3132 |
Fra rettsmøtet i Jægervatn 5. - 12. oktober 1743: Har et par rein som han sender over til svensk lappmark om vinteren, og så har han noen småfe. Han lever av sjøen og av syregress som vokser på marken. Tidligere var han svensk østlapp på fjellene, men på grunn av fattigdom måtte han flytte hit. Betaler ennå ikke skatt til Norge. Siste år var han i den norske kirke på Karlsøy til Guds bord.
Det omtalte syregress samles det noen tønner av i "Fjeld-Markene" om sommeren, det kokes da i vann eller melk eller fiskesø. Dette blei spist også av de norske sjøsamer i disse harde tider. | Larsen Hermelin, Lars (I9810)
|
| 3133 |
Fra Rødgammen. | Wormhuus, Reinert (I6715)
|
| 3134 |
Fra Snorre Storlasson: Magnussønnenes saga:
20. Kong Sigurd ble gift med Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson øst fra Holmgard. Mor til kong Harald var Gyda den gamle, datter til den engelske kongen Harald Gudinesson. ... | den gamle Haraldsdotter, Gytha (I7927)
|
| 3135 |
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
98. ... Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. | Nevsteinsdtr, Gudrun (I8010)
|
| 3136 |
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. ...
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornklove:
Han vraket holmryger og hordmøyer,
alle fra Hedmark og av Håløyætt;
kongen den ættstore tok kone fra Danmark.
...
24. ... Dronning Ragnhild levde i tre år etterat hun kom til Norge; etter hennes død kom Eirik, hennes og kong Haralds sønn til oppfostring hos Tore herse Roaldsson i Fjordane, og der vokste han opp. | Eiriksdatter den Mektige, Ragnild (I7846)
|
| 3137 |
Fra Snorre Sturlasson: Magnus Erlingssons saga:
2. ... var søstre og døtre til Harald øst i Gardarike, som var sønn til Valdemar Jarisleivsson. ... | Monomakh, Vladimir II (I7926)
|
| 3138 |
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt. Kongen sa: Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt? Da sa Olmod: Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av. Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster, sa hun, når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte. Og så sluttet samtalen for den gang.
57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: Nå er bror min vill. Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. Jeg har tenkt, sa kongen, jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet. Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.
58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet. Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.
Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her. | Trygvesdatter, Astrid (I8022)
|
| 3139 |
Fra Svein Are Tjeldnes:
Under en krangel om russehandelens fordeler og ulemper, hvor da Peder sto for det første, ble han stukket flere ganger med kniv av lagmann Grønou, og han døde fem dager etter. | Falch, Peder Adriansen (I58690)
|
| 3140 |
Fra Trondheim 21 feb 1906 med skipet Sepro, Canadian-linjen.
Emigrasjonspapirer utstedt ved Trondheim politikammer, emigrasjonsprotokoll nr. 12 og nr. 13.Trondheim, Sør-Trøndelag. Der står det at han skal inn i nytt yrke som farm-arbeider. | Josefsen, Ditlef August (I75848)
|
| 3141 |
Fra Tverrelvdalens slektshistorie;
Kristoffer overtok gården Lampe.
Gården ble delt mellom hans to gjenlevende sønner Paul og Richard ved Kristoffers død i 1868. | Olsen Lampe, Kristoffer (I49491)
|
| 3142 |
Fra Viborg Købstads Historie:
Rådmennenes antall i Viborg i det 15. århundre var omring 8, og det må antas at de ble
valgt av borgerne selv. I overensstemmelse med «Erik Glippings almindelige Stadsret af 1269»,
hadde de antagelig kun stillingen i kortere tid, idet 4 avgikk hvert år. De kunne dog gjenvelges
og således beholde stillingen i lengre perioder, senere som regel på livstid. Ifølge reskript av
28.01.1682 fastsettes antallet rådmenn til 3, noe som i reskript av 25.09.1750
innskrenkes til 2. Også til rådmannsembedet var det ofte knyttet andre verv som byskriver,
postmester og tolder. Rådmannsstillingene ble nedlagt ifølge reskript av 05.09.1814.
Viborg Købstads Historie angir under rådmenn:
«Morten Christensen Hegelund,
Søn af Offvens Pedersdatter Hegelund,
Nævnes 1526 [Ursin (nævner ham fejlagtig som Borgmester) og Kirkehistoriske
Samlinger 1. Rk. 5. Bd., Side 557 og 721], 1537, 1542 og 1559 [Diplomatarium], 1545
[Danske Kancelliregistranter og Danske Magasin 4. Rk. 2 Bd., Side 81] og 1548 [Samme, Side
114, og Diplomatarium].
Chr. Bokkenheuser skrev 1931 i Viborg Folkeblad:
«Morten Hegelund var Raadmand i Viborg og ejede den Grund i Sct. Mathias Gade, paa
hvilken Magister Peder Pedersen, Sognepræst ved Sortebrødre Kirke, i 1615 byggede sin
store og pragtfulde Gaard, der af Byens Borgere blev kaldet "Mageløs"». | Christensen Heggelund, Morten (I2739)
|
| 3143 |
Fram til 16 november 1885 bor hun i Smedjebacken, då flytter hun til Finnbo.
Albertina og de tre yngste barna flytter til Stranden, Mora 25. nov. 1890.
1900 bor hun i Torpet, Norrbärke hos sin bror Per Erik, enkemann med to barn. | Eriksdotter, Albertina (I49339)
|
| 3144 |
Framträder första gången i handlingar 1356. Skrev sitt testamente 13791216.
Släkten Gusa framträder första gången 1266 då Petrus Gusa den 16 oktober framträder som vittne vid ett jordbyte i Nydala (SD 522) mellan klostret och värendsbonden Åke i Stuccaboth. Han står främst bland de icke kyrkliga vittnena och måste därför ha varit en betrodd och välsedd man i trakten. Släkten Gusas sällsynta sigill visar fyrdelad (kvadrerad) sköld med trappskuren ruta i övre högra och nedre vänstra fältet.
Källa: Inge Ledje | Gusa dä, Nils (I54567)
|
| 3145 |
Fraseparert kone, legdslem. | Olsdatter, Karen Marie (I49195)
|
| 3146 |
Fred og gode tider, ble svært rik.Satte i gang rydding av nytt land i Svitjod, bygde veier mellom landsdelene som han skattla etterhvert som de ble befolket. Drept av stein og leirras ved Himmelhei under reise mellom gardene sine. | Yngvarson, Anund (I8033)
|
| 3147 |
Fred og gode tider, styrte lenge, døde på sotteseng, brent ved Fyrisvollene. Bautasteiner reist der. Siste som ble kalt drotten. | Domar (I8046)
|
| 3148 |
fredd.holm.arno@folkbildning.net | Kilde (S1290)
|
| 3149 |
FreeFormatDate:0 | Svensdotter, Margareta (I16741)
|
| 3150 |
FreeFormatDate:10 dgr | Olsen Hage (I9462)
|
