Doreth og Hans hadde følgende barn:
Bent, på Kalsletten i 1752.
Doreth, gift med I Frans Olsen, II Peder Carlsen.
Karen, gift med Peder Andersen.
Ca. 1719: Ingeborg, gift med Søren Hansen Selnes.
Jon, gift med Margrethe Pedersdatter, på Hattøy(?) i 1752.
Ca. 1723: Søren, gift med Ellen Andersdatter Finland, død på Finland i 1804, 81 år
gammel.
Ole, gift med Ingeborrre Pedersdatter, skifte avholdt i 1769.
Ca. 1733: Svend, gift med I Golla Carlsdatter, II Karen Tollefsdatter,
død på Findnes i 1807, 74 år gammel.
Ca. 1736: Peder, gift med Ellen Karlsdatter, på Findnes i 1752, skifte avholdt i 1768.
Doreth døde i 1759:
«22de Sønd: efter Trinit: Blev Dorothea Jens Dtr. Nore Finnes ab: 66 Aar».
En tragedie rammet Findes i 1768:
«d: 17 Febr. Hans Peders: Finnes 30, Lars Hans: 12 aar, Peder Hans: 32 aar, Hans
Peders: 12 aar.
NB: Alle disse kom bort paa Søen» (Kirkebok Tromsø 1753-78, folio 176).
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at enkene satt igjen på gården med barna:
«Gaardernes Nafne:
Finnes med Ribberby
Brukarar og koner:
Hans Ols: - 58 [år]
Born:
Hans Hans. - 19, Hendrich - 12, Johannes - 10, Hendricha - 22, Anne Maria -
18, Elen Dorthea - 9
Brukarar og koner:
Bent Hans: - 32 og Lena Kristophersd. - 30
Born:
Hans Bents. - 7, Kristen - ½, Anne - 3, Elen - 2
Tenarar:
Malena Trondsd. - 30, Margreth Hansd: Enke - 60
Brukarar og koner:
Ingebor Pedersd. Enke - 33
Born:
Hans Ols: - 15, Jens Ols: - 10, Kristopher - 8, Peder - 6, Daareth - 11, Margreth -
4
Brukarar og koner:
Svend Hans: - 38 og Hst. Golla Hansd. - 30
Born:
Hans Svends: - 8, Carnelis - 7, Anders - 5, Margreth - 3, Anna - 2
Tenarar:
Knud Nils: - 40, Tarald Knuds. - 12, Maren Sørensd. - 16, Elen Taraldsd. - 40,
Berith Knudsd. - 9
Brukarar og koner:
Inger Pedersd. Enke - 40
Born:
Peder Hans. - 9, Hans - 7, Daareth - 23, Golla - 20, Margreth - 15, Anne - 2
Tenarar:
Lars Lars. - 29
Brukarar og koner:
Elen Kalsd. - 30
Born:
Kal Peders. - 11, Anders - 8, Carnelis - 7, Johannes - 5, Anne - 13, Maren - 6,
Maria - 4
Tenarar:
Barbroe Olsd: - 40».
Dorthe var troligvis datter til den første brukeren av deres gård, Peder Thuesen, som
døde kort tid etter 1661.
I 1679 hadde «Dorthe Willomb Sørrensens fast stolestade i kirken: det 3die stad i 4de
stol neden den nordre kirkedør, som er under loftet... (pulpituret)».
Dotter till hövdingen Rogvolod (Ragnvald), som härskade i Polock vid floden Dvina. Ragnvald hade enligt Nestorskrönikan kommit från andra sidan havet och var troligen en skandinavisk hövding som med sitt följe på klassiskt vikingavis seglat uppför Dvina. Där hade han bemäktigat sig den befästa staden och behärskade det kringliggande området. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
I ett försök att åstadkomma släktskapsband med den nordiske hövdingen Ragnvald bad Vladimir Ragnvald om hans dotters hand. Men den tilltänkta bruden ville olyckligtvis inte anta erbjudandet. 'Jag vill inte dra skorna av en trälunge, men Jaropolk vill jag ha !', sa hon med syfte på Vladimirs lågättade moder. När fursten fick besked om detta samlade han varjager och andra krigare och tågade mot Ragnvald. Det visade sig vara i sista stunden, för bröllopet med Jaropolk höll redan på att förberedas. Men Vladimir hann besegra Ragnvald, dräpte honom och hans två söner och tog hans dotter till hustru; enligt en av kröniketexterna efter att först ha våldtagit henne i föräldrarnas åsyn. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Ragnhed (Rogned) ville inte finna sig i att maken Vladimir fraterniserade med andra kvinnor och var också hatisk mot maken, då denne hade dräpt hennes fader och två bröder. Hon beslöt sent omsider att hämnas. När Vladimir en gång lagt sig att sova med huvudet vilande i hennes knä, tog hon en kniv och försökte sticka honom till döds. Men han vaknade i tid och lyckades hålla fast hennes arm. När Ragnhed erkänt att hon försökt ta livet av honom, befallde han henne att klä sig i en kostbar brudutstyrsel och sätta sig på sängen. En stund senare gick han in i kammaren för att döda henne, men fann då att deras halvvuxne son Izjaslav stod vid moderns sida med sitt svärd draget. Hans hirdmän rådde honom att skona Ragnhed och att ge tillbaka faderns furstendöme till henne och sonen, vilket han också gjorde. (Källa: Vikingar i österled, Mats G. Larsson)
Alt. födelse: Omkr 962 of Polotsk, Byelorussia, Russia
Dro på flere hærferder bl.a. til Danmark.Hadde slag med Gylaug håløygkonge i Limfjorden. Gylaug var sønn til Gudlaug som ble tatt til fange og hengt på Straumøynes av Yngvesønnene. Gylaug vant slaget og hevnet sin far med å føre Jørund opp på land å la ham henge.
Dro på hærferd til Finland og underla seg landet etter slag mot høvding Froste. Tok Frostes datter Skjålv med hjem til Svitjod, likeså hennes bror Loge.La til ved Stokksund og tok Skjålv til kone. Agne hadde gullringen til Visbur rundt halsen og da han sovnet etter all drikken, bandt hun et tau i ringen og fikk ham hengt i nærmeste tre. Skjålv rømte med sine menn til skipene og rodde bort. Agne ble brent, og siden heter det Agnafit der på nordsiden av Taur sør for Stokksund.
Dronning. Levde ca. 1000.
Sigrid kjennes kun fra den sene sagalitteratur, og det er meget vanskelig å avgjøre om det i fortellingene om henne finnes trekk av historisk verdi. Sannsynligvis levde det omkring år 1000 en svensk høvdingdatter, Sigrid, hvis far Skogul-Toste var en stormann, rik på gods. I den norrøne tradisjon minnes hun som «Storråde», den som legger vidstrakte planer. I den svenske overlevering kalles hun «den rike», idet det henvises til hennes utstrakte eiendommer, det såkalte «Sigridlev», som var en del av den danske kongeætts arvegods i Sverige. Disse få og lite informative trekk er alt som kan henføres til en historisk Sigrid Storråde. Beretningene om hvordan hun brendte inne sine friere, den norske konge Harald Grenske og den russiske Vsevolod, synes ikke å hvile på noen pålitelig tradisjon. Den dramatiske fortelling om Olav Trygvessons frieri til henne, og den voldsomme strid det medførte, er ren og skjær sagadiktning.
Hun har heller ikke, som sagaene beretter, først vært gift med kong Erik Segersäll og deretter med Svend Tjugeskjegg. Her har sagaskriverne byttet ut disse kongers virkelige «felles» dronning, den polske hertugdatteren Gunhild, med Sigrid. Dette utelukker imidlertid ikke at Svend før eller etter dette giftet kan ha ektet Skogul-Tostes datter.
I den middelalderlige sagnutvikling er Sigurddiktningens praktfulle skildring av Brynhild Budlesdatter (Die Nibelungensaga) trekk for trekk blitt overført til Sigrid. Brynhilds og Sigrids karakterer og omgivelser blir så godt som identiske i sagaene. Derved har detaljer som kan tenkes å ha tilhørt en historisk Sigrid Storråde gått tapt.
Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
«6. ... Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). Harald Grenske slo seg i lag med ham og ble med Toste på vikingferd om sommeren. Alle syntes godt om Harald. Vinteren etter var Harald hos Toste. Datter til Toste het Sigrid, hun var ung og vakker og ikke lite stor på det. Siden ble hun gift med Eirik Sveakonge, den seiersæle; sønn deres var Olav Svenske, som ble konge i Svitjod siden. Eirik døde sottedøden i Uppsala ti år etter at Styrbjørn var falt.»
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
«60. Dronning Sigrid i Svitjod, hun som ble kalt Storråde, holdt seg på gårdene sine. Den vinteren gikk det bud mellom kong Olav (Trygvesson) og dronning Sigrid. Kong Olav fridde til dronning Sigrid, og hun svarte vennlig på det, saken ble avtalt, og alt gikk greitt. Så sendte Olav den store gullringen til dronning Sigrid, den han hadde tatt av døren på hovet på Lade, og den skulle være et rent praktstykke. De skulle møtes våren etter ved landegrensen ved Elv for å tale nærmere om dette giftermålet. Denne ringen som kong Olav hadde sendt til dronning Sigrid, ble rost svært av alle mennesker. Det var to smeder der hos dronningen, to brødre; de tok ringen og løftet på den og veide den med hendene og hvisket noe til hverandre. Da lot dronningen dem kalle til seg og spør hva de hadde å utsette på ringen. De ville ikke ut med det, men hun sa de måtte for all del la henne få vite det om de hadde merket noe. De sa ringen var falsk. Da lot hun dem bryte sund ringen, og så fant de kobber inni. Nå ble dronningen sint; hun sa det kunne hende Olav svek henne i mer enn dette. ...»
«61. Tidlig på våren dro kong Olav øst til Kongehelle for å møte dronning Sigrid. Da de møttes, talte de om den saken som hadde vært på tale før om vinteren, at de skulle gifte seg med hverandre, og dette så ut til å skulle gå helt greitt. Da sa kong Olav at Sigrid måtte ta dåpen og den rette tro. Hun svarte slik: «Jeg vil ikke gå fra den tro jeg har før, og som frendene mine har hatt før meg. Men jeg skal heller ikke si noe på det om du tror på den gud du har lyst på.» Da ble kong Olav fælt harm og svarte nokså brått: «Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en hund!» og slo henne i ansiktet med hansken, som han holdt i hånden. Så sto han opp og hun også. Da sa Sigrid: «Dette kunne vel bli din bane!» Så skiltes de. Kongen dro nord i Viken og dronningen øst i Sveavelde.»
«98. Kong Svein Tjugeskjegg var nå gift med Sigrid Storråde, som før skrevet. Sigrid var kong Olav Trygvessons verste uvenn, grunnen var at kong Olav hadde brutt avtale med henne og slått henne i ansiktet, som før er skrevet. Hun drev og egget opp kong Svein til å føre krig mot kong Olav Trygvesson; hun sa han hadde grunn nok til strid med kong Olav, for han hadde ligget med Tyre, søster hans, «uten å spørre deg om lov, og slikt ville ikke forfedrene dine ha funnet seg i.» Slik snakk førte Sigrid støtt i munnen, og til slutt fikk hun det så langt ved overtalelsene sine, at kong Svein ble helt oppsatt på dette. ...»
Sigrid was a very beautiful woman and many men were after her, not just for her beauty but also for her lands and wealth. After a while, Erik got tired of her and they went their seperate ways, but she rejected many suitors, thus her nickname "the Haughty".
Tompsett web site says:
Married to Bjornsson, Eric VI the Victorious, King of Sweden
Child 1: Skötkonung, Olaf of Sweden, King of Sweden
Child 2: Ericsdottir, Holmfrid
Married ABT 996 to Haraldsson, Sveyn I Forkbeard, King of Denmark
Child 3: , Svantoslava
Child 4: , Estrith (Margaret) of Denmark, b. ABT 967
Associated with , Vissavald of Kiev
Drunknad, men vet ej när, hans lik uppfunnes i Letälven den 5. juli. Bevis om tillstånd till kristlig begravning utfärdat av kronolänsman Lidström 8/7 01.
Drunknade i sjön S. Hörken och Grängesbergs Wiken d. 29 juli f.m. under badning.
Uppförande: Ärligt och oklanderligt. Warit begifven på starka dryckers förtärande.
Drunknade uti Siöen Fåen den 5 Maji sistl. och blef i ........, så wel til et .......... rykte, som uppå Häradshö... ...... i orten utlåtelse af den 14 ejusd. Christelig begrafwen, död i .... utan liksång och liktal, sedan han opåtald i sitt lefwerne hade lefwat 33 1/3 år.
Dräng Nils Jonsson och pigan Annika Olsdotter från Gärdsbol. Brudgummen var född i Visnum och hade sin Pastoris vittnesbörd. Bruden här i församlingen född och uppfödd.
