Det er hans sønn Jon Trondsøn Benkestok som overtar setegården, og fører adelskapet videre på Meløy. Jon var ikke av samme støpning som sin far ,han levd et mer utsvevende liv, og pengene rant boet for han. Jon møter ved Kronprins Cristians hylding på Akershus i 1592
Som Norsk adelsmann.. Jon var gift med Birgitte Nielsdatter som ikke var av adelig familie,
Dette ble brukt mot Jon`s arvinger etter hans død ,for å frata dem adelskapet.
Det er ikke lett å finne ut når Hemmig ble født. Ved skiftet etter hans far
30.07.1753 nevnes Hemming sist blant de fire eldste barna som var myndige. I et
«Siele Register» fra 1769 oppgis han å være 37 år og når han ble begravet i 1799 oppgis
alderen til 80 år. De to siste kildene gir altså sterkt motstridende aldersopplysninger. Da han
giftet seg i 1759 og fikk sine barn fra 1760 er det vel rimelig å legge hans alder oppgitt i 1769 til
grunn og ikke den oppgitte alder da han døde.
Heming Hogensen Kalslet og Maritha Hansdatter ble forlovet 15. søndag etter
Trefoldighet i 1759. Forlover var Søren Hansen Balsfiord. De giftet seg 24. søndag etter
Trefoldighet.
Hemming og Marit var bosatt på Thomasjord i Balsfjorden. Han hadde først vært inderst
hos Sølfester Larsen på Seljelvnes i 1762, dernest hos Henrich Nilsen på Thomasjord i 1764,
før han påbegynte rydningen.
Thomasjord med Stoksedalen innenfor har flere stedsnavn knyttet til bjørnefeller,
foruten lokaliteter av planter og urter. Thomasjord er nevnt i dokumentene som finnerydning av
«Alders Tid». Stedet er derfor av gammel sjøsamisk opprinnelse og anvendt som
sommerboplass.
Da Thomasjord ble lagt for skyld i 1738, opplyste «oppsitteren» på plassen, Christopher
Olsen find, at plassen var ryddet av hans svigerfar, Thomas Nilsen, som også hadde gitt
plassen sitt navn. Thomas Nilsen var død da manntallet over Balsfjordens «finner» ble tatt opp
i 1702, men hans enke er nevnt, dog uten eget navn, sammen med hans fostersønn Ole
Nilsen. I merknadsrubrikken har manntallsføreren bemerket at «dog er Vilkorne Ringe Noch.»
Han siktet da til at disse finnene i Balsfjorden «nærte sig af skytterie,» og dels drev med
«BaadeBøyning». Det er verdt å merke seg at Thomasjord ikke er ført opp som bosted for
Thomas Nielsens enke. Heller ingen av de andre «finder» var ført opp under noe bestemt
bosted, kun «Balsfiorden».
En ny matrikkelkommisjon kom i arbeid i 1775. Den nye kommisjonen kom til Balsfjorden
samme år, så og si på dagen 34 år etter kommisjonen som skyldsatte ni rydninger i 1741. Det
ble avholdt en ny skyldsetningsforretning 16.08.1775 på «Tomesjord». Den forrige
propritærfullmektig hadde ca. 1770 gitt Hemming tillatelse til å bebo og dyrke ett stykke av
dette leiebo, som tidligere hadde vært uten synderlig nytte for de andre Thomasjordbeboerne.
Nå var plassen så meget forbedret både til åker- og slåtteland, at den ble ansett å kunne
skyldsettes for 1 bismerpund fisk, som Hemming ble forpliktet til å skatte av fra samme år. Det
ble ved skyldsetningsforretningen opplyst at plassen hadde tilstrekkelig bjørkeskog, gressgang
til noen kreaturer og ganske god jord til kornsed, mens fiskeri dog måtte være beboernes
hovednæringsvei. Bruket benevnes «Indre Thomasjord», Kristofer Olsens bruk, «Ytre
Thomasjord»
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Thomasjord
....
Brukarar og koner:
Hemming Hogens. - 37 [år] og Marith Hansd. - 32
Born:
Hogen Hemmings. - 10, Hans - 3, Adrian - ½, Anne - 8, Ingebor - 6, Elen - 6».
Hemming døde i 1799:
«1. søndag efter 3foldighed Jordet Hemming Haagensen Tommesiorden gift fødemand
døde 80 aar gl».
De enkelte sider for begravede i 1797 og fremover i kirkeboken for 1796-1808 må
være omkastet. Det kan derfor være vanskelig å holde orden på hvilke sider som
tilhører de enkelte årstall. Ved å utnytte de sider som inneholder årstall samt hvilken
kirkesøndag som angis øverst og nederst på hver side er det imidlertid mulig å rekonstruere
rekkefølgen, her angitt med romertall. De seks første dobbeltarkene i kirkeboken inneholder:
1 - Venstre side: Innledning.
Høyre side: Øverst 1. pinsedag, nederst 8. søndag P.T. Må være 1797 - ARK I.
2 - Venstre side: Øverst 9. søndag P.T., nederst 1798 - 7. februar - ARK II.
Høyre side: Øverst 1798 - 11. søndag P.T., nederst 1. juledag - ARK V.
3 - Venstre side: Nyttår 1799 - 20. januar, nederst 1. søndag etter påske - ARK VI.
Høyre side: Øverst 1798 - Fastelaven, nederst 2. søndag P.T. - ARK III.
4 - Venstre side: Øverst 3. søndag P.T., nederst 10. søndag P.T. Må være 1798 - ARK
IV.
Høyre side: Øverst Christi Himmelferd, nederst 7. søndag P.T. Må være 1999 -
ARK VII.
5 - Venstre side: Øverst 1799 - 8. søndag P.T., nederst 22. søndag P.T. - ARK VIII.
Høyre side: Øverst 25. søndag P.T., Nederst 1800 - Nyttår. Må være
1799-1800 - ARK IX.
6 - Venstre side: Øverst 5. søndag i fasten, nederst 1. pinsedag. Må være 1800 - ARK X.
Høyre side: Copulerede.
Forkortning: P.T. = Etter trefoldighet
Skiftet etter Hemming ble påbegynt 22.07.1799 og avsluttet 20.06.1801:
«Skifte
Efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden Thommesjord i Tromsøe Tinglaug
begyndt den 22de Julü 1799, og sluttet den 20de Junü 1801.
Anno 1801 den 20de Junü, paa min boepæl gaarden Storstennæsset i
overværende af de 2de Edsorne laugrettesmænd, som Witterligheds vidner Ole Olsen Hagen
og Ingebrigt Jønsberg, blev forestaaende Skifte efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden
Thomesjord i Tromsøe Tinglaug, foretaget til endelig Liqvidation, Deeling, Lodning og Slutning.
Boets Indtægt og formue bliver at
....
Indtægt og formue den Summa 142 rd: 1 sh:
....
Altsaa igienn til deeling og Arv imellem Enken, og den afdødes efterladte Børn
den Summa 76 rd: 5 ort 10 sh:
og hvoraf som sin andeel tilkommer som følger, nemlig:
1. I sterboe Enken Marith Hansdatter for sin halve Boe ... Boenslod tilfalder Rd:
38-2-0.
2. Sønnen Haagen Hemmingsen en Broder lod som Fader arv Rd: 6-5-15.
3. Sønnen Adrian Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
4. Sønnen Mons [må være feilskrift for Hans!] Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
5. Datteren Anna Catharine Hemmingsdatter gift med Lars Johannesen Tenness
en Søsterlod som Fader arv Rd:
3-3-0.
6. Datteren Ingeborg Maria Hemmingsdatter gift med Ole Willumsen Eijde
ligesaa Rd: 3-3-0-.
7. Datteren Elen Hemmingsdatter, ugift 34 aar gammel, hiemme hos moderen,
ligeledis Fader arv Rd: 3-3-0.
8. Datteren Else Margrethe Hemmingsdatter 23 aar gammel ligesaa Hiemme hos
moderen Rd: 3-3-0.
9. Datteren Golla Hemmingsdatter gift med Jsrael Johannesen Nordtiosen i
Balsfiorden Rd: 3-3-0.
Bliver til sammen den tildeeling og Arv Beholdne Summa Rd: 76-5-10.
....»
Det fortelles at han skjenket en lysekrone til Karlsøy kirke som nå henger i Sørfjord (Ullsfjord) kirke på Sjursnes. Den har en inskripsjon der det står: Anno 1708 er denne Krone forært til Karlsøe Kirche af Jeremias Eliasson Figenschow og Maren Taargersdaader. En annen inskripsjon forteller oss at lysekronen så tidlig som 1652 har tilhørt tre hansakjøpmenn og har hengt i en av bygningene på Bryggen i Bergen. Den ble reddet fra brannen i 1702 og kjøpt av Jeremias og skjenket til Karlsøy kirke. Vi får vite at Jeremias og Maren i 1714 også ga en kjempestor tiaralysekrone til en kirke i Tromsø. Den henger nå i Elverhøy kirke i Tromsø. I Karlsøy kirke er det en altertavle med følgende tekst: Soli deo gloria. Jeremias Eliassen Figenschov og Margaretha Pedersdtr. Anno 1728 30 Okt. (Gud alene tilkommer æren.)
Det fortelles i en av sagaene at Astrid var fruktsommelig da Trygve ble drept i 963. Sagaen fortsettelse er vel for det meste oppdiktet. Ifølge denne måtte hun flykte for Gunhild Kongsmor fra Viken, ledsaget av sin fosterfar, Toralf Luseskjegg Hun kom til Ransfjord hvor hun skjulte seg på en holme og der fødte hun den senere kong Olav Trygvesson. Hun flyktet videre med ham til Obrestad på Jæren, stadig forfulgt av Gunhilds menn, og nådde senere til Håkon den Gamle i Svitjod. To år senere dro de til Gardarike, men de ble overfalt av estniske vikinger og skilt fra hverandre. Esterne solgte Astrid som trellkvinne. Hun ble dog gjenkjent her av den høybyrdige kjøpmanen Lodin fra Viken og ektet ham senere.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
1. Astrid het den konen kong Trygve Olavsson hadde vært gift med. Hun var datter til Eirik Bjodaskalle, som bodde på Oprestad, det var en mektig mann. Etter at Trygve var falt, kom Astrid seg unna i all hemmelighet med alt det løsøre hun kunne få med seg. Fosterfar hennes, som het Torolv Luseskjegg, fulgte henne. Han gikk aldri fra henne; men de andre trofaste menn hun hadde, var rundt og speidet og fikk vite nytt om uvennene hennes, og hvor de var. Astrid gikk med barnet til kong Trygve. Hun lot dem ro seg ut på et vann, og der gjemte hun seg på en holme sammen med noen få folk. Der fødte hun et barn, det var en gutt. Da de øste vann over ham, kalte de ham Olav etter farfaren. Hun holdt seg gjemt der om sommeren. Men da nettene ble mørke og dagene stuttere og været kaldt, tok Astrid av sted igjen; Torolv og noen få menn fulgte henne. De reiste bare om natten gjennom bygdene, slik at de holdt seg skjult og møtte ingen. En dag mot kveld kom de fram til Eirik på Oprestad, far til Astrid. De gikk varsomt fram, Astrid sendte folk opp til gården som skulle si fra til Eirik, og han lot noen følge dem til en liten stue og dekke bord for dem med beste slags mat. Da Astrid og folkene hennes hadde vært der en stund, tok følget bort, og hun ble igjen sammen med to tjenestejenter og sønnen Olav, Torolv Luseskjegg og sønn hans, Torgils, som var 6 år gammel. De ble der vinteren over.Ð
2. Da de hadde drept Trygve Olavsson, dro Harald Gråfell og Gudrød, bror hans, til de gårdene Trygve hadde eid; men da var Astrid borte, og de kunne ikke få spurlag på henne. De fikk høre folk ymtet om at hun skulle gå med kong Trygves barn. Om høsten dro de nord i landet, som før er skrevet. Da de kom til Gunnhild, mor sin, fortalte de henne hvordan alt var gått for seg, og hva som hadde hendt dem på ferden. Hun spurte dem nøye ut om alt som hadde med Astrid å gjøre. Da fortalte de henne om det snakket de hadde hørt. Men samme høst fikk Gunnhildssønnene strid med Håkon jarl og likeså vinteren etter, som før skrevet, og av samme grunn ble det ikke satt i gang noen leting etter Astrid og sønn hennes denne vinteren.Ð
Sagaen fortsetter i avsnittene 3 - 5.
6. Bror til Astrid het Sigurd, han var sønn til Eirik Bjodaskalle. Han hadde vært borte fra landet lenge, hadde vært øst i Gardarike (Russland) hos kong Valdemar (Wladimir den store), der hadde Sigurd mye å si. Astrid ville gjerne reise dit til Sigurd, bror sin. Håkon Gamle ga henne godt følge og godt tilfang av alt; hun reiste sammen med noen kjøpmenn. Da hadde hun vært to år hos Håkon Gamle, og Olav var tre år gammel. Men da de seilte østover havet, kom det vikinger over dem, det var ester. De røvet både folk og gods, noen drepte de, og de andre delte de mellom seg til treller. Der ble Olav skilt fra moren. En mann som het Klerkon, en ester, fikk både ham og Torolv og Torgils. Klerkon syntes Torolv var for gammel til trell, syntes ikke han gjorde noe nytte for seg og drepte ham. Men guttene tok ham med seg og solgte dem til en som het Klerk, han fikk en god bukk for dem. Enda en tredje mann kjøpte Olav, han ga en god kappe for ham, et slags reiseplagg; han het Reas. Konen hans het Rekon og sønnen Rekone. Der var Olav lenge og hadde det godt, bonden var svært glad i ham. Olav var seks år i Estland i slik utlegd.
52. Det var en mann som het Lodin, han var vikværing, rik og av god ætt. Han var ofte ute på kjøpmannsferd, og imellom på hærferd også. Det var en sommer Lodin dro på kjøpmannsferd i Austerveg, han eide skipet alene og hadde mye å selge. Han seilte til Estland, der var det kjøpstevne om sommeren. Så lenge det var marked, ble det ført alle slags varer dit; det kom mange treller som var til salgs. Der så Lodin en kvinne som hadde vært solgt til trell, og da han så nærmere på henne, kjente han henne igjen, det var Astrid Eiriksdatter, som hadde vært gift med kong Trygve; men hun var ikke videre lik seg selv, slik hun var sist han så henne; nå var hun bleik og mager og dårlig kledd. Han gikk bort til henne og spurte hvordan hun hadde det. Hun sa: Det er tungt det jeg har å fortelle. Jeg er blitt solgt til trell, og de har tatt meg med hit for å selge meg igjen. Nå ga de seg til kjenne for hverandre, og Astrid hadde god greie på hvem han var. Hun ba ham om han ville kjøpe henne og ta henne med hjem til frendene hennes. Jeg skal gjøre det på ett vilkår, sa han, jeg skal ta deg med til Norge om du vil gifte deg med meg. Og ettersom nå Astrid var kommet i nød, og hun dessuten visste at Lodin var av stor ætt, og kjekk og rik, så lovte hun ham dette forat han skulle løse henne ut. Så kjøpte Lodin Astrid og tok henne med hjem til Norge og giftet seg med henne med samtykke av hennes frender. Barna deres var Torkjel Nevja, Ingerid og Ingegjerd. Astrid og kong Trygve hadde døtrene Ingebjørg og Astrid. Sønnene til Eirik Bjodaskalle var Sigurd Karlshode, Jostein og Torkjel Dyrdil, de var rike stormenn alle sammen, og hadde gårder der på Østlandet. Det var to brødre som bodde øst i Viken, den ene het Torgeir og den andre Hyrning; de ble gift med døtrene til Lodin og Astrid.
Det fremgår av skiftet etter Elens bror, Hans, i 1801 at hun var datter til Hans Larsen
Sandøre og Anne Jonsdatter (eller Olsdatter). Da skifte ble avholdt etter hennes mor i 1777,
oppgis Elen og Johannes å bo i Sandbogten.
Elen og Johannes hadde følgende barn (minst):
1768: Johanna Margreth, død på Markenes i 1809, 43 år gammel.
1770: Elisabeth (Lisbeth).
1771: Anders. Han døde våren 1772, ½ år gammel.
1774: Susanna, gift med Søren Olesen Kobbevåg, død i 1811, 36 år gammel.
Ca. 1775: Johan David.
1778: Anna Sophia.
1781: Maria.
Ca. 1781: Cattrine Johannesdatter Markenæs døde i 1821, 40 år gammel.
Ca. 1787: Hans Andreas.
Johannes Andersen Marchenes datter Johanna Margreth ble døpt «Dom Júdica» (5.
søndag i fasten) i 1768. Faddere var Lars Hansen, Erich Kristophersen, Md. Jrgens, Marith
Johannesdatter Troms(?) og Anne Nielsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 55).
Anders ble født på Marchenes og døpt «Dom. Nativ X 1.», dvs. 1. juledag i 1771.
Faddere var Morten Andersen, Ole Nilsen, Lars Hansen, Johanna Olsdatter og Sølvie
Hansdatter (Kirkebok 1753-78, folio 59).
Johannes Andersen Markenæs datter Susanna ble døpt «Dom Cantáte (4. søndag
etter Påske) i 1774. Faddere var Richard Bendigsen, Johannes Monsen, Johanna Olsdatter,
Golla Erichsdatter og Karen Kristophersdatter. (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Anna Sophia ble født på Marchenes og døpt 11. søndag etter Trefoldighet i 1778.
Faddere var Jens Villumsen, Hendrich Andersen, Jem.. ..., Malena Jrgens, Karen
Kristophersdatter og Kirsten Jorunsdatter(?) Selnæs (Kirkebok 1753-78, folio 29).
Maria ble født på Marchenes og døpt 4. søndag i Fasten i 1781. Faddere var Mathis
Andersen Marchenes, Hans Hansen Sandøren, Ingeborg Pedersdatter Langnæs, Maren
Sørensdatter Kragnæs og Maren Thomædatter Selnes (Kirkebok 1779-96, folio 16).
Ved folketellingen i 1801 var Elen 58 år gammel og bodde med sin mann på
Markenæs.
Det fremgår av skiftet etter hennes far 10.10.1717 at hun var gift med «Hans
Peersen her paa gaarden».
Golla og Hans hadde følgende barn (minst):
Ca. 1704: Søren, fiskebonde på Stornes (Ytre Selnes), gift med Ingeborg Hansdatter.
Ca. 1713: Hans, gift med Barbro Olsdatter, 56 år i 1769.
Ca. 1719: Peder, til Sagelven, gift med Anne Tostensdatter, 50 år i 1769.
Anders, fiskebonde på Selnes.
Anne, gift med Carl Andersen på Svartnes.
Golla døde i 1756:
XI Søndag efter Trinitatis blev Golla Pedersdtr Berg Begraven, som Sotdøde i den Alder
91 Aar».
Det var et helt samfunn som bodde på Berg med Ravnfjorden. Et «Siele Register over
Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug:
1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Berg med Ravfiorden [Ravnfiorden]
Brukarar og koner:
Anders Nils. - 42 [år], Margreth Bentsd. - 32
Born:
Olava Andersd. - 4, Martha - 2
Tenarar:
Nils Nils. - 13, Anne Nilsd. - 36, Marit Andersd. Enke - 87
Brukarar og koner:
Hans Hans. - 56 og Hst Barbroe Olsd. - 50
Born:
Hans Hans. - 9, Berrith - 21, Golla - 20, Anne - 17
Tenarar:
Anders Frans. - 40, Toer Jens. - 18, Søren Jens. - 11, Ole Anders. - 20, Aleth
Jacobsd. - 50
Brukarar og koner:
Knud Jacobs. - 37 og Hst. Anne Andersd. - 35
Born:
Kristen - 12, Jacob Knuds. - 8, Anders - 6, Ole - 4, Maren - 10
Brukarar og koner:
Anders Hans. - 40 og Hst. Anne Bensd. - 60
Born:
Johanna Hansd. f.b. - 1
Tenarar:
Hans Anders. - 38, Anne Margreth Jacobsd. - 34, Kirsten Nilsd. - 8
Brukarar og koner:
Jon Jacobs. - 42 og Hst. Kirsten Andersd. - 40
Born:
Jacob Jons. - 10, Ole - 8, Jorgen - 6, Sophia - 14, Maren - 12
Tenarar:
Berit Pedersd. Enke - 80
Brukarar og koner:
Morten Lars. - 50 og Hst. Marit Andersd. - 40
Born:
Lars Mortens. - 12, Morten - 5, Anne - 15, Karen - 8, Magdalena - 4, Golla - 2,
Anne Chatrina - 1
Brukarar og koner:
Hans Hans. Heggelund - 41 og Hst. Peternilla Olsd. - 36
Born:
Hans Hans. - 9, Ole Hans. - 5, Kiel Hans. - 3, Elen - 10
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 34 og Hst. Elen Josephsd. - 33
Born:
Joseph Anders. - 6, Salomon - 2, Elizabeth - 10, Maria - 4, Abraham Nils. fosters.
- 1
Tenarar:
Anders Nils. - 14, Nils Trons. - 49, Barbroe Obadiæd. - 40, Martha Nilsd. - 10
Brukarar og koner:
Zacharias Lars. - 36 og Hst. Anne Klemetsd. - 30
Born:
Anders Zachariæs. - 8, Petter - 4, Lars - 2
Dertil føres under «Ravnfiorden»:
Brukarar og koner:
Morten Thomes. - 40, Elen Erichsd. - 41
Born:
Inger Mortensd. - 16
Brukarar og koner:
Jon Gutorms. - 70 og Hst. Marith Olsd. - 75
Tenarar:
Sara Jonsd. - 10
Brukarar og koner:
Jon Jons. - 30, Marith Melchersd. - 31
Born:
Elen Jonsd. - 17, Marith - 10
Brukarar og koner:
Simon Tors. - 48, Marith Jonsd. - 50
Born:
Jon Simons. - 14, Kristian - 10, Anne Chatrina - 6».
Det må være ganske sikkert at Sophia var datter til Matthias Hansen Kierrisnæs og
Dorothea Henrichsdatter. Blandt fadrene når de døper sine barn finner vi Matthis Mathisen
Kierrisnæs, gården nevnes når Peter Christian døpes i 1794. I 1801 bor Matthis Matthisen på
denne gården sammen med sine foreldre.
Sophia ble konfirmert i 1776, 19 år gammel.
Ved folketellingen i 1801 bodde Sophia på Naveren i Lenvik [Målselv].
Sophia og Andreas hadde følgende barn (minst):
1784: Lars Mathias.
1787: Karen.
1789: Hans.
1791: Andreas.
1794: Peter Christian.
1796: Antonetta, til Bakkebye i Mallangen.
1784: «Dominica den 4 p trinit. Døbt ved Lenvig Anders Hans. og Hustr. Barn ved
Navn Lars Matthias.» Faddere var Eric Erichsen Greger Gregersen, Rasmus Jørgensen, Karen
Larsdatter og Margrethe Hansdatter (Kirkebok nr. 2, folio 44).
1787: «Dom Jubilate. Andreas Hans. og Hustr. Barn Karen». Faddere var Mathis
Mathisen, Ole Mathisen, Kristiane Solgaard, Karen Mathisdatter og Birgithe Encesdatter
(Kirkebok nr. 2, folio 47).
1789: «Die feste Corp Chr. Andreas Hansen og Hustr. Barn Hans». Faddere var Mattis
Mathisen, Iver Eriksen, Ole Mathisen, Marie Nielsdatter og Rebekka Jørgensdatter (Kirkebok
nr. 2, folio 49).
1792: «Nye Aars Dag Døbt Andreas Hansens og Sophi Mattisdr. B. af Naveren v: N:
Andreas». Faddere var Niels Larsen, Niels .pnersen, Ole Olsen, Præste Konen, Malena
Mattisdatter (Kirkebok nr. 2, folio 54).
1796: «3 Sønd. e. Trinit i Lenvik K. Jordmand Anders Hansen Naverens og Hustrues
Sophia Matthias datters Barn Antonetta». Faddere var Niels Thomessen Eidet, Peder
Sivertsen Molsnes, Karen Torrisdatter Lenvighavn, Sophia Larsdatter Strømmen og Maria
Eriksdatter Rosvold (Kirkebok nr. 2, folio 62).
Sophia døde i 1824:
«14. Dødsdagen: 29. August, Begravelses-Dagen 11. Sept.
Sophie Matisdt. Naveren - Alder: 66 Aar.
Anmærkninger: ....».
Det står og om han i Snorre:
Halvdan Svartes saga:
"Sigurd Hjort het en konge på Ringerike Far hans var Helge den
Kvasse og mor hans var Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-auga, Ragnar Lodbroks
sønn".
Det var inte så gott om mat under barnens uppväxt. Far i huset skulle ha mat först, sedan barnen och om det blev något kvar till mor så fick hon också mat. Detta trots att det var mor som var uppe kl 4 på morgonen, tände i spisen och bakade bröd, hon var också den som kom sist i säng på kvällen. Men Adolf brukade säga att "Vi har jordkällaren full med potatis och lingonsylt har vi, så vi svälter inte ihjäl i vinter.
Det var mange liebhabere til den engelske kronen. I sør satt hertug Vilhelm av Normandie og hevdet at han hadde Edvards tilsagn om å få overta hans rike, og paven støttet hans krav. Den som i første omgang gikk av med seieren, var likevel en innfødt jarl, Harald Gudinesson. Kong Edvard Confessoren overlot ham riket 05.01.1066, da han var døende. Harald ble umiddelbart kronet i Westminster. Paven bannlyste nå Harald for brudd på ed.
Harald hadde en misunnelig bror, Tostig eller Toste, som syntes at han hadde like stor rett til kronen. Han søkte nå hjelp hos den norske kongen, og tilbød å støtte ham. Harald Hardråde hadde aldri glemt de arvekrav som også han kunne gjøre gjeldende på Englands trone. Og det var fristende å gripe sjansen. Danmark hadde han - iallfall tilsynelatende - oppgitt; han hadde fred med kong Svein, og inten farer truet derfra. Men ble han herre over både England og Norge, ville ikke Svein Estridsson ha store mulighetene for å stå seg. Da ville kong Knuts gamle nordsjørike kunne gjenoppstå under norskekongens scepter. Og utsiktene til at en ekspedisjon til England skulle kunne føre fram, var slett ikke dårlige. Arvekravet ga toget et anstrøk av legitimitet, som nok kunne vinne endel tvilere for hans sak. Han kunne regne med en viss tilslutning i England, særlig i de nordøstlige områdene, der det nordiske islettet var sterkt. Riktignok viste Toste seg her som en upålitelig informatør, oppslutningen om Harald ble langt dårligere enn det han forespeilet. Men Harald Gudinnesson kunne ikke mobilisere fullt ut mot Harald, han måtte holde et våkent øye med hertugen av Normandie, som gjorde åpenlyse forberedelser til en landgang.
Harald på sin side gjorde også omfattende forberedelser som viser at han regnet med et stort felttog. Han satte seg først fast på Orknøyene, noe som ble desto lettere fordi den mektige Torfinn jarl nylig var død. Her trakk han sammen folk, og her plasserte han sin dronning, den russiske Ellisiv, og hennes to døtre. Så gikk han i land på kysten av Northumbria og vant flere seire i mindre slag, byen York var i ferd med å åpne sine porter for ham, da han selv nådde fram. Harald Hardråde lot seg overraske med en mindre avdeling og falt på jordene et stykke utenfor byen, ved Stanford bro den 25.09.1066. Harald Gudinesson selv fulgte ham i døden et par uker senere. Straks etter Harald Hardrådes fall måtte han dra i ilmarsj med sine menn sørover for å ta imot normannerne på kanalkysten. Det kom til slag ved Hastings den 14. oktober. Harald ble rammet av en pil i øyet og nedhugget. Liket kjentes igjen av hans elskede Edgyth Svanehals. Han ble jordet der, men senere flyttet til Waltham kloster.
Edgyth var Haralds konkubine. Han ble ca. 1064 gift med Ealdgyth, datter til Elfgar og enke etter Griffits. Dette var et politisk ekteskap.
Harald var den siste anglosaksiske konge av England. Normannerhertugen ble hans arvtager.
Last Anglo-Saxon king of England (1066), the second son of Earl Godwin. By 1045 he was Earl of East Anglia, and in 1053 succeeded to his father's earldom of Wessex, becoming the right hand of Edward the Confessor. After Edward's death (Jan 1066), Harold, his nominee, was crowned as king. He defeated his brother Tostig and Harold Hardrada, King of Norway, at Stamford Bridge (Sep 1066), but Duke William of Normandy then invaded England, and defeated him near Hastings (14 Oct 1066), where he died, shot through the eye with an arrow.
