| # |
Notater |
Linket til |
| 1551 |
ca | Berg, Karl Linus (I24480)
|
| 1552 |
ca | Karlsson, Gustav Albanus (I24993)
|
| 1553 |
ca | Larsson, Karl August (I16191)
|
| 1554 |
ca | Meijer, Josef Emanuel* (I7624)
|
| 1555 |
ca 1624 i Sälsjön, Visnum enligt Kathleen Hedberg. | Tomasdotter, Marit (I10056)
|
| 1556 |
ca 1758 | Kristensdatter Borlund, Inger (I1241)
|
| 1557 |
Ca 18 km sør for Uddevalla i Bohuslän. | Benkestokk, Tord (I7878)
|
| 1558 |
ca juni | Andorsson, Lars (I9326)
|
| 1559 |
ca. | Familie: Jonas Eriksson / Annika Nilsdotter (F2251)
|
| 1560 |
ca. | Piper, Engelbert (I67283)
|
| 1561 |
California Death Index has death on 3 Oct 1994
SSDI has death on 15 Oct 1994 | Coons, Vivian Louise (I67888)
|
| 1562 |
Called "a natural daughter" - possibly implying illegitimate. | Erlendsdatter, Jaddvor (I55414)
|
| 1563 |
Called Ladislas I, King of Poland by Stuart. | Árpád, Prince Laslo Vazul (Vazoly, Basile) "the Blind" of Hungary (I55188)
|
| 1564 |
Carl var bosatt hos föräldrarna till 1857, dräng i Noby, Kärna sn 1857-1858, i Mjärdevid Posthemman, Slaka sn 1858-1863, hos kapten Pontus Bagge i Linköping 1863-1864, hos kopparslagarmästare Askenbeck i Linköping 1864-1865, hos kronolänsman Pihl i Skånstorp, Hällestad sn 1865-1867, kusk i Veda, Vreta kloster sn 1867-1869, bosatt i Sandberget, N Torp, Vreta kloster sn 1869-1870, kusk hos Ludvig Nordwall i Tyttorp, Vreta kloster sn 1870-1872, statdräng i Brunneby, Brunneby sn 1872-1873, åter i tjänst hos Ludvig Nordwall i St Segorp, Flistad sn 1873-1877, flyttade till Linköping 1877 och hade kvar sin anställning hos Nordwall först som gårdsdräng senare som spannmålsmagasinsförman. Ludvig Nordwalls far Adolf Fredrik Nordwall hade övertagit sin manufaktur- och diversehandel i Linköping efter Carl Adams mormors bror, handelsmannen och rådmannen David Sandström i på Stora torget 5 i Linköping i Linköping. När Nordvall flyttade till Stockholm flyttade Carl Adam med familj till Tinnerbäcken 9b, senare 10b (Styrmansgatan 3). Carl Adam var medlem i skarpskytterörelsen och arbetade på äldre dagar som maskinist vid Hackefors kakelfabrik. Förutom fotografier finns av honom ett porträtt i olja målat av R. Roos 1922. Bouppteckning 1926 15/9. Han hade innan han gifte sig en utomäktenskaplig förbindelse med Johanna Bonnevier (1849-1911), och dömdes som far till hennes dotter vid Tjällmo häradsrätt 1870 30/12. | Karlsson, Karl Adam (I9916)
|
| 1565 |
Carl «u»Gustaf«/u» i dopboken. | Erlandsson, Karl August (I22020)
|
| 1566 |
Carolinas man förnekat sig som barnets fader. | Burholm, Klara Margareta (I50314)
|
| 1567 |
Cearbhall was King of Leinster in Ireland. In 902 he conquered Dublin from the Vikings and secured peace in the land for the next 20 years. Three of his daughters (all ancestors of Frida Rage) married Norsemen - one of which was to become the ancestor of the famous Thorfinn Karlsevne, who sailed with Leif Erikson from Greenland to North America around the year 1000 AD.
Cearbhall var konge av Leinster i Irland. I 902 erobret han Dublin fra vikingene og sikret fred i landet de neste 20 år. Også en annen irsk konge med samme navn hadde en datter som ble giftet inn i den samme familien. | MacDunghal, King of Ossory, Cerball (Kjarvall) (I55228)
|
| 1568 |
Celtic
Från Liverpool, England med Celtic. | Karlsson Engström, Gustav Valfrid (I12950)
|
| 1569 |
Celtic | Svanström, Adolf Fritjof (I7241)
|
| 1570 |
Centrala delen I. Kyrkoroten. | Kilde (S4665)
|
| 1571 |
Centrala delen II. Kyrkoroten: Bregården | Kilde (S4593)
|
| 1572 |
Centrala delen IV. Bofors. Förd i bokstavsordning på huvudmännen. | Kilde (S4573)
|
| 1573 |
Centrala delen VI. Karls-Åby. Med personregister. | Kilde (S4590)
|
| 1574 |
Centrala delen VI. Karls-Åby. Med personregister. | Kilde (S5395)
|
| 1575 |
Cenwulf came to power after the death of Offa's son, Egfrith (distantly related). Cenwulf invaded Kent and installed his brother, Cuthred as King of Kent. He also attempted to gain power over the East Angles. He also raided the Welsh and as his power grew came to call himself "emperor", the first to do so since Charlemagne. Cenwulf was a strong king with a vicious and uncontrollable temper. | King of Mercia, Cænwulf (I55470)
|
| 1576 |
Chaufför i erga, Kalmar. | Lans, Frans Oskar (I41584)
|
| 1577 |
cho | Norling, Hilma Karolina (I18351)
|
| 1578 |
cholera infantum | Erhard Ragnvald (I30333)
|
| 1579 |
Christen Andreas hadde overtatt bygselen av 6 mark i Kragnæs i 1828:
«Kraknes [Tromsøysundet]:
Bygselseddel fra propr. Maursund til Christen Heggelund Christensen på 6 mark i denne
Gård, tidligere brukt av Martinus Christensen, lnr. 240, datert 04.06.1828, tinglyst 23.06.1828».
Ved folketellingen i 1865 bodde Alethe hos sine sønner på Kragnæs, hun var da 75 år
gammel. Ved EDB-registreringen av folketellingen kalles hun feilaktig «Mette».
I 1875 er hun «Føderaadskone» og bor hos sin eldste sønn, Kristoffer, på den ene av Kragnæs-gårdene. Hun har 1 ku og 4 får. | Kiel Christophersdatter, Alethe (I9134)
|
| 1580 |
Christina. | Gustavsdotter, Stina (I11620)
|
| 1581 |
Christoffer døde i krybbedød etter at moren fant ham død hjemme i Sagatunveien den 04/11-1992, så fikk de vekket ham til live på Ringerike sykehus. Han ble så brakt til Rikshospitalet hvor han døde ut på natten med hele familien rundt seg. | Elsrud, Christoffer (I46360)
|
| 1582 |
Christopher var 12 år ved manntallet i 1701.
Det er sannsynlig at han var gift med Abelone Hansdatter Strømmen som var fadder da
hans sønn, Kiel, døpte datteren Aleth i 1757. Antagelig ble Kiels datter Abalona, døpt i 1761,
oppkalt etter sin farmor.
Strømmen med Strømsfjord hadde i 1723 en landskyld på 1 våg, 1 bismerpund og 12
merker. Christopher brukte 1 bismerpund 12 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
59.
Gaarde Nafne:
Strømmen med Strømsfiord.
Opsidders Tall:
3 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
2de Huusmands pladser som føder 2 Kiør 6 smaler.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden. Nordlent.
Sæd:
Saaer 2 tn. Byg.
Korn aufling:
4 tndr.
Hæste og Creature:
16 Kiør - 20 Sourer - 10 Geder - 3 Hester.
Huusmandens Creator er 2 Kiør - 6 Sourer.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 1 - 12.
Forhøied:
1 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Torleifs Enke.
[2]: Christopher Kieldsen.
[3]: Ole Kields:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 2 - 0.
[2]: 0 - 1 -12.
[3]: 0 - 1 - 0.
[Sum]: 1 - 1 -12.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 - 32.
[2]: 0 - 24.
[3]: 0 - 16.
[Sum]: 0 - 72».
Christopher var fadder til en «Alett» i 1754 (Kirkebok 1753-78, folio 31). Han var fadder
ved dåpen til Aleth, datter til sønnen Kiel, i 1757.
Christopher døde i Strømmen i 1758:
«XX Søndag efter Trinitat blev begraven Christopher Kieldsøn Strømmen Ætat 70 ann».
-->> Pric Kielsen Strømmen fikk datteren Henrica i 1760. Elen Kielsdatter var fadder
(Kirkebok 1753-78, folio 46). | Kielsen Strømmen, Christopher (I9167)
|
| 1583 |
christroy75@hotmail.com
Australien | Kilde (S289)
|
| 1584 |
Civilrätt, särskilt arbetsrätt.
Hovrättsfiskal i Uppsala 1960. | Sigeman, Tore Ivan (I12163)
|
| 1585 |
Claes blir kvar hos Stinas föräldrar när hon flyttar till Nysund. | Claesson, Claes (I27013)
|
| 1586 |
Compliation and translation of several Icelandic Sagas. | Kilde (S2990)
|
| 1587 |
Confict here as to the parentage of Gunhild. Three sources indicate she was the daughter of Mieszko of Poland, rather than Burislaw. Gunhild was also a sister to Boleslav I, Poland's first king. Rupert Alen, p 178. | Gunnhilda (Swietoslava, Sygryda) (I55033)
|
| 1588 |
Conflict on father of Solmund. However, it could be explained if Mearrdha or Eckmarcach was female and these two were married to each other. Both are indicated as male. | Solmund (Solaim) på Hebridene (I55097)
|
| 1589 |
d 26 dec: gl. enkian hüstrün Annica Brünell från Grytterud: Sal. Kyrkioherden Hr Nicolai Brünskogiü ? dotter, som lefwat berömlig i 87 åhr. | Brunell, Annika (I13677)
|
| 1590 |
d. 13 Maÿ begrofs Elin i Tommasbråthen och lades fram i kyrkan på gången i sin kiöpta grafplats, dess ålder var 65 åhr. | Bengtsdotter, Elin (I17164)
|
| 1591 |
D?vstum. | Aronsson, Karl (I19058)
|
| 1592 |
Da Alethe giftet seg med Peter Christian bodde han på Kragnæs og hun på Strømmen. Forlovere var Nils og Kiel Christophersen, begge fra Strømmen. | Familie: Peter Christian Andreassen Kragnæs / Alethe Kiel Christophersdatter (F2834)
|
| 1593 |
Da Ane Viviche og Hans giftet seg bodde Ane i Strømmen. Hans bodde fortsatt på Sandøre da han giftet seg med Anne Viviche i 1812. Forlovere var Christopher Kielsen, Strømmen, og Villum Jensen, Langnes. | Familie: Hans Larsen, Sandøre / Anne Viviche Christophersdatter (F2853)
|
| 1594 |
Da Bernhard Julius ble døpt var følgende faddere: Peter Mikaelsen, ungkar Ingebrigt
Hansen Rakfjord og pige Josefine Johannesdatter Heimgren(?).
Han bodde på Kragnæs da han ble konfirmert 04.10.1896. Presten ga ham
karakteren «Maadeligt».
Bernhard var fadder da Paul Kristian Bernhard, sønnen til hans bror Petter, ble døpt i
1904. Det oppgis da at han bodde i Tromsø. | Nilsen, Bernhard Julius (I9162)
|
| 1595 |
Da Carl Fredrik og Ane giftet seg i 1857 var Nicolai Johannesen og Ole Sivert Zakariassen forlovere.
Carl Fredrik og Ane var søskenbarn, da deres mødre, Ane Viviche og Alethe Kiel, var søstre! Kirkeboken har ingen anførsel om dette når de gifter seg. | Familie: Carl Frederik Pettersen Kragnæs / Ane Hansdatter (F2846)
|
| 1596 |
Da Christopher og Berrit forlovet seg «3 P T» (06.07.1783) var Taalew Ediæsen og Tharald Ediæsen (52 år i 1801), begge fra Tisnæs, forlovere. De giftet seg «8 P Trin» (8. søndag etter Trefoldighet). | Familie: Christopher Kjelsen / Berit Nilsdatter (F2147)
|
| 1597 |
Da det her ikke synes å være noen elv, står første ledd i Tennæs sannsynligvis for
fuglenavnet «Tenna» (gammelnorsk Þerna).
I følge «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» av Anders Ole Hauglid,
kom Lars og Marit nordover fra Trøndelag sammen med sin datter og svigersønn i 1731, og slo
seg ned på Indre Tennes.
Alvin Andreassen påviser i sin artikkel «Litt mer om den første bosetningen på Tennes i
Balsfjorden» at dette ikke er korrekt:
«Lars Olsen var i 1731 en eldre mann som neppe la ut på en slik ekspedisjon
den gangen. Anders berettet på Tinget i 1739 at de hadde begynt å rydde på Tennes for ca. 6
år siden, det kan tyde på at de ikke kom dit inn før i 1732-33 og sønnen Lars er født en del år
senere. Lars Olsens sønn, Jacob Larsen, tinglyser på Sommertinget i 1733 sin bygsel på
Vågnes (gården Skittenelv), og han var alt da gift med Kirsten Endresdatter fra Ulsfjorden og
de hadde barn. Han kunne således neppe ha vært inne i Balsfjorden. Lars' datter Anna
Larsdatter nevnes i moren Marith Baardsdatters skifte i 1751, men man kan ikke finne Anna i
Balsfjorden.
Jens Villumsen Ebeltoft «Klokker» kom til Tromsø omkring 1696 og bodde på
Sør-Langnes. En søndags ettermiddag ca. 1702 vandret han oppover bakkene fra «byen» på
vei hjem. Det gikk noe tregt da han dro på to ung-værer; og den som har prøvet det, vet hvor
gjenstridige de karene kan være. Bak ham kom et yngre ektepar. Mannen ba kona si hjelpe
Jens litt med å jage på ungdyra. Kanskje bar han selv på noe tungt siden han ba henne hjelpe
Jens. De fulgte klokkeren til hans hjem og gikk så selv til sitt, så de måtte bo på Langnes. En
helt hverdagslig hendelse som i grunnen slutter her. Og årene gikk, hele 20 år, og
sauebukkene var nok for lengst oppspist.
På gården Sandnes [Tromsøya] bodde Hemming Rynildsen. Han var ca. 20 år i
1700 og sønn til Rynild Hemmingsen. I noen år i 1720-årene delte han bygselen med sin bror
Rasmus Rynildsen. Denne Hemming ser ut til å ha vært en notorisk bråkmaker. I en del år er
han årlig stevnet for Tinget for slagsmål, overfall, beskyldninger, leiermål og skatte- og
avgiftsunndragelser(!), som tydeligvis ikke var ukjent den gangen. Til overmål møtte han ikke
på tinget til tross for lovlig stevning. Til slutt mistet man tålmodigheten med ham og han ble
stevnet for ringeakt for retten. I 1724 ble han dømt til «anseelige bøder at utrede» og om han
ikke klarte det, ble han henvist «til festningens arbejde». Muligens betalte han, for i 1726 er
han oppe i en ny leiermålssak. Etter 1728 hører vi ikke mer om ham, kanskje satt han da
innenfor festningsmurene.
Til Sommertinget i Grundfjord i 1721 ble Hemming innstevnet av Jens Klokker for
grove beskyldninger. Hemming hadde vært innkalt til prosten på grunn av avgifter han ikke
hadde betalt. Hemming benyttet da anledningen til, i andres nærvær, å beskylde Jens Klokker
for å ha stjålet disse to værene 20 år tidligere, og han kalte Jens en «reinspil og værfad», hva
det nå måtte bety. Dette kunne ikke klokkeren ha sittende på seg. Hemming møtte ikke opp
på tinget, så saken ble utsatt til neste ting. På neste ting ble saken behandlet selv om
Hemming glimret med sitt fravær. Det ble en stor sak av det, selve klokkeren var jo innvolvert,
og en rekke vitner ble innkalt slik at vi får kjennskap til en rekke personer. Og først nå i
1721-22, hele 20 år senere og takket være to gjenstridige ung-værer, får vi vite hvem det
unge ekteparet var som vandret sammen med Jens Klokker over til Langnes den søndags
ettermiddagen: Det var Lars Olsen og Marith Baardsdatter!
Marith blir spurt av retten hvor lenge det var siden dette hendte. Hun tenker
seg om: «Mitt eldste barn er 23 år gammelt nå, nr. 2 er 21 år - og nr. 3 er 19 år». «Jo», sier hun,
«det hendte mellom 2. og 3. barn, altså for 20 år siden». Lars kunne bare stadfeste det som
kona hadde fortalt. De oppgitte aldrene passer på de eldste barna til Lars og Marith, som vi
senere finner på Tennes i Balsfjorden. I 1702 er en Lars Olsen 30 år gammel og oppført som
dreng/tienestekarl hos Jens Villumsen på Langnes. Det kan neppe være noen andre enn
«våre» Lars og Marith det er snakk om, og de bodde altså i Tromsø hele 30 år tidligere enn
vi har antatt. Det kan forklare hvorfor sønnen deres, Jacob Larsen, kom til Vågnes alt i 1733,
han var jo lokalkjent i området helt fra barndommen av. Datteren Anna var vel aldri med inn til
Tennes, men kanskje alt da gift og bosatt annet sted. Disse forholdene kan kanskje også
forklare de nære giftermålene som man ser mellom Tennes og Langnes i de etterfølgende år.
En del år senere er det en Lars Olsen på Langnes som blir tiltalt for leiermål med sitt
nest-søskenbarn Golla, men han blir gift med henne og senere bosatt eller tilholdene på Tisnes,
så det er ikke vår Lars.
Navnet Baard er det lite av i Tromsø-distriket omkring 1700. Ca. 1704 kom en
Baard Nielsen som bruker til Tønsnes, men han var av samme alder som vår Marith
Baardsdatter.
Anders Andersen kom nok fra Vanvikan, men nok noen år tidligere enn vi
trodde. Han ble gift med Malene Larsdatter i Tromsø og der fikk de sine første barn. Og at
presten i Tromsø har nevnt for ham de gode muligheter for nyrydning i Balsfjorden er meget
sannsynlig. Så jeg tror nok at da Lars Olsen og hans svigersønn Anders Andersen dro inn til
Tennes omkring 1732, var de vel kjent i dette området. De hadde sikkert vært inne i fjorden
tidligere for å orientere seg litt om forholdene.
Jens Klokker vant rettsaken og fikk oppreisning. Det hører med til saken at da
Jens var med og forkynte dommen for Hemming, overfalt den gode Hemming like godt
klokkeren. Så for dette forelå det fra Jens ny anmeldelse på Hemming ved Sommertinget i
1723, men Hemming møtte ikke.»
Manntallet fra 1701 viser:
«Endog findes Efter Skrefne Udj Helgøe Tingsted og Hører til Tromsøe Sogn og
Menighed:
Opsidernis eller Leilend. Stand og Vilkor:
Klocher:
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Sør Langenes.
Opsidernis eller Leylend: Nafne:
Jens Willums: 34 Aar.
Sønnernis Nafne:
Willum Jens: 1 Aar.
Drengis Nafne:
Lars Olsen 30 Aar».
På gården bodde også Jacob Larsen, 80 år gammel, «Af ringe tilstand».
I 1741 befarte nyrydningskommisjonen nyrydningene i Balsfjorden. På Tennes ble
skyldsetningsforretning avholdt 24.08.1741. Grenseskillet ble satt fra Ingerberget
(Jegerberget) til Holmenelven. Jorden ble funnet å være skrind og myret, men ble ansett med
tiden å kunne forbedres til gressvekst, men ikke til kornsed. Ved hjelp av skav og muldfôr
kunne det fødes 5 kyr. Det var tilstrekkelig bjørkeskog, men intet fiskeri bortsett fra «en kokfisk
undertiden». Bruket ble skyldsatt for 1 pund 12 merker.
Lars kunne ikke vise noe skriftlig bevis på at han hadde fått tillatelse til å slå seg ned i
fjorden. Han henviste til muntlig tillatelse fra godsforvalterens fullmektig (Michel Hvid?), og også
de fikk fortsatt sitte på den jorda som de hadde ryddet.
Disse to første rydningsmenn på Tennes, Lars og svigersønnen Anders Andersen,
bodde ifølge Magelsen antagelig begge på den såkalte «Gammelgaard», og synes å ha brukt
jorden i fellesskap da det i skyldsetningsforretningen av 1741 kun nevnes et bruk. I henhold til
Anders Ole Hauglid slo imidlertid Lars og kona Marit seg ned på Indre Tennæs. Her ble yngste
datteren, Kirsten, gift med Nils Haldorsen som fortsatte jordbruket etter svigerforeldrenes død.
Lars døde i 1759, det er vanskelig å lese kirkeboken for dette året da skriften er meget
svak:
«Maria Die [Maria bebudelsedag] blev Lars Ols: Tennes i sin Alder 96½ aar begravet». | Olsen Tennæs, Lars (I9217)
|
| 1598 |
Da Geolga ble døpt var følgende faddere: Edvard Henriksen med Hustru,
Bestel Kristiansen med Hustru. | Nilsdatter, Geolga Kristofa Petrina (I9181)
|
| 1599 |
Da han var atten år dro han på finnmarksfiske sammen med Ludvig Pedersen. Der fikk han høre om en kar på en annen båt som skulle ligne han svært mye. Det viste seg å være hans egen far, Odin. Odins bror, Hagbart, som bodde i Tromsø og som drev jakt og fiske i Nordishavet, lot seg overtale til å gi Otto hyre på båten sin. Otto tjente ganske bra på disse turene nord i ishavet, og da han kom tilbake til Tromsø, giftet han seg med Hanna som var tyve år eldre enn han og dameskredder. De slo seg ned i Skogsfjord. Otto arbeidet på forskjellige bygg og fortsatte som fisker. Hagbart, Ottos onkel, ble ganske velstående. Han hadde to sønner som hette Alfdan og Halfdan. | Kræmer, Otto (I6699)
|
| 1600 |
Da Karela ble døpt var følgende faddere: Kaarmand Karl Pettersen Kragnæs med kone,
Gardbruker Bord Nilsen Bredstrand med kone.
Hun bodde på Kragnæs da hun ble konfirmert 24.06.1900. Presten ga henne
karakteren «Temmelig godt».
I 1906 bodde Karela på Kragnæs da hun var fadder ved dåpen til Johan Ferdinand,
sønnen til hennes bror Petter, sammen med fisker Ole Olsen fra Tromsø. Det er mulig at disse
giftet seg senere. | Nilsdatter, Karella Annette Martine (I9211)
|
