Aasta Gudbrandsdatter Kula f. 0967, Kvam i Nord Fron, Gudbrandsdalen, døpt: CA. 0998, g. (1) Harald Gudrødson Grenske, f. 0952, d. 995, g. (2) 0995, Sigurd Halvdanson Syr av Romerike, f. omk 960, yrke: konge på Romerike, d. omk 1018. Aasta døde CA.1020.
Abelone oppgis å være datter til Hans Tostensen og Anne Ottesdatter Lorch på
Selnes i Ullsfjord. I skiftet etter Anne Ottesdatter i 1715 oppgis hun å ha en umyndig datter som
het Abelone. Dette skifte kan derfor ikke bekrefte at «vår» Abelone var deres datter!
Abelone og Christopher hadde følgende barn (minst):
Ca. 1725: Kiel Christophersen, gift med Elen Andersdatter Kiil.
Abraham er ikke funnet døpt i kirkeboken for Tromsø. Det er derfor mulig at familien har
flyttet inn fra ett annet sted. En annen mulighet er at foreldrene ikke var medlemmer i
statskirken. En Abraham Johannesen ble konfirmert i 1785, 19 år gammel.
«Abraham Johanesen Ramfiorden» ble 19.05.1793 trolovet med «Pigen Elisabeth
Johanesdatter Sandbogten». «Cautionister» var Ellias Nielsen Sagelven og Hans Nielsen
Tennæs (52 år i 1801).
Den ene «Cautionist» da Abraham og Elisabeth ble trolovet var «Ellias Nielsen
Sagelven». «Sougelv» ble skyldsatt 17.08.1775, samme dag som Storstennes ble
skyldsatt. Disse gårdene ble dengang ofte forvekslet eller betraktet som en gård. Den første
rydningsmannen på Storstennes var Mattis Mattisen, gift med Maria Andersdatter. Maria ble gift
annen gang med Elias Nilsen Storstennes. Elias, som skal ha flyttet inn fra Ulsfjorden, var
jekteskipper og eide 3 jekter.
Abraham oppgis å bo på Norkiosen da sønnen Johannes blir døpt i 1794. Når
Johannes David døpes i 1796 og senere gifter seg og får barn, oppgis familien å bo på
Rysnæs eller Røsnes.
Inne i Nordkjosen må det i hele tidsrommet frem til 1750 ha vært en god del samer. Her
kommer det opp så mange navn som peker bakenfor 1750 at det er helt klart at området har
vært brukt som boplass for folk som kanskje ikke har tatt fatt på gårdsrydding. Dessverre
begynner kirkeboka først i 1753, slik at folkene her er vanskelig å få fatt i. Navnelikhet skaper
også en god del problemer.
Gården Nordkjosbotn ble skyldlagt i 1775. Plassen hadde da fem oppsittere: Ole Olsen,
Nils Jonsen, Anders Andersen, Peder Olsen og Christian Obediassen. Både det faktum at
matrikkelkommisjonen påpeker at «nogle av de forige beboere er død og nogle frafløt» og at
sesjonsmanntallet for 1789 opererer med personer som ble født her inne omkring 1740 og
tidligere, viser at bosetningen er meget eldre. Det er spor tilbake til en gammel sjøsamisk
bosetning i området, men dessuten er det et tydelig innslag av tidligere «østlapper» og qvæner
som slo seg ned nettopp i dette området. Enkelte nordmenn flyttet også hit inn.
Hvem Anders Andersen var er usikkert, da tre personer samtidig bærer dette navn i
Nordkjosen. Mest sannsynlig er det her snakk om sønnen til Anders Andersen «Qvæn» på
Markenes som etter at han giftet seg i 1773, påbegynte rydning av en plass i Nordkjosen,
senere kalt Russenes. I 1790 bygslet Anders en del jord av Markenes og samtidig ble en part i
Nordkjosen ledig. På Russenes hadde også en Jakob Russ holdt til. Han var registrert fra
1762 til 1769, men forsvant så fra skattelistene, noe som kan ha hatt flere årsaker. I
ekstraskatten for 1766 er bemerket i rubrikken «de fattige som aldeles iche fornemmer at
betale»:
«NB! alle disse boer paa en meget slett nye Rødning».
Jakob Russ kan ha vært bror til Christian Obediassen. Anders står som bruker av
Russenes som skattet av 16 merker til 1789.
Bruket lå så øde til 1792, da det ble delt mellom Rasmus Olsen og Abraham, som hver
fikk 8 mark. Rasmus utgikk allerede i 1801, og hans bruk lå øde til Abraham i 1806 bygslet
også denne del og således samlet Anders Andersens opprinnelige bruk.
Det har vært hevdet at Russenes kommer av folkeslaget «Russer» eller etter brukeren
Jakob Russ. Da gården ligger ved utløpet av en elv som kommer fra Russetind, er det vel mer
rimelig å anta at elvenavnet «Russa» ligger til grunn for begge navnene.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Abraham med sin familie å bo på Nordkivs. Abraham er
33 år, «fæstebonde og fisker». Familien består av Abraham, hans hustru Elisabeth
Johannesdatter (29 år), og barna: Ane Johanna (8 år), Johan David (5 år) og Hans Andreas (3
år). I husholdet inngår også en «tieneste tøs», Maria Olsdatter, 20 år og ugift.
På Nordkivs bor også ett annet hushold hvor husbonden har samme navn. Også dette
hushold oppgis noen ganger å bo på Røsnes. Familien består av Abraham Johannesen
(husbonde, «Rydningsmand og fisker», 37 år gammel), hans hustru Abigael Kristiansdatter (35
år) og barna Johanna (10 år), Kristian (9 år), Abraham (7 år), David Andreas (4 år) og Hans
Peder (1 år). «Aberham Johanesen Norkiosen» ble trolovet med Pigen Abigel Christiansdatter
samm[e] sted 06.09.1790. Cautionister var Anders Andersen Martennæs og Johanes
Andersen Sandbogten. (Kirkebok 1787-95, folio 6). «Huusmand Abraham Johannisen
Bomsted» druknet i 1809, 45 år gammel, sammen med sin sønn Hans Peder, som da var 8½ år
gammel. Det kan være noe vanskelig å avgjøre hvilke barn født etter folketellingen i 1801 som
tilhører hver av de to familiene. «Cautionisterne» ved deres respektive trolovelser antyder også
at familiene står hverandre nær.
På «Nordkivs» finner vi i 1801 også Johannes Nilsen Asak, «Rydnigsmand og fisker» -
56 år gammel, hans hustru Elen Johannesdatter - 49 år gammel, og barna Moses - 24 år
gammel og ugift, Abraham - 4 år - og Cathrina - 20 år og ugift. Det er en viss mulighet for at
dette er Abrahams foreldre.
Abraham døde i 1809:
«4de: Juni. Gdmd. Abraham Johannisen Røsnes - 43».
Skiftet etter Abraham ble avholdt 15.10.1810:
«Johannes Henrich Aas Kongelig Mayestets Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen
og Tromsøe Fogderie, under Finmarkens Amt, samt ridder af Dannebrogen
Giør witterligt, at Aar 1810, Onsdagen den 15de August blev paa Skifteforvalterens
Boepel Gaarden Storsteennæsset i Tromsøe Sogn og Fogderie i Overværende af de 2de
Skifte og vitterlighedes vidner nemlig: Jon Grønberg og Johan Busch Wigeboe, samt ifølge
foregaaende under 12 Juli sidsleden utstædes og paa Tromsøe Sogns Kirkebakke
bekiendtgiørelse Placat med Indkaldelse til alle vedkommende en Skifteret sadt og fremholden
i Stervboet efter en paa Gaarden Røchenæs afgaaet Mand, nemlig Abraham Johannesen; alt
til Rigtighet for dette dødsboens retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig skifte og
deeling imellom den afdødes efterladte igienlevende Enke, med Navn Elisabeth Johannisdatter
og Afdøde med denne i lovlig Ægteskab tilsammen aflede Børn og Arvinger som er Opgivet at
være 3 sønner og 2 Døtrer af Navn og Alder som følger:
1. Sønnen Johannes Abrahamsen 14 Aar gammel,
2. Sønnen Hans Andreas Abrahamsen 10 Aar gammel,
3. Sønnen Esaias Abrahamsen 8 Aar gammel,
4. Anne Johanne Abrahamsdatter 16 Aar gammel,
5. Datteren Elen Abrahamsdatter 4 Aar gammel,
alle hiemmeværende paa Arvetomen hos deres moder.
....».
Adela fick vid sitt giftermål förläningen Corbie av sin var och titeln grevinna av Corbie, som hon behöll fram till att Corbie 1074 återtogs av franska kronan. Hon utövade inflytande på makens kyrkliga politik och tros ha medverkat till införandet av kollegiala församlingar, det vill säga civila kloster utan klosterlöften; hon medverkade till grundandet av sådana i «u»Aire «/u» (1049), «u»Lille «/u» (1050) and «u»Harelbeke «/u» (1064), samt även traditionella kloster i «u»Messines «/u» (1057) och «u»Ename «/u» (1063). Maken var tillsammans med hennes svägerska «u»Anna av Kiev «/u» Frankrikes regent 1060-67. Vid makens död 1067 reste hon till Rom där hon vigdes till nunna av påven, och levde sedan i klostret i Messines. Hon sände 1071 en bön om hjälp från Frankrike för sin sonson, då Flandern attackerades av hennes andre son.
Adrian ble døpt «Invocávit (1. søndag i fasten) i 1769: «Hemming Hogensens søn, N:
Adrian». Faddere var Hans Larsen, Lars Hansen, Nils Haldorsen, Anne Hansdatter og Berith
Nielsdatter. 3 uker senere døpes Lars, en sønn til Ole Andersen Tennes. Faddere er Hans
Larsen, Hans Hogersen, Heming Hogersen og Berith Nilsdatter.
Hans mor var Marrit Hansdatter på Thomasjord, enke etter Hemming (Haagensen) ved
folketellingen i 1801. Adrian bodde selv på Thomasjord når han ble trolovet.
Adrian ble konfirmert i 1787, 16 år gammel.
13.11.1794 ble Ongkar Adrian Hemmengsen Tommesjorden trolovet med Pigen
Ane Andersdatter Tennæs. «Cautionisterne» var Hans Nielsen Tennæs og Frans Hansen
Sandøren.
I 1796 avga hans svigerfar, Anders Andersen Tennæs, halve Gammelgaard (3 merker)
til Adrian. I 1802 overtok han 1½ mark av Graaberget etter Annes farbror, Nils.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Adrian å være 30 år gammel. Han var fæstebonde,
jægtebygger og fisker og bodde på Tennæs med hustru Ane Andersdatter. Følgende barn
bodde da hjemme: Hemming (4 år), Ane (3 år) og Marrit (2 år). I husholdet bodde også en
«tieneste dræng», Andreas Andersen, 17 år og ugift.
Adrian var gårdmand på «Tenæs» da han døde i 1832, 63 år gammel.
Skiftet etter Adrian ble avholdt 02.07.1832:
«Johan Roland Nilsen Sorenskriver vit
Giør vitterligt at Aar 1832, Mandagen 2de Juli, da det almindelige Sage og Skatteting for
Tromsø Thinglaug, fremholden paa Thinghuset i Tromsø blev sammesteds i nærvær af Vidner
N. J. Nilsen og O. P. Schølberg, en Skiftesamling sadt og fremholdt i boet efter en paa
Gaarden Tennes i Tromsø Thinglaug ved døden den 19 febru: d. A. afgangene H...mand
Adrian Hemmingsen. Alt til Rigtighed for boets retmæsige Kreditorer og til paafølgende Skifte
og Deeling mellem den afdødes igienlevende Enke Anne Andersd: og hendes i Ægteskab med
den afdøde Sammenavlede Børn, der var:
1. Sønnen Anders Adriansen, myndig.
2. Sønnen Johan Morten Adriansen, ligel:
3. Sønnen Lars Adriansen, 20 Aar gl.
4. Sønnen Adrian Adriansen, 18 Aar gl.
5. Sønnen Søren Adriansen, 16 Aar gl.
6. Hemming Adriansen, død men efterladt Sig
....
7. Datteren Anne Adriansd: givt med Johannes Abrahamsen Nordkios.
8. Datteren Malen Adriansd: givt med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Flere Arvinger har den afdøde ikke efterladt sig.
....».
Da han døde var Adrian en meget velstående mann, en velstand som i første rekke
skyldtes hans dyktighet på fiske. Han hadde en stor og veldrevet gård, mange kyr, store hus,
flere båter og godt fiskeutstyr. Skiftet etter Adrian på Ytre Tennes (Gammmelgaard)
representerte en bruttoverdi på hele 554 spesiedaler, 2 ort og 14 skilling. Dette var blant det
meste i Balsfjorden. Han hadde 1 fembøring, 1 åttring, 1 kobromsbåt og 1 seksring. Av
fiskeutstyr hadde han 4 seigarn, 6 sildegarn, men også 1 dragenot, 6 «bøgler» line, 1
håkjerringslenke og 2 dypsagn.
Adrian var også jektebygger. Blant skifteetterlatenskapene som angikk båt- og
jektebyggingen kan nevnes 4 små båtskruer, 2 store båtskruer, 1 villingsnaver, 1 okshøvel, 4
flathøvler, 1 langhøvel og 1 holhammer. Dessuten var det 1 tylft sagbord og en
«åttringsbåtved» i Sørkjosen for 10 spesiedaler som skulle være til båt for Peder Olsen «den
store». Han etterlot seg også et smiehus med belg, sted og utstyr, foruten en rekke andre
redskaper. Dette gir oss bilde av en mer allsidig håndverker enn bare en jektebygger.
Dragnota eller kastenota var en landnot som også ble omtalt som stenge- eller låsnot.
Den var som en rett vegg, og ble vel mest brukt til å stenge sild med. Vi kan vel regne med at
de fleste eldre nøtene som har vært nevnt i skiftene, har vært slike nøter og til dette formål.
Imidlertid er nøter for fangst av sild og torsk i form og bruksmåte nokså like, men med ulik
maskevidde. Det er således ikke uten videre gitt at de nøtene som er nevnt som dragnøter var
laget til å stenge sild med.Søkkenota ble regnet som typisk for fiske om sommeren og da som regel etter sei,
muligens også etter torsk. Redskapet ble brukt på forholdsvis grunt vann. Søkkenota er et
firkantet notredskap forsynt med telner i kantene som hver er omlag 25 favner lange. Man
måtte være fire båter på hvert notlag. Nota ble ført med strøm eller ved roing inn under
seistimen som når fisken ble skremt, ble halt opp raskest mulig. Fisken samles da som i en pose
og kleppes.
Søkkenota ble mer vanlig i bruk fra omkring i 1840 i Nordland. Seinota eller søkkenota
som Christen Christophersen på Sand hadde en part i, og som befant seg på Hekkingen, vitner
om en svært tidlig bruk av slik redskap. Skiftet hans var fra 1786, likeledes var søkkenota til
Johannes Josephsen på Bomstad fra samme år. Foruten disse to omtales bare to synkenøter
til, Maria Andersdatters fra 1820 og Adrians fra 1832. Fisket med not var forbudt i Nord-Norge
fra 1808 til 1845, forekomsten av slike nøter i skiftene tyder imidlertid på at forbudet ikke har
vært håndhevet.
Flere sønner fulgte i hans fotspor som dyktige fiskere.
After her first husband, Koll's death, she wanted to travel and left Iceland for Norway, where she married Herjolf, a respected land owner. After Herjolf died, she left her son Hrut Herjolfson in Norway and went to Iceland to see her older son, Hoskuld. There she died and was buried.
After the death of his father, Thorstein, during a battle with the scots, Olav's grandmother, Aud, gathered up certain friends and family from the Hebrides where they lived and set sail for Iceland. Olav became the ancestor of many in Iceland.
Alfred, succeeded his brother Æthelred as King of Wessex in April 871. Both he and his brother were sons of King Æthelwulf. The only English King called "The Great," Alfred is renowned both for his ability as a war leader and for his love of learning. He can be counted with Charlemagne, as one of the two most outstanding rulers of the 9th century. Alfred was crowned king at Winchester, 871; founded the British Navy, organized the militia, compiled a code of laws, built schools and monasteries, and invited scholars to live at his court. He was a good scholar and translated many books.
Alfred was the first English monarch to plan systematically for the defense of his realm against the Danes, with whom he was almost constantly at war from 876 until the end of his life. He was also the first monarch of an English Kingdom to become a symbol and focus of national unity. Although effective ruler only of Wessex and English Mercia, he was regarded as the protector of all the English living under Danish rule.
At that time, the Vikings, or Danes, who had invaded England in 793, were pushing to take Wessex. They had already defeated East Anglia, Northumbria and Mercia. However, Alfred was successful in his bid to defeat the Vikings at the battle of Edington, and Wessex did not fall under Danish rule. He prevented the Danish conquest of England, defeating them at Edington (878) after a campaign of guerrilla warfare. After his victory he allowed the Danes to keep their conquests in Mercia and East Anglia provided that Guthrum, their King, was converted to Christianity. Alfred built a navy of Warships to defend the south coast against further Danish invasions (885-86 ;892-96) and protected Wessex with a chain of fortifications. He took London (886), this gaining control of all England except the Danish areas. This led to general English recognition of his leadership. After his death, however, Wessex and Mercia were still unable to expel the Danes from England.
A learned layman, Alfred tried to ensure that his country men had the opportunity to become literate. To that end, he relied upon the bishops of the Anglo-Saxon church both to teach and to seek out students. Alfred himself translated into Anglo-Saxon the Pastoral Care of Pope Gregory I, Orosius' Seven Books of History against the Pagans, Boethius' Consolation of Philosophy, (possibly) the Ecclesiastical History of the Venerable Bede, and part of St. Augustine of Hippo's Soliloquies. To each of these except the fourth he added his own commentary. Alfred's military victories saved English culture and national identity from destruction, and his intellectual activities began the education of his people in the Latin heritage.Ref: Academic American Encyclopedia RASC 1-15. (ASC 853,871,891,894,897,901;DNB, I 153-162; Asser:Life of Alfred).
During his reign, Alfred bettered his kingdom and the lives of his subjects. He originated the system of burhs which emerged in England: fortified towns were located such that no one lived more than 20 miles from one, meaning that they could reach safety in a day's marching. Thirty burhs existed during the time, and many of them still survive today. A total of 27,000 men were required to defend the burhs, and the fact that they did defend them is a testament to Alfred's organizational and military skills. The army was also revamped under him, and Alfred had new ships built in order to meet the Danes at sea.
One of Alfred's greatest contributions to his people was his interest in educating them. To this end he issued a law-code, he brought scholars to Wessex, he translated books, himself, from Latin to (Old) English, and he likely ordered the writing of the Anglo-Saxon Chronicle, a history of the Anglo-Saxons which would be updated each year. One of Alfred's laws reads as follows:
"If anyone ties up an innocent ceorl, he is to pay him 10 shillings compensation. If anyone whips him he is to pay him 20 shillings compensation. If he places him in the stocks, he is to pay him 30 shillings compensation."
Allmänna Wallborgsmässo Sockenstämma:
§8
Åt framlidne soldat Rejnhold Holms efterlemnade Enka Johanna Pettersdotter med 6 ouppfostrade barn begärdes och beviljades fattigunderstöd.
Alt. namn: Erik VII Segersäll Björnsson
Erik Segersel, King of Sweden, was in a struggle with his nephew, Styrbjørn, who escaped to Denmark. Here Styrbjørn became chieftain in Jomsborg and obtained the help of Harald Blåtann (Bluetooth) against his uncle, but was defeated in a bloody battle where Styrbjørn fell (982). After this Erik Bjørnsson obtained the nickname 'Segersel' (meaning Victorious), and he maintained the offense in Denmark, as Sven Forkbeard was forced to leave. Erik then ruled over Denmark. His son finally made peace with Sven Forkbeard. Erik was married with Sigrid Storråde, whom later married with Sven Tjugeskjegg (Forkbeard). Erik's wife, Sigrid was a daughter of Skögul Toste.
Fra VF. Erik Segersel lå i strid med sin brorsønn, Styrbjørn, som måtte flykte til Danmark. Her ble Styrbjørn høvding i Jomsborg og fikk hjelp av Harald Blåtann, slik at han i spissen for en mektig hær kunne dra mot sin farbror, som tilføyet ham et fryktelig nederlag i et blodig slag hvor Styrbjørn falt (982). Etter denne bedriften fikk Erik Bjørnsson tilnavnet 'Segersel', og nu angrep han Danmark, som Sven Tjugeskjegg ble tvunget til å forlate. Erik syntes nu å være herre også over Danmark. Hans sønn sluttet fred med Sven. Erik var gift med Sigrid Storråde, som senere ble forskutt og gift med Sven Tjugeskjegg.
Alternativt fødselssted er haraldseid..skjold Rogaland ca 1487
Rådøy Prestegjeld i Helgeland, Joranger i Hafslo og Hannanger i Vanse. Trond var 1555 fogd på Bergenshus.
Trond Tordsson Benkestok var mest truleg ikkje født på Meløy, etter
som han i vaksen alder, som den fyrste i ætta fikk brev på Meløy. Før dette
hadde ætta (og han sjølv) tilhald i Sogn.
Trond Tordsson var ikkje son av Tord Benkestok og Anna
Flemming "Bosdatter". Dette er ein gammel konstruksjon som vart
tilbakevist allerede i 1932 av den kjente genealogen Henning Sollied.
> Barn: Jon, Tord, Adelise, Kristine, Brynnilda.
>* Kristine Trondsdtr. Benkestok (ca.1530-21.02.1572) var gift med Aksel
>Henrikson Güntersberg (-1588).
> Barn: Margrethe, Sofie, Magdalena, Anna, Inger, Sidsele, Henrik,
> Henrik, Trond, Trond.
Although Ashley does show his father as Ragnall (as shown here), he does hedge this saying that his ancestry is uncertain. Margad was first established as King fo Dublin in 1035. He later claimed the kingdoms of Man and Galloway, after being deposed in Dublin.
Although Yaroslav had to fight some battles to consolate his rule, his reign is best remembered for peace and scholarly achievements. He gathered a large library and ordered many texts to be translated into Slavic. he codified the legal system. He also carried out his religious duties, built the Church of St. Sophia (in Kiev) and the monastry of St. George. His marriage to Ingegerd, solidified alliances with the Swedish. As other rulers he had his daughters and sisters married to other Eueopean monarchs to solidify alliances.
Alv Haraldsson Bolt og Håkon Ogmundsson Bolt førte begge våpen med en halv
lilje og to sparrer (Bolt-våpenet).
Ifølge Henning Sollied:"Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen
middelalderslekter, Bolt II", tabell II, kan Håkon Ogmundsson Bolt ha vært
bror av av Alv Haraldssons farmor. (Et spørsmålstegn foran viser at han
anser dette sannsynlig, men med forbehold.)
Disse slektene er nå behandlet på nytt av Geir I Leistad i årsskrift fra
Asker og Bærum historielag, ca 1997.
Alv var fåmælt, maktsyk og uvennlig. Styrte hjemme mens broren var på hærferder, gift med den vakre Bera som hadde et godt øye til Yngve. Fikk banesår av Yngve etter å ha stukket ham i hjel med sverdet. Hauglagt sammen med broren.
Anders Andersen Tennes og Anne Andersdatter ble trolovet «F Pentecost 3» (F =
Féria, 3. pinsedag, dvs. 01.06.1762). Forlovere var deres foreldre, Anders Andersen
Tennes og Lars Larsen Sandøre. De ble «Copulert Dom. p Trinit 5», dsv. 5. søndag etter
Trefoldighet.
Anders bodde på «Gammelgaard» under Tennæs og bruket skattet av 6 merker. Han
avga i 1796 halve bruket til Adrian Hemmingsen som var gift med hans datter Anne. Senere
ble den annen halvdel overtatt av sønnen Anders.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Tennes
....
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 30 [år] og Hst. Anne Andersd. - 27
Born:
Johannes Anders. - 4, Anders - 1, Susanna - 8
Tenarar:
Elen Mortensd. - 20, Anne Thomæd. - 11
....».
Ved folketellingen i 1801 bodde Anders på Tennæs. Han var «Husmand med jord og
fisker» og oppgis å være 75 år gammel. På gården bodde også hans kone, Ane Andersdatter
som var 63 år gammel og en tjenestekone, Ane Margrete, som var enke og 49 år gammel.
«Danmand» Anders Andersen Tennæs døde i 1803, 74½ år gammel.
«Siele»-registeret fra 1769 oppgir at Anders da er 30 år gammel, dvs. at han skulle
være født i 1739. Folketellingen av 1801 oppgir motsvarende at han da er 75 år gammel, dvs.
født ca. 1726.
