| # |
Notater |
Linket til |
| 8651 |
Utflyttning 1829-1834, 1837, 1839-1841, 1861-1872 och 1878-1885 | Kilde (S155)
|
| 8652 |
Utlämnad till nålmakareåldermannen Gustav Westman. | Meijer, Emanuel (I13447)
|
| 8653 |
Utmeland nr. 2 | Familie: Örjas Per Andersson / Karin Olsdotter (F17154)
|
| 8654 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andersson, A-BV. (I43421)
|
| 8655 |
Utresa från Stockholm. | Hane, Henry Sigfrid (I62637)
|
| 8656 |
Uttaget fosterbarn från Stora barnbördshuset i Stockholm. | Eriksson, Axel Teodor (I14244)
|
| 8657 |
Vallonättling och hammarsmed.
Troligen var denna Sarve Karlsson, enligt Värmlands hammartingsprotokoll, lärdräng vid Storfors norra hammare i Kroppa socken 1715 - 1718 och mästersven vid Björneborgs östra hammare i Visnum socken åren 1723 - 1729. Brorson till Serva Eriksson.
Källa: Stefan Björn 10 feb 1999 Anbytarforum https://forum.rotter.se/index.php?topic=125716.0 | Karlsson, Sarva (I56403)
|
| 8658 |
valsarbetare | Familie: Erik Bäckman / Johanna Lovisa Petersdotter (F7256)
|
| 8659 |
Valsarbetare 1914. | Larsson Delin, Viktor (I17846)
|
| 8660 |
vanför | Johansdotter, Anna Sofia (I25212)
|
| 8661 |
Vann en brudgåvevinst på 33 Riksdaler 16 shilling Banco i nummerlotteriet. | Familie: Peter Jansson / Brita Maria Persdotter (F7477)
|
| 8662 |
Vann slaget vid Hastings 1066 | Vilhelm I (I54235)
|
| 8663 |
Var 1411 en av kong Eriks forlovere ved forliket i Kolding. | Bugge, John (I2092)
|
| 8664 |
Var 60 år gammal när han dog | Larsson Lassila, Michel (I50386)
|
| 8665 |
Var bonde på 1 mtl skatte från 1655. | Persson Lassila, Lars (I50388)
|
| 8666 |
Var dragon vid Hallens regemente i 5 ½ år. | Hindriksson, Olof (I8890)
|
| 8667 |
Var därefter fram till sin död, vid Stockfors tegelbruk. Dog efter att ha bränt sig på
kokhett vatten.
Ur Stockfors tegelbruks handlingar:
Omnämnd 1861. 1862 betalar bruket halva flyttkostnaden. 1866 dagsverkare vid ombyggnad.1873 ordningsställande av
bruket. 1877 dagsverken.
Ur Valåsens journal 1842:
Fraktat stångjärn till Kristinehamn vid 16 tillfällen. Fraktat spannmål från Kristinehamn vid 8 tillfällen.
Arbetsattest till Stockholm utskriven 13 maj 1870. | Nilsson, Karl (I10069)
|
| 8668 |
Var först kronolänsman i Ryda, sedan innehavare av gården Torpet 1/2 mtl. | Nordberg, Lars (I47441)
|
| 8669 |
Var først hertug over SØ-Norge med sete i Oslo, fra 1299 også konge, og i hans tid ble administrasjonssenteret flyttet fra Bergen til Oslo
Håkon fikk hertugnavn i 1273. Ved farens død i 1280 ble han hertug over Opplandene, Oslo og Færøyene. Han ble hyllet og kronet i 1299 som nærmeste tronarving etter at broren Eirik døde sønneløs.
Han regjerte med kraft, opphevet jarle- og lendermannstitlene og begrenset biskopenes verdslige makt. Håkon fortsatte krigen med Danmark til 1309, da fred ble sluttet i Kjøbenhavn.
På sitt dødsleie utpekte Håkon sine nærmeste rådgivere, med kansleren i spissen, til regenter for dattersønnen Magnus Eriksson. Han ble gravlagt i Mariakirken i Oslo.
Han var vår siste konge av Sverre-ættens mannslinje.
Bygde Akershus slott og flyttet hovedstaden fra Bergen til Oslo. | Hålegg Magnusson, Håkon V (I7901)
|
| 8670 |
Var han sønn av lagmann i Trondheim Severin (Søren) Pedersen Skriver, utnevnt
til lagmann 18 mar 1551? Han fratrådte som lagmann på grunn av alder og
skrøpelighet i begynnelsen av 1561. Han var bror av Anne Pedersdatter, Absalon
Pedersen Beyers hustru. Absalon døde i Bergen 29 mar 1565. | Skriver Søfrensen, Christen (I7957)
|
| 8671 |
Var hon arbetade som piga. | Sakariasdotter, Emma (I7204)
|
| 8672 |
var i tillägg sockerbageriidkerska. | Björn, Johanna (I55769)
|
| 8673 |
Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Olsen, S. (I9841)
|
| 8674 |
Var Skipper og eier av fikebåten Amor. | Mikkelsen, Erlend (I2763)
|
| 8675 |
Varit blind i 10 år och dragits med mycket elände i de sista åren. Blev innebränd i en kolarkoja på Tobyskogen natten till den 9de oktober. | Mattesson, Nils (I13325)
|
| 8676 |
Varit fosterbarn hos Petter Bengtsson och Anna Hermansdotter i Berg. | Jerström, Stina Kajsa (I40540)
|
| 8677 |
Varit i flera år plågad av ett svårt kräftsår på nedre läggen, och avled den 16de sistl av rödsot, levat stilla och saktmodig. | Eskilsdotter, Karin (I14125)
|
| 8678 |
Varit soldat i 15 år under namnet Takman. | Nilsson, Kristoffer (I14591)
|
| 8679 |
Varken kön, ålder eller namn angivet. | Utter (I35212)
|
| 8680 |
Varnad för okunnighet 1843. | Jakobsdotter, Anna Maja (I16067)
|
| 8681 |
Varnade inför kyrkorådet för oenighet 18 10 1889. | Jansson, Johannes (I17278)
|
| 8682 |
Varnhemsmunkarna flyttade hans benrester från Hångers kyrkogård (Kung Inges grav på Hångers ödekyrkogård 1 mil söder om Värnamo) till det kungliga gravkoret i Varnhem.
| Stenkilsson, Inge (I7924)
|
| 8683 |
Varnum | Magnusson, Niklas (I12368)
|
| 8684 |
Vattenöst till Anund men döpt till Jakob i Husaby av St Sigfrid | kolbrännare Olofsson, Anund Jakob (I49740)
|
| 8685 |
Ved ekstraskatten i 1767 nevnes Beret Hendriksdatter som fattig under «Nord Strøm».
Hennes mann, Hans Hansen sr., er ikke nevnt, mens Hans jr. og Antonette er brukere av
gården. Året etter er imidlertid begge ført som fattige under «Nord-Strøm». Ved ekstraskatten i
1762 ble kun sønnen Hans jr. og svigerdatteren Antonette nevnt under «Nord Strøm».
Birthe ble begravet sammen med sønnen Hans i 1785:
«Begravelser - Feste Lithanent:(?) ved Lenvig. Birthe Henricsdt. 96 aar - Hans Hans: 54
Aar».
Innførselsen i kirkeboken er mellom «Tefte N. A.» (nyttår) og «Cantáte» (4. søndag etter
påske). | Hendriksdatter, Birthe (I9164)
|
| 8686 |
Ved folketellingen i 1801 var Hans ugift og 20 år gammel. Han bodde hjemme hos sine foreldre på Sandøren.
29.05.1812 oppga hans mor, Golla Sørensdatter, halve bruket eller 4 merker til fordel for Hans.
Da datteren Ane ble født bodde familien på Sandøre.
I 1865 hadde sønnen Lars overtatt Sandøre (Matr. nr. 175 A). Hans var «Gaardbruger og leilænding» og 45 år gammel. Hans kone, Cecelie Andersdatter var 46 år gammel. Hos seg hadde de barna Elen L. (16 år), Johan (14 år), Ane M. (12 år), Golla N. (10 år), Petter (7 år) og Anna K. (4 år). Han hadde 1 hest, 5 kuer, 18 får og 9 gjeder. Utseden var 4½ tønne poteter. Det sto ett hus på gården. Hans og Anne bodde som «Kaarfolk» på gården. Hans var da 85 år gammel. | Larsen, Hans Sandøre (I9191)
|
| 8687 |
Ved folketellingen i 1900 bodde Carl Frederik som «Kårmand» hos sin datter og svigersønn på Kragnæs. | Pettersen Kragnæs, Carl Frederik (I9166)
|
| 8688 |
Ved hjelp av opplysninger om hvem som er faddere når deres datter, Sophias, døper
sine barn, hadde Dorothea og Matthias følgende barn (minst):
Ca. 1745: Malena, til Sommerbakken, gift med I. Peder, II. Niels Jensen
Ca. 1754: Matthias, på Kierrisnæs i 1801, gift med Anne Hansdatter i sitt annet
ekteskap.
Ca. 1758: Sophia, til Naveren, gift med Andreas Hansen.
Ca. 1761: Karen, til Lenvigs Præstegaard, gift med Ole Jensen.
Ca. 1765: Ole, til Gevig, gift med Birgitta Pedersdatter.
Folketellingen i 1801 angir at Dorothea da var 85 år gammel mens det oppgis at hun
var 81 år gammel da hun døde i 1803:
«11. Decemb. Enke Dorothea Henriksdr. Kierrisnæs v. Lenvig - Alderdom - Alder: 81». | Henrichsdatter, Dorothea (I9171)
|
| 8689 |
Ved manntallet fra 1664 er Anders 46 år gammel:
«Heldøens Tingsted.
Gaarde.
54. Nord Langnæs 1 W. [1 våg fisk].
Opsiddere.
Anders Edis: - 46 Aar - Br. 1 W.
Sønner.
Hans - 9 A. [tilføyd med kraftigere penn].
Torckild .nds: - 7 Aar.
Olle - 1½ A. [tilføyd med kraftigere penn]».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nordlangenes med Sve - 1 W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Anders Ediesen
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 14 Mark.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 6.
Tilfelde som her ofuen teig....».
Ovenfor under Sør Langenæs: «Erfuerlig Brendefang, uden Ald Anden tilfelde».
Skifte etter Anders ble avholdt 13.05.1693:
«Nord Langenæs J Helgøe Tingsted.
Kongl: May: Soren Skriver J Tromsøe, Søfren Peders: Boyøe, Vorderings Mænd Christian
Arents: Skulgammen og Anders Lars: Kragnæs, Giøre Vitterlig, at Ao Christi 1693 d: 13: May:
Vare Vi Paa Rettens Veyne forsamblede Paa Nor Langenes Effter Begiering J Helgøe Tingst:
udj nu Sal: Mand Anders Edies: Effterlatte Sterfboe, Nerverende dend Sal: Mands Qvinde,
Anne Hansdatter, og Hendis Myndige Børn og Arvinger
Sønnen Nafnl: Hans Anders: og
Datteren Bertte Andersdatter,
Udj Huis Nerverelse, Boen Effter Anvisning er befunden Registerit og Taxerit som følger.
....
Og løber Sig saa forskr: Boets ganske Formue til Penge Nembl: 101 Rdr: 12 sh:
Noget Boen tilkommende Er den Bemelte Sal: Anders Edies: Effterladte Enke Sig effter
tilspørgelse ig at Have, eller Vide af.
Her Jmod Befantis Boen med Effterschr: bortskyldige Gield at vere Beheffted
....
Boens Slette Tilstand Effter Adviset tilkomme Endsom = 79 Rdr: 6 sh:, Derfore Udlagt
....
Summa Summarum Effter Boens ganske Forløb Jn Alles 101 R: 12 sh:
Datum Skiftestædet Ao: et Die ut Supra». | Eidissen, Anders Langnes Nordre (I9138)
|
| 8690 |
Ved manntallet i 1663-66 bodde Hans hos sin far på Selnes i Ullsfjorden. Han var da 5 år gammel.
I 1701 har Hans overtatt Selnes. Manntallet oppgir:
«Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Hielper Sig temmelig - er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Selnes.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Hans Tostens: - 44.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Tosten Hans: - 8.
Hans Hans: - 4.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Fostersøn Abel Elies: - 6.
Morten Hans: - 24.
Tosten Tostens: - 19.
Jens Tostens: - 12».
Ved manntallet i 1701 utgjorde de ca. 100 familier i nåværende Karlsøy kommune som
tilhørte almuen eller fiskerbondegruppa 83 % av befolkningen. Dette var likevel ingen ensartet
gruppe. Her var store variasjoner i økonomisk standard, fra 3 velstående utrederfamilier på
Sør-Grøttøy, Vannereid og Selnes, til rene fattigfolk. Gruppa omfattet også 3 ugifte, økonomisk
selvstendige folk med yrkesfiske som levevei, såkalte selvfosterkarer. Manntallet omfattet
menn og gutter fra 1 år og oppover. Kvinner kom med bare som enker, og da uten navn og
alder. Bare 4 er oppført, alle av overklassefamilie. De fattige enkene hadde enten giftet seg
igjen, eller oppløst husholdet.
En betraktelig utvidelse av drengeholdet skjedde i tiden fram til 1701. I manntallet finner
vi 94 drenger og fostersønner over 14 år, fordelt på 40 hushold. Mens det i 1645 var drenger i
8 % av husholdene, og i 1666 i 18 %, var det nå drenger i 33 % av husholdene, altså hvert
tredje hushold. Det må bety en helt ny husholdsstruktur, der leid arbeidshjelp (innbefattet
arbeidsføre fostergutter) var blitt stadig vanligere. I 1699 var tallet på skattedrenger til
sammenligning bare 11. Det som eventuelt fantes av slike drenger i 1701 er naturligvis med i
manntalls-tallene. Likevel var antallet drenger i husholdene ujevnt fordelt, med variasjoner fra 1
til 9. I 21 hushold var det 1 dreng, 7 hadde 2, mens de resterende 12 hadde mellom 3 og 9,
med gjennomsnitt på 5. Hovedmassen fordelte seg da også fortsatt på overklassen, især
knyttet til jekteleiene og handelstedene: Nord-Grunnfjord (9), Kvitnes (8), Bakkeby (6),
Nordeidet (7), Hansnes (5), Bratrein (5), Søreidet (4), Karlsøy (3) og Helgøy (3). Skogsfjord,
Rødgammen, Bårset og Nordskar hadde alle 2. Forvalterens ettermann i Langsund hadde 2,
og prestene 2-3 hver. 3 velstående utredere på Vannereid, Sør- Grøttøy og Selnes hadde
2-3 hver. Heile 77 % av drengeholdet var knyttet til handel, utredning og øvrighet (72 drenger).
Trolig var det nå stort sett slutt med de rene utrorsdrengene, bortsett fra kanskje de 3
drengene i Sør-Grøttøy og de 3 på Vannereid, foruten viselagmann Gjert Langes 3
utrorsdrenger på Karlsøy. Som i 1666 var fjerdedelen av drengene (24) over 30 år, 10 av dem
var over 40, og flere over 60. Mange lå også like under 30-års grensen. Selv om det fantes
bygselledige gårder, tyder dette på at det var blitt vanskeligere for ubemidlede folk å etablere
seg med familie og gård. Å være gårdsdreng har altså vært et alternativ for ubemidlede
ungdommer til å stifte familie, selv om noen få eksempler også tyder på gifte drenger. Det
økonomiske overskuddet fra det kommersielle fisket som utrorsdrengene hadde hatt adgang til,
eksisterte ikke lenger
Selnes hadde i 1723 en landskyld på 2 pund [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72
bismermerker]:
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hælgøe Tingsted»:
«Nummer:
10.
Gaarde Nafne:
Selnes.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og BøxleRaadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fischeri.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden og udslotte.
Sæd:
Saaer icke.
Korn aufling:
Aufler icke.
Heste og Creature:
1 Hæst - 7 Kiør - 16 Sourer - 8 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul:
0 - 2 - 0 [W: - Pd: - Mark].
Forhøied:
0 - 2 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Hans Tostens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32». | Tostensen Selnes, Hans (I9195)
|
| 8691 |
Ved manntallet i 1701 var Anders 18 år gammel.
Anders mor, Anne, satt med Hamnvåg til 1717, da Anders, som nå var blitt gift, overtok
en halvpart. Den andre halvparten hadde Peder Jacobsen som antagelig var svoger til Anders.
I 1720 lå imidlertid denne parten øde, og Anders satt som eneste bruker i 1723. Det var ingen
husmenn på gården som nå hadde fornøden brendeved og små furuskog. Det var leire i
jorda på gården og selv om den lå i solli, kunne det bli frost om høsten. Utsæden var på 2
skjepper, mens avlingen var på 3 skjepper. Fiskeriet ble ikke tillagt noen matrikkelverdi, men
gården hadde hest, foruten at 5 kyr, 10 sauer og 8 geiter var grunnlaget for skattetaksten.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
12.
Gaarde Nafne:
Havnevog.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved og Smaa furre Skouv.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fisherie.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden. Har Soel, er Leer Jord og frost.
Sæd:
Saaer 2 Skepper Byg.
Korn aufling:
3 Skiepper.
Hæste og Creature:
5 Kiør - 10 Sourer - 8 Geder - 1 Hest.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 2 - 0.
Forhøied:
0 - 10 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Anders Erichs:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32».
Anders ble sittende i mer enn en mannsalder på gården. Først som leilending under den
hollandske baron, senere under hans fullmektige som kjøpte hele det såkalte Tromsø-godset.
Anders døde i 1764 og ble begravet 1. påskedag:
«Fer: [Féria = Dag] Pasc: 1. Anders Erichs: Havnevog 82 aar». | Erichsen Hamnvaag, Anders (I9139)
|
| 8692 |
ved torpedering | Hansen, Kalle (I1408)
|
| 8693 |
ver 2 | Kilde (S874)
|
| 8694 |
ver 3 | Kilde (S880)
|
| 8695 |
ver 4 | Kilde (S1575)
|
| 8696 |
ver 5 | Kilde (S1959)
|
| 8697 |
ver 6 | Kilde (S4394)
|
| 8698 |
verkstadsarbetare | Hagström, Karl Oskar (I35542)
|
| 8699 |
Verkstadsförman 1920. | Nilsson, Erik Johan (I16543)
|
| 8700 |
Verkstadsägare 1960. | Hultman, Karl Johan Ingvar (I23710)
|
