(Research):Vilhelm kommer inn fra historiens mørke på slutten av «u»930-tallet «/u». Tilsynelatende hadde han i følge Dudo klart å slå ned et opprør fra «u»normanniske «/u» og norrøne bosetningen som mislikte hans «u»føydale «/u» tilnærming: En norrøn leder ved navn Riulf (Rolf?) gjør opprør ved å hevde at Vilhelm er blitt for frankisk, at hans hensikt er å berike seg selv og sin ætt og frankiske venner på bekostning av andre. Riulf sender bud om at han krever «alt land opp til Risle». Vilhelm svarer at han ikke kan gi Riulf landet, men tilbyr Riulf medstyre, om enn i navnet. Riulf svarer med å flytte hæren mot Rouen, krysser Seine og slår leir utenfor byen. Vilhelm tilbyr da Riulf land, «ikke bare opp til Risle, men alt hele vegen til Seine». Riulf lukter feighet og avslår tilbudet. Istedenfor for å møte Riulf i åpen kamp overfaller Vilhelm leirplassen i et regelrett snikangrep, dreper for fote og driver Riulf og resten på flukt.
I «u»939 «/u» er Vilhelm involvert i en krig med «u»Arnulf I av Flandern «/u» som angikk det frankiske kongedømmet. Vilhelm støttet den frankiske kong «u»Ludvig IV «/u» («u»936 «/u»-«u»954 «/u»), sønn av «u»Karl den enfoldige «/u», på en tid da Ludvig var i vanskeligheter. I desember «u»942 «/u» da Vilhelms forhold til kongen var på sitt beste kalte Arnulf på en fredskonferanse med Vilhelm. Under fredssamtalene ble Vilhelm drept av tilhengere av Arnulf, kanskje på befaling av Arnulf selv.
Det forræderske mordet må ha vært et sjokk på Vilhelms tilhengere. Sørgediktet ble diktet kort tid etter hans død av en ukjent poet, og selv om diktet har overlevd i to utgaver, begge ødelagte og usammenhengende, preget av «u»hagiografi «/u» i sitt innhold, men er uansett en viktig kilde for tidlig normannisk historie. Det er det aller første, kjente skrift skrevet om normannere fra deres egen synsvinkel.
- Ja, ukjent dato
