Gården Sandvik har nok hatt bosetning tilbake til førkristen tid, gravhauger på stranda
innom gården tyder på det. Men da den i eldre tid ble ført under Grepstad hvor sorenskriveren i
Hillesøy bodde, er det vanskelig å fastslå hvor de enkelte oppsitterne bodde før omkring år
1700. En kan nesten med sikkerhet fastslå at Lars Olsen og Niels Høg, som nevnes under
Grepstad i 1664, hadde sin halve våg jord på Sandvik. Mye tyder på at også enken Lea
Christophersdatter som nevnes i 1701, bodde på Sandvik. Gården nevnes først med eget
navn i 1838-matrikkelen.
Lars var sønn til Oluf Eidissen og Giertrud Olsdatter og antagelig far til Barbro, gift med
Kiel Torleifsen Strømmen.
I årene 1650-51 er Lars oppført som eier av en jekt på 16 lesters drektighet. Det er
mulig at denne Grepstadjekta hadde bygdefarsretten i Hillesøy før Tussøy fikk denne. Han var
samtidig postbonde i Tromsødistriktet.
Han hadde følgende barn (minst):
Barbro (antagelig), gift med Kiel Torleifsen Strømmen.
Ca. 1661: Ole, bondelensmann.
Gertrud, gift med Halvor Pedersen, antagelig halshogd i 1692.
Lisbet, antagelig dømt til døden i 1692.
Gertrud og Lisbet omtales i skiftet etter Halvor Pedersen i 1692.
I manntallet fra 1664 er Lars oppført under Grepstad, nå 49 år gammel:
«Gaarde.
11. Grebstad 1½ W. [fisk].
Opsiddere.
Lars Olsen - 49 A. - 1 W.
Niels Høg - 29 Aar - ½ W.
Drenge.
Niels ... - 13 Aar».
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Grebstad - 1½ W. - Paalagt ½ W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Lauritz Olluffsen
Landschyld: 4 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 12 Mark.
Føder:
Kiør: 5.
Smaller: 6.
Heste: 1.
ibmd Niels Høgh
Landschyld: 2 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 9 Mark.
Føder:
Kiør: 3.
Smaller: 9.
Goed Brendefang och Gresgang. Derfor paalagt - ½ W».
Lars levde enda i 1676.
I 1692 ble det avholdt et dramatisk skifte på Grepstad etter svigersønnen til Lars,
Halvor Pedersen:
«Grebstad Udj Hillesøe Tingsted.
Kongl: May:tr. Soren Skriver, Søfren Peders: Boyøe, Vorderings Mænd Erick Peders:
Hafnevog og Joen Gregers: Giøre Witterligt at Ao: Christi 1692 dend 20 April var Wi Paa
Rettens Veyne forsamblede, Paa Grebestad Udj Hillesøe Tingsted, J Halvor Peders: Boe, som
grovelig Sig Udj Leyer Maal og Blod Skam, Hvorfor Seet med Guds og Lougens Lov, Udj Sit
Egteskab med sin Egte qvinde Gertru Larsdatter fulde Søster Nafnl: Lisebet Larsdatter, Udj
Huisverende Boe effter anvisning er bes... Registre og Taxerit som følger.
....
Og saa som den fattige qvinde Giertru Larsdatter for forne Hendis Mand for Sette Skyld,
ej kand eller bør Miste Sin Andehl udj Boens Ringe Formue effter som dend U-skyldige ej bør
lide skade for dend Skyldiges forseelses Skylde ... tillegges Hende dend Halve fo.. af boes
Formue som er
....»
På denne tiden ble Halvors leiermål med svigerinnen sett på som en meget alvorlig
forbrytelse. Forfatteren av bygdeboka antyder at Halvor kan ha blitt halshugget og Lisbeth blitt
puttet i en sekk og søkket på havet, slik var den tidens rettspraksis. Justisprotokollene er ikke
bevart, så det er nok ikke mulig å finne deres dom og skjebne.
Manntallet i 1701 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Slet Vilkor. Dog er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Grebstad.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Ole Lars: - 40.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Niels Lars: - 32.
Foster Søn Peder Halfvors: - 13.
Bernt Hans: fra ... - 12.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Enchen Lea.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Foster Søner
Jens Peders: - 24.
Anders Jens: fød i Bergen - 13».
Fra 1715 eller noe før, vet vi at bondelensmannen Ole Larsen bodde på nåværende
midtre gårdsbruk på Sandvik. Han nevnes ofte i denne tid ved skifter og i forbindelse med
Tjervikmordet i Malangen. Lensmannens sabel, et huggvåpen som hørte med til bestillingen,
var enda å se hos etterslekta på gården i 1890.
Etter matrikkelen i 1723, hadde Grepstad to oppsittere. Det var bonden Ole Larsen og
sorenskriveren i Troms, Asmus Rosenfeldt. Asmus var sorenskriver fra 1709 til 1744, men
levde etter 1744. I denne tid ble tingene ofte holdt på Grepstad. Rosenfeldt var dommer i
mordsaken mot Birte og Benjamin Olsen som begge satt fengslet på Grepstad. Sagnet forteller
at skrivergården brant ved løsild, og det er nok rett. For da en senere oppsitter gravde ut en
potetkjeller på tomta der gården sies å ha stått, ble det funnet mengder av trekull og smeltet
glass.
Grepstad ligger på Kvaløya, mot Straumsfjorden vest for Bakkejord. Gården ble tatt
i bruk allerede i vikingtiden, alle gravsettningene på gården og på stranda utenfor vitner om
den gamle bosetningen. Dette er den eneste gården nord for Malangen med den gamle
endelsen «stadir». «Greipr» var et vanlig mannsnavn i middelalderen.
Frem til 1853 hørte gårdene Engenes, Grepstad, Sandvik, indre og ytre Buvik, Torsnes
og Marsletta til Tromsø prestegjeld. Da ble disse gårdene lagt til Hillesøy sogn.
O. Rygh skriver om Grepstad i «Norske Gaardnavne»:
«Gård nr. 2 Grepstad, skrives Grebstad og Gribstad i 1567, Grebstad i 1610, 1614 og
1723.
«Greipsstaðir», af Mandsnavnet «Greipr», som var temmelig almindeligt i middelalderen.
Dette Gaardnavn forekommer paa mange Steder, undertiden ogsaa i Formerne Greipstad og
Grefstad. I den sidste Matr. skr. Greipstad».
Den første person som nevnes på Grepstad er Oluf Andersen. Han var i 1563
«styremand till sinn halfue hyre», og betalte skipperskatten med 5 våger fisk. Oluf nevnes også
i lensregnskapet fra 1567 som bruker av 1 våg fiskeleie. Kronens landvare «aff Gribstad» er på
samme tid 1½ våg fisk.
Oluf Eidissen er nevnt som bruker av gården fra 1610 til 1640. Han betalte skipperskatt
med 2 daler. Hans hustru var Gjertrud Olsdatter. Sønnen Lars, født omkring 1615, er oppført
som bruker av gården i manntallet fra 1664.
Skattelistene viser:
I 1610 betale Ole Eddissen skipperskatt med 2 daler. Nils Larsen betalte
husmannsskatt med 3 mark penger, og Jenns Eddissenn, Niels Jacobsen og Johnn finnd
drengeskatt med 3 mark.
I 1614-15 betalte Oluf Eidissen leidangen med 1 våg og utrorsavgiften landvare
med 1½ våg fisk. Likeså var Niels Lasønn og Jenns Edisønn lagt i leidangsskatten.
I 1619-20 betalte Elluff Eidissen husfrelse med 1½ våg fisk, og leidangen med 1
våg. Halduord, Elling, Lars og Elleff Oelsen betalte leidangen med ½ våg.
I 1620-21 betalte Oluf Eidissen landskyld med 1 våg, Elling Niellsen, Lasse
Nielllsen og Hallduor Niellsen hver ½ våg.
I 1624-25 betalte Olluff Eddissenn leidangen med 1 våg, og landvare med ½
våg. Videre betalte Olluff Ollufsenn, Niels Joennsen, Christoffer og Joen Hansenn hver
leidangen med ½ våg.
Et «Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624 viser:
Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
Grebstad ['G' noe vanskelig å tolke, men er identisk med 'G' i Grøttfiord].
Olluff Oellsen - 3¾ ort».
I 1629-30 betalte Oluff Eidisøn, Peder Jonsen, Halduord og Anders ½ våg hver i
leidangen. Oluff betalte dessuten 1½ våg i landvare.
I 1634-35 betalte Oluff Eidissen landvare med ½ våg fisk og i 1639-40 landvare
med 2 våger fisk.
I 1645-46 betalte Christoffuer Nielsen landvare med 1½ våg, og ga sammen med sin
kone 2 daler i koppskatt:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Grepstadt.
Christoffuer - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Thiennist Dreng.
Gunder - 8 sh.
Michel - 8 sh.
Een Thienist Pige - 8 sh.
Noch Een Thienist Pige - 8 sh.»
I skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» nevnes en Olluf bunde som
forarmet:
«Grebstad 1½ w. [1 våg = 3 bismerpund]
Christenn Nielsen 1 w.
Olluff bunde ½ w. Forarmit.
Kongens gresleige».
Det betales 3 ort. i skatt.
Senest i 1648 må Oluf være død, for da svarte Gjertrud og hennes «medarfinger»
skipperskatten.
Giertrud Olsdatter ble født 1580 , Greipstad, Hillesøy, Troms, Norway; døde, Greipstad, Hillesøy, Troms, Norway.
Notater:
Oluf og Giertrud hadde følgende barn (minst):
Ca: 1615: Lars.
I 1648 må Oluf være død, for da svarte Gjertrud og hennes «medarfinger»
skipperskatten. Disse medarvinger var sønnen Lars og en Christen Nilsen. Christen var
sannsynligvis Gjertruds svigersønn.
I 1650 betalte Giertrud Oelsdatter skipperskatt av Grepstad. Niels Ingebridsen betalte
husmannsskatt med 2 mark penger, og Morten ga skatt som «fuld Løens dreng».
Barn:
1. Lars Olsen Grepstad ble født 1617 , Greipstad, Hillesøy, Troms, Norway; døde 1676, Sandvik, Greipstad, Kvaløya, Troms, Norway.
1617 - 1676 (59 år)