Hans Tostensen Selnes

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; leilending

Notater:

Ved manntallet i 1663-66 bodde Hans hos sin far på Selnes i Ullsfjorden. Han var da 5 år gammel.
I 1701 har Hans overtatt Selnes. Manntallet oppgir:
«Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted:
...
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Hielper Sig temmelig - er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Selnes.
Opsidernis eller Leil: Nafne: - Deris Alder:
Hans Tostens: - 44.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Tosten Hans: - 8.
Hans Hans: - 4.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Fostersøn Abel Elies: - 6.
Morten Hans: - 24.
Tosten Tostens: - 19.
Jens Tostens: - 12».
Ved manntallet i 1701 utgjorde de ca. 100 familier i nåværende Karlsøy kommune som
tilhørte almuen eller fiskerbondegruppa 83 % av befolkningen. Dette var likevel ingen ensartet
gruppe. Her var store variasjoner i økonomisk standard, fra 3 velstående utrederfamilier på
Sør-Grøttøy, Vannereid og Selnes, til rene fattigfolk. Gruppa omfattet også 3 ugifte, økonomisk
selvstendige folk med yrkesfiske som levevei, såkalte selvfosterkarer. Manntallet omfattet
menn og gutter fra 1 år og oppover. Kvinner kom med bare som enker, og da uten navn og
alder. Bare 4 er oppført, alle av overklassefamilie. De fattige enkene hadde enten giftet seg
igjen, eller oppløst husholdet.
En betraktelig utvidelse av drengeholdet skjedde i tiden fram til 1701. I manntallet finner
vi 94 drenger og fostersønner over 14 år, fordelt på 40 hushold. Mens det i 1645 var drenger i
8 % av husholdene, og i 1666 i 18 %, var det nå drenger i 33 % av husholdene, altså hvert
tredje hushold. Det må bety en helt ny husholdsstruktur, der leid arbeidshjelp (innbefattet
arbeidsføre fostergutter) var blitt stadig vanligere. I 1699 var tallet på skattedrenger til
sammenligning bare 11. Det som eventuelt fantes av slike drenger i 1701 er naturligvis med i
manntalls-tallene. Likevel var antallet drenger i husholdene ujevnt fordelt, med variasjoner fra 1
til 9. I 21 hushold var det 1 dreng, 7 hadde 2, mens de resterende 12 hadde mellom 3 og 9,
med gjennomsnitt på 5. Hovedmassen fordelte seg da også fortsatt på overklassen, især
knyttet til jekteleiene og handelstedene: Nord-Grunnfjord (9), Kvitnes (8), Bakkeby (6),
Nordeidet (7), Hansnes (5), Bratrein (5), Søreidet (4), Karlsøy (3) og Helgøy (3). Skogsfjord,
Rødgammen, Bårset og Nordskar hadde alle 2. Forvalterens ettermann i Langsund hadde 2,
og prestene 2-3 hver. 3 velstående utredere på Vannereid, Sør- Grøttøy og Selnes hadde
2-3 hver. Heile 77 % av drengeholdet var knyttet til handel, utredning og øvrighet (72 drenger).
Trolig var det nå stort sett slutt med de rene utrorsdrengene, bortsett fra kanskje de 3
drengene i Sør-Grøttøy og de 3 på Vannereid, foruten viselagmann Gjert Langes 3
utrorsdrenger på Karlsøy. Som i 1666 var fjerdedelen av drengene (24) over 30 år, 10 av dem
var over 40, og flere over 60. Mange lå også like under 30-års grensen. Selv om det fantes
bygselledige gårder, tyder dette på at det var blitt vanskeligere for ubemidlede folk å etablere
seg med familie og gård. Å være gårdsdreng har altså vært et alternativ for ubemidlede
ungdommer til å stifte familie, selv om noen få eksempler også tyder på gifte drenger. Det
økonomiske overskuddet fra det kommersielle fisket som utrorsdrengene hadde hatt adgang til,
eksisterte ikke lenger
Selnes hadde i 1723 en landskyld på 2 pund [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72
bismermerker]:
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hælgøe Tingsted»:
«Nummer:
10.
Gaarde Nafne:
Selnes.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og BøxleRaadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fischeri.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden og udslotte.
Sæd:
Saaer icke.
Korn aufling:
Aufler icke.
Heste og Creature:
1 Hæst - 7 Kiør - 16 Sourer - 8 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul:
0 - 2 - 0 [W: - Pd: - Mark].
Forhøied:
0 - 2 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Hans Tostens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32».

Familie/Ektefelle/partner: Anne Ottesdatter Lorch. Anne (datter av Otte Ottesen og Anne Christensdatter Bloch) ble født cirka 1660 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1715, Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Tosten Hansen ble født cirka 1695 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; og døde.
2. Abelone Hansdatter ble født 1695 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; døde 1758, Strømmen, Straumsbukta, Kvaløya, Troms, Norway.
3. Hans Hansen ble født cirka 1698 , Selnes, Ullsfjord, Karlsøy, Troms, Norway; og døde.
4. Abraham Hansen og døde.
5. Otte Hansen og døde.
6. Malena Hansdatter og døde.
7. Anna Hansdatter og døde.
8. Karen Hansdatter og døde.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bolig: Selnes

Notater:

Skattematrikkelen fra 1647 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Selnes 2 pd.
Daniell jemt 1 pd.
Peder Clausen 1 pd.
Kongens gresleige».
Det betales ½ dr. i skatt.
Manntallet for 1663-66 viser for
«Kalfsøen Annex=Sogen 3½ Mile eller ugefør fra Hofved=Kirchen i Samme
Tingsted»
i Tromsø fogderi:
«Gaarde:
9. Selnæs - 2 Pd. [fisk].
Opsiddere:
Daniel Mortens: br: 1 pd: - 71 Aar.
Tosten Mogens: br: 1 pd: - 39 Aar.
Sønner [til Tosten Mogensen]:
Mogens - 11 Aar.
Ole - 9 Aar.
Hans - 5 Aar».
Jordboken fra 1667 viser for Selnes:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Selnæs - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Daniel Mortensen.
Landschyld: 1 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 10 Mark.
Føder:
Kiør: 4.
Smaller: 6.
Heste: 1.
Ibmd Torstenn Mogensen.
Landschyld: 1 Pd.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 13 Bz.
Føder:
Kiør: 5.
Smaller: 9.
Heste: 1.
Haffr fornøden Brendefang ellers ingen andre Herlighed».