Bolig: Før 1817, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway
Notater:
Anne ble døpt 9. søndag etter «Trinitádes» (Trefoldighet) i 1796. Faddere var Lars
Hansen Sandøren (64 år i 1801), Ole Wellomsen Eydet (Willumsen Malangseydet, 46 år i
1801), Engebor Hemmengsdatter Eydet (hans kone, 35 år i 1801), Else(?) Hemmengsdatter
Tommasjorden (Else Margrete, 24 år i 1801) og Ane Jonsdatter Norkiosen.
Ved folketellingen i 1801 var Anne 3 år gammel og bodde hos sine foreldre på Tennæs.
Anne Adreansdatter Tennæs ble konfirmert i 1814, 18 år gammel.
Anne og Johannes David hadde følgende barn (minst):
1818: Eyler Andreas, født på Rysnæs.
1819: Nils Peder, født på Rysnæs.
1824: Abraham, født på Sletnæs, til Selnes, gift med Elen Larsdatter.
1826: Elen Sophie, født på Sletnæs.
1827: Morten Ephraim, født på Sletten, «Død inden det kom i Kirke».
Da Eyler Andreas ble døpt 31.05.1818 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
Tannæs, Johannes Pedersen Tromsøe, Johannes Abrahamsen, Anne Abrahamsdatter
Bømsted, Anne Andersdatter Tennæs og Sirena Andersdatter Tromsøe (kirkebok folio 244).
Da Nils Peder ble døpt 13.08.1819 var følgende faddere: Adrian Hemmingsen
Tennæs, Christian Abrahamsen, Bømsted, Hanna og Ellen Andreasdatter og Elisabeth
Pedersdatter Loddebugten (kirkebok folio 251).
Abraham ble født 16.10.1824. Faddere var Ungkar Andreas Olsen Sagelv, Esaias
Abrahamsen Røsnæs, Pige Elen Abrahamsdatter Røsnæs, Ungkar Chris Abrahamsen
Bomstad, Pige Elen Davidsdatter Marknæs og Golla Zachariasdatter Bakkebye (Kirkebok folio
156, nr. 2).
Elen Sophie ble født 23.04.1826. Faddere var Nils Hansen og Kone Maria
Johannesdatter Seljeelvnæs, Enke Elisabeth Johannesdatter Røsnes og «Moderen til Barnet»
(Kirkebok folio 277, nr. 55).
Morten Ephraim ble født 17.06.1827. Faddere angis ikke da han døde før han
kunne døpes i kirken (kirkebok folio 320, nr. 38).
I 1865 bodde Anne på Sletnes og var 70 år gammel.
10 år senere er Anne enke og «kaarkone». Hun bor fortsatt på Sletnæs, lever av
«Kaaret» og oppgis å være Luthersk. Det oppgis at hun ble født i 1797. Hos Ane bor Ane M.
Kasbersdatter, født i 1863. Hun lever «af Kaaret».
Gården drives og eies fortsatt av Morten Kristensen. Han lever av jordbruk og fiske.
Morten oppgis å være født i 1835, hans kone Katrine Larsdatter i 1836. De har barna Johanna
(1862), Lorentine (1865), Hansina (1867), Josofina (1869), Elen (1872) og Johan (1875). Alle er
disentere. Morten har 4 kuer, 2 kalver, 2 får og 2 gjeder. Utseden er 2 tønner poteter.
Elen Sofie Johannesdatter ble født 23 Apr 1826 , Sletnæs, Nordkjosen, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 16 Jul 1826 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 2 Apr 1893, Kaarvik Søndre, Rakfjord, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 14 Apr 1893, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Generasjon: 2
2.
Adrian Hemmingsen, Tennæs ble født 1769 , Thommesjord, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 12 Feb 1769 , Balsfjord, Troms, Norway (sønn av Hemming Haagensen, Thomasjord og Marit Hansdatter Sandøre); døde 19 Feb 1832, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 18 Mar 1832, Balsfjord, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: fæstebonde, jæktebygger og fisker
_UID: CE2C8717CD8C4A0AB379F2DDD99CF13DE31A
Notater:
Adrian ble døpt «Invocávit (1. søndag i fasten) i 1769: «Hemming Hogensens søn, N:
Adrian». Faddere var Hans Larsen, Lars Hansen, Nils Haldorsen, Anne Hansdatter og Berith
Nielsdatter. 3 uker senere døpes Lars, en sønn til Ole Andersen Tennes. Faddere er Hans
Larsen, Hans Hogersen, Heming Hogersen og Berith Nilsdatter.
Hans mor var Marrit Hansdatter på Thomasjord, enke etter Hemming (Haagensen) ved
folketellingen i 1801. Adrian bodde selv på Thomasjord når han ble trolovet.
Adrian ble konfirmert i 1787, 16 år gammel.
13.11.1794 ble Ongkar Adrian Hemmengsen Tommesjorden trolovet med Pigen
Ane Andersdatter Tennæs. «Cautionisterne» var Hans Nielsen Tennæs og Frans Hansen
Sandøren.
I 1796 avga hans svigerfar, Anders Andersen Tennæs, halve Gammelgaard (3 merker)
til Adrian. I 1802 overtok han 1½ mark av Graaberget etter Annes farbror, Nils.
Ved folketellingen i 1801 oppgis Adrian å være 30 år gammel. Han var fæstebonde,
jægtebygger og fisker og bodde på Tennæs med hustru Ane Andersdatter. Følgende barn
bodde da hjemme: Hemming (4 år), Ane (3 år) og Marrit (2 år). I husholdet bodde også en
«tieneste dræng», Andreas Andersen, 17 år og ugift.
Adrian var gårdmand på «Tenæs» da han døde i 1832, 63 år gammel.
Skiftet etter Adrian ble avholdt 02.07.1832:
«Johan Roland Nilsen Sorenskriver vit
Giør vitterligt at Aar 1832, Mandagen 2de Juli, da det almindelige Sage og Skatteting for
Tromsø Thinglaug, fremholden paa Thinghuset i Tromsø blev sammesteds i nærvær af Vidner
N. J. Nilsen og O. P. Schølberg, en Skiftesamling sadt og fremholdt i boet efter en paa
Gaarden Tennes i Tromsø Thinglaug ved døden den 19 febru: d. A. afgangene H...mand
Adrian Hemmingsen. Alt til Rigtighed for boets retmæsige Kreditorer og til paafølgende Skifte
og Deeling mellem den afdødes igienlevende Enke Anne Andersd: og hendes i Ægteskab med
den afdøde Sammenavlede Børn, der var:
1. Sønnen Anders Adriansen, myndig.
2. Sønnen Johan Morten Adriansen, ligel:
3. Sønnen Lars Adriansen, 20 Aar gl.
4. Sønnen Adrian Adriansen, 18 Aar gl.
5. Sønnen Søren Adriansen, 16 Aar gl.
6. Hemming Adriansen, død men efterladt Sig
....
7. Datteren Anne Adriansd: givt med Johannes Abrahamsen Nordkios.
8. Datteren Malen Adriansd: givt med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Flere Arvinger har den afdøde ikke efterladt sig.
....».
Da han døde var Adrian en meget velstående mann, en velstand som i første rekke
skyldtes hans dyktighet på fiske. Han hadde en stor og veldrevet gård, mange kyr, store hus,
flere båter og godt fiskeutstyr. Skiftet etter Adrian på Ytre Tennes (Gammmelgaard)
representerte en bruttoverdi på hele 554 spesiedaler, 2 ort og 14 skilling. Dette var blant det
meste i Balsfjorden. Han hadde 1 fembøring, 1 åttring, 1 kobromsbåt og 1 seksring. Av
fiskeutstyr hadde han 4 seigarn, 6 sildegarn, men også 1 dragenot, 6 «bøgler» line, 1
håkjerringslenke og 2 dypsagn.
Adrian var også jektebygger. Blant skifteetterlatenskapene som angikk båt- og
jektebyggingen kan nevnes 4 små båtskruer, 2 store båtskruer, 1 villingsnaver, 1 okshøvel, 4
flathøvler, 1 langhøvel og 1 holhammer. Dessuten var det 1 tylft sagbord og en
«åttringsbåtved» i Sørkjosen for 10 spesiedaler som skulle være til båt for Peder Olsen «den
store». Han etterlot seg også et smiehus med belg, sted og utstyr, foruten en rekke andre
redskaper. Dette gir oss bilde av en mer allsidig håndverker enn bare en jektebygger.
Dragnota eller kastenota var en landnot som også ble omtalt som stenge- eller låsnot.
Den var som en rett vegg, og ble vel mest brukt til å stenge sild med. Vi kan vel regne med at
de fleste eldre nøtene som har vært nevnt i skiftene, har vært slike nøter og til dette formål.
Imidlertid er nøter for fangst av sild og torsk i form og bruksmåte nokså like, men med ulik
maskevidde. Det er således ikke uten videre gitt at de nøtene som er nevnt som dragnøter var
laget til å stenge sild med.Søkkenota ble regnet som typisk for fiske om sommeren og da som regel etter sei,
muligens også etter torsk. Redskapet ble brukt på forholdsvis grunt vann. Søkkenota er et
firkantet notredskap forsynt med telner i kantene som hver er omlag 25 favner lange. Man
måtte være fire båter på hvert notlag. Nota ble ført med strøm eller ved roing inn under
seistimen som når fisken ble skremt, ble halt opp raskest mulig. Fisken samles da som i en pose
og kleppes.
Søkkenota ble mer vanlig i bruk fra omkring i 1840 i Nordland. Seinota eller søkkenota
som Christen Christophersen på Sand hadde en part i, og som befant seg på Hekkingen, vitner
om en svært tidlig bruk av slik redskap. Skiftet hans var fra 1786, likeledes var søkkenota til
Johannes Josephsen på Bomstad fra samme år. Foruten disse to omtales bare to synkenøter
til, Maria Andersdatters fra 1820 og Adrians fra 1832. Fisket med not var forbudt i Nord-Norge
fra 1808 til 1845, forekomsten av slike nøter i skiftene tyder imidlertid på at forbudet ikke har
vært håndhevet.
Flere sønner fulgte i hans fotspor som dyktige fiskere.
«Anders Andersen Tennes Datter N. Anne» ble døpt 19. søndag etter Trefoldighet i
1772. Faddere var Lars Hansen, Hans Nilsen Tomsvig, Johanna Olsdatter, Anne Hansdatter
og Susanne Nilsdatter.
Anne ble konfirmert i 1789, 17 år gammel.
Ane og Adrian hadde følgende barn (minst):
1795: Hemming, konfirmert 1813, Tennæs, angitt 17 år, død før 1832.
Anders, myndig i 1832, overtok 6 merker i Seljelv i 1830.
Johan Morten, myndig i 1832.
1796: Anne, gift med Johannes David Abrahamsen, Sletnes
1798: Marrit. Marith ble konfirmert i 1816, 18 år gammel. Hun døde i 1821, 24 år gammel.
1812: Lars.
1814: Adrian, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1840, gift med Karen Hansdatter
Stornes.
1816: Søren, overtok 2¼ mark av Gammelgaard i 1847, gift med Marie Andreasdatter
Indre Tennæs.
Malen, gift med Nils Andreas Nilsen Svartnes.
Hemming ble født 03.04.1795 og døpt «Almindelig Bede Dag» ( 5. søndag etter
påske) i 1795. Faddere var Monsieur Lorch Tromsen, Ole Olsen Berg, Anders Andersen
Tennæs, Barbro Richersdatter Tromsen og Helena Isagzdatter Tromsen (Kirkebok 1787-95,
folio 49).
Ane ble født på Tennæs 02.07.1796 og døpt 9. søndag etter Trefoldighet. Faddere
var Lars Hansen Sandøren, Ole Wellomsen Eydet, Engebor Hemmingsdatter Eydet, Else
Hemmingsdatter Tennesjorden og Ane Jonsdatter Nor Kiosen (Kirkebok 1796-1808, folio 12).
Marrit ble født 18.03.1798 og døpt 3. søndag etter paasken. Faddere var Haagen
Hemmengsen Tommesjorden, Lars Hansen Sandøren, Gøla Sørrensdatter Sandøren, Ellen
Hemmengsdatter Tommesjorden og Petternela Pettersdatter Selnæs (Kirkebok 1796-1808,
folio 19).
En sønn døde i 1803, 2 år gammel.
Lars ble døpt 09.08.1812, 15 uker gammel. Faddere var Christen Hansen ibm,
Hans Erichsen Savelven, Hans Larsen Sandøre, Susanna Hansdatter Tennes og Anne
Andersdatter Tømmernæs (Kirkebok 1806-21, folio 204, nr. 21).
Adrian ble døpt 26.06.1814, 9 uker gammel. Faddere var Anders Andersen ibm,
Hans Johannesen Veiholmen, Hans Sørensen Stornes, Gaalla Larsdatter Sandøre og Alethe
Christophersdatter Strømmen (Kirkebok 1806-21, folio 218, nr. 7).
Søren ble døpt 11.08.1816, 7 uker gammel. Faddere var Anders Mortensen,
Johannes Nilsen Ryestrømmen [Strømmen], Erich Hansen Tromsøe, Abelona
Christophersdatter Ryestrømmen og Martha Hansdatter Sandøre (Kirkebok 1806-21, folio 233).
Ved folketellingen i 1801 var Ane 28 år gammel.
«Adrian-Ane» satt som enke med det samlede bruk - 4½ mark - til og med 1840, da hun
ga halvparten til sin sønn Adrian, kaldt «Stor-Adrian». Resten beholdt hun til 1847, da hun
oppga dette til fordel for sønnen Søren mot kår.
Barn:
1. Anne Adriansdatter ble døpt 24 Jul 1796 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde.
Det er ikke lett å finne ut når Hemmig ble født. Ved skiftet etter hans far
30.07.1753 nevnes Hemming sist blant de fire eldste barna som var myndige. I et
«Siele Register» fra 1769 oppgis han å være 37 år og når han ble begravet i 1799 oppgis
alderen til 80 år. De to siste kildene gir altså sterkt motstridende aldersopplysninger. Da han
giftet seg i 1759 og fikk sine barn fra 1760 er det vel rimelig å legge hans alder oppgitt i 1769 til
grunn og ikke den oppgitte alder da han døde.
Heming Hogensen Kalslet og Maritha Hansdatter ble forlovet 15. søndag etter
Trefoldighet i 1759. Forlover var Søren Hansen Balsfiord. De giftet seg 24. søndag etter
Trefoldighet.
Hemming og Marit var bosatt på Thomasjord i Balsfjorden. Han hadde først vært inderst
hos Sølfester Larsen på Seljelvnes i 1762, dernest hos Henrich Nilsen på Thomasjord i 1764,
før han påbegynte rydningen.
Thomasjord med Stoksedalen innenfor har flere stedsnavn knyttet til bjørnefeller,
foruten lokaliteter av planter og urter. Thomasjord er nevnt i dokumentene som finnerydning av
«Alders Tid». Stedet er derfor av gammel sjøsamisk opprinnelse og anvendt som
sommerboplass.
Da Thomasjord ble lagt for skyld i 1738, opplyste «oppsitteren» på plassen, Christopher
Olsen find, at plassen var ryddet av hans svigerfar, Thomas Nilsen, som også hadde gitt
plassen sitt navn. Thomas Nilsen var død da manntallet over Balsfjordens «finner» ble tatt opp
i 1702, men hans enke er nevnt, dog uten eget navn, sammen med hans fostersønn Ole
Nilsen. I merknadsrubrikken har manntallsføreren bemerket at «dog er Vilkorne Ringe Noch.»
Han siktet da til at disse finnene i Balsfjorden «nærte sig af skytterie,» og dels drev med
«BaadeBøyning». Det er verdt å merke seg at Thomasjord ikke er ført opp som bosted for
Thomas Nielsens enke. Heller ingen av de andre «finder» var ført opp under noe bestemt
bosted, kun «Balsfiorden».
En ny matrikkelkommisjon kom i arbeid i 1775. Den nye kommisjonen kom til Balsfjorden
samme år, så og si på dagen 34 år etter kommisjonen som skyldsatte ni rydninger i 1741. Det
ble avholdt en ny skyldsetningsforretning 16.08.1775 på «Tomesjord». Den forrige
propritærfullmektig hadde ca. 1770 gitt Hemming tillatelse til å bebo og dyrke ett stykke av
dette leiebo, som tidligere hadde vært uten synderlig nytte for de andre Thomasjordbeboerne.
Nå var plassen så meget forbedret både til åker- og slåtteland, at den ble ansett å kunne
skyldsettes for 1 bismerpund fisk, som Hemming ble forpliktet til å skatte av fra samme år. Det
ble ved skyldsetningsforretningen opplyst at plassen hadde tilstrekkelig bjørkeskog, gressgang
til noen kreaturer og ganske god jord til kornsed, mens fiskeri dog måtte være beboernes
hovednæringsvei. Bruket benevnes «Indre Thomasjord», Kristofer Olsens bruk, «Ytre
Thomasjord»
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Thomasjord
....
Brukarar og koner:
Hemming Hogens. - 37 [år] og Marith Hansd. - 32
Born:
Hogen Hemmings. - 10, Hans - 3, Adrian - ½, Anne - 8, Ingebor - 6, Elen - 6».
Hemming døde i 1799:
«1. søndag efter 3foldighed Jordet Hemming Haagensen Tommesiorden gift fødemand
døde 80 aar gl».
De enkelte sider for begravede i 1797 og fremover i kirkeboken for 1796-1808 må
være omkastet. Det kan derfor være vanskelig å holde orden på hvilke sider som
tilhører de enkelte årstall. Ved å utnytte de sider som inneholder årstall samt hvilken
kirkesøndag som angis øverst og nederst på hver side er det imidlertid mulig å rekonstruere
rekkefølgen, her angitt med romertall. De seks første dobbeltarkene i kirkeboken inneholder:
1 - Venstre side: Innledning.
Høyre side: Øverst 1. pinsedag, nederst 8. søndag P.T. Må være 1797 - ARK I.
2 - Venstre side: Øverst 9. søndag P.T., nederst 1798 - 7. februar - ARK II.
Høyre side: Øverst 1798 - 11. søndag P.T., nederst 1. juledag - ARK V.
3 - Venstre side: Nyttår 1799 - 20. januar, nederst 1. søndag etter påske - ARK VI.
Høyre side: Øverst 1798 - Fastelaven, nederst 2. søndag P.T. - ARK III.
4 - Venstre side: Øverst 3. søndag P.T., nederst 10. søndag P.T. Må være 1798 - ARK
IV.
Høyre side: Øverst Christi Himmelferd, nederst 7. søndag P.T. Må være 1999 -
ARK VII.
5 - Venstre side: Øverst 1799 - 8. søndag P.T., nederst 22. søndag P.T. - ARK VIII.
Høyre side: Øverst 25. søndag P.T., Nederst 1800 - Nyttår. Må være
1799-1800 - ARK IX.
6 - Venstre side: Øverst 5. søndag i fasten, nederst 1. pinsedag. Må være 1800 - ARK X.
Høyre side: Copulerede.
Forkortning: P.T. = Etter trefoldighet
Skiftet etter Hemming ble påbegynt 22.07.1799 og avsluttet 20.06.1801:
«Skifte
Efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden Thommesjord i Tromsøe Tinglaug
begyndt den 22de Julü 1799, og sluttet den 20de Junü 1801.
Anno 1801 den 20de Junü, paa min boepæl gaarden Storstennæsset i
overværende af de 2de Edsorne laugrettesmænd, som Witterligheds vidner Ole Olsen Hagen
og Ingebrigt Jønsberg, blev forestaaende Skifte efter afdøde Hemming Haagensen af gaarden
Thomesjord i Tromsøe Tinglaug, foretaget til endelig Liqvidation, Deeling, Lodning og Slutning.
Boets Indtægt og formue bliver at
....
Indtægt og formue den Summa 142 rd: 1 sh:
....
Altsaa igienn til deeling og Arv imellem Enken, og den afdødes efterladte Børn
den Summa 76 rd: 5 ort 10 sh:
og hvoraf som sin andeel tilkommer som følger, nemlig:
1. I sterboe Enken Marith Hansdatter for sin halve Boe ... Boenslod tilfalder Rd:
38-2-0.
2. Sønnen Haagen Hemmingsen en Broder lod som Fader arv Rd: 6-5-15.
3. Sønnen Adrian Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
4. Sønnen Mons [må være feilskrift for Hans!] Hemmingsen ligesaa Rd: 6-5-15.
5. Datteren Anna Catharine Hemmingsdatter gift med Lars Johannesen Tenness
en Søsterlod som Fader arv Rd:
3-3-0.
6. Datteren Ingeborg Maria Hemmingsdatter gift med Ole Willumsen Eijde
ligesaa Rd: 3-3-0-.
7. Datteren Elen Hemmingsdatter, ugift 34 aar gammel, hiemme hos moderen,
ligeledis Fader arv Rd: 3-3-0.
8. Datteren Else Margrethe Hemmingsdatter 23 aar gammel ligesaa Hiemme hos
moderen Rd: 3-3-0.
9. Datteren Golla Hemmingsdatter gift med Jsrael Johannesen Nordtiosen i
Balsfiorden Rd: 3-3-0.
Bliver til sammen den tildeeling og Arv Beholdne Summa Rd: 76-5-10.
....»
Datteren til hennes sønn Adrian het Marrit, antagelig oppkalt etter sin farmor.
Marrit og Hemming hadde følgende barn (minst):
1760: Haagen, død i 1814, 69½ år gammel.
1762: Anne Chatrina, født på Thomasjorden, gift med I Morten Andersen Tennes, II
Lars Johannesen Tennes.
1764: Elen, ugift og hjemme hos moren i 1799.
1764: Ingeborg, gift med Ole Willumsen Eijde, død i Mallangseidet i 1814, 50 år gammel.
1766: Hans, født i Balsfjord, død i 1771, 5 år gammel.
1769: Adrian, gift med Anne Andersdatter Tennæs, død i 1832.
1771: Hans, gift med Kirsten Olsdatter, på Hugøen i 1801.
1774: Golla, gift med Israel Johannesen Nordtiosen i Balsfjord.
1776: N. N. Må være identisk med Lars, død i 1778, 2 år gammel.
Haagen ble døpt i 1760, men teksten er meget utydelig (Kirkebok 1753-78, folio 45).
Anne Chatrina ble født på Thomasjorden 01.03.1762 og døpt «Dom Palmar»
(Palmesøndag). Faddere var Anders Andersen Tennes, Hans Haagensen Balsnes, Lea
Hendrichdatter Troms, Anne Andersdatter Tennes og Maria Stephensdatter Tromsen
(Kirkebok 1753-78, folio 48).
Elen ble døpt 7. søndag etter Trefoldighet i 1764. Faddere var Anders Jensen Balsnæs,
Hans Jensen Troms, Anne Torolsdatter Bro.., Karen Hemmingsdatter H..den og Elen
Hendrichdatter ibid (Kirkebok 1753-78, folio 51).
Elens tvillingsøster ble døpt samtidig:
«Ditt: N: Ingeborg. Teft Johan Lars: Tørsnes, Peder Hansen Svartnes, Barbro .. ibid,
Berrith Sølfesterd..., Mar.a Pedersd. Selnes» (Kirkebok 1753-78, folio 51).
Hans ble døpt 17. søndag etter Trefoldighet i 1766. Faddere var Hans Hogensen
Balsnæs, Lars Sølfestersen Svartnæs, Sølfester Larsen Balsfjord, Berith Sølfesterdatter
Balsfjord og Elen Hansdatter Sandøre. Han døde i 1771, 5 år gammel (Kirkebok 1753-78, folio
53 og 176).
Hans ble døpt 3. søndag etter Trefoldighet i 1771. Faddere var Lars Andersen, Anders
Andersen, Hans Hansen, Kirsten Larsdatter og Anne Andersdatter Tennæs (Kirkebok
1753-78, folio 58).
Golla ble døpt 1. søndag etter Påske i 1774. Faddere var Ole Andersen, Lars Fransen,
Sølvie Hansdatter, Barbro Thomasdatter og Elen Hansdatter (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Hemming fikk en sønn som ble døpt 17. søndag etter Trefoldighet i 1776. Sønnens
navn er ikke angitt. Faddere var Johannes Monsen, Lars Hansen, Morten Andersen, Anne
Hansdatter og Golla Sørensdatter. Han må være identisk med Lars Hemmingsen som døde i
1778, 2 år gammel (Kirkebok 1753-78, folio 26 og 179).
Marrit var 60 år, husmoder og enke ved folketellingen i 1801. Hun bodde på
Thomasjorden med sin datter Else Margrete Hemmingsdatter (24 år og ugift) og et tienste barn,
Malena Hansdatter, 13 år gammelt.
Etter at Hemming døde, antagelig i 1802, ble bruket delt. Marrit beholdt 8 merker, mens
sønnen Haagen fikk 16 merker. Marrit satt med sin del av bruket til og med 1805.
Delen ble så overtatt av Ole Jakobsen fra 1806 til 1810. Hans enke, Elise Margrethe
Hemmingsdatter, satt med bruket til 1814, da hun giftet seg påny med Morten Andersen. Han
ble ved ekstrarett 14.12.1818 sammen med sin hustru forvist til Finnmarken som straff for å
ha forsømt sine stesønners, Jakob og Hans Olssønners, oppdragelse samt gjort seg delaktig
sammen med dem i tyveri av en sau fra naboen Jermund Halvorsen. Dommen ble at de skulle
arbeide i Vestfinnmarkens fogderi for kost og lønn, han i 1 år, hans hustru i ½ år og stesønnen
Jakob Olsen i 1 år. Den annen stesønn, Hans Olsen, skulle straffes med ris under fogdens
oppsikt. Familien vendte senere ikke tilbake fra Finnmarken.
Barn:
2. Adrian Hemmingsen, Tennæs ble født 1769 , Thommesjord, Balsfjord, Troms, Norway; ble døpt 12 Feb 1769 , Balsfjord, Troms, Norway; døde 19 Feb 1832, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 18 Mar 1832, Balsfjord, Troms, Norway.
Anders Andersen Tennes og Anne Andersdatter ble trolovet «F Pentecost 3» (F =
Féria, 3. pinsedag, dvs. 01.06.1762). Forlovere var deres foreldre, Anders Andersen
Tennes og Lars Larsen Sandøre. De ble «Copulert Dom. p Trinit 5», dsv. 5. søndag etter
Trefoldighet.
Anders bodde på «Gammelgaard» under Tennæs og bruket skattet av 6 merker. Han
avga i 1796 halve bruket til Adrian Hemmingsen som var gift med hans datter Anne. Senere
ble den annen halvdel overtatt av sønnen Anders.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Tennes
....
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 30 [år] og Hst. Anne Andersd. - 27
Born:
Johannes Anders. - 4, Anders - 1, Susanna - 8
Tenarar:
Elen Mortensd. - 20, Anne Thomæd. - 11
....».
Ved folketellingen i 1801 bodde Anders på Tennæs. Han var «Husmand med jord og
fisker» og oppgis å være 75 år gammel. På gården bodde også hans kone, Ane Andersdatter
som var 63 år gammel og en tjenestekone, Ane Margrete, som var enke og 49 år gammel.
«Danmand» Anders Andersen Tennæs døde i 1803, 74½ år gammel.
«Siele»-registeret fra 1769 oppgir at Anders da er 30 år gammel, dvs. at han skulle
være født i 1739. Folketellingen av 1801 oppgir motsvarende at han da er 75 år gammel, dvs.
født ca. 1726.
Ane og Anders hadde følgende barn (minst):
Ca. 1766: Inger, døde på Tennes i 1772, 6 år gammel.
Ca. 1767: Johannes, døde på Tennes i 1790, 23 år gammel.
1768: Malene.
1769: Anders, overtok den annen halvdel av Gammelgaard.
1772: Anne, gift med Adrian Hemmingsen Tennæs Gammelgaard.
1774: Malena. Hun døde på Tennes i 1791, 17 år gammel.
1777: Anders.
Malene ble født på Tennæs og døpt «Dom Júdica» (5. søndag i fasten) i 1768. Faddere
var Søren Villumsen, Lars Andersen, Else Mathisdatter, Berith Nilsdatter og Berith
Sølfesterdatter (Kirkebok 1753-78, folio 55).
Anders ble født på Tennæs og døpt «Joh. Babtiste» (Joh. Døperens dag, dvs. 24. juni) i
1769. Faddere var Lars, Morten og Johannes Andersen, Johanna Olsdatter og Susanna
Johannesdatter (Kirkebok 1753-78, folio 56).
Malena ble født på Tennæs og døpt 17. søndag etter Trefoldighet i 1774. Faddere var
Hans Larsen Sandøre, Hans Hansen Sandøre, Maren Lem, Susanna Nilsdatter og Karen
Nilsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 23).
Anders ble født på Tennes og døpt «Dom. P: Pascha 3», 3. søndag etter påske i 1777.
Faddere var Lars Hansen, Erich Kristophersen, Elias Nilsen, Elisabeth Edi..datter og Anne
Jacobsdatter (Kirkebok 1753-78, folio 26).
Skiftet etter hennes far, Anders Andersen, ble avholdt 06.04.1774:
«....
Datteren Anna tilkommer i Arv en Søsterlod = 3 rd: 14 sh: udlagt:
1 Smidestæd 2 rd: 3 ort
1 Smide=Slægge 1 ort 8 sh:
1 Smide=hammer 1 ort
2 Smide=Tænger 1 ort
tager hos Anders 6 sh:
Er 3 rd: 14 sh:».
Ved folketellingen i 1801 bodde Ane på Tennæs og oppgis å være 63 år gammel.
Anna Andersdatter Tennes døde i 1827, 98 år gammel.
Barn:
3. Anne Andersdatter ble døpt 25 Okt 1772 , Balsfjord, Troms, Norway; og døde.
Generasjon: 4
8.
Haagen Gautesen Kalsletten ble født cirka 1680; døde cirka 1753, Kaldsletta, Tromsøysund, Troms, Norway.
Kalsletten betyr antagelig «Kaldaslétta», den kalde sletten.
Det er usikkert hvor Haagen kom fra, noen mener at han kom fra Gudbrandsdalen,
andre at han kom fra Danmark. Det finnes også en teori om at han skal stamme fra Haagen
Iversen (født ca. 1613-16) og Engel Christophersdatter fra Sandvær. Skiftet etter denne
Haagen ble avholdt 13.03.1695 og Engel døde kort tid senere. «Vår» Haagen's far,
Gaute, skulle i så fall være sønnesønn til denne Haagen, og sønn til Iver (født ca. 1656) eller
Christopher (født ca. 1660). Det finnes imidlertid ikke faste holdepunkter for noen av teoriene.
I 1723 var det tre brukere på Kalsletten. Landskylden var på 2 bismerpund hvorav
Haagen brukte 16 merker.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
25.
Gaarde Nafne:
Kalleslet.
Opsidders Tall:
3 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Beleilighed til fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden.
Sædeauflen er u-viss formedelst frost.
Sæd:
Har opryddet for 4 aar siden. ½ tn. Byg Sædland som aarlig Saaes.
Korn aufling:
Aufler 1 tn.
Hæste og Creature:
2 Hæster - 14 Kiør - 12 Sourer - 12 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 2 - 0.
Forhøied:
1 - 1 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Haagen Gautesen.
[2]: Anders Niels:
[3]: Hemming Jens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 0 -16.
[2]: 0 - 0 - 8.
[3]: 0 - 1 - 0.
[Sum]: 0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -10 2/3.
[2]: 0 - 5 1/3.
[3]: 0 -16.
[Sum]: 0 -32».
Skifte etter Haagen ble avholdt 30.07.1753:
«Ao 1753 d 30te July Skiftet og Deelt i Sterw bonn efter afg. Haagen Goutesen boende
paa Kalsletten Tromsøe Menighed, hvis igienlevende Enke er Ellen Hansdr. og med hende
sammen havende efterladte børn navnl:
1. Hans, 2. Thomas, 3. Anders, 4. Hemming, disse er myndige,
5. Knud er 18 aar, 6. Lars er 16 aar og 7. Haagen er 15 aar.»
I skiftet nevnes bl.a. følgende:
Båter: en åttring, en halvfemromsbåt, en firromming, og en treromming.
Husdyr: en kjøreokse, åtte kyr, to markekviger, to halvmarkskviger, seksten sauer, fire
geiter, seks ?gunre? og to små bukker.
Hus: En ny stue med jernkakkelovn og ny sval (verdi 24 daler), en gammel stue, låve,
uthus, etc inklusive en vannkvern sto troligvis i Solligårdselva), totalt 17 hus.
Boets netto til deling mellom arvingene var 56 riksdaler, 4 shilling.
--->> 1772: Dom: p: t: 4 Aleth Anders: Kalsletten 80 Ann (Kirkebok 1753-78, folio 177).
Ellen Hansdatter ble født 1688 , Tromsdalen, , Troms, Norway; og døde.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: 09641FDBE2E448CE8FA1FD8274E59B3B21F6
Notater:
Ellen og Haagen hadde antagelig følgende barn, her oppført i samme rekkefølge som
ved skiftet etter Haagen 30.07.1753. De fire eldste oppgis da å være myndige. De
forskjellige kilder ved vurdering av når barna ble født er skiftet etter deres far i 1753,
opplysningene i et «Siele Register» i 1769, manntallet i 1801 og alder oppgitt ved deres
begravelser. Disse kilder gir tildels sterkt motstridende aldersopplysninger, men det må kunne
antas at i alle fall de umyndiges alder ved skiftet er korrekt:
Ca. 1720: Hans, gift med Karen Andersdatter, 50 år i 1769, død på Balsnes i 1773, 53 år
gammel.
Ca. 1718: Thomas, gift med Adelus Thomædatter, død på Kalsletten i 1790, 72 år
gammel «af alderdom».
Ca. 1720: Anders, død på Kalsletten i 1757, 37 år gammel.
Ca. 1732: Hemming, gift med Marrit Hansdatter Sandøre,
oppgis å være 37 år i 1769, 80 år da han døde på Thomasjord i 1799!
Ca. 1735: Knud, 18 år ved skiftet i 1753, gift med Pernilla Jonsdatter,
oppgis å være 75 år i 1801!
Ca. 1737: Lars, 16 år ved skiftet i 1753, gift med I Else Nielsdatter II Sara
Hendrichsdatter,
på Storstennæs i 1801, oppgitt alder 69 år.
Ca. 1738: Haagen, 15 år ved skiftet i 1753, gift med Margrethe Pedersdatter Kragnæs,
oppgis å være 67 år i 1801 og 71 år da han døde på Kalslettten i 1805!
Da Hans Haagensen Balsnæs døpte sønnene Haagen i 1755 og Cornelius i 1757, var
Thomas fadder. Hans døde i 1773, 53 år gammel.
Thomas giftet seg med Adelus Thomædatter og fikk sønnen Thomas i 1756. Thomas
Haagensen Kalsletten døde i 1790 «af alderdom», 72 år gammel. Datteren Marith døde i 1780,
21 år gammel.
Da Anders Hogensen Treslet døpte sin datter Elen i 1755 var Thomas fadder. Anders
Haagensen Kalslet døde i 1757, 37 år gammel. Han ble begravet 26.12.1757. Samtidig
ble Margrete Christophersdatter Kalslet begravet, 66 år gammel.
Hemming bodde på Kalsletten da han forlovet seg i 1759. Han flyttet så til
Tommesjorden. Da han giftet seg i 1759 og fikk sine barn fra 1760 er det vel rimelig å legge
hans alder i «Siele Registeret» fra 1769 til grunn og ikke den oppgitte alder da han døde.
Knud fikk en sønn i 1774. Da han fikk datteren Elen i 1781, var Haagen fadder. Ved
manntallet i 1801 oppgis han å være 75 år gammel.
Faddere ved dåpen til flere av Haagens barn var Hans Haagensen Balsnæs, Thomas
Hogensen og Hogen Thomesen. Haagen døde på Kalsletten i 1805, 71 år gammel.
Lars Haagensen Kalslett giftet seg med Else Nielsdatter i 1756. Han giftet seg igjen som
enkemann med Sara Hendrichsdatter i 1775.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 25 Kalsletten.
Mænd og Hu: Nafne:
Peternilla Hemingsd.
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Heming Bents.
Johannes Bents.
Jacob Bents.
Contribuernes Antal: 1.
De fattige:
Hogen Hogensen og Hu: Margreth Peders:
Elen Hansd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Knud Hogens:
Marith Pedersd:
Contribuernes Antal: 1.
Thomas Hogens: og Hu: Adelin Thomæsd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Barbro Thomasd:
Contribuernes Antal: 2».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at Ellen bodde på Kalsletten sammen med sønnen
Haagen:
«Gaardernes Nafne:
Kalslette
Brukarar og koner:
Peternilla Hemmingsd. Enke - 64 [år]
Born:
Hemming Bens. - 34, Johannes Bens. - 30, Jacob Bens. - 20
Brukarar og koner:
Peder Hans. o.h. - 70, Anne Kirstina Olsd. - 60
Tenarar:
Peternilla Olsd. - 24
Brukarar og koner:
Hogen Hogens. o.h. - 36, Margreth Pedersd. - 35
Born:
Hogen Hogens. - 10, Peder - 8, Villum - 6, Anders - 4, Jens - ½
Tenarar:
Knud Hogens. - 39, Anne Andersd. - 20, Ingebor Andersd. - 15, Elen Hansd.
Enke - 78
Brukarar og koner:
Thomas Hogens. - 50, Adelus Thomæd. - 32
Born:
Hogen Hogens. - 15, Thomas Thomas. - 13, Anders - 11, Hans - 8, Antonius - 3,
Barbroe - 22
Tenarar:
Elen Andersd. - 10».
Barn:
Hans Haagensen ble født 1715 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 1774.
Tomas Haagensen ble født 1716 , Tromsdalen, , Troms, Norway; og døde.
Anders Haagensen ble født 1720 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 1757.
4. Hemming Haagensen, Thomasjord ble født 1718 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 1799, Thommesjord, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 26 Mai 1799, Balsfjord, Troms, Norway.
Knud Haagensen ble født 1735 , Tromsdalen, , Troms, Norway; og døde.
Lars Haagensen ble født 1737 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 28 Feb 1808, Reinen, Tromsdalen, Troms.
Haagen Haagensen Kalsletten ble født cirka 1738; døde 1805, Kaldsletta, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 24 Mar 1805, Tromsdalen, , Troms, Norway.
10.
Hans Larsen, Sandøre ble født cirka 1692; døde 1780, Sandøre (Sannes), Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 9 Apr 1780, Balsfjord, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: A7BFCD4CF3E84AB1A79CE1B3F77B003EDCF8
Notater:
Sandøra, eller Sannes som det står i de eldste dokumentene, ble tatt i bruk som rydning tidlig i 1730-årene. Her, rett utenfor Jegerberget, hadde nordmannen Hans Larsen slått seg ned, vistnok i 1733, og begynte å rydde stedet. Han og kona, Anne Jonsdatter eller Olsdatter, fikk 8 barn på stedet. Da skyldsetningskommisjonen kom 24.08.1741, kunne de ikke legge fram noe skriftelig bevis for retten til å rydde, men Hans hevdet at fogden Tønder hadde gitt ham lov. Han og familien fikk imidlertid bli på Sandøra. Gjennom senere ekteskap ble denne familien sterkt knyttet til Anders Andersen «Markeneskvænen»'s familie. Hvor Hans og kona kom fra er usikkert, likeså om han kan ha vært i slekt med de andre nordmennene som kom samtidig.
Grenseskillet ble satt fra Hamren på den ytre siden til Ingerberget (Jegerberget) på innsiden. Jorden ble funnet å være skrinn og ikke å kunne utbringe fôr til mer enn 2 kyr, og dette selv om man tok skogen til hjelp. Det ble opplyst ved skyldsetningsforretningen, at det
var tilstrekkelig bjørkeskog til brensel, men intet fiskeri uten «en kokfisk undertiden». Bruket ble skyldsatt for 12 merker.
Vi kan merke oss at når deres barnebarn, Anne Chatrine forlovet seg med Morten Andersen, bevitner Ole Andersen, Tennes og Lars Hansen, Sandøre at «de trolovede ere i slægt i 2. og 3. slægtsledd.» De måtte derfor få kongelig bevilgning for å gifte seg. Ser vi på
slektstavla, ser vi at det må være nyrydderne på Sandøra og på Tennes som har vært i slekt.
Troligvis kom også Hans og Anna fra Trøndelag.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Sandøre
«Brukarar og koner:
Hans Hans. - 35 [år] og Hst. Susanna Andersd. - 23
Born:
Beata Hansd. - 1
«Brukarar og koner:
Hans Lars. - 70 og Hst. Anne Olsd. [feilskrift for Jonsd.] - 72
Born:
Lars Hans. - 36, Anne - 40, Solvie - 23
Tenarar:
Hendrich Ols. - 13».
Hans Larsen Sandøre døde våren 1780, 88 år gammel.
«Dom: post Pasc 2 (2. søndag etter påske) Hans Lars. Sandøre 88».
Skifte etter Hans ble avholdt 20.09.1780:
«Anno 1780 den 20de September, er skiftet bleven Sluttet med udtag efter afdøde Hans Larsen, boende paa gaarden Sandøre i Tromsøe Meenighed og Heløe Tinglov. Denne var Enkemand og altsaa død i Eenkig Stand, men haver følgende Børn efter Sig:
...».
Bruket ble delt mellom hans 2 sønner, Lars som fikk 8 merker og Hans som fikk 4 merker. Sønnene er begge brukere i 1787.
Anna oppgis å være datter til Joen Nielsen og Birthe Andersdatter på Nordre Langenes.
Ifølge skiftet etter Joen i 1715 hadde han da to døtre som begge het Anne og som var 14, henholdsvis 6 år gamle. Disse skulle altså være født ca. 1701 og 1709, ingen av disse fødselsår stemmer overens med den alder som oppgis for Anna i «Siele Registeret» fra 1769 eller da hun ble begravd i 1776! Hun kalles feilaktig Olsdatter i «Siele Registeret». Da hun døde, såvel som i skiftet etter
henne, oppgis imidlertid at hun het Jonsdatter.
Anna og Hans hadde følgende barn (minst):
Ca. 1732: Hans, gift med Susanna Andersdatter, død på Sandøre i 1800, 68 år gammel.
Ca. 1741: Lars, gift med Golla Sørensdatter, oppgitt å være 36 år i 1769.
Ca. 1741: Marit, gift med Henning Haagensen Tommesjord.
Jon, død før 1777.
Abelona, gift med Bastian Huchøen, død før 1801.
Anna Martha, gift med Erich Christophersen Sagelven i 1758.
Ca. 1743: Ellen, gift med Johannes Andersen Markenes, bosatt i Sandbogten i 1777.
Anna.
Anna døde i 1776:
«Fer Pentec[óstes] (1. pinsedag) Anne Jonsd. Sandøre 72».
Skifte etter Anna ble avholdt 27.02.1777:
«Anno 1777 den 27d Feb er Skiftet forferdiget med Udlæg efter afgangne Anna Jonsdr. boende paa gaarden Sandøre i Tromsøe meenighed og Heløe Ting.am. Haver efterladt Sig, Enkemanden Hans Larsen og følgende Børn, som hun har haft med ham i ægteskab, neml.
1. Hans, er myndig.
2. Lars, er og myndig.
3. Jan Hansen, er død, har efterladt Sig en datter Namnlig Anna Jonsdtr., er 11 aar gammel, og værende hos hendes Stiffader Mathias
Mathiasen Stor Stennesset.
4. Abelona, gift med Bastian Huchøen.
5. Anna Martha, gift med Erich Christophersen Balsfjorden.
6. Marit, gift med Hemming Haagensen Tommesjord.
7. Ellen, gift med Johannes Andersen Sandbogten, og
8. Anna, er hiemme, men skal gifte sig.
Boets formue Beløber ved Registrering og Vurdering til dend Summa = 158 rdl. 1 sh. som udlægget viiser.
....
Bliuer igien 100 rdl. 5 sh. 15 ort. Derfra afgaar endnu den Sal. Kones gangklæder Beløb 10 rdl. 5 sh. 14 ort. Er saa igien til Fælles Deeling imellom Enkemanden og børnene 90 rdl. 1 sh.»
Skiftet etter sønnen Hans ble avholdt 31.01.1801 med et appendix 03.07.1801:
«Appendix Skifte Efter afdøde Hans Hansens af gaarden Sandørenn i Tromsøe Tingl: begyndt den 3de Julü 1801 og Sluttet samme dato og Aar. Anno 1801, den 3de Julü paa min Boepæl gaarden Storsteennesset i overværelse af de 2de Witterligheds Vidner Ingebrigt Jønnberg og Nicolai Kolderup; paa ....
Skifte Samlingen i afdøde Hans Hansen Sandørens Stervboe ... 26 Januari og ... næst paa følgende 31 Samme Maaned, Blev ... apperdix Skifte foretaget imellem bemeldte afdødes efterladte Arvinger som var følgende:
1. Broderen Lars Hansen gift og boende paa gaarden Sandøren.
2. Broder datteren Anna Jonsdatter, gift med Jørgen Andersen Holmenæss.
3. Søstren Abelone død og efterladt Sig 3de Barn nemlig:
....
4. Søstren Marith Hansdatter, Enke efter Haagen Hemmingsen [feilskrevet, skal være Hemming Haagensen] og boende paa gaarden Thommesjorden i Balsfiorden.
5. Søstren Elen Hansdatter gift med Johannes Andersen Marchenes.
6. Søstren Martha Hansdatter død, og i ægteskab med Erich Christophersen Saugelven efterladt sig følgende Børn:
...
....»
-->> Sølvie Hansdatter Sandøre ble konfirmert i 1765, 19 år gammel.
Barn:
Lars Hansen, Sandøre ble født cirka 1741; døde 1810, Sandøre (Sannes), Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 29 Jul 1810, Balsfjord, Troms, Norway.
I «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» av Anders Ole Hauglid oppgis:
«1730-årene ble det tiåret da de første nordmenn for alvor flyttet inn i
Balsfjorden. I løpet av dette tiåret fikk vi en norsk bosetning på Svartnes, Seljelvnes, Tennes
og Sandnes (Sandøra).
Det begynte sommeren 1731 ved at det kom et helt følge nordover fra
Trøndelagen. De kom fra «Vannvigen», rett overfor Trondheim. Hvor mange som kom, er
vanskelig å si helt nøyaktig, men de har vært en 10-12 personer i følge. Det var Lars Olsen
med familie, kone og seks barn. Den ene dattera, Malene, var sannsynligvis nygift og var
enten gravid eller hun hadde nettopp nedkommet med en sønn, Lars. Faren til gutten, Anders
Andersen hadde også bror sin med i følget, Carl Andersen. Den siste var mest sannsynlig
ungkar.
Sammen hadde disse forlatt heimplassen langt der sør og begitt seg nordover til
Finnmarken. Det er trolig at de hadde ordnet seg plass med ei av jektene på tur nordover fra
Bergensstevne.
Av prost Henning Junghans på Tromsø ble de rådet til å søke inn i Balsfjorden,
som nærmest lå ubebodd. På den tid kan Junghans ha ment at fjorden var å betrakte som ei
utmark eller almenning som tilhørte kirken og presten.»
Et «Bidrag til Balsfjordens historie» ved sogneprest N. S. Magelssen, «Samlet og
nedskrevet før aar 1900», utgitt som en del av «Balsfjords bygdebok» av N. S. Magelssen og
Peter A. Larssen i 1925, kan imidlertid forstås slik at Lars og Anders ikke kom fra samme sted:
«Tennes er først ryddet av nordmennene Lars Olsen og Anders Andersen, som
nedsatte sig der aar 1731, den første ifølge tillatelse av fogd Andreas Tønder, den annen, der
var fra Salten, ifølge tillatelse av hr. Michel Hvid. Skyldsætningsforretning holtes 24de august
1741. Grenseskjellet blev satt fra Ingerberget (Jægerberget) til Holmenelven. Jorden blev
befunnen aa være skrind og myret - ansaaes dog med tiden aa kunne forbedres til gressvekst,
men ingen kornsæd. Med tilhjelp av skav og muldfôr kunne der fødes 5 kjør. Der var
tilstrekkelig birkeskog, men intet fiskeri uten «en kokfisk undertiden». Bruket blev skyllsatt for 1
pund 12 merker. Disse to første rydningsmenn paa Tennes har antagelig begge bodd paa det
saakalte «Gammelgaard», den nuværende kirkesangergaard, og de synes aa ha brukt jorden
i fellesskap, eftersom der i skyldsætningsforretningen av 1741 kun nevnes 1 bruk.
Om denne Anders Andersen fortelles, at han var «døl fra sørlandet», og at han
var reist nordover for aa bosette sig i Finmarken. En prest paa Tromsø fortalte ham imidlertid, at
innenfor byen laa en stor ubebodd fjord, og tilraadet ham aa prøve ditinn. Han drog inn til
Balsfjorden og bosatte sig først paa «Gammelgaard», men flyttet senere til yttre Tennes.»
Hva de mente med «Finmarken» i Vanvikan i 1731 kan selvsagt diskuteres.
Alvin Andreassen har funnet ytterligere fakta om disse familiene:
«Lars Olsen var i 1731 en eldre mann som neppe la ut på en slik ekspedisjon
den gangen. Anders berettet på Tinget i 1739 at de hadde begynt å rydde på Tennes for ca. 6
år siden, det kan tyde på at de ikke kom dit inn før i 1732-33 og sønnen Lars er født en del år
senere. Lars Olsens sønn, Jacob Larsen, tinglyser på Sommertinget i 1733 sin bygsel på
Vågnes (gården Skittenelv), og han var alt da gift med Kirsten Endresdatter fra Ulsfjorden og
de hadde barn. Han kunne således neppe ha vært inne i Balsfjorden. Lars' datter Anna
Larsdatter nevnes i moren Marith Baardsdatters skifte i 1751, men man kan ikke finne Anna i
Balsfjorden. De eldste barna til Anders og Malena må være født før 1731.
Hva viser så kildene og hva vet vi i dag?
Ved Sommertinget på Elvevold i Langsund i 1752 var bl.a. Anders Andersen fra
Tennes og hans bror Carl Andersen fra Svartnes lagrettemenn. Enka Karen Toresdatter
fremsto på tinget og ba om en tingattest. Hun var enke etter Rasmus Rynildsen på Sandnes
gård på Tromsøya. Rasmus hadde i 1721 overtatt bygselen på bruket etter sin far Rynild
Hemmingsen, en tid delte Rasmus gården med sin bror Hemming. Karen selv døde i 1756, 72
år gammel. Hun fortalte at hun var fra en gård Ørset i Klæbo sør for Trondheim og at hennes
foreldre var Tore Joensen og Oliva Joensdatter. De hadde vært 5 søsken som hun navngir
og hvor de hadde bodd. En avdød søster, Berith hadde vært gift med Erich Nielsen på
Kaldsletta. Hos seg her i Tromsø hadde hun en brordatter Olo Olsdatter, som hadde vært her i
8 år. Olo's avdøde far var Ole Toresen og mora Ane. Disse hadde drevet gården Reinlie, som
ligger nær Vanvikan. Ytterligere en bror, Joen Toresen, hadde vært «snedker i Trundheim».
Han var nå død og søsknene var arveberettigede. Derfor måtte Karen ha en tingattest som
beviste slektskapet. Og den ene etter den andre av tingalmuen sto opp og fortalte at de
kjente familien, bl.a. Madame Bergithe Røst, kona til Anders Moursund. Dette viser den nære
forbindelsen det var mellom folk i Tromsø og lenger sør den gangen. Når det gjelder Olo fra
Randlie og hennes familieforhold, står det i Tingboka:
«Herom var vidne tvende Eedsoerne Laugrettes-mend Cal Anders: og Anders Anders:
som kiender dem af familie, siiden disse tvende Mend der just nu sidder i laugreet er føed i
Vanvig 1½ miil fra Trundheim».
Så takk være ung-jenta Olo som reiste opp til sine tanter i Tromsø, vet vi nå
sikkert at Anders Andersen kom fra Vanvikan.
Vanvikan er et strandsted på den andre siden av fjorden rett ovenfor
Trondheim. Det ligger helt sør i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Grensen mot
Sør-Trøndelag ligger bare noen kilometer lenger sør. Leksvik var eget prestegjeld alt i 1666.
Dessverre mangler manntallet for 1701 over Leksvik og nabodistriktene. Den første kirkeboka
for Leksvik prestegjeld begynner først i 1717 og går til 1731, så er det lacune [mangler] til
1738. Således mangler kirkebok for den perioden vi kunne være interessert i. Kommunen
hørte til «Stjør- og Værdalens Fogderi». Skiftebøker finnes for 1689-1701, deretter lacune til
1727, altså igjen i den perioden som vi kunne ha interesse av. Det finnes noen få skifter under
«Vanvig», men ingen av interesse så langt jeg kunne se. I preste- og fogdemanntallet 1664/66
finner jeg umiddelbart ingen i Vanvik som ser ut til å være av interesse, men tidsspranget frem
til 1700-årene er langt. I hele Leksvik fantes da 12 fullgårder, 18 halvgårder, hele 34 ødegårder
og 43 «halvfødde». Ødegård betyr vel her ikke en gård som ligger øde, men er mer en
skatteteknisk betegnelse, med rot helt tilbake til Svartedauen. «Halvfødde» er sannsynligvis
halv-ødegårder, som kan være rydningsplasser. I en «reiseberetning» fra 1774 er
det nevnt 5 bønder i Vanvikan. Det kan vel være vanskelig å finne mer om Anders Andersen i
Vanvikan, da mye sentralt kildemateriale mangler.»
I 1741 befarte nyrydningskommisjonen nyrydningene i Balsfjorden. Anders kunne ikke
vise noe skriftlig bevis på at han hadde fått tillatelse til å slå seg ned i fjorden. Han henviste til
en muntlig tillatelse fra fogden Anders Tønder, og fikk lov til å bli, og plassen ble skyldlagt i
august 1741.
På Gammelgård bygget Anders og Malene opp en betydelig gård som sønnene senere
utvidet og delte mellom seg.
Alvin Andreassen skriver videre:
«I min tidligere omtale av Tennes i Yggdrasil hevdet jeg at også Ole Andersen på
Langnesøra var sønn av den første Anders Andersen, og begrunnet dette. Jeg har nå også
funnet mer som bestyrker dette. Almuen hadde plikt til å stille mannskap på bygdefarsjektene
som gikk til Bergen og Trondheim, disse ble gjerne kalt føringsfolk, seilkarer eller håsetekarer.
De fungerte som mellommenn mellom handelsmennene og de hjemme. De kunne jo ikke lese
eller skrive, så det var ikke alltid så lett å holde rede på hva som hørte til de forskjellige. Det ble
mangler og kluss med regningene, og ofte endte saken på tinget. Anders Andersen «den
gamle» på Tennes tok en slik sak opp på Sommertinget i 1759. Han hadde noe kluss med
noen varer som han «for nogle aar siden» hadde kjøpt til sine «tvende sønner Ole Anders: og
Anders Anders:». Her ser vi at Ole er hans sønn. Det kan nevnes at varene som han hadde
kjøpt til sønnene sine var:
«12 mark blade tobak og 12 mark skruv [skrå] tobak»!».
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Tennes
Brukarar og koner:
Nils Haldors. - 55 [år] og H. Kirsten Larsd. - 54
Born:
Hans Nils. - 17, Elias Nils. - 9, Susanna Nilsd. - 16
Brukarar og koner:
Ole Nils. - 37 og Hst. Berith Nilsd. - 36
Brukarar og koner:
Ole Anders. - 48 og H. Else Mathisd. - 34
Born:
Anders Ols. - 5, Lars - 1, Martha - 8, Maria - 6, Ingebor - 4
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 30 og Hst. Anne Andersd. - 27
Born:
Johannes Anders. - 4, Anders - 1, Susanna - 8
Tenarar:
Elen Mortensd. - 20, Anne Thomæd. - 11
«Brukarar og koner:
Anders Anders. - 72 og H. Malena Larsd. - 69
Born:
Lars Anders. - 39, Morten - 36
Tenarar:
Margreth Olsd. - 22, Martha Jacobsd. - 23, Karen Pedersd. - 9, Malena Fransd. -
5».
Anders døde i 1777:
«Ao 1777: Dom: p: Epiph: 2 Anders Andersen Tennes 71».
Flyttade:
Bodde før dess i Vanvikan, Leksvik (NT).
Anders og Malene hadde 5 sønner, og en datter, dertil muligens to døttre til, men det er
noe mer usikkert om det virkelig var deres barn:
Ca. 1729: Ole, død på Tennes i 1810, 90 år gammel.
Ca. 1732: Anders, til Gammelgaard, Tennæs.
Ca. 1735: Lars.
Ca. 1738: Ane.
Ca. 1739: Niels, til Graaberget, Tennæs.
Ca. 1743: Morten, gift med Catharina Hemmingsdatter,
død på Ytre Tennes 46 år gammel
i 1789 «af Brystsyge».
Elen Margrethe. ?
Karen. ?
Malene døde i 1789:
«1te Søndag i fasten Malene Larsdt. Tennes 80 aar, død af alderdom».
Barn:
6. Anders Andersen Tennæs ble født cirka 1728; døde 1803, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 21 Mai 1803, Balsfjord, Troms, Norway.
14.
Anders Andersen Markenæs ble født cirka 1699 , Tornedalen; døde 1771, Markenes, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 24 Nov 1771, Balsfjord, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: F4972AD6752E458ABF091CA995B7DA11C1AF
Notater:
Den kvenske bosettingen i nord har en lang historie, og ordet «kven» har skiftet
betydning og innhold opp gjennom tidene. Den nåværende grensen mellom Sverige og Norge
ble fastlagt i 1751. Før den tid flyttet folk innenfor et stort fellesområde på Nordkalotten.
Begrepet «Kven» har vært knyttet til folket som flyttet fra innlandet på Nordkalotten og ut til
kysten av Troms og Finnmark på 1700- og 1800-tallet. De kom fra grensestrøkene mellom
Finland og Sverige, Tornedalen, og fra det daværende Russland/Finland. Fra 1809 til 1917
var Finland et storfyrstedømme under Russland, med den russiske tsaren som storfyrste.
Kvenfinsk minner til og med i dag om tornedalsfinsk («Meän kieli», som betyr «vårt språk»).
Språkene ligner på gammelfinsk.
Allerede opp gjennom middelalderen vet vi imidlertid at det har flyttet kvener til
Nord-Norge, eller «Ruija» som er det kvenske navnet. I Norge levde kvenene side om side
med samene, og mange lærte seg hverandres språk.
Det er historisk dokumentert at det gamle Kvenland var en av nasjonalstatene
på Nordkalotten. Svenskene gjorde slutt på Kvenlands selvstendighet på 1200-tallet. Første
gang «kvenenes land» er nevnt i skrevne kilder, er i den håløygske høvding Ottars beretninger
til kong Alfred av England på 800-tallet: «Langs den sydlige del av landet på den andre siden
av fjellet, er Svealand, helt til den nordlige del av landet, og langs den nordlige del av landet,
kvenenes land. Kvenene drar stundom på herjetokter mot nordmennene over fjellet, og
nordmennene stundom mot dem. Og det finnes meget store innsjøer overalt i fjellområdene, og
kvenene bærer sine båter over land til disse innsjøene og derfra herjer de hos nordmennene.
De har meget små og meget lette båter».
Lenge før den tid, for ca. 5000-5200 år siden, kom ett folk nordover fra sørøst og
slo seg ned i Baltikum, Karelen, Savolaks, Tavastland, det egentlige Finland - og Kvenland og
Sameland i nord. Ingen vet hva dette folket het, men av dem oppstod de ulike stammefolkene
som etter hvert dannet egne kulturer, språk og etnisitet.
Sogneprest Magelsen skrev følgende om Markenes i 1896:
«Markenæs har sit navn derav, at her i gamle dage holdtes marked, hvor fjellfinner og
kvæner avhændet sine produkter. Da der imedlertid paa stedet ikke fandtes tilstrekkelig med
mat for rensdyrene, saa blev markedsplassen flyttet derfra og til Skibotn i Lyngen».
På Markenes hadde Olle Christophersen find nedsatt seg for å rydde i året 1732. Da
skyldsetningskommisjonen befarte plassen i 1741, vurderte de Olle som «iche til Regns» fordi
han hadde nedsatt seg på plassen «af sig sielves» ved sin «Enfoldige uforstandighed». Olle,
som kan ha vært sønn til Christopher Olsen på Thomasjord, hadde ikke tilpasset seg datidens
byråkrati. Han manglet skriftlig bevis på at han kunne bruke disse egnene som han og hans
forfedre hadde brukt fra «alders tid». Nå var uforståelig skrift på et stykke papir like mye verdt
som det å kunne finne levemåten her ved fjorden. Om mangelen av disse fremmede
bokstavene var årsaken til at han kort tid etter ikke lenger var å finne på Markenes, skal være
usagt.
I 1743 ble han, ifølge Petter Schnitler, enda regnet som en av «Bals Fior Finner som
Boer ved Søesiden og Bruger Gaarder». Fra 1744 var imidlertid qvænen Anders Andersen blitt
ny bruker på Markenes. Han og kona, Susanna Johannesdatter, skal i følge tradisjonen ha
kommet fra Alta, hvortil Anders var tilkalt for å bygge kirke. De mange hus Anders tømret opp
på Markenes vitner i hvert fall om at han har vært en dyktig tømmermann. De eldste barna var
født da familien kom til Markenes. Gården ble dyrket opp og drevet fram til en av de største
gårdene i Balsfjorden på Anders tid.
Sogneprest Magelsen skrev følgende om familien:
«Ti stedet laa øde, da senere en kvænfamilie, Ander Andersen og Susanna,
nedsatte sig der. Baade mann og hustru var ualminnelig store og sterke. De var (etter hvad der
fortælles) blit overfaldte av en russisk røverbande, men efter aa ha slaat mange av røverne
ihjel (hustruen endog flere enn manden) kom de sig undav og flyktet til Norge. Der var
dengang paa Markenes betydelig furuskog og Anders drev meget paa med aa bygge huse. En
nulevende gammel mann har fortalt mig, at Anders hadde en bror, Mattis, og at disse brødres
vanlige dagsverk bestod i, at den ene bror hugg 4 svære mastetrær i skogen, kvistet dem og
«rydde» dem samt drog dem frem tilgaards, hvor den annen bror hugg dem til og la dem op i
bygningen. Paa denne maate byggedes stadig et 'omfar' om dagen. Der finnes ennu i bygden
rester av huse, som skal være bygget av dem, og naar man legger merke til materialene i disse
og erindrer, at de ved gjentagne flytninger og ombygninger er blitt mere og mere avøksede, saa
vil man ikke tvile paa, at det oprindelig har vært overmaate svært tømmer, som det ganske vist
skulle ualmindelige kræfter til aa lempe i raa tilstand. Flere av stokkene i prestegaardens
stallbygning hører med til disse rester, likeledes Eilert Johannesens stuebygning paa indre
Tennes.
Fra denne kvænfamilie paa Markenæs nedstammer en stor del av Balsfjordens
(«Markenæsslegten»), og de utmerker sig tildels ennu ved størrelse og styrke, og Mattis synes
aa ha vært den stærkeste. Jeg har ovenfor uttalt den formening, at det var Mattis, der hjalp
faren med hans bygningsarbeider.»
Når det gjelder historien om Anders bror, er denne heller tvilsom, da det ikke er noe som
gir grunnlag for å tro at Anders har hatt noen bror i Balsfjorden. Magelsens antagelse, at det
var sønnen Mattis som hjalp faren, kan heller ikke stemme, da Mattis var født i 1762, og
Anders døde i 1771, altså når Mattis var 9 år gammel. Sannsynligvis har historien flyttet seg en
generasjon for langt tilbake i tiden, slik at den omhandler de to barna til Anders, altså brødrene
Mattis og Anders Andersen.
Anders og Susanna kom fra Torne sogn i Sverige, som nå er delt mellom Sverige og
Finland. De bodde troligvis på den svenske siden. De rømte fra Karl den tolvtes krig, og som
historien forteller ble de overfalt av russiske røvere på vegen, men de kom da fram til Alta,
der Anders bygde en kirke. Han har muliens bygd en kirke i Kjøllefjord også. Deretter finner vi
ham som dreng hos prost Henning Junghans på Tromsøya. Etter dette bygslet han et
gårdsbruk i Hillesøy, men ble ikke lenge der før han gikk ombord i et hollanskt skip, og
fulgte med dette til Nederland. Der var det stor byggevirksomhet i byene, og Anders har nok
lært mye, og forbedret sine byggekunskaper mens han var der. Etter noen år kom han tilbake,
og i 1742 slo han og Susanna seg ned på Markenes.
På 1700-tallet var det to nyrydningsområder som skilte seg ut. I grensetraktene øst og
nord for Solør hadde et fremmed folkeslag slått seg ned som bureisere, og Trysil-presten skriver
om dem i 1784: «Jeg har finner i mit sogn, virkelige, ramme finner, finner, hvoraf endeel læse
og forståe det finske sprog ligså godt, som om de skulde boe i Åbo i Stor-Finland». Et annet
finsk tilflyttingsområde lå lengst i nord, i Troms og Finnmark. Her kaltes finnene for kvener. Fra
gammelt av hadde de kommet nord til kysten for å bytte varer med samer og nordmenn. Fra
tidlig på 1600-tallet var det særlig folk fra kjøpstaden Torneå øverst i Bottenviken som drev
denne trafikken. Hver vinter møtte de på rekken av markeder fra Lyngen i vest til Varanger i
øst. Men det var først fra begynnelsen av 1700-tallet at kvenene for alvor tok til å bosette
seg i det de kalte Lanta eller Lannanmaa, kystlandet i nord. Det er mulig at krigen mellom
Sverige-Finland og Russland har vært den utløsende faktor. Den kjensgjerning at de fleste
kom fra Torneådalen langt fra den russiske grensen peker imidlertid mer i retning av fattigdom
og overbefolkning som årsaker til trekket mot nord. Gjennom hele 1700-tallet var det særlig i
Lyngen og Alta kvenene slo seg ned. Det kan ha sammenheng med naturforholdene, for på
disse stedene kunne kvenene i tillegg til fisket drive et jordbruk ikke altfor ulikt det de tidligere
hadde drevet i sine hjemtrakter.
I utflyttingsdistriktene talte de svenske embetsmennene nedsettende om folk som rømte
fra gjeld, militærtjeneste og forbrytelser. På norsk side var tonen en helt annen. Man lovpriste
de skikkelige og arbeidssomme innflytterne og satte dem særlig opp som eksempel for samene.
Således skriver oberst Mangelsen i 1749: «Om kvænerne i almindelighed har jeg den
pålidelige underretning, at de for den største del er drivende og duelige folk, som om jordbrug
har langt større kundskab end de lade og sløve søfinner, som ikke synderlig til andet end fiskeri
er duende.» Det var nettopp kvenenes dyktighet som jordbrukere og håndverkere de norske
embetsmennene verdsatte. De ble landsdelens bofaste innbyggere, i motsetning til de norske
og samiske, som helst dro etter fisk og rein og forsømte nyrydningen. Amtmann Ole
Sommerfeldt i Finnmarken gir denne beskrivelsen av kvenene i 1790-årene: «Qvænerne tale
det karelske sprog. De have megen naturlig forstand; de rydde og dyrke gandske vel sin jord,
holde heste, køer og små-creature, ja have agerbrug, hvor klimaet tillader det. Mange af dem
forståe at tømre, bygge både, samt at smide. Når qvænerne have boet nogle år i landet, ere de
ligesom nordmænd og finner (dvs. samer) duelige søefolk. (...) Til sin reenlighets befordring
bruge qvænerne, mandkjøn og qvindekjøn, ligesom russerne varme badstuer. Om sommeren
gåe de fra badstuen gandske nøgne ud i elven, hvorved eller i nærheden af hvilken badstuen
er i almindelighet opbygget.»
Myndighetene gikk i pietismens tid inn for en strengere holdning til bruk av alkohol Det
hadde kommet en «Kongelig forordning» i 1734 og en «Plakat» i 1743 om avskaffelse av
«ulovlige kroer og brennevinsbrenning». I slutten av 1750-årene skjedde det en ytterligere
skjerpning av myndighetenes holdning. Ved forordningen av 08.03.1757 ble forbudet mot
brennevinsbrenningen på det strengeste innskjerpet. Myndighetene fikk ordre om å inndra
alle brennevinskjeler og panner. Det skjedde blant annet med den «brendevins Pande» som
Anders eide. Den ble bragt til tinget og der ble den «sønderhugget» i almuens nærvær.
Kobberet ble konfiskert. Dette skjedde på tinget i 1763.
«Anders Qvæn» i Balsfjorden ble stevnet til tinget av fogden 05.06.1764 for noe
tømmer som var «arrestert» hos ham. Tømmeret ble siden solgt og overtatt av fogden til Karlsøy
kirke. Da et fartøy ble sendt etter tømmeret, skulle «Anders Qvæn» ha holdt en del av det
tilbake. Anders møtte ikke fram på tinget. Hvilken slutt denne saken fikk fremgår ikke av
protokollen, så vi må anta at den ble ordnet i minnelighet.
Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Markenes
Brukarar og koner:
Anders Anders. - 67 [år] og Susanna Johanisd. - 55
Born:
Anders Anders. - 12, Hendrich - 10, Mathias - 9, Beata - 17
Tenarar:
Malena Nilsd. - 12, Marith Thomæd. - 14
Brukarar og koner:
Johannes Anders. - 27 og Hst. Elen Hansd. - 26
Born:
Johanna Johannesd. - 2
Tenarar:
Berith Nilsd. - 15
Brukarar og koner:
Thomas Ols. - 52 og Hst. Inger Larsd. - 50
Born:
Ole Thomes. - 20, Jon - 4
Brukarar og koner:
Hendrich Thomes. - 64
Born:
Nils Hendrichs. - 30, Synof - 36
Tenarar:
Ole Thomes. - 38, Elen Thomæd. - 47, Giertrue Olsd. - 30, Karen Pedersd. -
12.»
Anders døde i 1771:
«Jordsat Dom p: t: 26 Anders Andersen Markenes 72».Anders og Susanna må ha vært noen riktige arbeidsjern, da de drev fram Markenes til å
bli en av de største og mest veldrevne gårdene i Balsfjorden. I skiftet etter Anders nevnes totalt
20 tømmerhus, kobber, fe, hester og diverse ploger. En åttring, to kobromsbåter og en seksring
foruten en dragnot, elleve laksegarn, fire sildegarn og ei line viser at de også drev med fiske.
På gården var det ikke noe smiehus, men Anders hadde både smiested, ei stor smieslegge, en
smiehammer, to smietenger foruten tre navere, fem økser og ei gammel bile. Her fantes
dessuten et nytt plogjern med ristel og en halv vog med stangjern. Det er trolig at Anders har
smidd nye egne redskaper og også laget sitt eget jordbruksutstyr. Det er mest trolig at hans
håndverksredskaper og kunnskaper først og fremst har vært brukt til å bygge opp gården
Markenes. Samtidig har Anders vært en ettertraktet byggmester, og han bygde en ny fløy til
kirka på Tromsøya. Det er også grunn til å tro at det var han som bygde det store
Bentsjordhuset.
Skiftet etter Anders ble avholdt 06.04.1774:
«Anno 1774 den 6te Aprily blev Skiftet foretaget til endelig afgiørelse med Deeling og
udlæg efter afdøde Anders Andersen boende paa gaarden Marchenes i Heløe Tinglag, hans
efterladte Enke er Susanna Johansdr:, og de børn hand hafdt i ægteskab med hende, ere
følgende.
1. Johannes, er myndig.
2. Anders, er 19 aar gammel.
3. Hendrich, er 15 aar.
4. Mathis, er 12 aar.
5. Anna, gift med Anders Andersen Tennes.
6. Maria, gift med Mathis Mathiasen.
7. Susanna, var gift med Hans Hansen Sandøren, er død, men et barn i Live Navnlig
Beathe, er 5 aar gammel og
8. Beathe, gift med Lars Andersen Tennes.
Arvingerne vare alle tilstæde ved Registreringen, som blev forrettet af Sorenskriveren
og tvende Mænd den 14de Septembr. neste aar forhen; og hvem de umyndiges Formynder er,
viiser denne Forretning til Slutning.
Betreffende den afdøede Datter Susanna da som hun er Død efter Faderen var
død, saa kommer hendes søsterlod i Fælleds Boe hos hendes efterlevende Mand saasom
samme Skifteboes nærmere formetder.
Dette Stervboets Formue beløber vid Registrering og Vurdering til den Summa
304 rd: 3 ort hvilket af efterskrevne udtag kand tydlig sees, hvad Boets ejendeele bestaar udj
....
Endskiøndt alle forefindende huuse paa gaarden er ansatt til vurdering, som
Registreringen udviser, saa kand man dog ikke forsvare at tage dem alle fra gaarden og
udlægge dem til Arv og Eje; Thi da den afdøede Anders Andersen kom til Pladsen, var den en
uryddet Atminding som efter nogle aars beboelse blev skyldsatt for 2 Punds Landskyld, hvilket
skeede i aaret 1743; Da nu Rødningsmanden Anders Andersen ventelig har siddet sine
Rydningsaar fri efter Loven, for Skatter og utgifter, saa var det og hans Pligt efter Loven og de
Kongelig forordninger, ej allene at Rydet Pladsen, men end og at bebygge samme med de
nødvendige huuse, hvortil hand har haft frihtd at benøtte sig af den i nærheden værende
Furre-skoug uden nogen afgift derfore, paa denne grund kand ej bedre skiønnes end jo
følgende nødvendige husse bør følge til Jorden Markenes, uden at udlægges til Enken eller
Arwingene, neml.
1 gammel daglig Stue med bord og benke og
4 Nagle faste sængestæder,
samt 1 liden Madstue i enden ved Dagligstuen,
alt ansatt for 13 Rdl.
....
Alle foreskrevne afkortninger er tilsammen 47 rd: 10 sh: som drager fra Boets
beløb,
Er saa i behold 257 rd: 2 ort 6 sh:
Deraf tager Enken Susanna Johans Datter den halve deel som hoved Lod =
128 rd: 4 ort 3 sh.
De øvrige = 128 rd: 4 ort 3 sh: skal Jævnes og Deeles imellem børnene, som
følger:
Efter den forklaring som Enken og Arvingerne have giort for Skifte Retten, have
at gifte børn Johannes, Anna, Maria, Susanna og Beathe, hver taget en Hiemme gave som er
berignet at beløbe til = 13 rd: 4 sh:, undtagen at Datteren benævnt Beathe feiler endem for en
gryde
1 rd: 5 ort.
De tvende ugifte Sønner Anders, Hendrich og Mathis skal have lige derimod
med = 13 rd: 4 sh:,
er til disse tvende i alt 41 rd:
Efter aftale imellem Enken og de myndige Arvinger, skal hver af disse 4de børn,
Anders, Hendrich, Mathis og Beathe, have Vede.r.av mod det der er bekaastet af Faderen i
Levende Live paa de andre gifte børns Bryllup paa hver = 12 rd:,
er 48 rd:
Tilsammen = 90 rd: 5 sh.
Bliver saa igien af de ovenmelte 128 rd: 4 ort 3 sh: at deele imellem Samtlige
Søskende som arv
37 rd: 5 ort 3 sh:,
Deraf en broderlod 6 rd: 1 ort 13 5/6 sh: og en Søsterlod 3 rd: 14 11/12 sh.
Enken Susanna Johansdatter for hendes hovedlod = 128 rd: 4 ort 3 sh: har til
udlæg efterfølgende:
1 stor Stue paa gaarden, vurderit for 60 rd:, deraf den halve værdj 30 rd:
....
Sønnen Johannes for hans Arvelod 6 rd: 1 ort 13 sh:, udlagt
1 Haabrum Baad med Seigl 4 rd:
1 liden Fiøs for 1 rd:
14 stang-Jern 1 ort 12 sh:
Værdi i et Stabbur med Beathe 4 ort
1 Haand Qværn med Jern-V.r 3 ort
Til overs 15 sh: Er 6 rd: 2 ort 12 sh:
....
Datteren Anna tilkommer i Arv en Søsterlod = 3 rd: 14 sh: udlagt:
1 Smidestæd 2 rd: 3 ort
1 Smide=Slægge 1 ort 8 sh:
1 Smide=hammer 1 ort
2 Smide=Tænger 1 ort
tager hos Anders 6 sh:
Er 3 rd: 14 sh:
....
Af foreskrevne Børn som behøver formynder, er Hendrich og Mathis, og
saalenge Moderen lever med dem, er ej at tvile det jo deres tilfaldende udtag kand blive dem
beholdne, og skulle hun ved Døden afgaae, eller tilfalde i vedderhæftighed da beskikkes den
ældre og myndige broder Johannes at have et vaaget øye med ... udlæg at det kand blive
dem beholden saalænge de ere umyndige, hvorfore hand bør være Ansvarlig i fremtiden, da
hand til den ende er leveret Lodseddel til sin efterretning, over hvad dem er Tillagt.
Hvad Sønnen Anders angaar da er hand af den Alder og Forstand at hand kand
modtage Sit udlæg helst da hand nu allerede er gift og i huusholdning hos Moderen.
De øvrige børn ere Myndige og Annammer selv deres udtag, saafremt moderen
ej vil indløse det mod Penge i fald hun det forlanger og det i sin huusholdning behøver.
Saaledes sluttet og forrettet
Teft: W. M: Thomæsøn».
Anders og hans etterkommere var dyktige tømmerhuggere. Etter at Anders døde, fulgte
sønnene Johannes, Anders og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging.
Susanna Johansdatter døde 1794, Markenes, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 6 Apr 1794, Balsfjord, Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
_UID: F2A187CA34F54830AC58496D89660CBEF875
Notater:
Susanna og Anders hadde følgende barn (minst):
Ca. 1729: Anna, gift med Anders Andersen Tennes.
Ca. 1741: Johannes, overtok Markenæs, gift med Elen Hansdatter.
Maria, gift med Mathis Mathiasen.
Susanna, gift med Hans Hansen Sandøren, død 1772.
Beathe, gift med Lars Andersen Tennes.
Ca. 1755: Anders, gift med Guren Pedersdatter, død i 1812, 60½ år gammel.
Ca. 1759: Hendrich.
Ca. 1762: Mathis.
Utover i 1770-årene ble en rekke personer trukket fram for tinget og anklaget for ulovlig
brennevinsbrenning og omsetning. Susanna ble dømt i 1777 etter forordningen av 1757, til
tross for at hun til sitt forsvar hevdet «at hun særdeles i afleden Vinter ikke har haft andet
Middel til at Freldse Livet paa Creaturene end Drank». Det hjalp ikke, kjelen ble konfiskert og
Susanna bøtelagt.
Susanna døde i 1794:
«5te S (Faste søndag) Susanna Johannesdtr. Marchenæs 77 aar gl».
Barn:
7. Ane Andersdatter Markenæs døde 28 Nov 1827, Tennes Gammelgaard, Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 2 Des 1827, Balsfjord, Troms, Norway.
1796 - Ja, ukjent dato